# Ortopediteknikk > Ortopediteknikk Main language:no_NO ## [Forsiden](https://ortopediteknikk.no/) ### [Billboard](https://ortopediteknikk.no/billboard/) ### [Shortcuts](https://ortopediteknikk.no/shortcuts/) #### [Shortcut](https://ortopediteknikk.no/shortcut-3/) > Lorem ipsum dolor sit amet eleifend tincidunt tosa #### [Shortcut](https://ortopediteknikk.no/shortcut-4/) > Lorem ipsum dolor sit amet eleifend tincidunt tosa #### [Shortcut](https://ortopediteknikk.no/shortcut-5/) > Lorem ipsum dolor sit amet eleifend tincidunt tosa ### [Bannerliste](https://ortopediteknikk.no/bannerliste/) - [Overskrift](https://ortopediteknikk.no/bannerliste/overskrift) > ![Båt på vann](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/13562-1554798969/Artikkelredigering%20nettside/Artikler/5c778f28ef19684c1cbe3b4e_pexels-photo-1320684.jpeg%20%28optimized_original%29.jpeg ) > Ut venenatis elit dui, et eleifend augue > Nulla cursus magna sit amet eros > In non metus in justo sollicitudin iaculis > Guisque ante diam - [Lorem ipsum dolor](https://ortopediteknikk.no/bannerliste/lorem-ipsum-dolor) > ![By](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/13553-1554798967/Artikkelredigering%20nettside/Artikler/5c76bf71d2ffcf6160d42576_split1.jpeg%20%28optimized_original%29.jpeg ) > Nam efficitur, eros aliquam efficitur ultrices, arcu enim imperdiet urna, eget vulputate magna arcu a felis. Nunc ut aliquet magna. Donec et purus est. ### [Infomeldinger](https://ortopediteknikk.no/infomeldinger/) - [Advarsel (sterk) tittel](https://ortopediteknikk.no/infomeldinger/advarsel-sterk-tittel): Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Suspendisse varius enim in eros elementum tristique. Duis cursus, mi quis viverra ornare, eros dolor interdum nulla, ut commodo diam libero vitae erat. Aenean faucibus nibh et justo cursus id rutrum lorem imperdiet. Nunc ut sem vitae risus tristique posuere. - [Advarsel (moderat) tittel](https://ortopediteknikk.no/infomeldinger/advarsel-moderat-tittel): Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Suspendisse varius enim in eros elementum tristique. Duis cursus, mi quis viverra ornare, eros dolor interdum nulla, ut commodo diam libero vitae erat. Aenean faucibus nibh et justo cursus id rutrum lorem imperdiet. Nunc ut sem vitae risus tristique posuere. - [Infobanner tittel](https://ortopediteknikk.no/infomeldinger/infobanner-tittel): Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Suspendisse varius enim in eros elementum tristique. Duis cursus, mi quis viverra ornare, eros dolor interdum nulla, ut commodo diam libero vitae erat. Aenean faucibus nibh et justo cursus id rutrum lorem imperdiet. Nunc ut sem vitae risus tristique posuere. ## [Våre avdelinger](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/) > Her kommer kategoribeskrivelsen. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Mauris viverra ante hendrerit eros vulputate, eu ullamcorper ante vulputate. ### [Oslo, Viken, Innlandet](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/) - [Ortopediteknikk Østfold](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-ostfold) > I ferier kan åpningstidene variere. Dersom du ikke har avtale, ring og hør om vi holder åpent før du besøker oss. Adresse > Tørkoppveien 10 > 1570 Dilling Åpningstider > Mandag - fredag: 08.00 - 15.00 > Telefontid: 08.00 - 15.00 Telefon > 951 16 815 tel:+4795116815 E-post > ostfold@ortopediteknikk.no mailto:ostfold@ortopediteknikk.no?subject=Henvendelse%20fra%20hjemmeside Tilgjengelighet > Første etasje på gateplan > Bussholdeplass like i nærheten > Fri parkering > Handikapp parkering > Ladestasjon for elbil. > KONTAKTSKJEMA https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/kontaktskjema-ortopediteknikk-oslo-og-omegnhttps://maps.app.goo.gl/zbXJm5UXLyZUSJNW9 > Måltaking og tilpassing av ortopediske hjelpemidler > Samarbeid med private ortopeder https://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/ (legespesialister) > Samarbeid med Norsk Ortopedisk Fottøy https://www.nof-as.no/https://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/ > Ansatte - Ortopediteknikk Rygge - [Ortopediteknikk Gran](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-gran): Ortopediteknikk Gran har skoavdeling og samarbeidende legespesialister. > I ferier kan åpningstidene variere. Dersom du ikke har avtale, ring og hør om vi holder åpent før du besøker oss. > Adresse > Storgata 18, 2750 Gran Åpningstider > Mandag-fredag: > 08:00-15:00 > Telefontid: > 08:00-15:00 Telefon > 23 03 56 00 tel:23035600 Epost > ryen@ortopediteknikk.no mailto:ryen@ortopediteknikk.no Tilgjengelighet > Gratis parkering. > KONTAKTSKJEMA https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/kontaktskjema-ortopediteknikk-oslo-og-omegnMandag, tirsdag og torsdag: 08.00 - 15.00 > Telefontid: 08.00 - 15.00Telefon: 23 03 56 00mailto:ryen@ortopediteknikk.no > mailto:ryen@ortopediteknikk.no > Bruk vårt kontaktskjema for å sende oss henvendelser.https://maps.app.goo.gl/tY6pQi2NsjEtwgss5 > Måltaking og tilpassing av ortopediske hjelpemidler > Samarbeid med privat ortoped https://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/konsultasjon-hos-legespesialist#Legespesialisthttps://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/ > Ansatte - - [Ortopediteknikk Lillestrøm](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-lillestrom): Ortopediteknikk Lillestrøm har skoavdeling og samarbeidende legespesialister. > I ferier kan åpningstidene variere. Dersom du ikke har avtale, ring og hør om vi holder åpent før du besøker oss. Adresse > Dampsagveien 4 > 2004 Lillestrøm Åpningstider > Mandag - fredag: 08.00 - 15.00 > Telefontid: 08.00 - 15.00 Telefon > 63 80 20 00 tel:63802000 E-post > lillestrom@ortopediteknikk.no mailto:lillestrom@ortopediteknikk.no Tilgjengelighet > Gangavstand fra Lillestrøm stasjon og bussterminal > Avgiftsbelagt parkering > KONTAKTSKJEMA https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/kontaktskjema-ortopediteknikk-lillestromhttps://maps.app.goo.gl/Ar6RPnjjxbYFwBx49 > Måltaking og tilpassing av ortopediske hjelpemidler > Samarbeid med privat ortoped https://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/konsultasjon-hos-legespesialist Håkon Sjøbrend > Ortopediske sydde sko i samarbeid med NOF https://www.nof-as.no/https://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/ > Ansatte - [Ortopediteknikk Ryen](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-ryen): Ortopediteknikk Ryen har skoavdeling og samarbeidende legespesialister. > I ferier kan åpningstidene variere. Dersom du ikke har avtale, ring og hør om vi holder åpent før du besøker oss. > Adresse > Ryensvingen 6 > 0680 Oslo Åpningstider (fra 1.1.2026) > Mandag og onsdag 07:30 - 15:30 > Tirsdag og torsdag 07:30 - 17:00 > Fredag 07:30 - 15:00 > Telefontid 07:30 - 15:00 Telefonnummer > 23 03 56 00 tel:23035600 E-post > ryen@ortopediteknikk.no mailto:ryen@ortopediteknikk.no Tilgjengelighet: > Gratis parkering > KONTAKTSKJEMA https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/kontaktskjema-ortopediteknikk-oslo-og-omegnTest > Mandag - fredag: 08.00 - 15.00 > Telefontid: 08.00 - 15.00Telefon: 23 03 56 00mailto:ryen@ortopediteknikk.no > mailto:ryen@ortopediteknikk.no > Bruk vårt kontaktskjema for å sende oss henvendelser.https://maps.app.goo.gl/xDJWzsdKFqSqNpfA6 > Alle typer ortopediske hjelpemidler > Kompetansesenter for avanserte proteser > Produksjon > Video-vektor bevegelsesanalyse > Ortopediske sydde sko i samarbeid med NOF https://www.nof-as.no/ > Armproteser i samarbeid med NTO https://www.ortonor.no/https://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/ > Ansatte - - [Ortopediteknikk Sandvika](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-sandvika): Avdelingen i Sandvika har god tilgjengelighet i Løkketangen senter. Her har vi en stor avdeling for spesialsko, og vi har samarbeidende legespesialister i lokaler vegg i vegg. Avdelingen betjener flere sykehus og institusjoner i Bærum. > I ferier kan åpningstidene variere. Dersom du ikke har avtale, ring og hør om vi holder åpent før du besøker oss. > Adresse > Løkketangen 12b, 2. etasje > 1337 Sandvika Åpningstider > Mandag-fredag: 08:00-15:30 > Telefontid: 08:00-15:00 Telefonnummer > Telefon: 67 80 50 50 tel:67805050 Epost > sandvika@ortopediteknikk.no mailto:sandvika@ortopediteknikk.no Tilgjengelighet > Gangavstand fra Sandvika stasjon > Avgiftsbelagt parkering i P-hus > Kontaktskjema https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/kontaktskjema-ortopediteknikk-sandvikahttps://www.google.com/maps?ll=59.892121,10.521635&z=16&t=m&hl=no&gl=NO&mapclient=embed&cid=11311655334164447990 > Alle typer ortopediske hjelpemider > Samarbeid med private ortopeder https://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/konsultasjon-hos-legespesialist#Legespesialist > Kompetansesenter for avanserte proteser og ortoser > Ortopediske sydde sko i samarbeid med NOF https://www.nof-as.no/https://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/ > Ansatte - - [Kontaktskjema - Ortopediteknikk Oslo og omegn](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/kontaktskjema-ortopediteknikk-oslo-og-omegn) - [Kontaktskjema - Ortopediteknikk Lillestrøm og Kongsvinger](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/kontaktskjema-ortopediteknikk-lillestrom) - [Ortopediteknikk Kongsvinger](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-kongsvinger): Ortopediteknikk Kongsvinger har samarbeidende legespesialist, og et tett samarbeid med Nemus Kongsvinger. > I ferier kan åpningstidene variere. Dersom du ikke har avtale, ring og hør om vi holder åpent før du besøker oss. > Adresse > NEMUS Helsehus > Otto Wengs veg 7 > 2212 Kongsvinger Åpningstider > Hver mandag: 08.00 - 15.30 > Telefontid: 08.00 - 15.00 Telefon > 63 80 20 00 tel:63802000 E-post > lillestrom@ortopediteknikk.no mailto:lillestrom@ortopediteknikk.no > (oppgi at det gjelder Kongsvinger) Tilgjengelighet > Samlokalisert med Nemus > Avgiftsbelagt parkering > KONTAKTSKJEMA https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/kontaktskjema-ortopediteknikk-lillestromhttps://maps.app.goo.gl/9cd6geRu8zWdzmuX9 > Måltaking og tilpassing av de fleste typer ortopediske hjelpemidler > Samarbeid med privat ortoped https://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/konsultasjon-hos-legespesialist Håkon Sjøbrendhttps://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/ > Ansatte - [Kontaktskjema - Ortopediteknikk Sandvika](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/kontaktskjema-ortopediteknikk-sandvika) - [I Lillestrøm har vi som målsetting å strekke oss litt lenger for hverandre og pasientene](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/lillestrom-pa-egne-ben): Ortopediteknikk i Lillestrøm har siden oppstarten vært en del av avdeling Ryen, men fra 1. januar 2024 står de på egne bein. Med dette blandes tradisjoner med nye ambisjoner, forteller Karl-Fredrik Frimann Dybvig-Dahl. > ![Portrett av Karl Fredrik, avdelingsleder Lillestrøm](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133690-1708345925/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/IMG_E4978%5B1%5D.JPG%20%28extra_large%29.jpg ) > *Karl-Fredrik Frimann Dybvig-Dahl står foran en spennende oppgave som avdelingsleder for Ortopediteknikk sin nyeste selvstendige avdeling, Lillestrøm.* Har viktige tradisjoner med i sekken > Klinikken på Lillestrøm https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ har i alle år vært en del av den største avdelingen i OT, Ryen. Ved årsskiftet forandret det seg, men vi skal ikke sette i gang og forandre på alt mulig, forteller Karl Fredrik. > Vi skal først og fremst bygge videre på det gode arbeidet som er gjort her over lang tid. > Starten som underavdeling for Ryen har formet oss, og samarbeid med "moderskipet" vil alltid være viktig. Vi hjelper hverandre i både klinikk og produksjon, og det skal vi fortsette med. Samtidig gir det en god følelse å være mer selvstendig og kunne ta flere egne valg. Passe høytidlig markering > *Ina, Anne Mette, Linn-Therese og Karl-Fredrik utgjør avdelingsledelsen på Lillestrøm* > I starten av januar inviterte en i den lokale ledergruppen avdelingen hjem til festmiddag for å feire at man nå hadde blitt selvstendige. Det var viktig for oss å markere starten på noe nytt. Det ble en veldig hyggelig kveld med mye latter og godt humør, samtidig som det var passe høytidelig. > Det er noe spesielt med stemningen her på Lillestrøm. Vi prøver å strekke oss litt ekstra for hverandre og pasientene. > En ting som er veldig viktig for ledergruppen og meg, er at alle føler seg sett og verdsatt. Vi synes vi er flinke til å heie på hverandre og gi hverandre tilbakemeldinger. Det skal vi fortsette med! En samarbeidspartner å regne med > Samtidig med den nye selvstendigheten, tilrettelegges det for økt kapasitet og nye ambisjoner. Vi har en klar ambisjon om å styrke og utvide det allerede gode samarbeidet med fagmiljøene rundt oss, på sykehus og behandlingsinstitusjoner. > Vi har et godt etablert samarbeid med institusjoner og fagmiljøer rundt oss, forteller Karl Fredrik. > I tillegg til spesialskoavdelingen til J.A.Magnussen Spesialsko https://www.magnussen-spesialsko.no/ og Norsk Ortopedisk Fottøy https://www.nof-as.no/, trekker Karl Fredrik spesielt frem én person, og det er Ortopeden Håkon Sjøbrend https://www.xn--ortopedisjbrend-fub.no/index.html. - Håkon setter vi veldig stor pris på. Vi har etablert en god samarbeidsrytme, og det er ingen tvil om at han er svært kompetent. > - Håkon gjør oss enda bedre her på Lillestrøm. Han er nysgjerrig og utfordrer oss, både faglig og på måten vi jobber på. Vi trives veldig godt med å samarbeide med ham, og hører pasienter snakke varmt om ham. Etablert i Kongsvinger > *Ortopediingeniør Marit Reitan bemanner klinikktilbudet 2 dager hver uke i Kongsvinger* > Vi ønsker at alle som kommer til oss skal få en god opplevelse. Det samme gjelder selvsagt ved vår "satelitt" i Kongsvinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-kongsvinger. På Kongsvinger samarbeider vi tett med NEMUS https://nemus.no/klinikker/kongsvinger/kongsvinger-medarbeidere/amarit-vegum-reitan/, og fra 1.februar flyttet man inn i nye lokaler, nærmest vegg i vegg med sykehuset. Den løsningen har vi veldig tro på, forteller han. > Etterspørselen etter oss i Kongsvinger har vært der hele tiden, og etter den litt forsiktige etableringen i 2023, er det nå en klinikk som bare vokser av seg selv. > Jeg er nesten litt redd for å ikke se Marit så mye i Lillestrøm fremover, men det er bare gøy å se utviklingen. > Karl-Fredrik mener det er et stort løft for regionen med den lokale tilstedeværelsen. Marit gjør en fantastisk jobb, og samarbeidet hun har med NEMUS går veldig bra! Egenproduksjon og rekruttering > Med et nytt produksjonsrom på trappene, ser vi frem til enda tettere samarbeid mellom tekniker og ingeniør i produksjonsfasen. Dette vil gi oss bedre kontroll og sikre kvaliteten på produktene vi leverer på en helt annen måte. > Det er bare sånn at, når ingeniøren og teknikeren jobber skulder mot skulder, så blir det veldig bra. > - Vi har stor pågang som det er, derfor må vi bemanne oss for vekst fremover https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/. Vi ser at vi kan romme både en og to ingeniører til. En tekniker er allerede på vei inn, og det er ikke umulig at vi trenger enda en. > På spørsmål om hva slags fagpersoner han mener de trenger svarer han, - Vi er bredt dekket kompetansemessig, så en ny fagperson hos oss vil kunne få jobbe med det aller meste. Vi leter egentlig ikke etter en som er spesialist på det ene eller det andre, men er man litt spesialisert så er det også positivt. > Den rette vil kunne tilegne seg de kunnskapene man trenger, så vi leter etter riktig *person*. > Skulle noen ønske turnus hos oss https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/turnus-i-ortopediteknikk, så tenker jeg at vi får til det også. Få satt seg som selvstendig avdeling > Karl-Fredrik er selv ortopediingeniør og kliniker, men er forberedt på mer administrasjonsarbeid fremover. Han er likevel tydelig på at han holder fast på å fortsette i klinikken. - Det er noe jeg ikke vil gi slipp på, det blir kanskje mindre klinikktid, men det er jo ortopediingeniør jeg er i bunn, forteller han. > Vi spurte om han hadde et budskap til kollegene sine, fra sin nye rolle i ny avdeling. Da svarte han raskt:  > Vi må fortsette å være så flinke som vi er! Flinke til å skryte av hverandre, vi har en positivitet som vi må ta vare på. Vi trives så godt sammen - og det igjen skaper god kundebehandling.  . > Du finner klinikkene i Lillestrøm og Kongsvinger her https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/, eller du kan kontakte de direkte med dette skjemaet: - [Drømmesignering i Lillestrøm](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/drommesignering-i-lillestrom): Med fysioterapeut Joakim Hast (44) på laget har Ortopediteknikk Romerike utvidet fagkompetansen. Sammen med ortopediingeniører, ortopediteknikere og legespesialist gir dette nye muligheter for tverrfaglig oppfølging. > ![Joakim Hast og Fagleder Ina Dybvig-Dahl i resepsjonen på Ortopediteknikk Lillestrøm](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136379-1771488546/Artikkelbilder/Bilder%20fra%20avdelinger/IMG_0788.JPG%20%28extra_large%29.webp Joakim Hast og Fagleder Ina Dybvig-Dahl i resepsjonen på Ortopediteknikk Lillestrøm) > Tekst: Sissel Fantoft > Foto: Erik Senstad > Joakim Hast startet i full stilling ved Ortopediteknikk Romerike 1. desember 2025, som den første fysioterapeuten ved avdelingen. Han kommer fra Ortopedisk Klinikk ved Ahus, og har 20 års erfaring innen ortopedi, rehabilitering og tverrfaglig oppfølging. > – Jeg har vært lenge på Ahus og trivdes godt der, men etter mange år kjente jeg at tiden var inne for et skifte. Jeg har jobbet tett med ortopediingeniører i mange år, og Ortopediteknikk var et fagmiljø jeg kjente godt fra før, sier han. > Ortopediingeniører fra Ortopediteknikk er ukentlig til stede på Ahus og samarbeider tett med fagmiljøene der om oppfølging av pasienter. Lang erfaring > Joakim er utdannet fysioterapeut fra Nederland og har bakgrunn som ishockeyspiller. På Ahus har han arbeidet både på sengepost og poliklinikk, med pasienter innen blant annet bruddbehandling, kneskader, amputasjoner og opptrening etter operasjoner. Han har også vært med på å etablere en tverrfaglig amputasjonspoliklinikk der lege, sykepleier, ortopediingeniør og fysioterapeut samarbeider tett om oppfølging av pasientene. > – Mange tenker at når man får en protese, så er man ferdig. Men det ligger mye arbeid bak god funksjon. Trening, styrke og tilpasning er avgjørende, særlig ved låramputasjoner, der energiforbruket ved gange er 65 prosent høyere med protese, sier han. Tett samarbeid > Som del av Ortopediteknikk Romerike bidrar Joakim med funksjonsvurderinger, ganganalyse, styrketesting og treningsoppfølging. Dette gir et bredere faglig grunnlag i vurderingen av ortopediske hjelpemidler. > – Vi kan teste pasientene, justere løsningene og teste på nytt for å se effekt. Det gir bedre forutsetninger for at hjelpemidlene brukes riktig og fungerer slik de er ment, forklarer han. > Det tette samarbeidet med ortopediingeniører og ortopediteknikere er givende, mener Joakim. > – De er svært dyktige på de tekniske løsningene, mens jeg ser mer på hvordan kroppen fungerer i bevegelse og hva som bør trenes for å utnytte hjelpemiddelet best mulig. Når vi vurderer dette sammen, får vi flere perspektiver på samme problemstilling, poengterer han. > Et bevisst valg > Avdelingsleder Karl-Fredrik F. Dybvig-Dahl forteller at ansettelsen av fysioterapeut er resultatet av et langsiktig ønske om å utvikle tilbudet i Lillestrøm. > Joakim tilfører viktig kompetanse, spesielt innen rehabilitering, funksjonstesting og opptrening, sier Karl Fredrik. > Ortopediteknikk Romerike kan nå tilby et skreddersydd tverrfaglig oppfølgingsregime for både eksisterende og nye brukere, noe som vil gi hele avdelingen et stort løft. > Karl-Fredrik peker også på økte krav i rammeavtalen med Nav, blant annet til kontroller og dokumentasjon av at hjelpemidler gir forventet effekt. > – Da er det en stor fordel å ha en fysioterapeut med lang erfaring som kan gjennomføre tester, både med og uten hjelpemiddel, og dokumentere resultatene, påpeker han. > Tverrfaglighet i praksis > Med fysioterapi som en del av avdelingen åpner det seg også nye muligheter for samarbeid med fysioterapiklinikker og rehabiliteringsmiljøer på Romerike. > – Vi har allerede gode samarbeid, blant annet med Ahus, og ønsker å videreutvikle kontakten regionalt. Joakims store nettverk i området vil også være verdifullt for oss, sier Karl-Fredrik. > For Joakim har overgangen fra sykehus til ortopediteknisk virksomhet vært positiv. > Det er en annen måte å jobbe på, og jeg trives veldig godt og lærer mye. > Jeg gleder meg veldig til fortsettelsen, sier han. > Ortopediteknikk Romerike > Måltaking og tilpassing av ortopediske hjelpemidler. > Samarbeid med ortoped Håkon Sjøbrend. > Tverrfaglig konsultasjon med ortoped, fysioterapeut og ortopediingeniør. > Ortopediske sydde sko i samarbeid med NOF. > Adresse Romerike Helsebygg, Dampsagveien 4, Lillestrøm > Telefon 63 80 20 00 > e-post lillestrom@ortopediteknikk.no mailto:lillestrom@ortopediteknikk.no?subject=E-post%20fra%20artikkel%20om%20Fysioterapeut%20i%20LIllestr%C3%B8m ### [Vestfold og Telemark](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/vestfold-og-telemark/) - [Ortopediteknikk Tønsberg](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/vestfold-og-telemark/ortopediteknikk-tonsberg): Vi har tre avdelinger langs kysten av Vestfold og Telemark, der alle typer ortopediske hjelpemidler kan leveres. Produksjonen er i hovedsak i Tønsberg, men noe produseres også i Porsgrunn. Avdelingene betjener sykehusene i Tønsberg og Skien, og har et tett samarbeid med Klinikk for Fysikalsk medisin og Rehabilitering (KFMR) i Stavern, bedre kjent som Kysthospitalet. > I ferier kan åpningstidene variere. Dersom du ikke har avtale, ring og hør om vi holder åpent før du besøker oss. Adresse > Trudvangveien 67, 3117 Tønsberg Åpningstider > Mandag - fredag: 08.00 - 15.00 > Telefontid: 07.30 - 15.00 Telefon > 33 01 76 00 tel:33017600 Epost > vestfold@ortopediteknikk.no mailto:vestfold@ortopediteknikk.no Tilgjengelighet > Gratis parkering mot registrering i 1. etasje ved heis > Kontaktskjema https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/vestfold-og-telemark/kontaktskjema-ortopediteknikk-vestfold-og-telemarkÅpningstider > Mandag - fredag: 08.00 - 15.00 > Telefontid: 08.00 - 14.30Telefon: 33 01 76 00mailto: vestfold@ortopediteknikk.no > Bruk vårt kontaktskjema for å sende oss henvendelser.https://maps.app.goo.gl/r1Db3vUvDCR4HzYA7 > Alle typer ortopediske hjelpemidler > Samarbeid med private ortopeder https://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/konsultasjon-hos-legespesialist > Kompetansesenter for avanserte proteser og ortoser > Produksjon > Video-vektor bevegelsesanalyse > Diabetesteam > Autoriserte fotterapeuter https://ortopediteknikk.no/andre-tjenester/fotterapi-article359-891.html > Ortopediske sydde sko i samarbeid med Drevelin https://drevelin.no/skien/ > Armproteser i samarbeid med NTO https://ortopediteknikk.no/andre-tjenester/armproteser-article362-891.htmlhttps://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/ > Ansatte - - [Ortopediteknikk Stavern](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/vestfold-og-telemark/ortopediteknikk-stavern): Vi har tre avdelinger langs kysten av Vestfold og Telemark, der alle typer ortopediske hjelpemidler kan leveres. Produksjonen er i hovedsak i Tønsberg, men noe produseres også i Porsgrunn. Avdelingene betjener sykehusene i Tønsberg og Skien, og har et tett samarbeid med Klinikk for Fysikalsk medisin og Rehabilitering (KFMR) i Stavern, bedre kjent som Kysthospitalet. > I ferier kan åpningstidene variere. Dersom du ikke har avtale, ring og hør om vi holder åpent før du besøker oss. Adresse > Kysthospitalveien 61, 3294 Stavern Åpningstider > Mandag - fredag: 08.00 - 15.00 > Telefontid: 07.30 - 15.00 Telefon > 33 01 76 00 tel:33017600 Epost > vestfold@ortopediteknikk.no mailto:vestfold@ortopediteknikk.no Tilgjengelighet > Gratis parkering > Kontaktskjema https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/vestfold-og-telemark/kontaktskjema-ortopediteknikk-vestfold-og-telemarkMandag-fredag: 08:00-15:00 > Telefontid: 08:00-14:30Telefon: 33 01 76 00 tel:33017600mailto:vestfold@ortopediteknikk.no > https://maps.app.goo.gl/CnwMPqcCPmH6gzYc9 > Måltaking og tilpassing av ortopediske hjelpemidler > Tett samarbeid med Kysthospitalet om inneliggende pasienter > Primær rehabilitering etter amputasjon i Vestfold og Telemark > Samarbeid om fysikalsk-medisinsk