Livets tilfeldigheter

Tekst: Sissel Fantoft

Andrew begynte hos Ortopediteknikk AS på Ryen 1. mars, etter 17 år hos Sophies Minde.

– Jeg var klar for nye utfordringer i mindre forhold hvor jeg kan jobbe tett sammen med verkstedet. Jeg liker å være involvert i det tekniske, og her kan jeg stikke innom når som helst. Terskelen for å samarbeide er lav, og kollegene er hyggelige, erfarne, engasjerte og motiverte for å levere best mulig løsninger til pasientene, sier han.

Andrew vokste opp i landsbyen Egerton i Kent i England. Som barn drev han aktivt med terrengsykling og BMX, noe som førte til hyppige besøk på legevakta.

Det har blitt noen beinbrudd, og interessen for medisin og ortopedi våknet tidlig

Familien bodde også flere år i Sør-Afrika, og Andrew ble en ivrig surfer.

– Men jeg var livredd for å bli bitt av hai! Jeg tenkte mye på hvordan det ville være å få beinet bitt av og bruke protese. Jeg hadde først planer om å bli lege, men siden jeg alltid har vært glad i å bruke hendene, virket ortopediingeniør som en mer spennende karrierevei, sier han.

Utdanningen ved University of Salford besto av tre år på skolebenken og fjerdeåret i turnus.

– Etter seks måneder med ortosepraksis i England fikk jeg muligheten til å ta det siste halvåret med protesepraksis ved et ortopediteknisk verksted i Oslo. Jeg hadde hørt mye positivt om Norge og at undervisningen holdt et høyt nivå, så jeg tenkte at det var en unik mulighet, forteller han.

Det gikk som det måtte gå: I løpet av oppholdet traff Andrew ei norsk jente og søkte om å flytte tilbake etter siste eksamen i England.

– Siden utdanningen i Norge er femårig måtte jeg ta enda et år med turnus for å få norsk autorisasjon, sier han.

Livslang relasjon

Andrew har jobbet mye med barn.

– Man samarbeidet blant annet tett med dysmeliteamet på Rikshospitalet. Barn er høyaktive protesebrukere, på samme måte som idrettssutøvere, og det stiller høye krav til protesenes funksjon og tåleevne, sier han.

Dysmeli er en medfødt tilstand hvor armer og/eller bein ikke er utviklet som vanlig.

– Å ha barn som pasienter er en livslang relasjon som starter før barnet begynner å gå.  Vi er med på de store milepælene i barnets liv – når de tar sine første skritt, begynner i barnehagen og på skolen og er på sin første sykkeltur. Fordi barn vokser så fort er oppfølgingen veldig tett de første årene. Vi blir nesten som en del av familien, forteller han.

Hvert år får Andrew julekort fra flere familier med barn som har vært hans pasienter

– Barn utfordrer oss på en helt annen måte en voksne fordi de er så ærlige, og det synes jeg er gøy. Det er utrolig fint å få være med på reisen helt fra familien får en tøff beskjed, og til noen år seinere hvor aktive barn løper rundt med proteser som fungerer optimalt, sier Andrew.

Andrew har så lang erfaring i bransjen at han har opplevd å møte tidligere pasienter som selv har blitt foreldre.

– Det er veldig hyggelig. Det er fantastisk å kunne bidra til å lette veien for noen som er født med ekstra utfordringer, sier han.

Problemløser

I hans tidligere arbeidsforhold samarbeidet man også med Olympiatoppen om teknisk støtte til hjelpemidler. I 2020 ble Andrew involvert som «problemløser».

– Tanken var å se hvordan min erfaring med å utvikle proteser kunne brukes for å forbedre tekniske hjelpemidler for toppidrettsutøvere. Jeg jobbet aller mest med roer Birgit Skarstein, som var i oppkjøring frem mot OL i Tokyo i 2021. Vi prøvde å finne ut hvordan hun kunne sitte mest mulig stabilt i båten gjennom slik at mest mulig kraft overføres for hvert åretak. Dette var helt nytt terreng for meg, så det ble en del prøving og feiling. Sammen klarte vi å finne forbedringer, og støpte et nytt sete til båten, forteller han.

Skarstein rodde inn til gull under Paralympics i Tokyo, og fikk sølv i Paris i 2024. I tillegg har hun sanket flere VM-og EM-gull med det nye utstyret.

– Jeg kan nok ikke ta æren for alle medaljene til Birgit, men det var veldig moro å jobbe så tett med en utøver på toppnivå for å finne nye løsninger, og se at de fungerte, sier han.

Andrew har også jobbet med langrennsutøvere, og med badmintonspiller Helle Sofie Sagøy som er protesebruker

– Der var jeg mer på hjemmebane, men samtidig var det utfordrende å lage en protese til virkelig høyaktivitetsbruk. Resultatet ble en protese med bedre funksjon og effekt, og Helle tok bronse i Paris, sier han.

Sagøy har selv uttalt at protesen har revolusjonert hvordan hun beveger seg på banen.

Deler kunnskap

I 2011 bodde Andrew et år i Kambodsja som del av et utvekslingsprosjekt i regi av Fredskorpset.

– Kambodsja er et utviklingsland som i mange år var hardt rammet av landminer, men de senere årene er det trafikkulykker og sykdommer som polio og diabetes som i hovedsak fører til amputasjoner. Jeg jobbet som lærer for førsteårsstudenter på Cambodian School of Prosthetics and Orthotics i Phnom Penh, og underviste blant annet om transfemoral hofteeksartikulasjon og kneeksartikulasjon både i teori og praksis. Det var et lærerikt år og en spennende erfaring, forteller han.

Det var faktisk i Kambodsja at interessen for treningsproteser ble vekket

– Jeg kom i kontakt med Thin Seng Hon, som hadde et mål om å delta i paralympics i London i 2012, sier han.

Thin endte på en sjetteplass på 100 meter, med protesen laget av Andrew. Etter oppholdet i Kambodsja fortsatte han å undervise, og er foreleser for ortopediingeniørstudentene ved Oslo Met. For meg er det viktig å dele kunnskap og erfaring med nye generasjoner, mener Andrew.

Rett i beinet

Helt siden han var turnuskandidat har Andrew vært interessert i osseointegrasjon, en metode for å operere inn en protese direkte i beinet, slik at den sitter fast uten hylse. Teknikken ble utviklet i Sverige på 1960-tallet.

– Jeg har samarbeidet med Sahlgrenska Universitetssykehus i Gøteborg og det svenske selskapet Integrum, som har spesialisert seg på osseointegrerte proteser. For meg som elsker å utforske mekaniske dingser og tekniske duppeditter er dette et perfekt felt å dykke ned i! fastslår han.

Siden 2021 har norske pasienter mulighet til å få utført slike operasjoner på Rikshospitalet.

– I starten var det kun låramputerte som fikk tilbudet, men for tre år siden begynte vi også å jobbe med armer og fingre, forteller Andrew.

Metoden utvikles stadig, og fungerer svært godt for mange pasienter.

– De slipper problemene knyttet til konvensjonelle hylser. Jeg tror at vi vil se en økning av slike operasjoner også i Norge fremover, sier han.