Tilbake i sporet

Tekst: Sissel Fantoft

En lørdag i april 2022 fikk Milla et impulsivt innfall, og tok med sin seks år gamle sønn på monstertruckshow på Bjerke i Oslo.

– Jeg hadde sett plakater og tenkte at det kunne være en morsom opplevelse. Jeg hadde aldri vært på et slikt show tidligere så jeg tenkte på sikkerheten, men følte meg trygg på at den var ivaretatt, forteller hun.

Bare ti minutter etter at showet startet mistet en av bilførerne kontrollen og kjørte rett inn i publikum.

– Jeg skjønte på skriket til sønnen min at dette var alvorlig. Han hadde falt ned på bakken, mellom bilhjulene, så jeg satte meg ned til ham. Da kjente jeg vanvittige smerter i beina og ble liggende, sier hun.

En lege blant publikum holdt Millas nakke i ro, mens en annen tilskuer tok vare på sønnen, som heldigvis var fysisk uskadet. De ble kjørt i samme ambulanse til Ullevål sykehus.

– Den ene kneskålen var ute av ledd, så jeg hadde ekstremt vondt. Jeg var forslått over hele kroppen, men beina var verst. Selv om det ikke var noen alvorlige brudd, hadde jeg omfattende bløtdelsskader, sier hun.

Hard påkjenning

Den eneste behandlingen helsevesenet kunne tilby var smertelindring.

– Jeg fikk beskjed om å sette meg på ergometersykkelen da jeg ble utskrevet – det var fysisk umulig for meg å gå. Men jeg kom meg ikke opp på sykkelen fordi jeg ikke hadde bevegelighet i beina, sier hun.

Milla jobber som sykepleier på Rikshospitalet, og høsten 2022 var hun tilbake i ti prosents stilling. I dag, nesten tre år etter ulykken, jobber hun 50 prosent.

– Jeg har fremdeles konstante smerter, hovedsakelig på grunn av en skadet nerve i venstrebeinet. Jeg gikk med krykker i nesten to år og har helt sluttet med løping, som jeg var veldig glad i før ulykken, sier hun.

Flere rettssaker i kjølvannet av ulykken har også vært en belastning.

– Siden arrangørene og bilen var fra utlandet, gjelder ikke mine norske forsikringer. Det rettslige etterspillet pågår fortsatt. I tillegg til fysiske skader og konstante smerter, har ulykken vært en hard påkjenning både psykisk og økonomisk. Sønnen min har slitt med skyldfølelse, så det har vært noen tøffe år for hele familien, sier Milla, som også har en datter på 14.

Uten mannen min hadde jeg ikke klart meg. Han og resten av familien har vært en enorm støtte.

– Uten mannen min hadde jeg ikke klart meg. Han og resten av familien har vært en enorm støtte. Det jeg synes har vært aller vanskeligst er følelsen av å ikke strekke til som mamma. Jeg klarer ikke å følge opp barna på samme måte som før, og er ofte utslitt når jeg kommer hjem fra jobb, sier hun.

Gir trygghet

For Milla har det aldri vært et alternativ å bli liggende på sofaen, selv om det kanskje ville vært mest behagelig.

– Jeg har alltid vært en aktiv person, og faste rutiner har vært viktig for meg. Derfor er jeg på jobb hver dag, selv om det er bare noen timer, sier hun.

Løping og turer i skogen er ikke lenger mulig på grunn av smertene i beina.

Høsten 2024 fikk Milla tilfeldigvis høre om Ortopediteknikk fra fastlegen.

– Standard ortoser fra apoteket fungerte ikke for meg, så jeg var veldig spent da jeg dro til verkstedet på Ryen. Der møtte jeg ortopediingeniør Magnus Greff, som satte mer ambisiøse mål enn meg for hva jeg kan få til. Det var en lettelse å møte noen som lyttet interessert og faktisk kunne hjelpe, sier hun.

Milla er fremdeles i prosess med å justere ortosene slik at de passer perfekt, men merket med én gang at de ga henne en trygghet.

– Jeg bruker dem på jobb og trening, og føler meg mye tryggere fordi jeg vet at de gir den støtten jeg trenger. Derfor tør jeg å gjøre mye mer nå enn før. Jeg er på treningssenter flere ganger i uka, og er så glad for at jeg kan gå på ski igjen, sier hun.

14. mars stilte Milla til start i Stafett-Birken, hvor hun gikk sin etappe som en del av Ortopediteknikk og Momentums lag.

– Det var faktisk Magnus som utfordret meg til å melde meg på. Før jeg fikk ortosene ville det vært utenkelig å gå på ski, men nå har jeg lyst til å prøve slalåm også.

Ting jeg tok for gitt tidligere gir meg så mye større glede, og målet mitt er å ikke la smertene styre livet. Så får det heller blir en positiv overraskelse hvis de en dag forsvinner, fastslår Milla.