poliklinikk (krever henvisning)https://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/ > Ansatte - - [Ortopediteknikk Porsgrunn](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/vestfold-og-telemark/ortopediteknikk-porsgrunn): Vi har tre langs kysten av Vestfold og Telemark, der alle typer ortopediske hjelpemidler kan leveres. Produksjonen er i hovedsak i Tønsberg, men noe produseres også i Porsgrunn. Avdelingene betjener sykehusene i Tønsberg og Skien, og har et tett samarbeid med Klinikk for Fysikalsk medisin og Rehabilitering (KFMR) i Stavern, bedre kjent som Kysthospitalet. > I ferier kan åpningstidene variere. Dersom du ikke har avtale, ring og hør om vi holder åpent før du besøker oss. Adresse > Grensegata 6, 3916 Porsgrunn Åpningstider > Mandag - fredag: 08.00 - 15.00 > Telefontid: 07.30 - 15.00 Telefon > 33 01 76 00 tel:33017600 Epost > telemark@ortopediteknikk.no mailto:telemark@ortopediteknikk.no Tilgjengelighet > Gratis parkering > Kontaktskjema https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/vestfold-og-telemark/kontaktskjema-ortopediteknikk-vestfold-og-telemarkhttps://maps.app.goo.gl/T8jNF8rmMiSb11R28 > Måltaking og tilpassing av ortopediske hjelpemidler > Samarbeid med fysikalsk-medisinsk poliklinikk på Porsgrunn sykehus (krever henvisning) > Produksjon > Ortopediske sydde sko i samarbeid med Drevelin https://drevelin.no/skien/ > Armproteser i samarbeid med NTO https://ortopediteknikk.no/andre-tjenester/armproteser-article362-891.htmlhttps://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/ > Ansatte - Ortopediteknikk Porsgrumm - [Kontaktskjema - Ortopediteknikk Vestfold og Telemark](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/vestfold-og-telemark/kontaktskjema-ortopediteknikk-vestfold-og-telemark) ### [Vestland](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/vestland/) - [Ortopediteknikk Førde](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/vestland/ortopediteknikk-forde): I Vestland fylke har vi avdelingen i Førde, og reiser til omkringliggende sykehus og rehabiliteringssteder. Vi tar mål til og tilpasser alle typer ortopediske hjelpemidler. Produksjonen skjer ved avdelingen vår i Oslo. > I ferier kan åpningstidene variere. Dersom du ikke har avtale, ring og hør om vi holder åpent før du besøker oss. Adresse > Naustdalvegen 1b, 6800 Førde Åpningstider > Mandag - fredag: 08.00 - 15.00 > Telefontid: 08.00 - 15.00 Telefon > 57 72 24 84 tel:57722484 Epost > forde@ortopediteknikk.no mailto:forde@ortopediteknikk.no Tilgjengelighet > Gratis parkering > KONTAKTSKJEMA https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/vestland/kontaktskjema-ortopediteknikk-fordeMandag - fredag: 08.00 - 15.00 > Telefontid: 08.00 - 15.00Telefon: 57 72 24 84mailto: forde@ortopediteknikk.no > Bruk vårt kontaktskjema for å sende oss henvendelser.https://maps.app.goo.gl/gQ7ADCBHAdEbhMbk8 > Måltaking og tilpassing av ortopediske hjelpemidler > Egen spesialskoavdeling > Ortopediske sydde sko i samarbeid med NOF https://www.nof-as.no/ > Autorisert Fotterapeut i samme lokale, bookes separathttps://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/ > Ansatte - - [Kontaktskjema - Ortopediteknikk Førde](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/vestland/kontaktskjema-ortopediteknikk-forde) ### [Rogaland](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/rogaland/) - [Ortopediteknikk Stavanger](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/rogaland/ortopediteknikk-stavanger): Rogalandsavdelingen har klinikk i Stavanger og Sandnes, og betjener i tillegg Stavanger Universitetssykehus, Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), Lassa rehabiliteringssenter og Bergåstjern sykehjem og rehabilitering. I Egersund og Haugesund er det faste besøksdager. > I ferier kan åpningstidene variere. Dersom du ikke har avtale, ring og hør om vi holder åpent før du besøker oss. > Adresse > Breidablikkveien 3b > 4017 Stavanger Åpningstider > Mandag-fredag: 08:00-15:30 > Telefontid: 08:00-15:30 > Klinikken har åpent til klokken 19:00 på torsdager fra september til og med mai. Telefon > 51 88 56 60 tel:51885660 Epost > stavanger@ortopediteknikk.no Tilgjengelighet > Gratis parkering > Kontaktskjema https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/rogaland/kontaktskjema-ortopediteknikk-stavanger-universitetssykehusMandag-fredag: 08:00-15:30 > Telefontid: 08:00-15:30Telefon: 51 88 56 60 tel:51885660mailto:stavanger@ortopediteknikk.no > https://maps.app.goo.gl/ZFPYupn6Fcj1GU989 > Alle typer ortopediske hjelpemidler > Kompetansesenter for avanserte proteser og ortoser > Produksjon > Video-vektor bevegelsesanalyse > Ortopediske sydde sko i samarbeid med NOF https://ortopediteknikk.no/tjenester/andre-tjenester/ortopediske-sydde-sko > Armproteser i samarbeid med NTO https://ortopediteknikk.no/tjenester/andre-tjenester/armproteser > Samarbeid med privat ortopedhttps://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/ > Ansatte - - [Ortopediteknikk Sandnes](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/rogaland/ortopediteknikk-sandnes): Rogalandsavdelingen har klinikk i Stavanger og Sandnes, og betjener i tillegg både Stavanger Universitetssykehus, Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), Lassa rehabiliteringssenter og Bergåstjern sykehjem og rehabilitering. I Egersund og Haugesund er det faste besøksdager. > I ferier kan åpningstidene variere. Dersom du ikke har avtale, ring og hør om vi holder åpent før du besøker oss.Adresse > Ganddal Helsehus > Olabakken 5, 4322 SandnesÅpningstider > I Sandnes holder vi sommerstengt uke 30,31,32 og 33 > Kontakt klinikken på Mariero https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/rogaland/ortopediteknikk-stavangerom det haster. > Mandag-fredag: 08:00-15:30 > Telefontid: 08:00-15:30Telefon > 51 66 44 83 tel:51664483Epost > stavanger@ortopediteknikk.noTilgjengelighet > Parkering > Kontaktskjema https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/rogaland/kontaktskjema-ortopediteknikk-stavanger-universitetssykehusmailto:stavanger@ortopediteknikk.no > https://maps.app.goo.gl/hEvZeWQTDTQ1DNKq6 > Måltaking og tilpassing av ortopediske hjelpemidler > Samarbeid med privat ortoped https://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/konsultasjon-hos-legespesialisthttps://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/ > Ansatte - - [Ortopediteknikk Egersund](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/rogaland/ortopediteknikk-egersund): Rogalandsavdelingen har klinikk i Stavanger og Sandnes, og betjener i tillegg både Stavanger Universitetssykehus, Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), Lassa rehabiliteringssenter og Bergåstjern sykehjem og rehabilitering. I Egersund og Haugesund er det faste besøksdager. > I ferier kan åpningstidene variere. Dersom du ikke har avtale, ring og hør om vi holder åpent før du besøker oss. > Adresse > Gamle Sokndalsveien 38 > 4370 Egersund Åpningstider > Tirsdag i partallsuker: 08:00-18:00 > Telefontid: 08:00-15:30 Telefon > 51 66 44 83 tel:51664483 Epost > stavanger@ortopediteknikk.no mailto:stavanger@ortopediteknikk.no > Kontaktskjema https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/rogaland/kontaktskjema-ortopediteknikk-stavanger-universitetssykehusmailto:stavanger@ortopediteknikk.no > https://maps.app.goo.gl/Ropjt7Z1beAQ2K9i9 > - Måltaking til alle ortopediske hjelpemidler > - Tilpassing av enklere hjelpemidlerhttps://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/ > Ansatte - - [Stavanger Universitetssykehus](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/rogaland/stavanger-universitetssykehus): Rogalandsavdelingen har klinikk i Stavanger og Sandnes, og betjener i tillegg både Stavanger Universitetssykehus, Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), Lassa rehabiliteringssenter og Bergåstjern sykehjem og rehabilitering. I Egersund og Haugesund er det faste besøksdager. > I ferier kan åpningstidene variere. Dersom du ikke har avtale, ring og hør om vi holder åpent før du besøker oss. > Adresse > Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8 > 4019 Stavanger Åpningstider > Mandag-fredag: 08:00-15:30 > Telefontid: 08:00-15:30 Telefon > 51 88 56 60 tel:51885660 Epost > stavanger@ortopediteknikk.no mailto:stavanger@ortopediteknikk.no > Kontaktskjema https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/rogaland/kontaktskjema-ortopediteknikk-stavanger-universitetssykehusMandag-fredag: 08:00-15:30 > Telefontid: 08:00-15:30Telefon: 51 88 56 60 tel:51885660mailto:stavanger@ortopediteknikk.no > https://maps.app.goo.gl/gWrEhxNjBkQ3H77x8 > Serviceavdeling for pasienter ved sykehuset. > Poliklinikker for diabetes > Poliklinikk for amputerte > Poliklinikk for klumpfotbehandling. > Time etter avtale med ortopediingeniørhttps://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/ > Ansatte - Ortopediteknikk - [Haugesund Sanitetsforening Revmatismesykehus](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/rogaland/haugesund-sanitetsforening-revmatismesykehus): Rogalandsavdelingen har klinikk i Stavanger og Sandnes, og betjener i tillegg både Stavanger Universitetssykehus, Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), Lassa rehabiliteringssenter og Bergåstjern sykehjem og rehabilitering. I Egersund og Haugesund er det faste besøksdager. > I ferier kan åpningstidene variere. Dersom du ikke har avtale, ring og hør om vi holder åpent før du besøker oss. > Adresse > Karmsundgata 134, 5528 Haugesund Åpningstider > I oddetallsuker: > Onsdag fra 09:00 - 18:00 > Torsdag fra 08:30 - 14:00 > Telefontid: 08:00-15:30 Telefon > 51 88 56 60 tel:51885650 Epost > stavanger@ortopediteknikk.no mailto:stavanger@ortopediteknikk.no > Kontaktskjema https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/rogaland/kontaktskjema-ortopediteknikk-stavanger-universitetssykehusMandag-fredag: 08:00-15:30 > Telefontid: 08:00-15:30Telefon: 51 88 56 60 tel:51885650mailto:stavanger@ortopediteknikk.no > https://maps.app.goo.gl/wRpkJWqnjRTZt3aA9 > Måltaking og tilpassing av ortopediske hjelpemidler > Samarbeid med sykehuset > Vi er til stede hver 14. daghttps://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/ > Ansatte - Ortopediteknikk Haugesund - [Kontaktskjema - Ortopediteknikk Rogaland](https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/rogaland/kontaktskjema-ortopediteknikk-stavanger-universitetssykehus) ## [Tjenester](https://ortopediteknikk.no/tjenester/) > Her finner du nyttige artikler om hvilke tjenester vi kan tilby. - [Tjenester](https://ortopediteknikk.no/tjenester/tjenester): Her finner du nyttige artikler om hvilke tjenester vi kan tilby. - [Styrker tilbudet i Østfold](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/styrker-tilbudet-i-ostfold): Hos Ortopediteknikk Østfold kan pasienter nå få vurdering og oppfølging direkte av en uavhengig ortoped – uten henvisning. Det gir både raskere og mer helhetlig hjelp. > ![Bilde fra et behandlingsrom](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135985-1758013027/Artikkelbilder/IMG_2308.JPG%20%28extra_large%29.webp ) > Ortoped Brinjar Dyresen** **jobber til daglig ved seksjon for fot- og ankelkirurgi på Sykehuset Østfold. I tillegg har han som legespesialist gjennom sitt private selskap, siden april 2025, inngått i et tverrfaglig samarbeid for pasienter som kommer til Ortopediteknikk Østfold (*) . Han samarbeider godt med ortopediingeniørene på klinikken. > – Pasientene får rett og slett to fluer i én smekk. Vi drøfter behandlingsforløp og planlegger nødvendige hjelpemidler – enten det er snakk om fotsenger, spesialsko, proteser eller avansert ortopedisk utstyr. Når vi møter pasientene sammen, får vi ulike perspektiver inn i vurderingene. Det gir oss en bedre forståelse av hva pasienten trenger – og vi kan raskt finne gode løsninger, forteller han. > **** **Rask hjelp** > For pasienten betyr dette færre ledd, raskere avklaringer og mer effektiv oppfølging. > – I motsetning til mange klinikker som har lang ventetid, tilbyr Ortopediteknikk Østfold time innen kort tid for blant annet fotsenger og spesialsko. For mange pasienter kan det gjøre en stor forskjell å få hjelp raskt – spesielt de med diabetes, nedsatt gangfunksjon eller smerter i føtter og ben, sier ortopediingeniør Linea Østenstad Haugen. > **Trenger ikke henvisning** > Ortopediteknikk Østfold har holdt til i de samme lokalene i fire år, og kapasiteten økes ytterligere når ortopeditekniker June Stensrud Øi er på plass fra 1. september. Da teller staben totalt tre ortopediingeniører og tre ortopediteknikere. > – Mange vet ikke at vi kan tilby tverrfaglig konsultasjon med ortoped, derfor ønsker vi å gjøre det kjent for både pasienter og fagmiljøer at vi har et bredt tverrfaglig tilbud – inkludert ortoped – tilgjengelig lokalt med kort ventetid, sier Thomas Langbråten, ortopeditekniker og teamleder ved klinikken. > Henvisning er ikke nødvendig – du kan ta direkte kontakt for å bestille time. Pasienter uten henvisning betaler selv for timen, men slipper å stå i lang kø for konsultasjon hos en spesialist i ortopedi i det offentlige helsevesenet. > Faglig utvikling > Ved Ortopediteknikk Østfold er de også opptatt av å utvikle seg faglig, og både de og ortopeden lærer av hverandre når de jobber sammen. Brinjar beskriver arbeidsmiljøet som dynamisk og lærerikt: > – Det er annerledes enn sykehushverdagen, og jeg lærer mye om hjelpemidler, regelverk og praktisk tilpasning. Det gir meg bedre forutsetninger også i sykehusrollen. > Linea nikker enig: > – Jeg lærer mye av å jobbe sammen med Brinjar. Samarbeidet gir både personlig utvikling og bedre pasientbehandling, påpeker hun. > **Mer effektivt** > Trygve Toskedal Larsen amputerte venstrebeinet etter en motorsykkelulykke i 2001. Han er aktiv idrettsutøver og fremhever det tette samarbeidet med Thomas som avgjørende for hans prestasjoner. > – Jeg har vanlig gangprotese, og så har jeg spesialproteser for sykkel, snowboard, ski og løping. Thomas har vært min ortopeditekniker i nesten 20 år, og jeg kjører gladelig noen timer hver vei fra Elverum for timene med ham, sier han. > Denne dagen har Trygve i tillegg fått time hos ortoped Brinjar Dyresen. Han setter pris muligheten til å møte ortoped på samme sted: > – Nå skal vi søke om spesialproteser til ski. Det at ortopeden kan ta den delen der og da, gjør at prosessen går mye raskere og enklere, fastslår han. > **Varierte behov** > Hvis pasienten ønsker det kan Ortopediteknikk sette i gang prosessen umiddelbart, i stedet for å vente inntil et halvt år på vedtaket. > – Da må pasienten være villig til å ta risikoen om at det blir avslag, slik at de må betale selv. De trenger imidlertid ikke å legge ut noe på forhånd. Dette kan være spesielt aktuelt for eksempel for pasienter som trenger fotsenger, opplyser Linea. > – Som sykehuslege skriver jeg mange søknader til NAV uten nødvendigvis å følge saken videre. Her får jeg se hvordan hjelpemidlene faktisk fungerer i praksis – og lærer mer om hva som faktisk bør søkes om. Det gjør meg til en bedre ortoped, tilføyer Brinjar. > Et bredt spekter av personer kontakter Ortopediteknikk å finne riktig ortopedisk hjelpemiddel, enten de trenger proteser, ortoser, fotsenger eller spesialsko. Noen har amputert et bein eller en arm, mens andre trenger støtte, avlastning eller kompensasjon for nedsatt bevegelighet i bein, rygg eller ledd. > **** **Mange kommer altfor sent** > Brinjar Dyresen er opptatt av forebygging – spesielt for personer med diabetes. > – Mange kommer altfor sent. Når jeg møter pasienter på sykehuset, handler det ofte om alvorlige komplikasjoner og i verste fall amputasjoner. Derfor er det utrolig viktig at pasienter med diabetes får gode sko og trykkavlastning tidlig – før problemene oppstår, sier han. > – Jeg vil heller møte diabetespasientene her enn på sykehuset, legger han til. > Han oppfordrer både pasienter og fagpersoner til å ta kontakt før det blir alvorlig: > – Har du diabetes, kan du få dekket det nødvendige hjelpemidlet via Nav. Få en vurdering før det er for sent. > **** > **Ortopediteknikk Østfold – tverrfaglig samarbeid med pasienten i sentrum** > 📍 Kort ventetid på fotsenger og spesialsko. > 📍 Tverrfaglig konsultasjon med ortoped og ortopediingeniør. > 📍 Søknader til Nav håndteres direkte. > 📍 Direkte timebestilling – du trenger ikke henvisning. > **** **Kontakt oss gjerne:** > 📞 Ortopediteknikk Østfold – 95 11 68 15 > 🌐 ortopediteknikk.no > e-post ostfold@ortopediteknikk.no mailto:ostfold@ortopediteknikk.no ?subject=Henvendelse%20fra%20hjemmeside%2Fartikkel > * Det er viktig å presisere at ortopedens private virksomhet og rolle som ansatt i Sykehuset Østfold, er to atskilte funksjoner. Det er ingen kobling mellom de to virksomhetene, og pasientenes behandlingsforløp i offentlig regi påvirkes ikke av ortopedens private aktivitet. Alle pasienter har fritt valg hvor de vil gå. ### [Konsultasjon hos ortopediingeniør](https://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-ortopediingenior/) > Du kan ta direkte kontakt med oss for vurdering og tilpassing av enklere ortopediske hjelpemidler og idrettsrelaterte hjelpemidler. - [Ortopediske hjelpemidler - hvem gjør hva?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/en-film-som-nesten-sier-alt-1): Hvis du befinner i en situasjon der du trenger en protese eller en ortose, hvordan går du da frem? > Hvem snakker du med aller først, må du betale for hjelpemidlet selv, hva er NAV sin rolle, hvem møter du hos Ortopediteknikk, hva om jeg trenger en fysioterapeut eller fotterapeut, hva gjør du hvis det er noe galt med hjelpemidlet ditt? > Det er mange som lurer på hvordan "systemet" fungerer. Vi kan ikke redegjøre for alt i en kort animasjonsfilm, men mye. Se denne korte animasjonsfilmen under og få et inntrykk av "hvor i løypa" du er. > Hvis du lurer på noe tar du bare kontakt med oss, bruk gjerne skjemaet under filmen. > Vi er her for deg! > Du kan bruke skjemaet under for å stille oss spørsmål, be om time, be om informasjon eller gode råd. - [Reisen - Mark Miller om å forberede seg på fremtiden](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/reisen-mark-miller-om-a-forberede-seg-pa-fremtiden): Mark Miller (68) fikk diagnosen diabetes type 1 som 17-åring, og brukte mange år på å lære seg å ta kontroll over egen tilværelse. I dag er han en høyt verdsatt foredragsholder og inspirator, både for helsepersonell og for andre kronikere. > ![Mark på golfbanen](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134741-1729846981/Artikkelbilder/Golfbilde%20Chip.JPG%20%28extra_large%29.webp ) > Mark har selv gått i mange av fellene man gjerne går i når man får en livsendrende, alvorlig beskjed. Valgene han har tatt – eller unnlatt å ta – har blant annet medført komplikasjoner og senskader, og begge beina måtte etter hvert amputeres under kneet. > I dag lever den aktive og engasjerte pensjonisten likevel svært godt med sin kroniske lidelse. Han har tatt kontroll, og øser villig av sin livserfaring og varme medmenneskelighet til den som vil lytte. Hans viktigste råd er helt enkelt å ta ansvar for egen helse – og å ta imot all den gode hjelpen som faktisk finnes. > - Livet som kroniker kan sammenlignes med en reise, der du enten kan la tilfeldigheter og ytre omstendigheter råde, eller du kan ta kontroll over hvordan du skal ha det underveis og bestemme hva som er viktig for deg. > Du må ta rollen som dirigent i ditt eget liv så langt det er mulig, sier Mark Miller. Gikk i kjelleren > Mark forteller at det er fire faser som det er viktig at både helsepersonell, pårørende og pasienten selv kjenner til, når beskjeden som endrer livet ditt slår ned som en bombe: Sjokk, bitterhet, aksept og nyorientering. Første sjokkfase inntrådte da han bare var 17 år gammel. > - Det fantes ikke diabetes type 1 ellers i min familie, men en i familien hadde dødd av leukemi. Begge mine foreldre var leger, og da jeg begynte å vise symptomer, trodde de nok at det var blodkreft jeg hadde. De bestemte seg for å la meg leve et så normalt ungdomsliv som mulig, derfor ble ikke diabetesen avdekket før jeg var 17. På den tiden var behandling og oppfølging langt dårligere enn i dag, og beskjeden fra legen var at jeg ville være heldig om jeg levde til jeg ble 40, forteller Mark. > Unggutten gikk i kjelleren. - Det var en tøff beskjed å få. Jeg hadde jo ambisjoner om å bli en god basketballspiller, gå i militæret og jeg hadde dessuten nettopp truffet en søt jente som jeg hadde lyst til å bli gammel sammen med. Skulle jeg bare bli 40 år??! > Sjokk og bitterhet – så magi > Mark gikk med andre ord rett inn i sjokkfasen. > Når du får vite livet ditt vil endre seg radikalt, er du egentlig ikke særlig mottakelig for informasjon. > Men visse ting fester seg gjerne som en tanke du rett og slett ikke blir kvitt, en tanke som dominerer livet ditt fremover. For min del var det ideen om at jeg ville dø ung. Det skulle bli styrende for valgene mine i mange, mange år, sier Mark. > Etter det innledende sjokket fulgte bitterheten. Hvorfor akkurat ham? Var det noen han kunne skylde på? Det var en tung periode for tenåringen. > Men på et eller annet tidspunkt skjer det noe litt magisk: Du forstår at du ikke kan gjøre noe med at du har en kronisk sykdom, dermed er det ditt eget tankesett som må endres. > - Du begynner å akseptere og ta grep. For min egen del satte det seg en tanke om at jeg hadde dårlig tid hvis jeg skulle rekke alt jeg ville oppleve, forteller Mark. > Nå gikk Mark inn i det han kaller nyorienteringsfasen. OK, kanskje han ikke kunne bli basketballspiller eller soldat, men han kunne da finne noe annet spennende å gjøre! > Han tok utdanning som ingeniør, fikk jobb i databransjen, giftet seg med den søte jenta si og fikk en strålende internasjonal karriere. Etter mye overveielse bestemte paret seg dessuten for å få barn. De fikk tre sønner og familien bodde i flere år i Tyskland, England og USA. Fornektelse og komplikasjoner > For Mark førte likevel de dårlige prognosene til en slags fornektelse. Han tok for eksempel aldri blodsukkermålinger, selv om han visste at han lå kronisk høyt. Han brydde seg heller ikke om diett eller andre gode råd, og han var mye på reise med alt det medførte av uregelmessige måltider og søvnforstyrrelser. > - Med kort forventet levetid ville jeg ikke at diagnosen min skulle være i fokus. Derfor fortalte jeg aldri noen ting til kolleger, kunder eller businesspartnere, og jeg tok heller ikke hensyn til sykdommen, forteller Mark. > Jeg har våknet opp på utallige utenlandske sykehus etter episoder med alvorlig lavt blodsukker, uten at noen skjønte hva som feilte meg. Mange ganger mistenkte de at jeg var ruset eller psykotisk, mens alt jeg trengte var sukker, sier Mark med en latter. > Senkomplikasjonene av dårlig regulert blodsukker begynte etter hvert å melde seg. De små blodårene i beina begynte å tette seg, og Mark mistet mer og mer følelsen i føttene. Synet ble også påvirket. Men Mark var allerede blitt 32 år gammel, og tenkte at han uansett hadde maks ti år igjen å leve. Han fortsatte som før, selv om han så smått begynte å fortelle til noen utvalgte kolleger at han hadde diabetes. Vendepunktet > Så kom vendepunktet. Etter noen år som globalt ansvarlig for et amerikansk selskap i Oregon, flyttet hele familien hjem til Norge for at guttene skulle gå på norsk videregående skole. > Det var først da jeg begynte å få oppfølging på Bærum sykehus, at jeg fikk klar beskjed: Dette går ikke lenger. De begynte å stille krav. > Mark begynte med insulinpumpe og kontinuerlig blodsukkermåling, og ble straks mer bevisst på konsekvensene av egne valg. Skulle han spise en hel rosinbolle, eller bare ta en bit? Resultatene viste seg umiddelbart. Han fikk med andre ord mer kontroll over eget liv. Åpnet opp for hjelp > 20-30 år med fornektelse hadde satt sine spor. Blodsirkulasjonen i føttene var blitt stadig dårligere, og Mark fikk sår som ikke grodde. Til slutt var det ingen vei utenom amputasjon av det ene beinet under kneet. > Som kroniker må du gjennom aksept- og nyorienteringsfasen mange ganger. Nye medisiner og teknologi kommer, men ofte også senkomplikasjoner, tilbakeslag og forverring av symptomene, forteller Mark. > Du må lære å akseptere og finne ny mestring, igjen og igjen. > Mark lærte ikke bare å ta kontrollen selv, han lærte også kunsten å ta imot hjelp. Fotterapeuter, ortopediske verksteder og helsevesenet for øvrig hjalp ham videre så han kunne både spille golf, sykle, svømme og stå på slalåm igjen. Han så at med litt mer planlegging, og litt mer hjelp, var det mye han fortsatt kunne gjøre, selv med ett bein mindre. > Det heter at “en lukket hånd får ingen hjelp”. > - Jeg måtte være mottakelig for hjelpen som faktisk finnes. Det må vi alle. Hvis du tror at du ikke trenger noen, blir du både passiv og veldig alene. Husk at det er mye god hjelp å få, sier Mark med ettertrykk. Samvalg er gullstandarden > Han understreker samtidig at magien virkelig skjer når pasient og behandlere sammen diskuterer videre behandling. Stikkordet er samvalg, og det er dette Mark kaller gullstandarden innen helsevesenet. > - Målet er aktive pasienter som vet hva konsekvensene av beslutningene er. Og så ønsker vi oss behandlere som er nysgjerrige på pasientens ønsker, evner, motivasjon, begrensninger og ambisjoner. Da kan man skape behovsbasert behandling, slik at du som pasient kan forme det livet du vil ha, sier Mark. > Han bruker seg selv som eksempel. - Jeg gikk i fire år med sår som ikke ville gro, før legene i det hele tatt nevnte muligheten for amputasjon. Sårene og den evige behandlingen førte til sykmeldinger og lav livskvalitet, men da jeg endelig amputerte, var jeg tilbake i full jobb og på ski etter tre måneder. Et klart bedre alternativ for meg. > Da Mark begynte å få tilsvarende sår på det andre beinet, var han derfor helt tydelig til legen: - Null sårbehandling! Jeg vil amputere det andre også før 17 mai, for jeg skal være tilbake på jobb i august! Ønsker mer nysgjerrighet > Mark ler godt når han minnes de smått sjokkerte sykehusansatte som måtte ta inn over seg at han faktisk ønsket å amputere. > Jeg husker også godt ansiktet til kirurgen da han så meg komme gående inn på avdelingen med mine to proteser, bare noen uker etter operasjonen. > - Han ante ikke at det var normalt. Hans verdensbilde ble naturlig nok påvirket av det han så i sin hverdag på sykehuset, og han visste lite om hva som foregikk etterpå. Det kunne jeg lære ham om, forteller Mark. > For Mark er målet todelt: Aktive pasienter, som forstår konsekvensene av de ulike beslutningene, og nysgjerrige behandlere. Han tror helsevesenet er mer og mer på vei i den retningen. > - Det finnes forskningsbasert, faglig basert og erfaringsbasert kunnskap. Vi pasienter besitter det siste. Det er vi som vet hvordan det er å leve med en sykdom eller en defekt, og dette må vi formidle til våre behandlere. Ellers blir de bare sittende med forskning og fag, og det blir bare to ben i en trebent stol. > Mark fortsetter, - Vi må bringe våre ønsker og drømmer for livet til torgs. Likeledes må behandlerne være nysgjerrige på pasientens ønsker, evner og ambisjoner, slik at behandlingen blir behovsbasert. > Min ortopediingeniør og jeg snakker for eksempel sammen om smått og stort i flere timer når det skal tilpasses nye proteser. Da kan han komme med forslag og underbygge mine ønsker med nye komponenter. Han er rett og slett nysgjerrig på meg og livet mitt, og det gir meg mye bedre løsninger. > Finn din ladestasjon > En annen hjertesak og et siste råd fra Mark, er at kronisk syke må lære seg hvor og hvordan de kan hente positiv energi. > - Når vi går gjennom nye faser av aksept og nyorientering, må vi også ha noe som fyller opp ressursene våre. Det er viktig for alle, men særlig når du kommer i en ny situasjon som du ikke helt vet hvordan du skal mestre. Jeg kaller det å finne sin ladestasjon. > For noen kan det være å trekke seg tilbake og lese en bok eller gå en tur i skogen. Er du et utadvendt menneske, vil du kanskje heller gjøre noe sosialt. Du må lære å kjenne deg selv og finne ut hvor ladestasjonen din er, sier Mark. > Vi mennesker liker jo ikke forandring, men forandring der du har kontroll er en god ting. ### [Konsultasjon hos legespesialist](https://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-legespesialist/) > Ved mange av avdelingene våre har vi tilknyttet både private og offentlige legespesialister som vi samarbeider nært med. - [Ortopediske hjelpemidler - hvem gjør hva?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/en-film-som-nesten-sier-alt-1): Hvis du befinner i en situasjon der du trenger en protese eller en ortose, hvordan går du da frem? > Hvem snakker du med aller først, må du betale for hjelpemidlet selv, hva er NAV sin rolle, hvem møter du hos Ortopediteknikk, hva om jeg trenger en fysioterapeut eller fotterapeut, hva gjør du hvis det er noe galt med hjelpemidlet ditt? > Det er mange som lurer på hvordan "systemet" fungerer. Vi kan ikke redegjøre for alt i en kort animasjonsfilm, men mye. Se denne korte animasjonsfilmen under og få et inntrykk av "hvor i løypa" du er. > Hvis du lurer på noe tar du bare kontakt med oss, bruk gjerne skjemaet under filmen. > Vi er her for deg! > Du kan bruke skjemaet under for å stille oss spørsmål, be om time, be om informasjon eller gode råd. ### [Tilpassing av ortopediske hjelpemidler](https://ortopediteknikk.no/tjenester/tilpassing-av-ortopediske-hjelpemidler/) > Vår kjernevirksomhet er ortopediske hjelpemidler - proteser, ortoser og fottøy. - [Tre tips for en god samtale med behandleren din](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/tre-tips-for-en-god-samtale-med-behandleren-din): En god samtale med behandleren din er viktig for at de ortopediske hjelpemidlene dekker behovet ditt. Her er tre konkrete tips for å styrke kommunikasjonen og samarbeidet. > ![Bilde av samtale mellom bruker og behandler](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133513-1705999205/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/DSC09685.jpg%20%28large%29.jpg ) > Les mer om personlig behandling hos Ortopediteknikk i Oslo https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/detaljene-som-teller-personlig-tilpasning-hos-ortopediteknikk 1. Det dummeste du kan si er ingenting > Når du møter behandleren din, er det viktig å være klar og tydelig om dine behov og mål. Tenk igjennom konkrete utfordringer du ønsker å løse. Jo mer informasjon du gir, desto bedre kan behandleren tilpasse løsningene til akkurat dine behov. > Dette er det lurt om du gjør hver gang du er hos oss, ikke bare den første. 2. Vær aktiv i tilpassingsprosessen > Engasjer deg, still spørsmål, gi tilbakemeldinger og vær åpen for å prøve ut ulike alternativer. Behandleren din har ekspertise, men din personlige opplevelse og preferanser er like viktig. Jo mer du deltar, desto bedre kan hjelpemidlene tilpasses deg. 3. Ta egne initiativ i oppfølgingen > Når hjelpemidlet er tilpasset og tatt i bruk, er kontinuerlig kommunikasjon nøkkelen. Gi tilbakemeldinger om hvordan de fungerer i dagliglivet, og informer behandleren din om eventuelle endringer i behovet ditt, eller kanskje du har satt nye mål? > Regelmessige oppfølgingsmøter sikrer at hjelpemidlene fortsatt er optimale og gir rom for justeringer når det er nødvendig. Det kan være lurt å bestille time når behovet oppstår, ikke vent til neste planlagte time hvis det er lenge til. Vi er her for deg > Å ha en åpen og konstruktiv dialog med behandleren din er viktig for at du får mest mulig ut av hjelpemidlene dine. Ved å følge disse tre rådene, kan du styrke samarbeidet. Var det noe du tenkte du skulle snakket med oss om? Ønsker du å få praktisk og relevant informasjon fra oss en gang per måned? Meld deg på nyhetsbrevet vårt "Historier" her. https://ortopediteknikk.us21.list-manage.com/subscribe?u=eedd66a0ba1f83e3dd76f7807&id=8d741217b8 - [Ortopediske hjelpemidler - hvem gjør hva?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/en-film-som-nesten-sier-alt-1): Hvis du befinner i en situasjon der du trenger en protese eller en ortose, hvordan går du da frem? > Hvem snakker du med aller først, må du betale for hjelpemidlet selv, hva er NAV sin rolle, hvem møter du hos Ortopediteknikk, hva om jeg trenger en fysioterapeut eller fotterapeut, hva gjør du hvis det er noe galt med hjelpemidlet ditt? > Det er mange som lurer på hvordan "systemet" fungerer. Vi kan ikke redegjøre for alt i en kort animasjonsfilm, men mye. Se denne korte animasjonsfilmen under og få et inntrykk av "hvor i løypa" du er. > Hvis du lurer på noe tar du bare kontakt med oss, bruk gjerne skjemaet under filmen. > Vi er her for deg! > Du kan bruke skjemaet under for å stille oss spørsmål, be om time, be om informasjon eller gode råd. - [Reisen - Mark Miller om å forberede seg på fremtiden](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/reisen-mark-miller-om-a-forberede-seg-pa-fremtiden): Mark Miller (68) fikk diagnosen diabetes type 1 som 17-åring, og brukte mange år på å lære seg å ta kontroll over egen tilværelse. I dag er han en høyt verdsatt foredragsholder og inspirator, både for helsepersonell og for andre kronikere. > ![Mark på golfbanen](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134741-1729846981/Artikkelbilder/Golfbilde%20Chip.JPG%20%28extra_large%29.webp ) > Mark har selv gått i mange av fellene man gjerne går i når man får en livsendrende, alvorlig beskjed. Valgene han har tatt – eller unnlatt å ta – har blant annet medført komplikasjoner og senskader, og begge beina måtte etter hvert amputeres under kneet. > I dag lever den aktive og engasjerte pensjonisten likevel svært godt med sin kroniske lidelse. Han har tatt kontroll, og øser villig av sin livserfaring og varme medmenneskelighet til den som vil lytte. Hans viktigste råd er helt enkelt å ta ansvar for egen helse – og å ta imot all den gode hjelpen som faktisk finnes. > - Livet som kroniker kan sammenlignes med en reise, der du enten kan la tilfeldigheter og ytre omstendigheter råde, eller du kan ta kontroll over hvordan du skal ha det underveis og bestemme hva som er viktig for deg. > Du må ta rollen som dirigent i ditt eget liv så langt det er mulig, sier Mark Miller. Gikk i kjelleren > Mark forteller at det er fire faser som det er viktig at både helsepersonell, pårørende og pasienten selv kjenner til, når beskjeden som endrer livet ditt slår ned som en bombe: Sjokk, bitterhet, aksept og nyorientering. Første sjokkfase inntrådte da han bare var 17 år gammel. > - Det fantes ikke diabetes type 1 ellers i min familie, men en i familien hadde dødd av leukemi. Begge mine foreldre var leger, og da jeg begynte å vise symptomer, trodde de nok at det var blodkreft jeg hadde. De bestemte seg for å la meg leve et så normalt ungdomsliv som mulig, derfor ble ikke diabetesen avdekket før jeg var 17. På den tiden var behandling og oppfølging langt dårligere enn i dag, og beskjeden fra legen var at jeg ville være heldig om jeg levde til jeg ble 40, forteller Mark. > Unggutten gikk i kjelleren. - Det var en tøff beskjed å få. Jeg hadde jo ambisjoner om å bli en god basketballspiller, gå i militæret og jeg hadde dessuten nettopp truffet en søt jente som jeg hadde lyst til å bli gammel sammen med. Skulle jeg bare bli 40 år??! > Sjokk og bitterhet – så magi > Mark gikk med andre ord rett inn i sjokkfasen. > Når du får vite livet ditt vil endre seg radikalt, er du egentlig ikke særlig mottakelig for informasjon. > Men visse ting fester seg gjerne som en tanke du rett og slett ikke blir kvitt, en tanke som dominerer livet ditt fremover. For min del var det ideen om at jeg ville dø ung. Det skulle bli styrende for valgene mine i mange, mange år, sier Mark. > Etter det innledende sjokket fulgte bitterheten. Hvorfor akkurat ham? Var det noen han kunne skylde på? Det var en tung periode for tenåringen. > Men på et eller annet tidspunkt skjer det noe litt magisk: Du forstår at du ikke kan gjøre noe med at du har en kronisk sykdom, dermed er det ditt eget tankesett som må endres. > - Du begynner å akseptere og ta grep. For min egen del satte det seg en tanke om at jeg hadde dårlig tid hvis jeg skulle rekke alt jeg ville oppleve, forteller Mark. > Nå gikk Mark inn i det han kaller nyorienteringsfasen. OK, kanskje han ikke kunne bli basketballspiller eller soldat, men han kunne da finne noe annet spennende å gjøre! > Han tok utdanning som ingeniør, fikk jobb i databransjen, giftet seg med den søte jenta si og fikk en strålende internasjonal karriere. Etter mye overveielse bestemte paret seg dessuten for å få barn. De fikk tre sønner og familien bodde i flere år i Tyskland, England og USA. Fornektelse og komplikasjoner > For Mark førte likevel de dårlige prognosene til en slags fornektelse. Han tok for eksempel aldri blodsukkermålinger, selv om han visste at han lå kronisk høyt. Han brydde seg heller ikke om diett eller andre gode råd, og han var mye på reise med alt det medførte av uregelmessige måltider og søvnforstyrrelser. > - Med kort forventet levetid ville jeg ikke at diagnosen min skulle være i fokus. Derfor fortalte jeg aldri noen ting til kolleger, kunder eller businesspartnere, og jeg tok heller ikke hensyn til sykdommen, forteller Mark. > Jeg har våknet opp på utallige utenlandske sykehus etter episoder med alvorlig lavt blodsukker, uten at noen skjønte hva som feilte meg. Mange ganger mistenkte de at jeg var ruset eller psykotisk, mens alt jeg trengte var sukker, sier Mark med en latter. > Senkomplikasjonene av dårlig regulert blodsukker begynte etter hvert å melde seg. De små blodårene i beina begynte å tette seg, og Mark mistet mer og mer følelsen i føttene. Synet ble også påvirket. Men Mark var allerede blitt 32 år gammel, og tenkte at han uansett hadde maks ti år igjen å leve. Han fortsatte som før, selv om han så smått begynte å fortelle til noen utvalgte kolleger at han hadde diabetes. Vendepunktet > Så kom vendepunktet. Etter noen år som globalt ansvarlig for et amerikansk selskap i Oregon, flyttet hele familien hjem til Norge for at guttene skulle gå på norsk videregående skole. > Det var først da jeg begynte å få oppfølging på Bærum sykehus, at jeg fikk klar beskjed: Dette går ikke lenger. De begynte å stille krav. > Mark begynte med insulinpumpe og kontinuerlig blodsukkermåling, og ble straks mer bevisst på konsekvensene av egne valg. Skulle han spise en hel rosinbolle, eller bare ta en bit? Resultatene viste seg umiddelbart. Han fikk med andre ord mer kontroll over eget liv. Åpnet opp for hjelp > 20-30 år med fornektelse hadde satt sine spor. Blodsirkulasjonen i føttene var blitt stadig dårligere, og Mark fikk sår som ikke grodde. Til slutt var det ingen vei utenom amputasjon av det ene beinet under kneet. > Som kroniker må du gjennom aksept- og nyorienteringsfasen mange ganger. Nye medisiner og teknologi kommer, men ofte også senkomplikasjoner, tilbakeslag og forverring av symptomene, forteller Mark. > Du må lære å akseptere og finne ny mestring, igjen og igjen. > Mark lærte ikke bare å ta kontrollen selv, han lærte også kunsten å ta imot hjelp. Fotterapeuter, ortopediske verksteder og helsevesenet for øvrig hjalp ham videre så han kunne både spille golf, sykle, svømme og stå på slalåm igjen. Han så at med litt mer planlegging, og litt mer hjelp, var det mye han fortsatt kunne gjøre, selv med ett bein mindre. > Det heter at “en lukket hånd får ingen hjelp”. > - Jeg måtte være mottakelig for hjelpen som faktisk finnes. Det må vi alle. Hvis du tror at du ikke trenger noen, blir du både passiv og veldig alene. Husk at det er mye god hjelp å få, sier Mark med ettertrykk. Samvalg er gullstandarden > Han understreker samtidig at magien virkelig skjer når pasient og behandlere sammen diskuterer videre behandling. Stikkordet er samvalg, og det er dette Mark kaller gullstandarden innen helsevesenet. > - Målet er aktive pasienter som vet hva konsekvensene av beslutningene er. Og så ønsker vi oss behandlere som er nysgjerrige på pasientens ønsker, evner, motivasjon, begrensninger og ambisjoner. Da kan man skape behovsbasert behandling, slik at du som pasient kan forme det livet du vil ha, sier Mark. > Han bruker seg selv som eksempel. - Jeg gikk i fire år med sår som ikke ville gro, før legene i det hele tatt nevnte muligheten for amputasjon. Sårene og den evige behandlingen førte til sykmeldinger og lav livskvalitet, men da jeg endelig amputerte, var jeg tilbake i full jobb og på ski etter tre måneder. Et klart bedre alternativ for meg. > Da Mark begynte å få tilsvarende sår på det andre beinet, var han derfor helt tydelig til legen: - Null sårbehandling! Jeg vil amputere det andre også før 17 mai, for jeg skal være tilbake på jobb i august! Ønsker mer nysgjerrighet > Mark ler godt når han minnes de smått sjokkerte sykehusansatte som måtte ta inn over seg at han faktisk ønsket å amputere. > Jeg husker også godt ansiktet til kirurgen da han så meg komme gående inn på avdelingen med mine to proteser, bare noen uker etter operasjonen. > - Han ante ikke at det var normalt. Hans verdensbilde ble naturlig nok påvirket av det han så i sin hverdag på sykehuset, og han visste lite om hva som foregikk etterpå. Det kunne jeg lære ham om, forteller Mark. > For Mark er målet todelt: Aktive pasienter, som forstår konsekvensene av de ulike beslutningene, og nysgjerrige behandlere. Han tror helsevesenet er mer og mer på vei i den retningen. > - Det finnes forskningsbasert, faglig basert og erfaringsbasert kunnskap. Vi pasienter besitter det siste. Det er vi som vet hvordan det er å leve med en sykdom eller en defekt, og dette må vi formidle til våre behandlere. Ellers blir de bare sittende med forskning og fag, og det blir bare to ben i en trebent stol. > Mark fortsetter, - Vi må bringe våre ønsker og drømmer for livet til torgs. Likeledes må behandlerne være nysgjerrige på pasientens ønsker, evner og ambisjoner, slik at behandlingen blir behovsbasert. > Min ortopediingeniør og jeg snakker for eksempel sammen om smått og stort i flere timer når det skal tilpasses nye proteser. Da kan han komme med forslag og underbygge mine ønsker med nye komponenter. Han er rett og slett nysgjerrig på meg og livet mitt, og det gir meg mye bedre løsninger. > Finn din ladestasjon > En annen hjertesak og et siste råd fra Mark, er at kronisk syke må lære seg hvor og hvordan de kan hente positiv energi. > - Når vi går gjennom nye faser av aksept og nyorientering, må vi også ha noe som fyller opp ressursene våre. Det er viktig for alle, men særlig når du kommer i en ny situasjon som du ikke helt vet hvordan du skal mestre. Jeg kaller det å finne sin ladestasjon. > For noen kan det være å trekke seg tilbake og lese en bok eller gå en tur i skogen. Er du et utadvendt menneske, vil du kanskje heller gjøre noe sosialt. Du må lære å kjenne deg selv og finne ut hvor ladestasjonen din er, sier Mark. > Vi mennesker liker jo ikke forandring, men forandring der du har kontroll er en god ting. ### [Rettigheter hos NAV](https://ortopediteknikk.no/tjenester/rettigheter-hos-nav/) > NAV Arbeid og ytelser gir støtte til nødvendige ortopediske hjelpemidler. - [Ortopediske hjelpemidler - hvem gjør hva?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/en-film-som-nesten-sier-alt-1): Hvis du befinner i en situasjon der du trenger en protese eller en ortose, hvordan går du da frem? > Hvem snakker du med aller først, må du betale for hjelpemidlet selv, hva er NAV sin rolle, hvem møter du hos Ortopediteknikk, hva om jeg trenger en fysioterapeut eller fotterapeut, hva gjør du hvis det er noe galt med hjelpemidlet ditt? > Det er mange som lurer på hvordan "systemet" fungerer. Vi kan ikke redegjøre for alt i en kort animasjonsfilm, men mye. Se denne korte animasjonsfilmen under og få et inntrykk av "hvor i løypa" du er. > Hvis du lurer på noe tar du bare kontakt med oss, bruk gjerne skjemaet under filmen. > Vi er her for deg! > Du kan bruke skjemaet under for å stille oss spørsmål, be om time, be om informasjon eller gode råd. ### [Andre tjenester](https://ortopediteknikk.no/tjenester/andre-tjenester/) - [Diabetesføtter](https://ortopediteknikk.no/tjenester/andre-tjenester/diabetesfotter): For personer med diabetes og andre risikofaktorer er det spesielt viktig å passe på føttene. Vi hjelper deg! > ![Pasient og Ortopediingeiør diskuterer trykkmålinger under føttene](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134011-1710921825/Artikkelbilder/DSC09685.jpg%20%28extra_large%29.jpg ) > Hvorfor er det viktig å følge med på føttene? > For en person med diabetes vil manglende regulering av blodsukkeret kunne skade nervebanene fra føttene, og gi nedsatt følsomhet. Kombinert med feilstillinger, redusert blodsirkulasjon eller andre risikofaktorer kan trykksår, gnag eller belastninger gi varige skader i foten - i verste fall kan det føre til behov for amputasjon. Hva bør du se etter? > Har du diabetes bør du jevnlig se etter forandringer, og minst årlig få testet følsomheten under føttene. Våre avdelinger har erfarne ortopediingeniører med diabeteskompetanse og vi samarbeider med sårpoliklinikker og ortopeder om dette. > Se filmen som Fotterapeutforbundet har laget om hvordan man selv kan gjøre en innsats. "Slik tar du vare på føttene dine" https://www.youtube.com/watch?v=yTZzg41tYCk Hva kan du få hjelp til hos Ortopediteknikk? > Dersom du har det vi kaller *risikoføtter*, blir du prioritert ved timebestilling når du har behov for nødvendige ortopediske hjelpemidler eller justering av disse. > Aktuelle hjelpemidler for risikoføtter er fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/, tåortoser. spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/, ortopedisk sydde sko https://ortopediteknikk.no/tjenester/andre-tjenester/ortopediske-sydde-sko, eller i sjeldne tilfeller totalavlastende ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Ved amputasjon er det som oftest, og i tillegg, aktuelt med protese https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/proteser. Fotterapeuter > Fotterapeuter er helsepersonell som spesialiserer seg på diagnostisering, behandling og forebygging av fotproblemer. Kontakt vår nærmeste avdeling https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ for å høre hvilket tilbud vi har. Fordyp deg > Orienterer deg om tverrfaglig samarbeid mellom ortopediingeniører og fotterapeuter i artikkelen om seminaret med tittelen "Hvorfor amputerer vi så mange diabetesføtter" https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/suksess-med-felles-seminar > Les om prosjektet "Risikovurdering diabetesføtter" https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/over-200-pasienter-vurdert i artikkelen om det åttende og foreløpig siste screeningprosjektet som ble gjennomført ved Ortopediteknikk AS på Ryen i Oslo > Ønsker du å komme i kontakt med oss, fyll ut skjemaet under: - [Ortopedisk sydde sko](https://ortopediteknikk.no/tjenester/andre-tjenester/ortopediske-sydde-sko): Noen føtter passer verken i vanlige sko eller spesialsko. Vår hovedleverandør av ortopedisk sydde sko er Norsk Ortopedisk Fottøy. > ![Bilde av ortopedisk sydd sko ](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133547-1706170874/Artikkelbilder/NOF%20skobilde%201.jpg%20%28optimized_original%29.jpg ) > Det er få skomakere igjen i Norge, men fortsatt er det mange føtter som verken passer i vanlige sko eller spesialsko. > Ortopediteknikk samarbeider hovedsaklig med Norsk Ortopedisk Fottøy http://www.nof-as.no/ (NOF). NOF har gjennom mange år produsert målsydde sko av høy kvalitet. Firmaet holder til i Fredrikstad, og reiser til klinikkene våre jevnlig for å ta mål til og tilpasse ortopediske sydde sko. Timebestilling for dette gjøres direkte mot NOF på telefon 69 30 00 10 tel:69300010 eller e-post post@nof-as.no mailto:post@nof-as.no?subject=Kontakt%20gjennom%20Ortopediteknikk%20AS%20hjemmeside. > I Vestfold og Telemark samarbeider vi med Drevelin Ortopedi Skien https://www.drevelinskien.no/. > Ta forøvrig kontakt med din nærmeste avdeling https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ for hjelp til alle typer sko.https://www.nof-as.no/ > https://www.drevelinskien.no/ - [Armproteser](https://ortopediteknikk.no/tjenester/andre-tjenester/armproteser): Arm- og håndproteser leveres i samarbeid med Norsk Teknisk Ortopedi, som besøker våre avdelinger jevnlig. > Det kreves en spesiell spisskompetanse for å lage armproteser. Teknologien er i rask utvikling, og vi ønsker at våre brukere skal ha det beste tilbudet. Derfor samarbeider vi med Norsk Teknisk Ortopedi http://ortonor.no/ (NTO) på Ottestad utenfor Hamar. Siden 1989 har NTO vært den eneste leverandøren i Norge som er helt spesialisert på armproteser. > Fra NTO kommer det ortopediingeniør til våre avdelinger jevnlig for å ta mål til og tilpasse armproteser. > NTO har telefonnummer 62 57 44 44. tel:62574444https://www.ortonor.no/ - [Fotterapi](https://ortopediteknikk.no/tjenester/andre-tjenester/fotterapi): I Ortopediteknikk enten har- eller samarbeider vi med autoriserte fotterapeuter. > ![Dame med munnbind som steller fot](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/131434-1701419468/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/iStock-450707077.jpg%20%28optimized_original%29.jpg ) > Autoriserte Fotterapeuter er helsepersonell som spesialiserer seg på diagnostisering, behandling og forebygging av fotproblemer. > Ved diabetes og revmatisme er det spesielt viktig med sårbehandling og oppfølging for å forebygge alvorlige komplikasjoner. > Fotterapeutene gjør ofte tverrfaglige vurderinger sammen med våre Ortopediingeniører og eventuelt med Ortoped. > Ta kontakt med oss med skjemaet under om du har spørsmål eller ønsker å komme i kontakt ## [Hjelpemidler](https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/) > Her finner du en oversikt over de mest vanlige hjelpemidlene. - [Diagnoser og ortopediske hjelpemidler - en slags oversikt](https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/diagnoser-og-ortopediske-hjelpemidler-en-oversikt): Vi har satt sammen en kort liste i alfabetisk rekkefølge - over diagnoser vi møter med jevne mellomrom, og knytter de til hjelpemidler som kan være aktuelle. > ![Bilde av plakat på en vegg](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133381-1705658452/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/Anatomi.jpg%20%28extra_large%29.jpg ) > Husk at du alltid kan kontakte oss direkte https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ om du har spørsmål. > En liten notis før du leser videre: Det er ingen automatikk i at den enkelte diagnose gir rett til et bestemt hjelpemiddel dekket av NAV. Dekning avhenger av rekvirentens (legespesialistens) beskrivelse av funksjonsnedsettelsen i bevegelsesapparatet og det til enhver tid gjeldende regelverk. Dette snakker du med din behandler om. > Ett og samme hjelpemiddel kan defineres både som ortopedisk (dekket av NAV), teknisk (dekket av Hjelpemiddelsentralen, HMS) og behandlingshjelpemiddel (dekkes av sykehus eller bruker). Dette avhenger av om det handler om en varig funksjonsnedsettelse, eller en kortvarig behandling. Se nettsidene våre for mer informasjon om ulike diagnoser. Amputasjoner. > Amputasjon er en operativ fjerning av en del av et organ eller en kroppsdel. Amputasjon er en behandling som kan være livreddende og er i blant nødvendig når andre medisinske tiltak ikke fører frem. De vanligste årsakene som kan føre til amputasjon er karsykdom, diabetes, akutt skade, medfødte misdannelser og kreftsykdommer. Etter en amputasjon vil det ofte være nødvendig med en protese. Før du kan starte opptrening med protese er det viktig at du har kommet deg etter operasjonen. En amputasjon vil ofte redusere den fysiske funksjonen, men en godt tilpasset protese, kombinert med riktig trening kan kompensere for mye av funksjonstapet. Proteser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/dekkes av NAV. Det kreves egen søknad for særskilt kostbare protesedeler (datastyrte knær, kosmetiske proteser). Anisomeli - benlengdeforskjell. > En benlengdeforskjell på inntil 1 cm er å oppfatte som normalt og vil vanligvis ikke trenge å bli kompensert. Dersom man har en større benlengdeforskjell, kan det føre til smerter i rygg/bekken. Det er generell enighet om at benlengdeforskjeller over 2 cm bør behandles. Ved forskjell på over 2 cm dekker NAV oppbygg av egne sko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/spesialsko. Lavere forskjeller kan behandles med enklere korkinnlegg eller såler. Arthrose - slitasjegikt. > Artrose er en sykdom som rammer ledd og gjør de stive og smertefulle. Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ned. De vanligste leddene som rammes av artrose er knærne, hoftene, hendene og ryggraden. Det finnes ingen kur for artrose, men ortosebehandling kan lette plagene og gjøre det lettere å bevege seg og fungere i hverdagen. Avhengig av hvilke ledd som er affisert, kan det være aktuelt med ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/til håndledd eller kne, samt fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/. Benhinnebetennelse. > Også kalt traksjonsperiostitt eller Shin Splint. Dette er en betennelse rundt leggbeinet. Oppleves som smerte og trykkømhet, nesten krampefølelse. Lett å forveksle med voksesmerter i leggen. Kommer ofte av overpronasjon, sees ofte hos håndballjenter, men også andre som løper mye. Et enkelt løpsinnlegg som korrigerer fotstillingen er ofte nok til å bli smertefri iløpet av 3-4 uker. Dekkes ikke av NAV, med mindre det er store feilstillinger som forårsaker betennelsen Calcaneoapofysitt. > Sterke hælsmerter hos aktive barn i 10-15-års alder, under og etter aktivitet. Også dette er en betennelse, i området der akillessenen fester seg til hælbeinet, og forsvinner når foten er ferdig utvokst. Noen leger anbefaler å kutte ut trening i flere år når denne lidelsen rammer. Vi ser at de fleste blir umiddelbart smertefrie med enten et løpsinnlegg med høye kanter rundt hælen eller en hælkopp i plast, og kan fortsette trening som før. Dekkes ikke av NAV. > Calcaneovalgus. > Dette er en form for plattfot hvor hælbeinet i tillegg står skjevstilt. Som oftest er det en medfødt feilstilling. Det vanligste hjelpemiddelet er fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/. Dekkes av NAV hvis det er medfødt. Cerebral parese. > Dette er en samlebetegnelse på ulike former for utviklingsforstyrrelser på grunn av en skade i hjernen som oppstår før eller i forbindelse med fødselen eller i de to første leveårene. Det vanligste er symptomer fra musklene som gir nedsatt kraft og bevegelse. Ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/, fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/fotsenger, spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/, rigide korsett eller ståskall dekkes av NAV. > Rene behandlingsortoser (strekkortoser) som ikke bedrer funksjon må dekkes av sykehuset eller brukeren. Charcot. > Dette er en betennelsestilstand i ankel eller fotledd som kan oppstå hos pasienter med diabetes og nerveskade i føttene (nevropati). Den kan føre til brudd og feilstillinger. Akutt behandles dette med totalavlastende ankelortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ (TAFO) eller gips. TAFO dekkes av NAV eller sykehuset og gips dekkes av sykehuset. > Etter den akutte fasen, dekker NAV nødvendige fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/, spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/eller ortopediske sydde sko. Charcot-Marie-Tooth. > Charcot-Marie-Tooths sykdom (CMT) er en arvelig muskelsykdom som kjennetegnes ved økende nerveskader. Symptomene varierer i alvorlighetsgrad, men de starter ofte med svakhet i nedre del av bena, anklene eller fotbladet. Rammer begge kjønn, og regnes som en av de mest vanlige medfødte arvelige nevrologiske tilstander. Les gjerne mer på Charcot-Marie-Tooths sykdom - NHI.no https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/arvelige-og-medfodte-tilstander/charcot-marie-tooth-sykdom > Fotsenger og spesialsko kan bidra til bedre stabilitet, og ulike ortoser kan gi støtte ved ytterligere muskelsvakhet. Fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/og ev. spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/dekkes av NAV. Noen får behov for korsett og ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Diabetes. > Les mer om diagnosen på Diabetesforbundet https://www.diabetes.no/hva-er-diabetes/sine sider. > Les gjerne også artikkelen med Mark Miller https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/reisen-mark-miller-om-a-forberede-seg-pa-fremtiden som handler om å kanskje måtte akseptere og nyorientere seg gjennom et liv med diabetes. Her finner du en kort artikkel om diabetesføtter https://ortopediteknikk.no/tjenester/andre-tjenester/diabetesfotter. > Langvarig diabetes kan gi nedsatt følelse i føtter, samt nedsatt blodsirkulasjon. Og med denne kombinasjonen er det viktig å ikke få sår. Forebyggende arbeid er derfor viktig, det kan være viktig med trykkfordeling og romslige sko for å hindre sårdannelser. Fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/og spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/kan brukes til dette. Man kan få dekket et ekstra par fotsenger uten egenandel på visse vilkår. I tillegg til fotsenger og spesialsko brukes også tåortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Ved amputasjon er det vanlig med proteser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/. Dette dekkes normalt av NAV Dropfot eller peroneusskade > Dette kommer av en skade på peroneus-nerven som styrer muskaltur på fremsiden av leggen og som skal løfte fotbladet opp ved gange (dorsalflektere) .Dropfot kan også oppstå etter andre skader eller ved sykdom i nervesystemet eller i musklatur. Er tistanden varig, kan Nav gi støtte til diverse hjelpemidler for å lette gange. > Ved varige pareser dekker NAV dropfotortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/, ev klenzak (skinne påmontert sko). > Dysmeli. > Dysmeli er en medfødt tilstand hvor armer og/eller ben ikke er utviklet som vanlig. Det kan være mindre/kortere ekstremiteter, sammenvoksninger eller flere fingre/tær enn vanlig. Proteser/ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ kan her være aktuelt for å erstatte en tapt funksjon eller legemsdel. Dette kan bli dekt av Nav. Ehlers-Danlos Syndrom. > Dette er en arvelig bindevevssykdom, som ofte karakteriseres med overbevegelige ledd. Det kan føres til subluxasjoner ,ledd-, muskel- og nervesmerter. > Det er svært store variasjoner, og det vil kunne gis dekning fra NAV for det meste av ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/, fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/og spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/, hvis det er hensiktmessing for å bedre funksjon. Fra noen leverandører er det også utarbeidet egne ortoser spesifikt for personer med Ehler Danlos. Epilepsi. > Epilepsi er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet, og er en samlebetegnelse på en rekke ulike tilstander. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall. (Helsenorge.no) > I tilfeller der hvor man er spesielt utsatt for fallskader kan det søkes om «hjelpemidler for beskyttelse av hode» https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/hjelm-som-ortopedisk-hjelpemiddel. NAV Hjelpemiddelsentralen kan sende en bestilling til et ortopedisk verksted. Her vil man kunne lage på mål, vurdere behovet og hvilken funksjon det skal ha, eventuelt til hvilken aktivitet. Fractur. > Eller benbrudd. I noen tilfeller vil sykehuset ønske tilpasning av frakturortoser. Dette kan være istedenfor gips, eller i etterkant av gips for økt avlastning/beskyttelse. Denne behandlingen dekkes av sykehusetforetakene. Genu varum/valgum - knefeilstilling. > Dette er en tilstand hvor leddaksen står skjevt for å kunne ha optimal belastning gjennom kneet. Det kan være flere årsaker til disse feilstillingene, i noen tilfeller kan det være medfødt og i andre grunnet degenerative årsaker som artrose. > I de tilfellene hvor man opplever nedsatt funksjon som følge av feilstillingene kan NAV dekke kneortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Og i noen tilfeller vil man kunne forsøke innleggssåler https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ for å korrigere fotfeilstilling for å påvirke kneet, men disse må man dekke selv. Girdlestoneoperasjon. > En hofteoperasjon der man fjerner deler av "leddkulen" i hofteleddet, oftest pga slitasje eller infeksjon, og der det å sette inn en hofteprotese ikke er et reelt alternativ, Dette gir stor forkortning av benet, og stiv hofte, men prosedyren utføres for å unngå smerte. Krever oftest store ombygg av sko med høydekompensasjon og rulle på sko. Endring av skotøy dekkes av NAV. > **Golfalbue – medial epikondylitt.** > Golfalbue er en betennelsestilstand som gir smerter på innsiden av underarmen, samt rundt den betente delen av albuen. Oppstår som følge av overbelastning, ofte ved repeterende bevegelser. Smertene oppstår ved vridning (pronasjon) og bøying (fleksjon) i håndleddet. > Tilstanden er ikke farlig, og går som oftest over av seg selv. Man bør avlaste armen i starten, og unngå bevegelser som kan føre til overbelastning. En enkel albueortose kan gi avlastning og hyppigere tilheling. Håndleddsortose kan også være effektivt. Dekkes ikke av NAV. Hallux valgus. > Hallux Valgus er en skjevstilling av storetå mot tå nr 2. Tilstanden er svært vanlig, og operasjon er ofte ikke nødvendig. Kirurger ønsker oftest en konservativ behandling i første omgang. Det vil være viktig med stabile, brede sko. Innleggsåler eller fotsenger kan korrigere og avlaste. NAV kan i enkelte tilfeller dekke fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/. Hammertå. > Hammertå, eller bøyd tå, er en feilstilling i en eller flere små tær. Tåa inntar en skjev stilling ved at det innerste leddet er bøyd oppover og det ytterste nedover. Dermed blir det trykk over det midterste leddet. Det er en ufarlig tilstand, men mange opplever smerte på grunn av trykk mot sko. Viktig med sko med god høyde i tåboks, og mykt overlær. Innleggssåler og/eller blokking av sko. Dekkes normalt ikke av NAV Hemiplegi. > Lammelse av den ene siden av kroppen. Opptrer særlig ved hjerneslag, det vil si hjerneinfarkt og hjerneblødning, og ved andre hjernesykdommer. Følge av dette er nedsatt funksjon i ben eller arm. Kan være nødvendig med dropfotortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ for å hindre snubling og fall, og i enkelte tilfeller kne-ankel-fot-ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. For arm kan det være aktuelt med skulder, albue eller håndortoser for bedring av funksjon. Dekkes av NAV Hjerneslag. > Aktuelle hjelpemidler kan være ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/til håndledd eller ankel, samt spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/og fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/. Vil normalt dekkes av NAV ved varig funksjonsnedsettelse. Hofteleddsdysplasi. > Hofteleddsdysplasi er en medfødt tilstand der en eller begge hofter er umodne, som følge av utviklingsfeil. Hofteleddsskålen er for «grunn», og lårbeinet kan lettere glippe (hoften går ut av ledd). > Oppdages tilstanden tidlig behandles barnet med pute (Frejkas, Katia) i ca. 3-6 måneder. Puten sørger for at hoftene til barnet blir holdt i abduksjon (froskestilling), og puten skal brukes 23 av 24 timer i døgnet. Sykehuset dekker dette som behandlingshjelpemiddel. Alvorlige eller sent oppdagede tilfeller trenger hofteortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Dette dekkes av NAV, og tilpasses ofte av ortopediingeniør. Behandles barnet innen det fyller 1 år er prognosene gode. Sent oppdagede tilfeller kan gi gangvansker eller tidlig slitasjeforandringer (artrose), samt hoftesmerter. > Klippel-Trénaunay-Syndrom (KTS). > Sjelden medfødt tilstand som kjennetegnes av at et ben eller en arm kan bli tykkere og lengre enn den andre. Kan også medføre sammenvokste fingre og tær, i noen tilfeller også færre eller flere fingre og tær. Det er store individuelle forskjeller. Andre komplikasjoner kan også oppstå, herunder hudforandringer, økt risiko for blodpropp og lymfeødem. Benlengdeforskjell er vanlig, og kan også medføre skoliose. > Trenger ofte ortopediske hjelpemiddel https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/i form av oppbygg, korsett ved ryggskjevhet og ortopedisk sydde sko ved større deformiteter. Dette dekkes av NAV. Klumpfot. > Behandles av sykehuset. NAV dekker ved behov ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ for dag og natt og spesialsko (antivarussko). Etter ferdig behandling kan det være aktuelt med fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ og ev. splittede skostørrelser. Dette dekker NAV. Les en lenger artikkel om emnet og hvordan vi jobber med dette https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/spesialkunnskap-om-klumpfot-og-ortopediske-hjelpemidler i Ortopediteknikk AS. Korsbåndsskade. > Korsbåndsskade oppstår når fremre- eller bakre korsbånd helt- eller delvis blir avrevet. I de fleste tilfeller er det fremre korsband som skades, og oppstår oftest ved vridningstraume i kneet. Fremre korsbåndsskade er den tilstanden som oftest blir operert. Bakre korsbånd er mye sterkere enn det fremre, og forekomsten er derav sjeldnere. Denne skaden behandles ofte konservativ med kneortose. Kneortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ i startfasen klassifiserer som behandlingshjelpemiddel, og sykehuset dekker dette. Ved varig instabilitet dekkes ortosen av NAV. **Lymfeødem.** > Lymfeødem oppstår når det hopes opp væske sammen med proteiner i vevet utenfor årene. Ved varig opphopning omdannes væsken til fastere vev, også kalt lymfeødem. Behandles blant annet med kompresjonstøy. Ortopediingeniør kan bistå med mål til kompresjonstøy dersom en må ha spesialsydd kompresjonstøy. > Kompresjonstøy dekkes normalt sett ikke av NAV. Som følge av ødem i føtter har mange med lymfeødem vanskeligheter med å finne skotøy som passer. Her kan en ortopediingeniør bistå med tilpasning av ortopedisk sydd fottøy. Marfan syndrom > Marfan er en arvelig bindevevssykdom som påvirker blant annet påvirker skjelettet. Syndromet skyldes en mutasjon i FBN1-genet som gir svekket bindevev. Det kan føre til leddhypermobilitet og instabilitet, skoliose og andre ryggdeformiteter, og fotproblemer. Ortopediske hjelpemidler som kan være aktuelle er ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ortosertil ankel, fot og kne, korsett https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/usynlig-stotteog fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/fotsenger. Meniskskade. > Aktuelt med kneortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Dekkes bare av NAV dersom det er en varig instabilitet. > Metatarsalgi. > Metatarsalgi er en samlebetegnelse for forfotssmerter, ofte lokalisert under tåballene. Tilstanden kan oppstå som følger av feilbelastning, og føre til irritasjon av leddkapsler, sener og muskler under foten. Innleggssåler med tverrpute og gode sko gir ofte god lindring. Vi anbefaler også bruk av innesko med god demping. Tilstanden dekkes ikke av NAV. Multippel Sklerose. > Les utfyllende om diagnosen på MS-forbundet https://www.ms.no/om-ms/ sine hjemmesider. Det kan være aktuelt med ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/, korsetter, nakkekrager https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/, fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ og sko. Dette dekkes normalt av NAV. > Her finner du en lenger artikkel om hvordan vi jobber med dette https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ortopediingeniorer-med-en-ekstra-interesse-for-ms i Ortopediteknikk AS. Du kan også lese artikkelen om Alexander Arvidsson; "Hvem har sagt at det skal være enkelt?" https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/hvem-har-sagt-at-livet-skal-vaere-enkelt Nevropati / **Polynevropati.** > Polynevropati er en lidelse i de perifere nervene. Tilstanden rammer særlig føtter. Klassiske tegn er nedsatt hudfølelse og leddsans, prikking og stikking, følelsen av «å gå på puter», nedsatt balanse og lammelser. Tilstanden kan komme av blant annet diabetes, og som følge av cellegiftbehandling. Gir økt risiko for sårdannelse. Ved polynevropati er sårforebyggende behandling viktig. Herunder fotsenger og spesialsko, tåortoser, karbonortoser/stiv såle på sko, evt. dropfotsortose. Sårforebyggende behandling, tå-ortoser, fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ og ev spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/med stiv såle dekkes av NAV. Osteoporose. > Osteoporose er en tilstand som kjennetegnes av redusert skjelettstyrke, også kjent som beinskjørhet. Denne diagnosen gjør at det lett oppstår brudd i kroppen. Tilstanden oppdages oftest etter brudd har oppstått ved fall, støt, brå bevegelse, bøying eller løfting. Rammer rygg, handledd, hofte og overarm i de fleste tilfeller. Kan gi nedsatt funksjon og kroniske smerter. Pasienter med osteoporose kan ha nytte av spesialsydde spilekorsett. Dette dekkes normalt av NAV. Parkinsons sykdom. > Parkinson er en nevrologisk sykdom som gjør at kroppen ikke lenger klarer å bevege seg normalt. Sykdommen kjennetegnes av langsomme bevegelser, startproblematikk ved bevegelse, subbete gange, dårlig balanse, skjelvinger (ofte i hender) utydelig tale og maskeansikt. Kroppen blir ofte stiv. Noen kan ha nytte av ulike ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. NAV dekker dette hvis det er funksjonsforbedrende. > Patellofemoralt smertesyndrom. > Smertesyndrom i kneet som gir smerter lokalisert til forsiden av kneet, i og ved kneskålen. Diagnosen stilles enklest ved klinisk undersøkelse, da det sjelden viser noe på røntgen og annen bildediagnostikk. Rammer ofte idrettsungdom og mosjonister. Overbelastning og feilstillinger i kneet er angitt til å være hovedårsak. En enkel kneortose som støtter patella kan hjelpe. Innleggssåler kan også korrigere feilstillinger i fot og kne, som kan redusere feilbelastningen i kneet. Tilstanden er sjelden varig, og dekkes normalt sett ikke av NAV. Pes cavus - hulfot. > Pes cavus er en fottilstand der fotbuen er unormalt høy. Dette kan føre til dårlig støtdemping, smerter og ustabilitet. Tilstanden kan være medfødt eller forårsaket av nevrologiske lidelser, og behandling avhenger av alvorlighetsgrad – fra innleggssåler til kirurgi i alvorlige tilfeller. Ved tilstivnet feilstilling dekkes fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ av NAV. Pes planus - plattfot. > Pes planus, også kalt plattfot, er en tilstand der fotbuen er lav eller fraværende. Dette kan føre til smerter, tretthet i føttene og problemer med gange eller balanse. Tilstanden kan være medfødt eller utvikles over tid, og behandling varierer fra øvelser og fotsenger, til kirurgi i sjeldne tilfeller. I noen tilfeller kan fotsenger ha effekt, kan dekkes av NAV dersom det er stor funksjonsnedsettelse. Plantarfasciit. > Smertefull og ofte langvarig betennelse i og rundt senene under foten. Kommer av overbelastning, og vi ser både aktive idrettsfolk og vanlige mennesker med mye gåing på hardt underlag på jobb som får denne lidelsen. Kan være vanskelig å bli kvitt, men det ser ut til at både stabiliserende innleggssåler og ultralydveiledet needling har god > effekt, og mange blir bra iløpet av 8-10 uker. Kiropraktor med trykkbølgebehandling kan også være nyttig. For noen kan en nattskinne som strekker foten være et godt tillegg. Kortisoninjeksjoner kan hjelpe på betennelsen, men gir sjelden varig lindring. Innleggssåle som ikke dekkes av NAV. > Poliomyelitt. > Poliomyelitt er en akutt smittsom virussjukdom som angriper og ødelegger de motoriske cellene i kroppen. Sykdommen rammer særlig barn under 5 år. Noen får mindre skader, mens andre får større skader i sentralnervesystemet. De aller fleste får ingen eller lette symptom (feber, muskelsmerter, kvalme og oppkast). I teorien kan all muskulatur rammes av virusinfeksjonen, men de aller fleste blir affisert i armer og ben. > Noen blir bra etter kort tid, andre får varige skader. Vanlige deformiteter hos de som har hatt alvorlige tilfeller av polio er lammelser, benlengdeforskjell, feilstilling i kne (varus- eller valgusdeformiteter), samt skjevheter i rygg (skoliose, kyfose og kompensatorisk krumning i korsrygg). Til de som har varig funksjonsnedsettelse som følge av sykdommen kan det vere hensiktsmessig med tilpassing av ortoser (ankelortoser og ankelkneortoser), fotsenger og spesialsko, eller ortopedisk sydde sko. Noen har også behov for ortoser til rygg/nakke. > NAV dekker lange ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ (KAFO), fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ og spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/eller ortopediske sydde sko. Noen har også behov for korsett eller nakkekrage https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. **Postpoliosyndrom.** > Noen opplever bedring av sin polio, og går inn i en fase med nevrologisk og funksjonell stabilitet, etter akuttfasen. Denne gruppen blir bedre av sin funksjonsnedsettelse, men kan i senere tid oppleve utmattelse, og nyoppståtte symptom lenge etter sykdommen først rammet. Det oppstår ofte muskulær ubalanse, som igjen kan gi slitasjeplager og smerter. Ryggmargsbrokk. > Ryggmargsbrokk er en medfødt tilstand der ryggrad og ryggmargskanal hos fosteret ikke er lukket før fødsel. Det dannes et brokk som påvirker ryggmarg, ryggrad og hjernen. Kalles også myelomeningocele eller spina bifida. Alvorlighetsgraden varierer, og symptomene varierer fra person til person. Kjennetegnes ofte av lammelser, nedsatt følelse, feilstillinger i hofte og bein, skjevhet i rygg (skoliose). > Noen trenger ulike ortopediske hjelpemidler, herunder ankel- og kneortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/, ståskall, korsett, fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ og spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/. Dette dekkes av NAV. Schlatters sykdom. > Dette er en betennelsestilstand i festet til den store lårmuskelen (m.quadriceps) på fremsiden av skinnbeinet, like nedenfor kneskålen. Dette gir smerter og ømhet i området ved seneinnfestingen, og det oppstår ofte en smertefull kul i området. Gir ofte økende smerter ved belastning. Rammer hyppig barn og ungdom, ofte idrettsaktive, og gutter oftere enn jenter. Diagnosen stilles basert på kliniske funn, og det trenges sjelden røntgen eller annen bildediagnostikk. > Tilstanden er ufarlig, og går som oftest over av seg selv. Kneortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ og innleggssåler kan bidra til å bedre tilstanden. Hjelpemidlene dekkes sjelden av NAV. Skoliose. > Skoliose er små eller store skjevheter i ryggraden. Det finnes store variasjoner i alvorlighetsgrad og symptombildet. > Idiopatisk skoliose rammer barn og ungdom, oftere jenter enn gutter. Årsaken er ukjent. De fleste er moderate og krever kun oppfølging og kontroller. I de mer alvorlige tilfellene trenger barnet eller ungdommen korsettbehandling inntil skjelettmodning for å korrigere ryggradens kurvatur. > Nevropatiske skolioser kan også oppstå sekundært som følge av andre sykdommer i muskel- eller nervesystemet. Alvorlig idiopatisk skoliose behandles med rigide korsett inntil skjelettmodning. > Nevrologiske skolioser trenger ofte korsett for stabilisering og korreksjon. > Tilstivnede skolioser kan i enkelte tilfeller avlastes med spesialtilpassede korsetter. Dette dekkes av NAV. > Ideopatisk behandles med rigid korsett https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Tilstivnet avlastes med f eks spilekorsett. Dekkes av NAV. Musearm og Tenninsalbue. > Musearm er en fellesbenevnelse for smerter som opptrer ved mye bruk av pc. Gjentatte bevegelser fører til overbelastning av muskler, sener, leddbånd og nerver i armen. Dette kan medføre smerter i håndflate, håndledd, albue, skulder og nakke, herunder tennisalbue og karpaltunnelsyndrom. Vurdering av den ergonomiske situasjonen er viktig. Senebetennelser kan i enkelte tilfeller avlastes med enkle ortoser. Dekkes ikke av NAV. > Tennisalbue (lateral epikondylitt) er en betennelsestilstand som gir smerter på utsiden av underarmen, samt rundt den betente delen av albuen. Oppstår som følge av overbelastning, ofte ved repeterende bevegelser. Smertene oppstår ofte når man vrir armen, eller holder noe. Tilstanden er ikke farlig, og går som oftest over av seg selv. Man bør avlaste armen i starten, og unngå bevegelser som kan føre til overbelastning. En enkel albueortose kan gi avlastning og hyppigere tilheling. Håndleddsortose kan også være effektivt. Dekkes ikke av NAV. > Behandles med albueklype eller håndleddsortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Dekkes ikke av NAV. Trykksår. > Et trykksår er en avgrenset skade på hud- og/eller underliggende vev, vanligvis over et prominent beinutspring der hudområdet klemmes mot knokkel. Såret oppstår som resultat av trykk i kombinasjon med skjær- og strekkrefter. Oppstår ofte som følge av immobilitet. > Typiske områder for trykksår er korsbein, halebein, setet, hofte, knehase, hæler, føtter, albue og hode (sjelden). Ofte kan det gro hud over såret, og det kan avdekkes store sårhuler under huden. Kan i værste fall føre til beininfeksjon, noe som krever rask vurdering. > Trykksår på fot kan behandles med totalavlastende ankelortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/(TAFO) som dekkes av NAV. > Til rullestoler og senger kan det være hensiktsmessig med spesialtilpassede sits/puter eller madrasser. Dette dekkes av Hjelpemiddelsentralen. Tverrplattfot. > Fotbuen som går på tvers av forfoten er nedsunken. Kan være rigid eller fleksibel. I enkelte tilfeller kan det medføre følgeplager som metatarsalgi og Mortons nevrom. I enkelte tilfeller også økt dannelse av hard hud og ilker. Innleggssåler med tverrløft (pelotte) har god effekt. Enkle pelotter kan også limes i skoen. Dekkes normalt sett ikke av NAV. > Mangler det noe? > Du kan finne mer informasjon på våre sider om tjenester https://ortopediteknikk.no/tjenester/og hjelpemidler https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/. Tenker du at en diagnose eller et hjelpemiddel bør legges til listen - gi oss gjerne beskjed med kontaktskjemaet. > Ønsker du kontakt med oss? - [Fotsenger](https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/): En innleggssåle som er spesiallaget etter en modell av foten din, og tilpasset dine behov, kaller vi for en fotseng. > ![ som ligger på et bord](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/131204-1701165124/Produkter/IMG_7942.JPG%20%28large%29.jpg ) > Formålet med fotsenger er å korrigere en feilstilling, fordele trykk og stabilisere foten. Det kan være mange årsaker til at man trenger fotsenger, men det er i hovedsak disse tre elementene fotsengene kan påvirke. > lages oftest i EVA (samme materiale som du ofte finner som mellomsåle på sko), Therrox (et ull-lignende materiale av polyester) eller andre plasttyper. Ulike hardheter på materialet påvirker om sålen korrigerer og stabiliserer, eller fordeler trykk. > Hos oss er det stort sett den samme ortopediingeniøren som både tar mål, modellerer og tilpasser fotsengene. Dette mener vi skaper en nærhet til produktet og høyere kvalitet enn sentral produksjon. De gangen vi av praktiske hensyn avviker fra dette, er det i nært samarbeid mellom de som deler på jobben. Modellen av føttene lages i gips, og modelleres manuelt før produksjon. > Digital måltaking og utfresing av fotsenger har høy presisjon, men vi ser at dersom modellering flyttes bort fra den som har tatt mål, synker likevel treffsikkerheten. Vi ønsker å kombinere høy fagkunnskap med det beste av gammel og ny teknologi, og vi driver kontinuerlig utvikling av metodene våre for å holde kvaliteten så høy som mulig. Vi holder selvsagt et fast øye på utviklingen i den digitale verden også på dette området. > For å få til en effektiv produksjon tar det ca 3 uker fra du tar mål til fotsengene er ferdige. Noen ganger er ventetiden lenger på grunn av stor pågang på timeavtale, men dersom det er grunner til at du ikke skal vente (f.eks. ved diabetiske fotsår) kan vi lage fotsengene ferdige svært raskt. > Dersom en legespesialist mener at det er nødvendig for deg med fotsenger, kan du ha mulighet for refusjon https://ortopediteknikk.no/tjenester/rettigheter-hos-nav/rettigheter-hos-nav#Rettigheter hos NAVfra NAV. - [Spesialsko](https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/): Når foten ikke passer i vanlige konfeksjonssko, kan spesialsko være en løsning. > ![Sko på utstillingshylle](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/131269-1701262994/Artikkelbilder/Bilder%20fra%20avdelinger/IMG_7850.jpg%20%28large%29.jpg ) > har en rekke egenskaper utover skoene man finner i vanlige butikker. Lestene er gjerne bredere og har større volum, skoene har god hælkappe, støtte i fotbuen og generelt laget av gode og solide materialer. > Vi er stolt over å samarbeide med J. A. Magnussen om spesialskoene. På hovedavdelingene våre har vi det aller meste av tilgjengelige sko på lager, og det er effektiv logistikk mellom avdelingene ved behov. > J. A. Magnussen har ansatt egne skospesialister som arbeider på avdelingene våre. Sammen med ortopediingeniøren har de ansvar for å finne riktig sko til riktig fot. > Alle spesialsko er godkjent av NAV, og selges til egenandel for de som har et gyldig vedtak https://ortopediteknikk.no/tjenester/rettigheter-hos-nav/rettigheter-hos-nav#Rettigheter hos NAVfra NAV. Men alle er velkomme til å kjøpe sko hos oss til full pris. > Man må bestille time til skoprøving, da får du god hjelp hos skospesialisten.https://www.magnussen-spesialsko.no/ > https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136538-1773828304/Dokumenter/JAM%20Skokatalog%20v%C3%A5r%20sommer%202026.pdf > https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136114-1760528083/Dokumenter/2708_Magnussen_h%C3%B8st-vinter_2025.pdf - [Ortoser](https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/): En ortose vil kunne erstatte en tapt funksjon i armer, ben, rygg eller nakke. > ![Ortose som ligger på et bord ](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/132941-1701955893/Artikkelbilder/Bilder%20fra%20avdelinger/IMG_7990.JPG%20%28large%29.jpg ) > Alle ledd i kroppen kan rammes av feilstillinger, dårlig stabilitet eller problemer med trykk. En ortose kan korrigere en feilstilling slik at kroppen kan fungere som den skal, eller unngå trykkproblemer. Dersom musklene til en bestemt funksjon er svekket, eller skader på nervesystemet gjør at man ikke har kontroll på musklene, kan en ortose støtte opp, stabilisere og gjenopprette en tapt funksjon. For noen handler dette om å kunne reise seg fra en rullestol noen minutter hver dag, for andre om å kunne fungere i en jobb, gå i fjellet eller bare å kunne handle det man trenger i nærbutikken. > Det finnes ferdige ortoser fra ulike leverandører som kan fungere i mange tilfeller. Men vår spesialitet er å lage ortoser etter en modell av kroppsdelen den skal passe til. Til å ta mål bruker vi alt fra et målebånd og rissepapir, gipsavstøpninger til digital 3D-skanning, ofte i kombinasjon. Modellen korrigeres og brukes som støpeform til ortosen. > kan lages i mange ulike materialer, som plast, silikon, karbonfiber, tekstiler, skinn eller elektriske ortoser (FES ortoser). Ofte finnes det flere gode løsninger, og ortopediingeniøren må samarbeide med deg som skal bruke ortosen om hva man tror vil fungere best. > De mest vanlige ortose er laget for > Tær > Ankler > Knær > Rygg > Håndledd > Nakke - [Proteser](https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/): Dersom man må amputere deler av et ben eller en arm, kan en protese delvis erstatte funksjonen, og gi mulighet for å beholde en god livskvalitet. > ![En fot med joggesko og en protese](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/131245-1701179363/Artikkelbilder/Avdelinger%202/iStock_000009372631XLarge.jpg%20%28large%29.jpg ) > Det finnes mange ulike proteser. Fra å fylle ut i skoen for en manglende tå, til proteser som erstatter hele benet. Vi lager kun benproteser i Ortopediteknikk. Armproteser https://ortopediteknikk.no/tjenester/andre-tjenester/armproteser#Armproteseleveres i samarbeid med NTO http://www.ortonor.no/, som har faste klinikkdager på de fleste hovedavdelingene. > En protese består av en spesiallaget hylse som passer på den gjenværende stumpen. Hylsen fungerer både som bæring og oppheng, og gir stabilitet. Nedenfor hylsen monteres ulike komponenter som fot, kne og ulike adaptere som gir korrekt høyde og vinkel på hylsen. > De fleste proteser er rent mekaniske, men det blir stadig mer vanlig å bruke elektroniske komponenter for å gi bedre stabilitet og trygghet. I framtida vil vi kunne se viljestyrte proteser. Dette drives det aktiv forskning på idag. > Mange trenger flere proteser til ulikt bruk. Vi lager ofte dusjprotese for de som ønsker å kunne stå når man dusjer. For de som driver aktiv idrett må man som regel lage egne løpe- eller aktivitetsproteser. NAV dekker slike proteser for de under 26 år. Er man eldre må man betale en egenandel. > Det er mange ulike komponenter å velge mellom når man skal lage protese. Ortopediingeniøren er avhengig av et godt samarbeid med deg som bruker for å finne det riktige oppsettet. - [Justering og reparasjoner](https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/reparasjoner-og-justeringer/): Et hjelpemiddel som ikke passer eller er utslitt, er ikke et godt hjelpemiddel. Justeringer og reparasjoner er viktig. > ![Hender som jobber med en protese](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/131277-1701263578/Artikkelbilder/Bilder%20fra%20avdelinger/IMG_7843.jpg%20%28large%29.jpg ) > Et ferdig hjelpemiddel skal være tilpasset og justert slik at det passer og har riktig funksjon. Noen ganger kreves det litt tilvenning før man klarer å kjenne godt nok etter. Dersom det i tiden etter tilpassing kreves ytterligere justeringer for et fullgodt resultat, regnes dette som en del av tilpassingen. > Noen ganger endrer kroppen eller funksjonsnivået seg. Da kan det bli nødvendig å justere hjelpemiddelet også. Det er viktig at du tar kontakt med avdelingen din hvis det oppstår behov for justering. > Ved skader eller slitasje kan det også bli aktuelt å reparere hjelpemiddelet. Vi vil alltid gjøre en vurdering av om det vil lønne seg å reparere eller om vi bør lage et nytt hjelpemiddel. > Dersom hjelpemiddelet har mekaniske ledd eller bærende deler bør vi ha en kontroll minst hvert år, noen ganger oftere, for å oppdage slitasje som kan føre til at hjelpemiddelet brekker eller blir ødelagt på en annen måte. Dette vil ortopediingeniøren avtale med deg. - [Seminar for fysioterapeuter, ergoterapeuter og leger](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/seminar-for-fysioterapeuter-ergoterapeuter-og-leger): Ortopediteknikk inviterer fagpersonell til seminar om muligheter og bruk av ortopediske hjelpemidler ved behandlingsmiljøer og institusjoner > ![invitasjonsbilde](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136614-1779195136/Artikkelbilder/Seminar.tif%20%28optimized_original%29.webp ) > 19. august 2026 > Ortopediteknikk AS, Ryensvingen 6, 0680 Oslo > Oppmøte fra 16.00, programstart 16.45 (ferdig 1830) > Påmelding > Vi ønsker at du melder deg på med vårt **påmeldingsskjema** https://forms.office.com/e/tCMSBUAPhM. Du får påmeldingsbekreftelse på e-post, og mer informasjon når det nærmer seg. > Program > Vi inviterer til kveldsseminar med mulighet for omvisning, mat og et faglig relevant program. Samlingen er gratis og har ingen forpliktelser. > **Amputasjon - medisinsk tilnærming** > Ved Jonas Rydinge, Overlege OUS > **Hvem gjør hva ved en ortopediteknisk virksomhet?** > **Diagnoser og hjelpemidler, en oversikt** > - Pareser og ortoser > - Amputasjoner og proteser > - Diabetesfoten, deformiteter og ortopediske fotsenger. > Dersom du ønsker omvisning i klinikk og verksted, angir du det i påmeldingsskjemaet. Fagpersonell fra Ortopediteknikk vil være tilgjengelig før og etter det faglige programmet.Bli bedre kjent med Ortopediteknikk før du kommer > Spørsmål? > Ta kontakt med Håkon Drag (fysioterapeut) på e-post hakon.drag@ortopediteknikk.no eller telefon 23 03 56 00. > Husk å benytte påmeldingsskjemaet https://forms.office.com/e/tCMSBUAPhM. Vi gleder oss til å se dere! > Med vennlig hilsen teamet ved Ortopediteknikk Oslo, Ryen. ### [Ortoser](https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/) > En ortose vil kunne erstatte en tapt funksjon i armer, ben, rygg eller nakke. - [Usynlig støtte](https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/usynlig-stotte): Kristin (41) lever et aktivt liv som bonde, småbarnsmor og jeger. Hun fikk påvist skoliose som ung, men fikk ingen informasjon om hjelpemidler. Et tilfeldig møte i voksen alder førte til at hun endelig fikk korsett. > ![Kristin avbildet foran en av gårdsbygningene](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134823-1731401440/Artikkelbilder/Kristin4.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > *Tekst: Sissel Fantoft* > Kristin og ektemannen driver en gård på Østlandet med kornproduksjon og ammekyr. I hundegården hilser familiens jakthunder velkommen, mens kaniner hopper rundt på tunet. > Paret driver gården sammen, men Kristin har ansvaret alene når mannen jobber offshore. > Å være bonde er en aktiv livsstil med tresking, såing og høsting av korn og ansvar for dyrene. Det er mye fysisk arbeid, forteller hun. > I tenårene ble det oppdaget at Kristin hadde skoliose, som er en skjevhet i ryggsøylen, fordi hun hadde smerter i ryggen. > – Den eneste behandlingen jeg fikk var noen ryggøvelser. I ungdomsårene hadde ryggen min en vinkel på mellom 30 og 40 grader, og i dag ville jeg ganske sikkert fått korsett for å forebygge ytterligere skjevhet, forteller hun. > I dag anbefales det behandling med korsett dersom ryggen har en vinkel på mer enn 20 grader. > – Den gangen var jeg bare glad for å slippe korsett fordi jeg drev aktivt med skyting på toppnivå, og en avstivet rygg ville gjort det vanskelig å fortsette med det. I dag tenker jeg at et korsett i ung alder kunne forebygget at ryggen ble enda skjevere, sier hun. **Strenge krav** > Kristin vokste selv opp på gården, som har vært i familiens eie i mer enn hundre år. Hun er utdannet agronom og har tilleggsutdanning som landbruksmaskinmekaniker og anleggsmaskinreparatør, men siden hun er yngst i søskenflokken var det ingen selvfølge at hun skulle overta gårdsdriften. > – Derfor tok jeg jobb som stuer på Gardermoen mens jeg vurdere hva jeg skulle gjøre videre. Det var tungt arbeid å lempe kofferter, men ryggen har aldri vært så sterk som da, sier hun. > Kristin bestemte seg for å søke Befalsskolen, der stilles det strenge krav til søkernes fysikk. > Jeg skjønte at jeg ikke hadde en sjanse med såpass alvorlig skoliose, så jeg dro til en ryggspesialist som fastslo at selv om ryggen var skjev så var den sterk, og derfor ingen hindring for utdannelsen. Dermed kom jeg inn, forteller hun. > Kristin utdannet seg til bakkeutstyrsmekaniker i Luftforsvaret, og fikk jobb i helikopterskvadronen på Bardufoss flystasjon. > – Jeg jobbet i Forsvaret i ti år, og tilbrakte til sammen ett år i Afghanistan før mannen min og jeg overtok gården, sier hun. > **Utsatte operasjon** > Kristin og mannen har to døtre på 7 og 8 år, og helt frem til det andre svangerskapet fungerte Kristins rygg greit i hverdagen. > – Senene i kroppen rakk ikke å trekke seg sammen mellom svangerskapene, og etter at den yngste datteren min ble født ble jeg utredet med tanke på operasjon. Kirurgen ble overrasket over at jeg fungerte såpass godt, og frarådet operasjon inntil videre. Det er jeg glad for, siden ryggen sannsynligvis ville blitt så stiv at jeg ikke lenger kunne jobbet som bonde, sier hun. > I dag er vinkelen på ryggen hennes på 64 grader. > – Det verste for meg er å sitte lenge stille, for da synker ryggen sammen og jeg får fryktelig vondt. Hvis jeg skal kjøre bil eller traktor, eller er invitert i selskap, pleier jeg å ta med et klesplagg jeg kan stappe bak ryggen for å støtte den opp, forteller hun. **Godt ivaretatt** > Kristin pleier å følge døtrene på turntrening, og der ble foreldrene invitert til å begynne på voksenturn. > – Vi var fire som meldte oss på, og jeg kom i snakk med en av de andre mødrene. Jeg fortalte at jeg har skoliose og var litt bekymret for hvordan ryggen ville tåle turning. Det viste seg at hun jobber som syerske hos Ortopediteknikk, og hun fortalte at korsett kan være et godt hjelpemiddel for meg. Det var første gang jeg hørte om det, forteller Kristin. > Hun ble invitert til Ortopediteknikks hovedkontor på Ryen i Oslo, der ble det ble tatt mål for å lage et spesialtilpasset korsett. > De tok seg av hele søkeprosessen, og jeg fikk beskjed om at de kunne begynne å sy korsettet umiddelbart fordi det var selvsagt at søknaden til NAV ville bli innvilget, sier hun. > Kristin fikk innvilget støtte til korsett i ti år, og er jevnlig i kontakt med Ortopediteknikk for justeringer og tilpasninger. > – Jeg syntes det var merkelig at jeg aldri hadde fått informasjon om korsett fra helsevesenet, men er evig takknemlig for at jeg kom i kontakt med Ortopediteknikk. Der blir jeg godt ivaretatt – jeg fikk til og med velge stoff og mønster til korsettet selv! > Jeg håper at andre med skoliose får mulighet til å begynne med korsett enda tidligere, for jeg tror det kan være til veldig god hjelp for mange, sier Kristin > Nå gjenstår bare noen siste justeringer for at det skal sitte perfekt. - [Vil du være med?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/vil-du-vare-med): I 2025 arrangerte Ortopediteknikk Tønsberg, Momentum og Tønsberglivet moteshow under Tønsbergfest. Det ble en stor suksess, og vi gjør det igjen i 2026! > ![Festdag i Tønsberg](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136435-1771491192/Artikkelbilder/7D9A3561.jpg%20%28extra_large%29.webp Alle på torget heiet frem dagens modigste klesmodeller) > Lørdag 6. juni 2026 Meld deg på som deltager! https://forms.office.com/e/1gsbBtSSGw > Med masse tilskuere og til jublende omtale, banet et knippe personer, som også er hjelpemiddelbrukere, veien for motevisning med selvtillit for hele Tønsberg. Les her om en av modellene sin opplevelse https://www.facebook.com/karen.reite/posts/pfbid0yss8QxzhecjYvzu4hLgL9jszCYL7CZBoMmRXHLFqm9S7j1kb4cdJJUZfjHyxd4Wzl. > https://www.facebook.com/karen.reite/posts/pfbid0yss8QxzhecjYvzu4hLgL9jszCYL7CZBoMmRXHLFqm9S7j1kb4cdJJUZfjHyxd4Wzl **Motevisning der modellene er unike** > Vi inviterer nå deg til å delta på en annerledes og viktig motevisning – der stil, identitet og mangfold står i sentrum. Modellene på catwalken er vanlige modeller, og personer med funksjonsvariasjoner og synlige hjelpemidler. > Dette er en motevisning som handler om mer enn klær. Den handler om inkludering, synlighet og å utfordre snevre forestillinger om hvem mote er for. Alle skal kunne pynte seg og føle seg stolte av den man er, vi krever med dette plass i rampelyset. Velkommen til en visning som løfter frem mangfold, mestring og menneskene bak uttrykket. > Bli med på catwalken du også, vi trenger både kvinner og menn > Alle som deltar får tilpasset klær fra en lokal forretning i forkant. Alle får tilbud om sminke og styling fra lokal salong samme morgen, og som en ekstra takk får du gratis konsertbilletter til enten DumDumBoys eller Jarle Bernhoft, marker i påmeldingen hva du ønsker. Rammen er Tønsbergfest 2026 > Arrangementet er lørdag 6. juni 2026 i Tønsberg sentrum. Motevisningen starter kl. 12.00. > Påmelding eller spørsmål? > For mer informasjon, kontakt Jonas Kuvene, avdelingsleder i Ortopediteknikk Vestfold og Telemark på e-post mailto:jonas.kuvene@ortopediteknikk.no?subject=Interesse%20for%20moteshow%202026 eller telefon 33017600. Vi vil holde et informasjonsmøte i god tid i forveien, for å avtale alt som trengs. Hvis du er usikker, men har lyst til å delta på informasjonsmøtet, så er du hjertlig velkommen til det. > Hvis du allerede vet at du vil stå på den røde løperen, kan du melde deg på med dette skjemaet https://forms.office.com/e/1gsbBtSSGw. - [Sykkeldag i Oslo 21. mai 2026](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/sykkeldag-i-oslo-21-mai-2026): Ortopediteknikk, Momentum, Quality Care, Skeno og SmartBreak inviterer til sykkeldag ved Norges idrettshøyskole på Sogn. Har du tenkt at sykling ikke er noe du kan drive med lenger, tenk på nytt! > ![Bli kjent med sykler som får de fleste av gårde](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136535-1773753343/Artikkelbilder/QC.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > Hvor og når? > Norges Idrettshøyskole ved Sognsvann (linken viser nøyaktig hvor på NIH https://maps.app.goo.gl/5Rgjv54HNuADRUUY6) > 21. Mai 2026, oppmøte og kaffe fra kl 11.00 > Programmet starter kl. 11.30 og avsluttes ca.15.30 > https://forms.office.com/e/HqVCLVjwan > Sykling har en sterk tradisjon i Norge. Etter skade eller sykdom er det fort gjort å tenke at dette ikke er aktuelt lenger. Vi utfordrer den tanken, og vil i samarbeid med flere leverandører gi deg mulighet til å lære mer om- og prøve ulike sykkeltyper. Arrangementet er for voksne og barn. Praktisk informasjon > Vi starter aktivitetene kl 11.30, vi presenterer arrangørene > Informasjonsmateriell er tilgjengelig > Vi deler inn i grupper og gir innføring i - og prøver sykler > Det blir mulig å sykle på jevnt underlag og i terrenget > Det blir mat og drikke i løpet av arrangementet > Det er mulig å parkere inne på oppmøteplassen > Det er tilgang til toalett for deltagerne > Det rigges telt i tilfelle regnvær > Hva kan du oppleve? > Arrangementet er ment for både hjelpemiddelbrukere og fagfolk, og er åpent for alle - inkludert ledsagere. Du trenger ikke egen sykkel, men hvis du har egen, ta den gjerne med. > Quality-Care AS https://quality-care.no/ stiller med et stort utvalg spesialsykler (hovedsaklig med 3 hjul) for ben- og håndkraft, også for korte personer og barn. > Skeno AS https://www.skeno.no/ stiller med tradisjonelle sykler (2 hjul) som kan tilpasses nedsatt funksjonsevne i overkroppen. > SmartBreak AS https://smartgroup.no/smartbrake/ stiller med sykler påmontert trådløst bremsesystem til nytte når grep blir for tungt, reaksjonstiden varierer eller en ledsager må hjelpe til. > Ortopediteknikk AS http://ortopediteknikk.no har fagfolk tilstede for spørsmål og hjelp gjennom dagen. > Ta gjerne med din egen ortopediingeniør, alle er velkomne uansett hvor du får dine hjelpemidler fra. Det er mulig å delta bare for å observere og ta seg en kaffekopp også. > Interessert som fagperson? > Er du fysioterapeut, ergoterapeut, lege, sykepleier, ingeniør, tekniker eller annet? Du er hjertlig velkommen uavhengig av hvor du arbeider, i primær- eller spesialisthelsetjenesten, innen rehabilitering eller ved andre ortopeditekniske virksomheter. Påmelding > Det er ingen egenandel eller forpliktelser ved å delta men påmelding er nødvendig. Bruk skjemaet du finner ved å trykke på knappen https://forms.office.com/e/HqVCLVjwanunder. Du får en påmeldingsbekreftelse og en påminnelse noen dager før. > Vi har plass til maks 25 deltagere som skal sykle. Påmeldingsfrist er 10. mai 2026. > https://forms.office.com/e/HqVCLVjwan - [Nærmest alene om kunnskapen](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/hjelm-som-ortopedisk-hjelpemiddel): Raquel Rodrigo Martinez er en av få i Norge som lager hjelmer som ortopedisk hjelpemiddel. > ![Bilde av Raquel Rodrigo Martinez](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133313-1704970772/Artikkelbilder/Raquel.jpg%20%28large%29.jpg Raquel Rodrigo Martinez, Ortopediingeniør og Teamleder for voksenortoser hos Ortopediteknikk på Ryen i Oslo) > Visste du at spesialtilpassede hjelmer kan klassifiseres som ortopediske hjelpemidler? Her kan du lese om hva det er, hvilke behov de kan dekke, hvem som kan trenge de, og litt om prosessen med å lage de. > Raquel Rodrigo Martinez er Ortopediingeniør og Teamleder for voksenortoser ved Ortopediteknikk på Ryen i Oslo. Fagfeltet voksenortoser spenner seg over mange ulike hjelpemidler, for mange ulike kroppsdeler. Raquel kan noe som få andre i Norge kan - hun lager ortopediske spesialhjelmer med 100% individuell passform. Dette får hun til ved å kombinere ny teknologi og dyktig håndverk! > *Hver hjelm vi lager er et unikt, spesialtilpasset produkt, og vi kan gjøre mye med utforming og utseende for at hjelmen skal bæres med stolthet. * > Gjennom artikkelen blir du bedre kjent med fagfeltet og viktigheten av en godt tilpasset hjelm, men vi starter med noen raske spørsmål og svar: Når man snakker om hjelmer i hjelpemiddelforstand, hva mener vi da? > En hjelm fra oss er ikke en vanlig hjelm. Ingenting er hyllevare, alt er spesialtilpasset brukeren. Prosessen med å lage en hjelm er omtrent slik: Det første er en konsultasjon med ortopediingeniøren, da gjennomføres en digital scanning av hodet. Hjelmen modelleres deretter digitalt av ingeniøren, så følger 3D-printing, fresing, og konstruksjon av karbon-skallet. Til slutt lages det en foring som ligger på innsiden av skallet. > Når alt er satt sammen til ett produkt, blir brukeren innkalt til tilpassing. Det er ikke uvanlig med en justering etter noe tids bruk. > Hjelmene lages med et lett og sterkt ytterskall i karbonfiber. På innsiden av skallet finner man et støtabsorberende lag med høyere densitet i de mest kritiske områdene, det er for ekstra beskyttelse. Så kommer Innerforet, et komfortabelt skummateriale som også kan tas ut for vask. > *Hver hjelm vi lager er et unikt, spesialtilpasset produkt, og vi kan gjøre mye med utforming og utseende for at hjelmen skal bæres med stolthet. * Hvem kan ha behov for hjelmer av typen vi lager hos Ortopediteknikk? > Behovet varierer, forteller Raquel. - Noen trenger en hjelm på grunn av epilepsi og beskyttelse mot fall, andre har uvanlig hodefasong og trenger for eksempel en sykkelhjelm, slalomhjelm eller en ridehjelm som passer godt. Andre må bruke hjelm for å forebygge selvskading. Hun forteller at det er påfallende hvor få som vet at slike hjelmer finnes, og kan dekkes gjennom NAV over folketrygden. Hvem rekvirerer hjelmer, hvem tar man kontakt med? > Støtte til hjelmer går ikke gjennom det vanlige systemet for ortopediske hjelpemiddel hos NAV, men de som kan søke til NAV Hjelpemiddelsentralen kan bistå med dette. For eksempel kan leger,ergoterapeuter og fysioterapeuter søke til Hjelpemiddelsentral, da må de vedlegge et formelt tilbud på produksjon fra oss. Så, veien til en hjelm starter i stor grad ved at de blir henvist til time hos oss på Ortopediteknikk. Hva dekkes av NAV, og hvor ofte kan man få støtte? > Behovet for hjelm blir fullt dekket av NAV hvis man får vedtak til støtte. Man får støtte etter behov og det må søkes for hver enkelt hjelm. Eventuelt justeringsarbeid på eksisterende hjelm trenger derimot ikke eget vedtak. > Dersom det er behov for to hjelmer, dekkes normalt også dette. Det å ha to hjelmer, for de som er helt avhengige av å bruke de, kan bidra til store tids- og kostnadsbesparelser. Hvis man kun har en hjelm, og hjelmen må inn på verkstedet, kan det redusere transport og ledsagerbehov. > *En fullstendig formtilpasning etter brukerens hodeform gir økt komfort og gunstigere fordeling av kreftene ved støt. * Hva skal en hjelm tåle, finnes det standarder for dette? > En hjelm til dette bruket må tåle mye. Det finnes ingen etablert standard fordi hver enkelt hjelm er et unikt produkt. Når vi produserer, trekker vi derfor på mange års erfaring, og det at vi selv har vært med på å utvikle hjelmene. Vi lager i alltid et produkt som tåler mye. > Hvor lang produksjonstid har en hjelm? > Det tar normalt en måned fra første behandlingstime til hjelmen er ferdig produsert. Det går gjerne med 25 arbeidstimer å lage en hjelm. Det er mye arbeid, og flere er involvert. Spesielt lang tid tar 3D-modelleringen og 3D-printingen, det krever mye planlegging. Hvordan vedlikeholder man en hjelm? > Skallet trenger lite vedlikehold. Hjelmen leveres som oftest med 2 vaskbare foringer som holdes på plass i hjelmen med borrelås, disse må vaskes med jevne mellomrom. Resten av hjelmen kan bare vaskes med en våt klut. Reparasjonstid på hjelmer > Reparasjonstid kan variere, mye kan fikses der og da, for andre ting må hjelmen kanskje tas inn for reparasjon over noen dager. Vi dokumenterer alt vi lager nøye, så hver enkelt del kan reproduseres. > Noen ganger ryker det stropper eller liknende, da tar man bare kontakt med oss for en rask fix. Ved større skader, for eksempel hvis ytterskallet sprekker, skal man av sikkerhetsårsaker ta kontakt med oss så fort som mulig, og vi avtaler en så smidig reparasjon som vi kan. Igjen, her kan det i visse tilfeller være lurt å ha to hjelmer. Andre typer hodebeskyttelse > Det finnes også andre typer hodebeskyttelse. De lages også spesifikt til en bruker, men er ikke å sammenlikne med en hjelm. Her kan man kontakte oss for å diskutere behovet. Når vet man at man trenger en ny hjelm? > Den vurderingen gjør vi sammmen med brukeren. Hvis flere ting må byttes, for eksempel på grunn av slitasje og skader, gjør vi en vurdering på om det skal lages ny hjelm. > Det hender at noen kommer inn med en hjelm for justering, og det ender opp med produksjon av ny hjelm i stedet. Da er det fordi det er mer samfunnsøkonomisk nyttig med en ny, fremfor mange forventede reparasjons- og justeringsoppdrag. > ** Hvilke muligheter har vi for å gjøre en hjelm litt personlig? > Her er det flere muligheter. Man kan for eksempel velge farge på skallet, man kan støpe bilder inn i karbonet, man kan lage initialer, eventuelle bøyler og skjermer kan også fås i ulike lakkfarger. Foret er vel å merke alltid svart. > Det er lurt å fortelle om slike ønsker allerede i starten av behandlingen, da er det lettere å få til. Samarbeid om å utvikle hjelmer som ortopedisk hjelpemiddel > - Prosessen med å utvikle hjelpemidlet startet for flere år siden, forteller Raquel. Vi valgte å samarbeide med et designbyrå i Oslo, som allerede hadde utstrakt erfaring med utvikling av ulike beskyttelsesprodukter. > Abry & Kavanagh Design i Oslo https://abrykavanagh.no er et av Norges mest erfarne og prisvinnende industridesignfirmaer. > På byråets egne sider forteller de at de "sammen med norske og internasjonale bedrifter og gründere har gjennomført en rekke innovative designprosjekter. Blant annet med Sweet Protection. Sweet Protection sine hjelmer for elvepadling, snowboard, alpin worldcup og frikjøring er ansett som referanseprodukter i flere av de mest krevende markedssegmentene". > Det er jevn teknologisk utvikling på området, og som eneste spesialhjelmprodusent i Norge, tar Raquel og Ortopediteknikk i bruk dette og får gode resultat. > Vi produserer hjelmer hovedsaklig ved klinikkene våre i Oslo og Tønsberg. Er du helsepersonell eller bruker/pårørende - ta kontakt på e-post eller telefon, eller bruk kontaktskjemaet nederst på siden. > Ortopediteknikk Ryen, Oslo https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-ryen > e-post Raquel Rodrigo Martinez mailto:raquel.rodrigo.martinez@ortopediteknikk.no?subject=Henvendelse%20ang%C3%A5ende%20hjelmer > Telefon 22 03 56 00. > Ortopediteknikk Vestfold og Telemark https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/vestfold-og-telemark/ortopediteknikk-tonsberg > e-post til avdelingen mailto:vestfold@ortopediteknikk.no?subject=Henvendelse%20om%20hjelmer. > Telefon 33 01 76 00 tel:33017600 > Ønsker du å få praktisk og relevant informasjon fra oss en gang per måned? Meld deg på nyhetsbrevet vårt "Historier" her. https://ortopediteknikk.us21.list-manage.com/subscribe?u=eedd66a0ba1f83e3dd76f7807&id=8d741217b8 - [Spesialkunnskap om klumpfot og ortopediske hjelpemidler](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/spesialkunnskap-om-klumpfot-og-ortopediske-hjelpemidler): Ortopediingeniørene Karen Strand og Gro Agersborg er to av flere i Ortopediteknikk, som har en spesiell interesse for klumpfot og ortopediske hjelpemidler. > ![ ](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133536-1706086776/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/Gro%20og%20Karen%281%29.jpeg%20%28large%29.jpeg Gro og Karen har jobbet med klumpfot og ortopediske hjelpemidler i mange år og samarbeider med lokale sykehus i Oslo-området) > Klumpfot kan normalt sees på ultralyd fra uke 18 > På spørsmålet hva klumpfot er, forteller ingeniørene våre at det er *en relativt sjelden medfødt fotfeilstilling hvor knoklene i foten står i en unormal posisjon i forhold til hverandre*. For ordens skyld opplyser de om at "definisjonen" er den som står på Oslo universitetssykehus HF https://www.oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/klumpfot/ sine sider. > Videre leser man at "*s**ener og leddbånd er i tillegg for korte og stramme, og leggmusklene er mindre utviklet enn normalt. Barnets fot står i spissfotstilling samtidig som at forfoten er dreiet innover. Klumpfoten kan variere fra en mild til en meget stiv feilstilling*". > Vi har fått tillatelse til å lenke til denne filmen på omlag 5 minutter som forklarer det meste, og veldig godt. > Behandling av klumpfot > På det offentlige nettstedet Helsenorge https://www.helsenorge.no/sykdom/muskel-og-skjelett/klumpfot/ kan man lese at 1,4 av 1000 barn blir født med klumpfot. I Norge betyr dette anslagsvis 50-60 barn i året. > Karen og Gro forteller at klumpfot normalt kan ses på ultralyd fra uke 18, men endelig diagnose settes ikke før etter fødsel. Behandlingen starter også gjerne så fort som mulig, gjerne allerede den første uken. > I Norge behandles klumpfot først ved sykehus. Involverte er normalt ortoped, fysioterapeut og ortopediingeniør. Behandlingen kan omfatte seriegipsing, skinnebehandling, ortoser, fysioterapi og annet. > I Oslo-området samarbeider Ortopediteknikk med Akershus Universtitetssykehus og Ullevål Sykehus om behandling av klumpfotbarn. Der deltar våre ingeniører på tverrfaglige klinikker sammen med barneortopeder og fysioterapeuter. Et slikt samarbeid har Ortopediteknikk også med sykehus flere andre steder i landet. Hvilken rolle har ortopediingeniøren og når kommer vi inn i forløpet? > - Som ortopediingeniører kommer vi normalt inn i bildet når barnet er ca 3 måneder gammelt. Da er de som oftest ferdige med gipseperioder og eventuelt operasjon. Ortopediingeniøren er normalt den som leverer og tilpasser hjelpemidlene barna skal bruke, forteller Gro. > Vi møter barna hyppigst i starten av behandlingen hos oss. Når de er små kan de være innom en gang i måneden. Etter hvert som de blir eldre handler det normalt om tverrfaglig oppfølgning hver 3. eller 6. måned frem til de er 5 år. Etter dette, kanskje en gang i året og etter behov. Barna bruker ortoser vanligvis frem til fylte 5 år, men noen må fortsette med ortoser i flere år etter det. > NAV dekker normalt all behandling av klumpfot. > Barn med klumpfot og fysisk aktivitet > Karen forteller, - Erfaringen vår tilsier at barn med klumpfot i utgangspunktet kan være med i aktiviteter på lik linje med andre barn på samme alder. Noen barn med klumpfot kan bli fortere slitne i foten/ føttene enn friske barn, så det er lurt å se an litt. Og, for noen barn kan det være vanskelig å gå i ujevnt terreng eller i oppoverbakker. Ortopediske spesialsko og fotsenger > Dersom barna trenger hjelpemidler til én eller begge føtter, er det ikke uvanlig at man bruker spesialsko som avlaster og korrigerer feilstillinger. Noen barn har to nokså ulike føtter, man kan ha bredere føtter enn normalt, andre igjen trenger ekstra stabile sko. Dette kan spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/spesialsko og fotsenger https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/gar-ikke-en-meter-uten-fotsengene-minehjelpe med. > Opparbeidet kunnskap og erfaring etter studiet > Gro og Karen forteller at det nokså begrenset undervisning om denne tilstanden i ortopediingeniør-studiet. Diagnosen blir gjennomgått, men det ingen fordypning i dette. Det betyr at dette er en kunnskap ikke alle har. > Så i tillegg til lang erfaring med klinisk arbeid, drar Gro, Karen og andre kolleger i Ortopediteknikk ofte på kurs og kongresser hvor de henter med seg og deler kunnskap med kollegene sine.Som oftest er kongressene internasjonale og i utlandet. > Behandling og hjelpemidler til klumpfot nødvendigvis er et nisjefelt sammenliknet med mange andre diagnoser. Men de forteller stolt, at i forhold til antallet årlige tilfeller, har vi svært mange som kommer til oss. Vi tror det er fordi vi har god kunnskap om dette. Hvem kan du kontakte i Ortopediteknikk? > Har du spørsmål eller ønsker kontakt med oss - som privatperson eller helsepersonell - foreslår vi at du henvender deg direkte til avdelingene våre i Oslo, Stavanger, Tønsberg, eller Lillestrøm. https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ > Du kan også bruke kontaktskjemaet nederst på siden, da når du oss sentralt i Ortopediteknikk. > Relevante lenker > Klumpfot - Helsenorge https://www.helsenorge.no/sykdom/muskel-og-skjelett/klumpfot/#oppsummering > Klumpfot - Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no) https://www.oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/klumpfot > Klumpfot, Nordbyhagen - Akershus universitetssykehus HF (ahus.no) https://www.ahus.no/behandlinger/klumpfot/ > Klumpfot – Store medisinske leksikon (snl.no) https://sml.snl.no/klumpfot > Facebook - det finnes en gruppe på Facebook https://www.facebook.com/groups/103910945200 - [Ortopediingeniører med interesse for MS](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ortopediingeniorer-med-en-ekstra-interesse-for-ms): Magnus Greff og Johanna Nilsson er Ortopediingeniører hos Ortopediteknikk i Oslo. Begge har en spesiell interesse for MS og ortopediske hjelpemidler, og kunnskapen etterspørres. > ![Portrettbilde av Magnus og Johanna på verkstedet i Oslo](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133760-1707397722/Artikkelbilder/Bilder%20fra%20avdelinger/Magnus%20og%20Johanna%202.JPG%20%28extra_large%29.jpg ) > *Skrevet av Erik Senstad mailto:Ryensvingen 6?subject=Kontakt%20fra%20hjemmeside%20-%20artikkel%20om%20MS%20og%20Ortopediske%20hjelpemiddel, Ortopediteknikk AS.* > *Svenske Johanna Nilsson (34) og Magnus Greff (49), sønnen til en av Ortopediteknikks norske grundere, er ofte å se i tospann på Ryen. Ortopediingeniørene, begge utstyrt med skarpe blikk, moderne løsninger og tildels tørr humor, er alltid underholdende å slå av en prat med. * > *Vi skal bli bedre kjent med Johanna og Magnus, men først litt om MS og hjelpemidler.* MS og ortopediske hjelpemidler > *Multippel Sklerose (MS) er en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet. Ved MS blir selve «ledningssystemet» skadet og det gjør at nervesignalene forstyrres eller blokkeres. (Helsenorge.no) https://www.helsenorge.no/sykdom/skader-og-sykdommer-i-hjernen/multippel-sklerose-ms/* > Johanna forteller, - det er ikke uvanlig for MS-brukere at de har nedsatt muskelstyrke og redusert gangevne. Man kan også ha utfordringer med hendene, for eksempel redusert grep og finmotorikk, og man kan oppleve muskelspasmer. > For en litt dypere forståelse for diagnosen, anbefalte de å se denne informasjonsfilmen som ligger åpent på MS Forbundet http://www.ms.no/ sin Youtube-kanal. > *Filmen er publisert med tillatelse fra den norske MS Forbundet* > Etter at en MS-diagnose er satt, får man som regel først fysikalsk behandling. Man er gjerne under oppfølging av sin nevrolog for medisinering og kartlegging av eventuell sykdomsprogresjon, forteller de. Men på et tidspunkt vil normalt kroppen trenge hjelp, da er vi der. De yngste pasientene kommer til oss en kort stund etter sykdomsdebut, da gjerne i 40-årene. > På et tidspunkt vil normalt kroppen trenge hjelp, da er vi der. Fritt valg av leverandør og gode samarbeidspartnere > I Norge kan man velge hvem som skal levere sine ortopediske hjelpemidler innenfor helseforetaket, så det betyr at man kan ta med seg søknaden eller vedtaket dit man vil og få vurdering og tilpassing av utstyr. > - Vi møter som oftest brukerne etter de har vært hos spesialisthelsetjenesten og fått en søknad på hjelpemidler. Det kan de få fra ortoped, nevrolog eller andre andre rekvirenter- eller spesialister, forteller de. Flere kommer også til Ortopediteknikk ved at deres fysioterapeut tar direkte kontakt med oss. > Alt som kan forenkle hverdagen for en person med MS gir meg glede og motivasjon i min jobb. > Mange rekvirenter vet hvem vi er og hvordan de skal henvise, og brukere kan også ta direkte kontakt med oss for en samtale. Men, for å kunne starte opp med måltaking til hjelpemidler må man ha et vedtak om stønad. Hvis det ikke er på plass, konkluderer samtalen ofte med at brukeren må kontakte sin nevrolog for dette. > I Oslo-området har Ortopediteknikk et godt samarbeid med offentlige institusjoner som NKS https://nks-helsehus.no/Helsehus https://nks-helsehus.no/ ved A-hus, og MS-Senteret Hakadal https://www.mssenteret.no/. Vi samarbeider tilsvarende med andre helseinstitusjoner i andre deler av landet, som MS-pasient kan du ta kontakt med nærmeste avdeling https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ og finne ut mer. > Hjelpemidler til en typisk MS-pasient > Johanna og Magnus forteller at MS-pasienters behov favner vidt. De behandler mennesker i ulik alder og med veldig ulikt behov. Mange er fortsatt yrkesaktive og ønsker å være aktive i mange år fremover. Det, sier de, gjør jobben spennende og veldig meningsfull. > Når brukeren er kalt inn for vurdering på en av våre klinikker, går man gjennom en grundig undersøkelse (anamnese). Der kartlegges behov og det bestemmes hvilket hjelpemiddel som skal søkes dekket av NAV. > Dersom det er tilstrekkelig med ett prefabrikkert hjelpemiddel kan bruker få dette med seg fra denne første timen. Dersom det er behov for mer enn "hyllevare", må det enten bestilles eller spesialproduseres. Da tar vi mål og brukeren må komme tilbake. Tiden dette tar avhenger helt av behovet og løsningen. > Når tilpassingen er gjennomført gjenstår justeringer, oppfølging og vurdering om det er behov for andre hjelpemiddel. > *Ortopeditekniker Richard jobber med en ortose på verkstedet på Ryen* Oppfølging hos Ortopediteknikk > Oppfølgingen og frekvensen er ikke den samme gjennom hele behandlingsforløpet. Ved tilpassing av nytt hjelpemiddel må brukeren belage seg på 2 til 3 fortløpende konsultasjoner. Men når tilpassing og justeringer er gjort går hyppigheten raskt ned. Vi innkaller normalt våre MS-pasienter minst en gang i året for kontroll og oppfølgning. Støtte fra NAV og egenandeler > En tommelfingerregel er at alt skal behovsprøves. Vår erfaring er at med en godt dokumentert søknad, vil MS-pasienter kunne få stønad til de fleste ortopediske hjelpemidler. > Løsninger som ofte er aktuelle, er ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ortoser til over- og underekstremiteter, eksempelvis dropfotortoser, kneortoser, håndortoser, og korsett. Det er heller ikke uvanlig å få dekket fotsenger og spesialsko. > MS er en diagnose som åpner for flere ortopeditekniske løsninger, også Funksjonelle ElektroStimulerende (FES)-produkter. FES er ett hjelpemiddel Johanna og Magnus finner det spesielt interessant å jobbe med. > Elektriske ortoser krever alltid egen søknad. Fotsenger og spesialsko har per januar 2024 en egenandel på hhv kr 490 og fra kr 725 og oppover - avhengig av type. > Du kan lese generelt om Søknadsprosessen https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/soknadsprosess her, eller ta direkte kontakt med en av våre avdelinger og spørre om råd https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/spesifikt for deg. Du finner også et kontaktskjema i bunnen av artikkelen som du kan benytte. > *Johanna og Magnus demonstrerer en FES-ortose på en kollega* Tar spesielt hensyn til brukeren i en vanskelig situasjon > Med søknad i hånden er uansett en gratis konsultasjon innen rekkevidde. Ved noen tilfeller, hvor vi ser at søknaden kan antas å ende med støttevedtak, starter vi prosessen allerede ved første møte. Med i Nevronet siden 2022 > NevroNet - Oslo universitetssykehus HF https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/nevroklinikken/nevrologisk-avdeling/nevronet er en digital plattform hvor man enten som MS-pasient, har dystoni eller nevromuskulære diagnoser, finner kontaktinformasjon og hjelp på veien videre. Både Johanna og Magnus er oppført i Fagpersonregisteret. > Plattformen er et samhandlingsprosjekt som skal heve kompetansen, og bedre samhandlingen mellom kommune og spesialisthelsetjenesten i Oslo kommune. > Som fagpersoner er vi begge inkludert i utviklingen av Nevronet. Vår rolle her er å være en tilgjengelig samarbeidspartner for fagmiljøene, og behandler for brukere. > https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/nevroklinikken/nevrologisk-avdeling/nevronet > Samarbeidet oppleves som en anerkjennelse av vår kompetanse, og det er en tillit vi ikke behandler med lettvinthet. Fagpersonene Johanna og Magnus > Johanna Nilsson tok sin Ingeniørutdanning i Sverige, og har jobbet med ortoser siden 2016. Ortoser ble tidlig hennes «grej» under turnusen ved Ortopediteknikk i Tønsberg. Ikke bare på grunn av kollegene som veiledet henne, men også fordi hun liker kompleksiteten. > *Det byr på mye utfordringer og man er nødt til å både tenke biomekanisk og kreativt* > Hun legger til: - for ikke å snakke om den kosmetiske biten! Man må lage noe som både fungerer, men som også ser bra ut. Ortoser er utrolig gøy og utfordrende, så valget å jobbe med det ble enkelt for meg. Nå jobber hun mest med voksenortoser, og brenner ekstra for elektriske ortoser og utvikling på området. Fremfor alt, sier hun, at hun elsker å hjelpe sine pasienter med utfordringene de har i hverdagen. > Magnus Greff startet som tekniker-lærling i Ortopediteknikk i 1993 og tok sitt fagbrev innen ortoser. Han utdannet seg deretter seg til Ortopediingeniør i 2004, og gikk sine to år med turnus hos Ortopediteknikk frem til 2006. Han forteller at det allerede fra lærlingtiden har vært ortoser som har ligget ham nærmest. Magnus har siden arbeidet ved flere av OT sine avdelinger i Førde og Sandvika, han jobber idag mest med voksne. > *Vi møter mange brukere, prøver mange ulike løsninger, og deler mer enn gjerne kunnskapen og erfaringene våre. *Enkelte av våre brukere har vi faktisk også møtt de gangene vi har holdt foredrag Holder foredrag og presentasjoner > Med jevne mellomrom får de forespørsler om å holde foredrag om ulike tema eller løsninger de jobber med. Da er det sjelden nei å få fra de, for selv om de ved første øyekast kan virke litt introverte brenner de for å dele sin kunnskap om faget som de brenner sterkt for. > Magnus kan kontaktes på magnus.greff@ortopedikteknikk.no mailto:magnus.greff@ortopedikteknikk.no?subject=Henvendelse%20fra%20hjemmeside%20-%20MS%20og%20Ortopediske%20hjelpemidler eller 23 00 56 00 > Johanna kan kontaktes på johanna.nilsson@ortopediteknikk.no mailto:johanna.nilsson@ortopediteknikk.no?subject=Henvendelse%20fra%20hjemmeside%20-%20MS%20og%20Ortopediske%20hjelpemidler eller telefon 23 00 56 00. Ortopediteknikk jobber med MS-pasienter ved alle avdelinger > Vi jobber med MS-pasienter ved alle våre avdelinger i Norge. https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ Som privatperson kan du ta kontakt med oss for time eller bare en telefonsamtale, hvis du ønsker en formening om du bør oppsøke lege for videre søknad om hjelpemidler. Ta kontakt direkte eller benytt kontaktskjemaet i bunnen av artikkelen. > Som fagperson er du alltid velkommen til å kontakte oss. Hver avdeling har en fagleder som enten veileder eller ruter deg videre til en egnet fagperson.Du finner kontaktpersonene nederst på hver avdelings side https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/. Relevante artikler og lenker > Helsenorge har samlet viktig informasjon om Multippel sklerose (MS) https://www.helsenorge.no/sykdom/skader-og-sykdommer-i-hjernen/multippel-sklerose-ms/ > MS-forbundet i Norge sine sider: Sammen er vi sterkere - MS Forbundet https://www.ms.no/ > Få relevant informasjon en gang per måned rett i e-posten - meld deg på vårt nyhetsbrev https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsbrev/meld-deg-pa-vart-nyhetsbrev Brukerseminar i September 2024 > Torsdag 5 september 2024, kl 16-18 holder Ortopediteknikk et eget mini-fagseminar for brukere med MS. Foreløpig program ser slik ut: > Lett servering fra kl 1600 > Velkommen til OT, en introduksjon til MS og ortopediske hjelpemiddel > Elektriske ortoser, ved Johanna Nilsson og Magnus Greff > "Hvem har sagt det skal være enkelt", ved Alex Arvidsson https://www.alexanderarvidsson.no/ > Hvem er MS Forbundet og hva gjør vi? v/ Kommunikasjonsleder Kristi Herje Haga > Det faglige programmet starter kl 1630 og varer til 1800. Fagpersoner fra OT vil være tilgjengelige for spørsmål før og etter foredragene. Vi har satt en foreløpig grense på 35 deltagere. Fagpersoner er selvsagt velkomne, men innholdet passer best for brukere og pårørende. > Adressen er Ryensvingen 6, 0680 Oslo. > Stedet har gratis parkering og er tilrettelagt for bevegelseshemmede med rampe og heis. > Seminaret er kostnadsfritt for deltagerne. Du kan allerede nå melde deg på seminaret. https://forms.office.com/Pages/ResponsePage.aspx?id=9kPK2Kj06kC67s89Q6DNYMhtE9L4UFpMt_W9lZB1D7RUMjk3WFpKNUdXMzdITFMwVlI5T0lXUTVHUC4u Har du spørsmål eller ønsker å komme i kontakt med oss > Utfylt skjema sendes som e-post til vår administrasjon. - [Veien opp av rullestolen](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/veien-opp-av-rullestolen): Blind vold gjorde Stian Stage rullestolavhengig i en alder av 22. Men den unge eliteutøveren i enduro lot seg ikke knekke så lett. I 2021 fikk han som den første i Norge såkalte C-Brace-ortoser på begge bein. Nå går han stadig lengre strekninger for egen maskin. > ![Stian portrettbilde](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134355-1719904497/Artikkelbilder/20240416_130303%281%29.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > Det kan se ut som det reneste mirakelet når Stian spenner skinner på begge bein, før han reiser seg fra rullestolen og går med et tilnærmet normalt ganglag. Denne dagen er han på gåtrening på Ortopediteknikks avdeling på Lillestrøm, og får oppmuntrende ord og noen små korreksjoner fra fysioterapeut Håkon. > Stian går opp og ned trapper, og lange strekk opp og ned den slake bakken utenfor lokalet. Han ser ikke det minste sliten ut – men veien hit har likevel vært lang og tung. Slått ned på hytte > I 2019 var Stian en svært lovende motocross- og enduro-utøver helt i starten av idrettskarrieren. I tillegg var han nyutdannet billakkerer i full jobb. Motorsykler var den store lidenskapen. > Jeg har jo skrudd på sykler siden jeg var guttunge, så det var en naturlig vei å gå, forteller Stian. > Livet så med andre ord ut til å gå på skinner, helt til den ulykksalige vårkvelden. Stian vet fortsatt ikke hvorfor det skjedde. - Det var lørdag, og vi var ute og kjørte bil. Dagen etter skulle jeg på trening så jeg skulle tidlig hjem, men på veien skulle vi plukke opp noen fra en hytte. Det skulle bare ta noen minutter, forteller Stian. > På hytta befant det seg en person som var ute etter bråk. Kanskje var han rusa, Stian vet ikke og han kjente ham ikke fra før. Uten foranledning fikk Stian et knyttneveslag i ansiktet så han falt og svimte av. Deretter fortsatte mishandlingen mens han lå nede. Stian fikk omfattende nakkeskader og måtte hentes av ambulanse. > Da jeg våknet på sykehuset og skjønte hvor skadd jeg var, var min første tanke at “nå kan jeg aldri kjøre sykkel igjen”, forteller Stian. Fra fortvilelse til håp > Dette ble starten på noen tunge måneder, med mørke tanker, fortvilelse og på toppen også rettssaken. Gjerningsmannen ble dømt, men Stian fikk ikke tilbake førligheten i beina av den grunn. > Legene ga ham lite håp om å kunne gå igjen, men anbefalte ham å trene så mye han orket for å kanskje få litt bedre livskvalitet. Han trodde at han skulle bli sittende i rullestolen for alltid. > Det første lyspunktet kom vel da jeg var på rehabilitering på Ahus. Fysioterapeuten kjente en som jobbet på Ortopediteknikk i Lillestrøm, og ringte for å spørre om de kanskje kunne hjelpe. > De første forsøkene > Og det var hjelp å få. Ortopediingeniør Ina Dybvig-Dahl ved Ortopediteknikk i Lillestrøm husker det første møtet godt. > Da Stian kom til meg klarte han verken å stå eller flytte beina framover. Men han var motivert! > Vi måtte bare begynne å prøve ut ting., og vi begynte med enkle hjelpemidler. Stian hadde lite muskelstyrke etter ulykken og for å få ham opp i stående måtte de første skinnene være stive fra lysken og ned. > Skinnene fungerte for så vidt greit i en tidlig fase for å få ham opp fra stolen, men etter hvert som han trente seg opp og ble sterkere og mer aktiv, ble det vanskelig å forflytte seg med to stive bein, sier Ina. > Neste forsøk ble derfor skinner med en hælsensor som sørget for at kneleddet vekselvis løste seg ut og stivet av når han gikk. Det var en forbedring, men vi var fortsatt ikke fornøyde. > Det er en utfordring å gå med to lange skinner, og at vi nå hadde låst opp kneleddet i svingfasen, utgjorde en risiko for fall. Vi var ikke i mål, sier Ina, noe Stian bekrefter. - De funket bra på plant underlag og hvis jeg bare gikk rett fram. Problemet oppstod hvis jeg snudde meg for raskt eller hvis underlaget var ujevnt, forteller han. > Hvis ikke hvert eneste steg var helt likt, kunne ortosen finne på å låse seg. Jeg har gått på huet i grusen noen ganger Gjennombrudd > De diskutere muligheten for å teste C-Brace, en løsning Ina er sertifisert for. Det spesielle med denne ortosen var at den har en innebygd brems, slik at den ikke bare enten er helt åpen eller helt lukket. Det minimerer risikoen for fall. Men Ina var usikker på om det ville fungere for ham. > Ingen andre i Norge brukte slike ortoser på begge bein på det tidspunktet > - De ville være utfordrende å gå med, og det var ingen selvfølge at Stian ville få det til. Men vi ble enige om å prøve. Stian er jo litt gæren, sier Ina med en latter. Det har ingen av de angret på. Mange timer > - Når Stian nå kommer ruslende inn til meg uten rullestolen.. det er jo motiverende, sier Ina. Hun gir Stian mye kudos for at han er så engasjert og legger ned så mye egeninnsats. Det ligger mange, mange timer med trening bak, antakelig tusenvis. > Stian er en uredd testpilot og bidrar aktivt i tilpassingen og justeringen av hjelpemidlene. Det gjør det veldig gøy for oss fagfolk! > https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134383-1719906461/Artikkelbilder/Videoer/FullSizeRender%281%29.mp4 > Ina og Stian jobber også med et sett ortoser for at han skal kunne kjøre motorsykkelen sin enda litt hardere enn han gjør idag. For Stian er selvsagt i gang med å kjøre motorsykkel igjen, selv om han – i alle fall foreløpig – er langt unna nivået han hadde da han kjørte aktivt. Vil hjelpe andre > Livet på motorsykkelen blir aldri det han så for seg før skaden, men Stian har i mellomtiden fått noen nye interesser. Samarbeidet med Ina på Ortopediteknikk har gitt mersmak, og han sier det er viktig at flere får tilsvarende hjelp som han har fått. > Jeg er overbevist om at mange flere mennesker kunne og burde fått hjelp ved et ortopedisk verksted, men de kjenner ikke til tilbudet. Jeg håper derfor at min historie og erfaring kan hjelpe noen på veien og kanskje inspirere litt > Jeg vet at flere pasienter nå tester C-Brace, og det er jeg glad for. Faktisk vurderer jeg også å ta en helt ny retning i livet og utdanne meg innen ortopedifaget selv, avslutter Stian. - [Alpindag på SNØ 11. Desember 2024](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/velkommen-til-alpindag-pa-sno-11-desember-2024): Ortopediteknikk og MOMENTUM inviterer deg til alpindag - i samarbeid med SNØ på Lørenskog. 11. desember 2024 > ![bilde av slalomprotese](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134059-1711100723/Artikkelbilder/IMG_1081.jpg%20%28extra_large%29.jpg ) > Hvem kan delta? > NB! Arrangementet er forbeholdt personer som bruker protese eller ortose. For deg med egne ortopediske hjelpemidler for alpint > Bli med for det sosiale og for å få fininnstilt hjelpemiddelet ditt for sesongen? Det er full anledning til å ha med egen ortopediingeniør eller tekniker fra andre firma enn Ortopediteknikk. Påmelding med skjemaet er nødvendig for å kunne delta. For deg som aldri har prøvd alpint med ortopediske hjelpemidler > Bruk påmeldingsskjemaet og fortell oss hva du har behov for og lyst til å prøve, så skal vi sammen med en produktleverandør prøve å forberede utstyr til akkurat deg. Påmelding med skjemaet er nødvendig for å kunne delta. > Bindende påmelding og egenandel > Arrangementet er ressurskrevende og krever forberedelser, så påmelding er bindende og har en egenandel på kr 250,-. Egenandelen inkluderer heiskort for dagen. Man besørger i utgangspunktet egen mat. > https://forms.office.com/e/xtn1MHHEi6 > Viktig - vi har et begrenset antall plasser og alle som melder interesse med påmeldingsskjemaet får skriftlig tilbakemelding fra oss etter at vi har vurdert behov og mulighet for å gi et godt tilbud. Faglig og materiell bistand under dagen > Ortopediktenkikk AS stiller med ortopediteknikere og ingeniører fra flere avdelinger for å gjennomføre dagen med god hjelp til hver enkelt. Hver enkelt deltager får en dedikert kontaktperson å forholde seg til. > SNØ stiller med personell i bakken som tilrettelegger for heisturer og er tilgjengelige for deltagerne gjennom ettermiddagen. > Ottobock (produktleverandør) stiller med testkit for slalom og snowboard, og fagpersoner for demonstrasjon og veiledning. NB! Det er kun de ortopediske hjelpemidlene arrangørene stiller med. Ski, snowboard, tøy og annet utstyr må man selv ta med seg. > Praktisk informasjon > NB! Alle deltagere må stille med eget ski/snowboard-utstyr, og egnede klær for aktiviteten. Det er mulig å leie utstyr til alpint og snowboard for dagen, sjekk det ut på SNØ sine hjemmesider. > Møtet starter med en kort samling før vi ser på utstyr og går i bakken, vær ute i god tid. Du finner oss der beachflaggene våre står. Arrangementet varer fra kl 12-16. > Mat - deltagerne sørger for egen mat. Det er flere spisesteder på SNØ, sjekk det ut! > Mer informasjon kommer, men meld deg på allerde nå. Møt arrangørene https://ortopediteknikk.no/om-oss/ > http://momentum.nu > https://www.ottobock.com/sv-se/hem > https://snooslo.no/no - [Hvem har sagt at livet skal være enkelt?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/hvem-har-sagt-at-livet-skal-vaere-enkelt): Alexander Arvidsson (50) har alltid vært opptatt av å sette seg ambisiøse mål. Det har han fortsatt med etter at han fikk MS-diagnosen. Med foredraget «Hvem har sagt det skal være enkelt» har han blitt en ettertraktet inspirator. > ![Alex hjemme på kjøkkenet](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134786-1730967122/Artikkelbilder/462551744_1705695013562662_3802206920976718350_n.jpg%20%28large%29.webp ) > Alex har lang fartstid innen salg og ledelse. Han har hatt ulike lederroller i Schibsted, vært med på å bygge opp finn.no, og er i dag headhunter ved siden av foredragsvirksomheten. > – Helt siden jeg flyttet hjemmefra som 16-åring har jeg fått til det meste, til tross for at jeg ikke har noen utdannelse. Jeg har vært sammen med fruen i 30 år, og vi har tre flotte døtre. Både privat og yrkesmessig var livet mitt en solskinnshistorie, forteller han. > Da han selv, hans venner og kolleger begynte å høste fruktene av hard innsats og forsyne seg av livets goder, dukket det opp skyer i Alex sin horisont i form diagnosen *multippel sklerose* for 12 år siden. *MS* er en kronisk betennelsessykdom som angriper hjernen og ryggmargen. > – Det første tegnet kom da jeg var 17 år gammel og våknet uten syn på venstre øye. Den gangen var det ingen som tenkte på at det kunne skyldes betennelse på synsnerven, som er et vanlig tidlig symptom på MS, sier han. Nullvisjon > Helt siden barndommen har Alex vært en ivrig amatørbokser, og ballasten fra både lederroller og bokseringen var nyttig da Alex fikk diagnosen. > – Jeg måtte ta noen valg, og landet på at hovedmålet mitt skal være at jeg vil ha det bra uansett. Mens mitt gledesbarometer tidligere var knyttet mye opp til raske biler, båter og kule ferier, er mye av gleden rundt bil og båt er nå erstattet med kult utstyr fra Hjelpemiddelsentralen og Ortopediteknikk. > Jeg har for eksempel en stilig krykke i svart kevlar med bærter, så hvis noen går for sakte foran meg kan jeg tute på dem, gliser han. > Et av målene Alex har satt seg handler om fallteknikk. > – I 2022 og 2023 falt jeg i gjennomsnitt to ganger i måneden. Ved inngangen til 2024 satte jeg meg et mål om null fall. Jeg oppsøkte en fysioterapeut for å fokusere på gangteknikk, fallteknikk og å komme meg raskt opp igjen etter fall. 7. januar trynet jeg skikkelig, men etter det hadde jeg null fall frem til mai. For meg viser det at det nytter å sette seg mål, så lenge du er villig til å jobbe for å nå dem. Jeg kommer ikke til å slutte å falle, men ved å være mitt mål bevisst vil det vil bli færre fall, poengterer han. > **Ja-ambassadør** > Alex er også opptatt av mulighetsrom. > – Uansett hva vi skal, har vi et stort mulighetsrom for å få det til. Hvis jeg skal ut og ta en øl med kompiser må jeg – når jeg skal bestille taxi– tenke på hvor nærme den kan stoppe, hvor mange trapper jeg må gå, hvor mange skritt det er frem til bordet vårt og hvor toalettet er – det er rene maratonløpet. Men min øl smaker garantert best når jeg er på plass! > Selv om Alex ikke lenger kan kjøre bil, lufte hunden, gjøre all verdens husarbeid eller bokse like aktivt som før, er han en dedikert ja-mann. > – Det ligger i menneskets natur å velge den tryggeste utveien når vi står overfor utforinger. Nylig fikk jeg en forespørsel om å holde et foredrag som jeg svarte kjapt ja til. Først etterpå oppdaget jeg at det var halvannen time å kjøre og at foredraget skulle være på engelsk. Da var det bare å hyre en datter til å være sjåfør og en kompis som er stødigere i engelsk enn meg for å øve, sier han. > Alex starter alltid sine foredrag med låten «Gonna fly now» som spilles i den legendariske scenen i Rocky-filmen når Sylvester Stallone løper opp ei lang trapp. > Jeg bruker kanskje litt tid på å komme meg frem til scenen, men med den låten får jeg stort sett applaus når jeg er fremme! **Indre krets** > Alex drar aldri hjemmefra uten en elektrisk ortose under høyre kne. > – Den er et fancy elektrisk hjelpemiddel med fjernkontroll som sender strøm inn i beinet slik at jeg får noen ekstra prosent med løftekraft. Jeg har også noen kule skolisser som jeg kan dra i slik at de strammer seg. Nå skal jeg snart tilbake til Ortopediteknikk for å prøve en ny ortose over hele beinet, forteller han. > Alex har de siste årene testet en rekke ulike hjelpemidler hos Ortopediteknikk. > – Jeg blir alltid godt tatt imot der, og ortopediingeniørene og -teknikerne bruker tid på å finne de beste løsningene for meg. De er like sultne som meg på å hele tiden ligge fremst i løypa, og jeg er helt trygg på at de er best i klassen, fastslår han. > Siden Alex bruker tid på å skrive mailer og meldinger, er famille og venner vant til at skrivefeil kan dukke opp her og der. > – For meg tilhører Ortopediteknikk i den indre kretsen, så jeg er ikke så nøye med stavekontrollen. Jeg har faktisk min egen tavle der med merkelige og morsomme utdrag, ler han. > Uansett hvilke pasninger livet sender, mener Alex at det er bedre å lete etter fordeler og muligheter fremfor å synke ned i bitterheten. > Hvis jeg kunne velge ville jeg valgt å være helt frisk, men det er ikke et alternativ. Derfor er jeg mer opptatt av å finne ut hva som gir meg glede og hva jeg ønsker å få ut av livet mitt. > Den tilnærmingen er vinn-vinn for alle parter, sier han. - [Vanlige spørsmål om ortopediske hjelpemidler (FAQ)](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/vanlige-sporsmal-faq-om-ortopediske-hjelpemidler): Vi får ofte spørsmål om hvordan og hvorfor ting er som de er, og hvorfor vi gjør som vi gjør. Her har vi samlet de vanligste spørsmålene, kanskje du finner svaret her? > Må jeg ha henvisning for å komme til dere? > Du kan få time direkte hos legespesialist eller ortopediingeniør uten henvisning. Fastlegen kan ha informasjon som likevel kan være viktig for den som skal tilpasse dine ortopediske hjelpemidler. Hvem kan få støtte til ortopediske hjelpemidler? > Spesialist må vurdere ditt behov særskilt, og initierer en søknad til NAV. Les NAV sin informasjon https://www.nav.no/protese-ortose-ortopediskesko-parykk om hjelpemidler. NAV vurderer søknaden og vedtar deretter enten støtte eller avslag på søknaden. > Hvor lenge er min NAV vedtaksperiode gyldig? > Vedtaksperioden er oftest gyldig i 5 eller 10 år. NAV sitter på dine opplysninger og kan kontaktes for nærmere informasjon. Min NAV vedtaksperiode har utløpt, hva gjør jeg nå? > Legespesialist har opprinnelig rekvirert dine hjelpemidler for 5 eller 10 år, i denne perioden kan du normalt ta ut hjelpemiddel hvert kalenderår. > Fastlege kan forlenge fullmaktsperioden i èn omgang, for nye 5/10 år. Vi utsteder papirer som du må ta med til din fastlege. Fastlege bekrefter at du fortsatt har behov for gitt hjelpemiddel ved å signere skjemaet, og du som pasient har ansvaret for å levere signert skjema tilbake til oss i Ortopediteknikk. > Når vedtaksperiode er utløpt og fastlegefornyelsen er «brukt opp», må legespesialist vurdere behovet ditt på ny, og eventuelt rekvirere ny søknad på hjelpemidler. Hvorfor må jeg søke på hjelpemidler hvert år? > NAV har gitt deg rett til å søke fornyelse årlig dersom det er behov. > Jeg ønsker å se på spesialsko, trenger jeg time? > Våre sko-avdelinger har timeavtaler, og du må booke time i forkant via epost eller telefon. Ta kontakt med en av våre avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/for timeavtale. Hva er egenandel for ortopediske hjelpemidler? > Mange ortopediske hjelpemidler dekkes fullt og helt fra NAV. > Fotsenger har en egenandel fastsatt fra NAV (pris per år 2024) på 490,- > Spesialsko har fastsatte egenbetaling (pris per år 2024) fra kr 725,- til 925,-. > Hvem eier hjelpemidlet? > Når hjelpemidlet er utlevert er det brukers eiendom og man har full råderett over det. Selger dere bandasjist artikler? > Ja, men vi selger bandasjist artikler som trenger tilpasning, derfor må du kontakte oss for å avtale time. Hva gjør jeg ved avslag søknad NAV? > Det er NAV som behandler din søknad, og det er du som pasient som har ansvaret for å sende en eventuell klage. Du kan få veiledning av ingeniør ved timeavtale her, men det er ingen garanti for gjennomslag hos NAV. Hvor ofte bør fotsenger skiftes? > De fleste pasienter fornyer fotsenger årlig etter behov. > Kan fotsenger brukes til løping? > Ja! Det er dog viktig med riktig utforming og gradvis tilvenning. Ofte er modelleringen litt "snillere" enn vanlige fotsenger, med tanke på at musklene blir belastet litt anderledes ved løping. Kan man søke om flere par fotsenger, for eksempel til fritid og jobb? > Nei. I hovedsak dekker NAV kun et par fotsenger per år, men undersøk med din arbeidsgiver om de ønsker å dekke ekstra par til arbeid. **Hvor ofte kan man få ny liner til protesen sin?** > Det er ikke et bestemt antall du får per år. Man får ny liner når man trenger det. Det er viktig som bruker å ta vare på den og vaske den så den varer så lenge som mulig, men når den er utslitt så får man ny uten kostnad. Noen sliter ut lineren raskere enn andre av ulike årsaker, og over tid trenger man kanskje også ulike typer og størrelser, det er derfor ikke alltid lurt å ha flere sett. Snakk med ingeniøren om vedlikehold og hvilket behov du har. Hvorfor må jeg ha time til skoprøving? > For å kunne yte fagmessig og profesjonell hjelp, må vi sette av tid til hver enkelt. Vi har kun spesialsko på avdelingene våre, og det krever en-til-en service. > Ved vedtak på yrkesskade, hvem dekker egenandelene? > Du må gå til ditt lokale NAV kontor for å få tilbakebetalt egenandeler du har lagt ut for. Kan jeg bare komme innom? > Vi opererer med timeavtaler, ring oss eller send en e-post i forkant, dersom du ikke har fått innkalling allerede. Går egenandel på frikort? > Ortopediske hjelpemidler er omfattet av NAV sine ordninger, ikke HELFO. Frikort og egenandelsordning gjelder derfor ikke. > Hvorfor må jeg ha time når jeg bare skal kjøpe en enkel ankel ortose? > Det er fordi det er viktig at hjelpemidlert blir tilpasset av fagpersoner, dette er for å sikre at rett modell/type blir valgt til ulike diagnoser, for å sikre at resultatet blir best mulig. Vi har ulike prefabrikkerte produkter og vil velge den som passer deg best, det finner vi ut av når vi gjør en grundig funksjonsundersøkelse. Hvorfor søkte ikke legen på sko til meg når han søkte på fotsenger? > Hvis du tilhører en av disse gruppene kan man få stønad til spesialsko; > Diabetes med fare for sår > Nevrologiske lidelser, for eksempel MS, CP > Ortosesko til ortose brukere Hvorfor øker egenandel på sko på barn som fyller 10 år? > Egenandelen er et beløp som NAV har bestemt. Beløpet, slik vi forstår det, beregnes utfra forventet kostnad for vanlige sko. > Barn i vekst har rett til stønad til fler par enn den årlige kvoten på to par, dersom det er behov for det. I disse tilfellene er det kun egenandel på de første to parene. > Kan jeg bestille Pasientreiser når jeg har time hos dere? > Vi samarbeider med NAV og kan bestille spesialtransport (ikke pasientreiser) til de som har dokumentert behov for biltransport. **Må jeg til NAV for å bytte ortopediteknisk virksomhet?** > Nei, du bestemmer selv hvor du vil gå for å få dine hjelpemidler. Har du hjelpemidler eller prosesser i arbeid på ett sted, er det en fordel om det avsluttes før du eventuelt bytter. Noen har behov for å bytte fordi man flytter fra ett sted til et annet, det kan også være at man ønsker en annen ingeniør. Det er mulig å ha bytte ingeniører innenfor samme verksted eller firma. Den ortopeditekniske virksomheten skal uansett oversende din pasientjournal til deg, så du kan ta den med til din nye ingeniør. Jeg skal bare hente ferdig produserte fotsenger, må jeg virkelig ha time for det? > Vi vil alltid ha prøvetime ved utlevering av fotsenger, første gang en er hos oss. Dett er for å sikre at fotsengene er riktige til foten din, at de ligger fint i skoa, og at det kjennes greit ut. Ved rebestillinger kan vi, dersom en ønsker det, slipe fotsengen i ønsket skostørrelse og type, og da kan de bli hentet i kundemottaket.. > Fant du ikke svar på det du lette etter? > Send en e-post til post@ortopediteknikk.no så svarer vi så snart vi kan. - [Tilbake i sporet](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/tilbake-i-sporet): Milla (41) ble hardt skadet etter at hun ble truffet av en bil som braste inn i tribunen på et motorshow. Med ortoser på begge beina ble hun klar for å spenne på seg skiene og gi alt i Stafett-Birken. > ![Portrett Milla](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135463-1742910264/Artikkelbilder/Milla1%281%29.jpeg%20%28extra_large%29.webp ) > Tekst: Sissel Fantoft > En lørdag i april 2022 fikk Milla et impulsivt innfall, og tok med sin seks år gamle sønn på monstertruckshow på Bjerke i Oslo. > – Jeg hadde sett plakater og tenkte at det kunne være en morsom opplevelse. Jeg hadde aldri vært på et slikt show tidligere så jeg tenkte på sikkerheten, men følte meg trygg på at den var ivaretatt, forteller hun. > Bare ti minutter etter at showet startet mistet en av bilførerne kontrollen og kjørte rett inn i publikum. > – Jeg skjønte på skriket til sønnen min at dette var alvorlig. Han hadde falt ned på bakken, mellom bilhjulene, så jeg satte meg ned til ham. Da kjente jeg vanvittige smerter i beina og ble liggende, sier hun. > En lege blant publikum holdt Millas nakke i ro, mens en annen tilskuer tok vare på sønnen, som heldigvis var fysisk uskadet. De ble kjørt i samme ambulanse til Ullevål sykehus. > – Den ene kneskålen var ute av ledd, så jeg hadde ekstremt vondt. Jeg var forslått over hele kroppen, men beina var verst. Selv om det ikke var noen alvorlige brudd, hadde jeg omfattende bløtdelsskader, sier hun. **Hard påkjenning** > Den eneste behandlingen helsevesenet kunne tilby var smertelindring. > – Jeg fikk beskjed om å sette meg på ergometersykkelen da jeg ble utskrevet – det var fysisk umulig for meg å gå. Men jeg kom meg ikke opp på sykkelen fordi jeg ikke hadde bevegelighet i beina, sier hun. > Milla jobber som sykepleier på Rikshospitalet, og høsten 2022 var hun tilbake i ti prosents stilling. I dag, nesten tre år etter ulykken, jobber hun 50 prosent. > – Jeg har fremdeles konstante smerter, hovedsakelig på grunn av en skadet nerve i venstrebeinet. Jeg gikk med krykker i nesten to år og har helt sluttet med løping, som jeg var veldig glad i før ulykken, sier hun. > Flere rettssaker i kjølvannet av ulykken har også vært en belastning. > – Siden arrangørene og bilen var fra utlandet, gjelder ikke mine norske forsikringer. Det rettslige etterspillet pågår fortsatt. I tillegg til fysiske skader og konstante smerter, har ulykken vært en hard påkjenning både psykisk og økonomisk. Sønnen min har slitt med skyldfølelse, så det har vært noen tøffe år for hele familien, sier Milla, som også har en datter på 14. > Uten mannen min hadde jeg ikke klart meg. Han og resten av familien har vært en enorm støtte. > – Uten mannen min hadde jeg ikke klart meg. Han og resten av familien har vært en enorm støtte. Det jeg synes har vært aller vanskeligst er følelsen av å ikke strekke til som mamma. Jeg klarer ikke å følge opp barna på samme måte som før, og er ofte utslitt når jeg kommer hjem fra jobb, sier hun. **Gir trygghet** > For Milla har det aldri vært et alternativ å bli liggende på sofaen, selv om det kanskje ville vært mest behagelig. > – Jeg har alltid vært en aktiv person, og faste rutiner har vært viktig for meg. Derfor er jeg på jobb hver dag, selv om det er bare noen timer, sier hun. > Løping og turer i skogen er ikke lenger mulig på grunn av smertene i beina. > Høsten 2024 fikk Milla tilfeldigvis høre om Ortopediteknikk fra fastlegen. > – Standard ortoser fra apoteket fungerte ikke for meg, så jeg var veldig spent da jeg dro til verkstedet på Ryen. Der møtte jeg ortopediingeniør Magnus Greff, som satte mer ambisiøse mål enn meg for hva jeg kan få til. Det var en lettelse å møte noen som lyttet interessert og faktisk kunne hjelpe, sier hun. > Milla er fremdeles i prosess med å justere ortosene slik at de passer perfekt, men merket med én gang at de ga henne en trygghet. > – Jeg bruker dem på jobb og trening, og føler meg mye tryggere fordi jeg vet at de gir den støtten jeg trenger. Derfor tør jeg å gjøre mye mer nå enn før. Jeg er på treningssenter flere ganger i uka, og er så glad for at jeg kan gå på ski igjen, sier hun. > 14. mars stilte Milla til start i Stafett-Birken, hvor hun gikk sin etappe som en del av Ortopediteknikk og Momentums lag. > – Det var faktisk Magnus som utfordret meg til å melde meg på. Før jeg fikk ortosene ville det vært utenkelig å gå på ski, men nå har jeg lyst til å prøve slalåm også. > Ting jeg tok for gitt tidligere gir meg så mye større glede, og målet mitt er å ikke la smertene styre livet. Så får det heller blir en positiv overraskelse hvis de en dag forsvinner, fastslår Milla. > https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135483-1742910793/Artikkelbilder/IMG_7719%281%29.mp4 - [Golfdag for protese- og ortosebrukere på Nøtterøy Golfklubb 11. juni 2025](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/golfdag-for-protese-og-ortosebrukere-pa-notteroy-golfklubb): Momentum, Ortopediteknikk og Norges Golfforbund inviterer til golfdag. Har du aldri prøvd før, har spilt litt, eller er golf-frelst - dette er arrangementet for deg! > Du er herved invitert til en sosial begivenhet - med golf i fokus. Golf er nemlig for alle! Se hva vi fikk til ifjor! > Hvor og når? > Nøtterøy Golfklubb https://notteroygolf.no/, Vestfold og Telemark. > 11. Juni 2025. Oppmøte kl 11.00 > Selve arrangementet er ferdig kl 14.00. Program > Vi samles i klubbhuset og snakker oss gjennom programmet for dagen > Vi deler oss opp basert på ferdighet og øver i drivingrange, puttinggreen og korthullsbane > Vi spiser lunsj sammen, deretter kan de som ønsker spille golf videre > Praktisk informasjon > Arrangementet er tiltenkt protese- og ortosebrukere og er åpent for alle inkludert ledsagere og andre besøkende. Du er også velkommen hvis du jobber innen rehabilitering, fysioterapi eller ved andre ortopediske verksted. Ta gjerne med din egen ortopediingeniør, alle er velkomne uansett hvor du får dine hjelpemidler fra. > For de som ikke har eget golfutstyr ordner vi låneutstyr. Påmelding https://forms.office.com/e/PsYRjVh9X3 > Det er ingen egenandel og ingen forpliktelser ved å delta men påmelding er nødvendig. Bruk skjemaet du finner ved å trykke på knappen under. Du får etter hvert en påmeldingsbekreftelse og en påminnelse noen dager før. > https://forms.office.com/e/PsYRjVh9X3 - [Alpindag på SNØ 19. November 2025](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/alpindag-for-protese-og-ortosebrukere-sno-19-november-2025): Vi inviterer deg som er protese eller ortosebruker til alpindag på SNØ utenfor Oslo. Påmeldingsfrist 10 oktober 2025. Du kan prøve spesialprotese for slalom eller snowboard. > ![Invitasjonsbilde](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134538-1728890312/Artikkelbilder/SN%C3%98%202.png%20%28extra_large%29.webp ) > https://forms.office.com/e/vv9ukTwzys Vi gjentar suksessen fra ifjor! > Se denne korte filmen fra alpindagen på SNØ i 2024 > I desember 2024 organiserte vi for første gang en alpindag på SNØ, og det ble en stor suksess. Vi lærte oss masse nytt om hva som skal til for å lykkes med alpint som protesebruker. Se filmen over for å få et inntrykk! Hvem kan delta? > Vi ønsker å tilrettelegge for at alle kan delta, uavhengig av ferdighetsnivå og erfaring - det er viktig for oss at alle føler seg trygge. Du som aldri har prøvd alpint med ortopediske hjelpemidler > Bruk påmeldingsskjemaet og fortell oss hva du har behov for og lyst til å prøve. Ortopediteknikk vil sammen med utstyrsleverandør vurdere hva vi kan forberede av utstyr til akkurat deg. Påmelding med skjemaet er nødvendig for å kunne delta. Du som har egne ortopediske hjelpemidler for alpint > Bli med for det sosiale og for å få fininnstilt hjelpemiddelet ditt for sesongen. Ta gjerne med din egen ortopediingeniør eller tekniker fra andre firma enn Ortopediteknikk. Påmelding med skjemaet er nødvendig for å kunne delta. > Bistand på selve dagen > Ortopediktenkikk AS stiller med ortopediteknikere, ortopediingeniører og supportcrew fra flere avdelinger. > Ottobock (produktleverandør) stiller med protese-testkit for slalom og snowboard, og fagpersoner for demo og veiledning. > SNØ har personell i bakken som tilrettelegger for heisturer og er tilgjengelige for gjennom ettermiddagen. > Hver deltager får en dedikert kontaktperson (ingeniør eller tekniker) å forholde seg til > Alle som uttrykker behov for ledsager i heisen og bakken vil få en dedikert person for det. > Program Onsdag 19. nov 2025 > SNØ https://maps.app.goo.gl/Z63dS4QJbYv65P5c9, Snøfonna 5, 1470 Lørenskog > Eget program for fagpersoner starter kl 0930. > Vi anbefaler å møte i god tid. > kl. 11:30 Oppmøte og felles lunsj > kl. 12:15 Samling med informasjon om opplegget og hjelpemidler > kl 13:00 Vi går i bakken, kjører og justerer til man er fornøyd > kl 16:00 Arrangement avsluttes https://forms.office.com/e/vv9ukTwzys Praktisk informasjon > Arrangør stiller kun med alpinhjelpemidlene. > Egenandel på kr. 300,- betales med Vips på selve dagen. > Heiskort dekkes av arrangør. > Alle deltagere må stille med eget ski/snowboard-utstyr, og egnede klær for aktiviteten. > Det er mulig å leie utstyr til alpint og snowboard for dagen, sjekk det ut på SNØ sine hjemmesider. Vi får 20% rabatt på leie. > Det er rundt 4 minusgrader i anlegget så kle deg godt i tilfelle det blir perioder med inaktivitet. > Møtet starter med lunsj og samling i 2 etasje. > Teknisk stasjon er i 1 etasje ved inngangen til bakken. > Det er mulig å oppbevare ski og sekker i 1 etasje. > Anlegget er tilpasset for rullestol. > Kommer du langveis fra kan du selv booke hotellrom vegg i vegg med anlegget (dekkes selv). Kontakt sno.koordinator@olavthon.no mailto:sno.koordinator@olavthon.no og oppgi at du er med oss og få 20% rabatt på oppholdet. > Det er tre timers gratis parkering i anlegget mot registrering Viktig om påmelding > Arrangementet krever forberedelser, så påmelding er derfor bindende. Vi har et begrenset antall plasser og hver enkelt som melder interesse med påmeldingsskjemaet får skriftlig tilbakemelding og bekreftelse fra oss når vi har vurdert muligheten for å gi et godt tilbud. Arrangementet har en egenandel på kr. 300,- > https://forms.office.com/e/vv9ukTwzys > Møt arrangørene https://ortopediteknikk.no/om-oss/ > https://www.ottobock.com/sv-se/hem > https://snooslo.no/no - [Stafettbirken 2026 - bli med på informasjonsmøte!](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/stafettbirken-2026-bli-med-pa-informasjonsmote): Momentum og Ortopediteknikk gjør langrenn og Stafettbirken til noe alle kan være med på! > ![Vi gjennomførte, alle sammen!](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135879-1751376523/Artikkelbilder/Nils%20Jostein%20Roalds%C3%B8y%20-%20Stafettbirken%202025.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > Påmeldingsskjema her: > Mestring innenfor trygge rammer > Vi lærte oss ifjor at langrenn er en aktivitet for så godt som alle. Vi gjennomførte vi Stafettbirken med svært ulike forutsetninger, en av oss brukte knappe 4 minutter på etappen og andre 30, men alle klarte det. Felles var at vi forberedte oss godt, vi trente sammen noen ganger og skapte trygge rammer, og vi gikk sammen! > Se denne korte filmen om opplevelsen vi hadde sammen i 2025: > MOMENTUM og Ortopediteknikk AS gikk sammen > MOMENTUM http://www.momentum.nu/ er en brukerforening som representerer personer som trenger proteser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/, ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/og som har dysmeli. Ortopediteknikk AS er en ortopediteknisk virksomhet som kan proteser og ortoser, og sammen blir vi flinkere og flinkere til å organisere aktiviteter. > I år er det Momentum Øst, Momentum Innlandet og Ortopediteknikk som står for arrangementet , og gjett om vi gleder oss!? Det handler ikke om å gå på tid! > Dette er et prosjekt for hele miljøet og som alle kan være med på, uavhengig av hvor du får hjelpemidlene dine fra. Vi er allerede deltagere fra Tromsø i nord til Østfold i sør, til og med en svenske er påmeldt! Vi har med oss alt fra en verdensmester på para-langrenn til helt "nybegynnere" - i alle fall på langrenn med protese. > Det er nettopp dette som er magien, dette handler ikke om å gå på tid, det handler om å utforske, lære av og hjelpe hverandre, og om å gjennomføre sammen! Allerede flere påmeldte til 2026 enn ifjor > Fredag 13. mars 2026 står vi på startstreken igjen med lagjakka på, forberedte, sikkert litt spente, kanskje litt nervøse, forventningsfulle og med ett mål, at alle skal gjennomføre. > Når startskuddet går har vi gjort alt vi har kunnet i forkant, alle har med seg en ledsager som følger deg hele veien, og i mål venter sportsdrikk, bålpanne, premieutdeling, gåsehud og en god felles middag i Lillehammer sentrum etterpå. > Ifjor stilte vi 4 lag med 4 løpere i hvert, i år ser vi uttil å bli enda fler. Det er uansett et lag for alle og du er invitert! Hvem kan være med? > Alle! Hjelpemiddelbrukere, protese- og ortosebrukere, sittende og stående, fagfolk - uansett hvor du jobber, ortopediingeniørstudenter, teknikerelever, du som jobber på sykehus eller innen rehabilitering, rett og slett alle som har en tilknytning til det vi driver med. > Prosjektet dekker påmeldingen, lagtøy det du trenger av mat og drikke til arrangementet, og middagen. Du har eget skiutstyr eller vi hjeper til med å få tak i låneutstyr, og du dekker egen reise og eventuelt opphold. Informasjonsmøte (digitalt) 20. oktober kl 15.30 > Her får du vite "alt" du måtte lure på. Vi forteller om ideen, forberedelsen, selve dagen og målet. Om du etter møtet fortsatt er usikker på om du vil være med så kan du delta på noen av fellestreningene først, vi har god tid. Meld deg med skjemaet for å bli invitert til informasjonsmøtet. https://forms.office.com/e/P99f0T3vVz Hvis du har spørsmål før dette kan du kontakte du oss med en e-post til erik.senstad@ortopediteknikk.no mailto:erik.senstad@ortopediteknikk.no?subject=Bli%20med%20p%C3%A5%20informasjonsm%C3%B8te%20om%20Stafettbirken%20sammen%20med%20MOMENTUM%20og%20Ortopediteknikk eller telefon 960 98 599. Hva gjør jeg nå? > Meld deg like godt på, eller bli med på informasjonsmøte ved å **melde interesse med dette skjemaet. https://forms.office.com/e/P99f0T3vVz** **Vi sees den 20. oktober!** - [På samme lag](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/pa-samme-lag): Hvert år i mars samles hundrevis av deltakere til Ridderuka på Beitostølen. – Det er den mest inkluderende idrettsarenaen som finnes, fastslår generalsekretær Martin Feiring Sletten i foreningen Ridderrennet. > ![Portrettbilde av Martin Sletten](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136217-1768299312/Dokumenter/Stillingsutlysninger/Martin%20Sletten%20Ridderrennet%2C%20tatt%202025.JPG%20%28extra_large%29.webp Martin Sletten, Generalsekretær Ridderrennet) > Tekst: Sissel Fantoft > Ridderuka er verdens største, årlige vintersportsamling for mennesker med syns- og bevegelsesutfordringer. I mars var 1200 mennesker samlet på Beitostølen til ei uke fylt med vinterlek, konkurranser og hyggelig samvær. > – Målet med Ridderuka er å skape en samling som er hundre prosent tilrettelagt for målgruppa – i stedet for at de skal tilpasse seg slik de ofte må ellers, forteller Martin. > I år var deltakere fra ni nasjoner samlet på Beitostølen. > – I tillegg til nordmenn kom det deltakere fra blant annet England, USA, Tsjekkia, Danmark og El Salvador. Det er fantastisk å se samspillet mellom deltakerne, arrangør, samarbeidspartnere og frivillige gjennom uka, sier han. Mestring og glede > Martin har alltid vært aktiv, og blant annet drevet med fotball, langrenn og triatlon. > – Jeg fant etter hvert ut at jeg var bedre til å fortelle andre hva de skulle gjøre, så trenerrollen passet meg bra, forteller han. > Som trener for paralandslaget i langrenn var Martin del av trenerteamet under Paralympics 2018. Han er utdannet innen økonomi og kommunikasjon, og har lang erfaring innen lederutvikling og rekruttering. Stillingen som generalsekretær i foreningen Ridderrennet var en enestående mulighet til å kombinere kompetansen fra både yrkeslivet og frivilligheten. > – Jeg begynte i et fireårs åremål i november 2024, og må fremdeles nesten klype meg i armen over hvor heldig jeg er. Til daglig er det kun jeg som jobber i foreningen, med alt fra økonomi og administrasjon til å søke om midler og koordinere samarbeid med en rekke aktører, forteller han. > I løpet av året går en rekke arrangementer av stabelen i regi av Ridderrennet og deres samarbeidspartnere. > – Forsvaret, Lions, Beitostølen Helsesportsenter og Norges Idrettshøgskole er bare noen av aktørene vi samarbeider med, i tillegg til en stor gruppe frivillige. Norges Idrettshøgskole er ansvarlig for ledsagertjenesten, og sender opp 250 studenter som ledsagere. > Ridderuka er rette og slett et maskineri av samarbeid, og det er helt fantastisk å se hvordan alt flyter slik at deltakerne får oppleve ekte mestring og glede, sier han. Inkludering fungerer > Barnas Ridderuke ble i januar arrangert for 43. gang og er et tilbud til barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser. De seks deltakerne i seersuksessen «Team Pølsa» har alle deltatt her. > – 50 studenter fra Høgskolen på Vestlandet og lærlinger fra Frambu kompetansesenter, samt elever fra Lidar skule er instruktører og ledsagere for barna hele uka. Det er enormt å oppleve hvordan både barna og studentene vokser dag for dag. Barnas Ridderuke er for meg det synligste beviset på at inkludering fungerer – det trenger faktisk ikke å være så vanskelig, sier Martin. > Arrangementene Foreningen Ridderrennet står bak skaper mange gåsehudøyeblikk i løpet av året. > – Ridderuka er som «Team Pølsa» med 300 deltakere i stedet for seks, påpeker han. > Tidligere ble aktivitetene under Ridderuka sendt på NRK, men de senere årene har oppmerksomheten blitt mindre i kjølvannet av en mer fragmentert mediehverdag. > – Grunnen til at jeg søkte denne jobben var at veldig få under 40 år har hørt om Ridderrennet, og enda færre kjenner til Barnas Ridderuke, Riddercamp og de andre arrangementene vi står bak. Det ønsket jeg å gjøre noe med, uten at jeg hadde en klar plan, sier han. «Team Pølsa»-effekten > Samtidig som Martin startet i jobben i Foreningen Ridderrennet begynte NRK sendingen av «Team Pølsa». > – Effekten av programmet har definitivt påvirket hverdagen min – vi driver jo med akkurat det samme: Lager trygge rammer hvor folk kan utvikle og utfordre seg, kjenne på mestring og skuffelse i trygge rammer, og oppriktig glede over å få til noe sammen. Det er mye enklere å forklare for politikere og andre etter at «Team Pølsa» gikk på TV, sier Martin. > NRK har allerede bekreftet at det blir sesong 2 av «Team Pølsa». > – Programmet har bidratt til å bryte ned noen barrierer, og det er viktig i vår tid med folk som president Trump som går til angrep på mangfold. Jeg føler at både foreningen Ridderrennet og «Team Pølsa» representerer det stikk motsatte, og det er jeg stolt av å være en del av, sier Martin. > I en utrygg verden er det viktigere enn noen gang å jobbe for at ingen faller utenfor, mener han. > – Min hovedmålsetting er at foreningen Ridderrennet skal være en ledestjerne for aktører fra paramiljøene, politikere med engasjement for idrett og arbeidsliv, organisasjoner og frivillige. Ridderuka er landets største breddearrangement for personer med syns- og bevegelseshemming, og har en unik status etter mer enn 60 års virksomhet, opplyser han. > Fakta om Foreningen Ridderrennet: > Ridderrennet ble etablert av musiker og idrettsaktivist Erling Stordahl, som selv var blind. Det første rennet gikk av stabelen i 1964. > Ridderrennet ble etter hvert en del av vintersportuka Ridderuka, som ble arrangert for første gang i 1968. > Foreningen Ridderrennet er i dag en medlemsbasert, selveiende og frittstående forening med formål å skape glede og engasjement. > Arrangerer blant annet Ridderuka, Barnas Ridderuke og Riddercamp. > Ridderuka har vokst til å bli verdens største årlige vintersportsuke for personer med syns- og bevegelseshemminger, og avsluttes med Ridderrennet. > Besøk hjemmesiden til Ridderrennet: Ridderrennet https://www.ridderrennet.no/ > Følg Ridderrennet på facebook: Ridderrennet på Facebook https://www.facebook.com/ridderrennet - [Golfdag på Nordhaug i Bærum 28. mai 2026](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/golfdag-for-protese-og-ortosebrukere-pa-nordhaug-i-barum-28-mai-2026): Ortopediteknikk, Momentum og Norges Golfforbund inviterer til golf- og aktivitetsdag. Har du aldri prøvd før, spilt litt, eller er golf-frelst? Dette er arrangementet for deg! > ![Nordhaug Golfbane sett fra luften i vakre landlige omgivelser](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136504-1773144494/Filer/Nordhaug%20Golfklubb%20i%20B%C3%A6rum.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > Hvor og når? > Nordhaug Golfklubb https://nordhauggk.no/, Bærum 28. mai 2026. > Oppmøte og kaffe fra kl 10.00 > Programmet starter kl. 11.00 og dagen avsluttes rundt 15.00 > https://forms.office.com/e/qFYk82e47c > Med denne tredje gangen på rad er det nå blitt en tradisjon. Du er herved invitert til en sosial læringsaktivitet med golf i fokus. Golf er nemlig for alle, bare se hva vi vi har fått til tidligere! > Program > Vi samles i klubbhuset kl. 11.00 og presenterer arrangørene > Vi snakker oss gjennom dagens program med innleid Pro Rachel Raastad > Vi deler inn i grupper basert på oppgitte ferdigheter (en instruktør per gruppe) > Vi øver i drivingrange og puttinggreen, evt. golfsimulator. > Vi spiser lunsj sammen kl. 13.00 (gratis) > Aktivitet etter eget ønske, mulighet for å spille på 9-hullsbanen > Praktisk informasjon > Arrangementet er tiltenkt hjelpemiddelbrukere og fagfolk, og er åpent for alle inkludert ledsagere. Du trenger ikke eget golfutstyr. > Vi stiller med instruktører og tilpasser opplegget etter evne og mobilitet (anlegget er tilrettelagt for rullestol) > Prøv drivingrange, putting green, og golfsimulator > Det blir mulighet for å prøve Paramotion (Golfrullestol) > Du kan prøve armprotese for golf/grip med Pro Monica Gundersrud > 9-hullsbane mulig å spille etter 1400, til hyggelig pris kr 300,- etter reservasjon > (du må ha medlemskap ien golfklubb og reservere tid i Golfbox) > Ta gjerne med din egen ortopediingeniør, alle er velkomne uansett hvor du får dine hjelpemidler fra. > Det er mulig å delta bare for å observere og ta seg en kaffekopp også > Fagfolk er velkomne > Er du ingeniør, tekniker, fysioterapeut, ergoterapeut, lege, sykepleier? Du er hjertlig velkommen enten du jobber som fastlege, i primærhelsetjeneste, innen rehabilitering eller ved andre ortopeditekniske virksomheter. > https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136497-1773144377/Filer/Hole%20in%20one%281%29.mp4 Påmelding > Det er ingen egenandel og ingen forpliktelser ved å delta men påmelding er nødvendig. Bruk skjemaet du finner ved å trykke på knappen under. Du får etter hvert en påmeldingsbekreftelse og en påminnelse noen dager før. > https://forms.office.com/e/qFYk82e47c - [Seminar om diabetes og sårbehandling, Sandvika 22. april 2026](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/seminar-om-diabetes-og-sarbehandling-sandvika-22-april-2026): Ortopediteknikk i Sandvika inviterer til seminar for helsepersonell, temaet er tverrfaglig samarbeid om personer med diabetes. > ![Invitasjonsbilde](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136524-1773233528/Artikkelbilder/Diabetes%20og%20s%C3%A5rbehandling.tif%20%28optimized_original%29.webp ) > Hvor og når > Ortopediteknikk AS, Løkketangen 12b, 1337 Sandvika. > Onsdag 22. April 2026 - kl. 16.30 - 19.30 > Det blir servert lett middag ved oppmøte, oppstart faglig program presis kl 17.00 > https://forms.office.com/e/xzzRSdxATR Faglig program > Velkommen ved Fagleder Kjersti Greff og Avdelingsleder Nicolai Bjørgo > Diabetiske fotsår, ved Sårsykepleier Kristin Brennesvik Hanevold, Bærum Sykehus > Risikovurdering og forebygging av diabetes fotsår, ved Fotterapeut Karina Solheim > - pause - > Ortopeditekniske tiltak, ved Fysioterapeut og turnus ortopediingeniør Trine Skjervold Paulsen > "Diabetiske fotsår i et psykologisk perspektiv" ved Jon Haug, Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos > Omvisning på klinikken og i produksjonslokalene for de som ønsker dette. > Program med forbehold om mindre endringer. Seminar kun for fagpersonell > Seminaret er ment for fagpersoner, eksempelvis sykehusleger, legespesialister, fastleger, fysioterapeuter, kiropraktorer, ergoterapeuter med flere. Fagpersoner fra andre ortopeditekniske virksomheter er også velkomne. Fagfolk og øvrig personell fra Ortopediteknikk og samarbeidspartnere vil være tilstede og tilgjengelige gjennom hele arrangementet. Påmelding nødvendig > Deltagelse er gratis og har ingen forpliktelser, men påmelding er nødvendig. Alle påmeldte vil motta påmeldingsbekreftelse og senere en påminnelse om arrangementet på e-post nært i tid til seminaret. Vi har plass til om lag 25 deltagere. Praktisk informasjon > Med buss eller tog til Sandvika Stasjon er det 2 minutter å gå til Ortopediteknikk. Kommer du i egen bil er det godt med betalingsplasser i underetasjen. Kontaktperson > Kontaktperson for samlingen er Fagleder og ortopediingeniør Kjersti Greff i Ortopediteknikk, telefon 67 80 50 50 eller e-post mailto:kjersti.greff@ortopediteknikk.no?subject=Henvendelse%20ang%C3%A5ende%20Proffkundeseminar%20Ortopediteknikk%20Sandvika%2022.%20april%202026. > https://forms.office.com/e/xzzRSdxATR ### [Protese](https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/) > Dersom man må amputere deler av et ben eller en arm, kan en protese delvis erstatte funksjonen, og gi mulighet for å beholde en god livskvalitet. - [Tips til vedlikehold av protese i badesesongen](https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/tips-til-vedlikehold-av-protese-i-badesesongen): Sommeren er her, og det betyr sol, strand og bading! > ![illustrasjon av to personer på en strand, en med protese](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134300-1718177406/Artikkelbilder/AI-generert%20bilde%20av%20protesebruker%20p%C3%A5%20en%20strand.jpg%20%28extra_large%29.webp AI-generert illustrasjon) > For å sikre at protesen din holder seg i topp stand gjennom badesesongen, er det viktig å følge noen enkle vedlikeholdsrutiner. > Aller først - sjekk i utlevert bruksanvisning at protesen din har komponenter og materialer som kan være i vann. Da kalles det som oftest bade- eller hygieneprotese. Er du i tvil, snakk med behandleren din. > **Skyll protesen etter kontakt med vann:** Etter en dag på stranden eller i bassenget, er det viktig å skylle protesen grundig med ferskvann. Dette fjerner salt, sand og klor, som kan være skadelig for materialene. > **Tørk godt av protesen:** Sørg for å tørke protesen helt etter skylling, spesielt hvis den har metalldeler som kan ruste. Bruk en myk klut og la den lufttørke så godt det lar seg gjøre før du setter den på igjen. > **Sjekk for slitasje:** Regelmessig sjekk protesen for tegn på slitasje eller skader. Sommeraktiviteter kan være tøffere på utstyret, så det er viktig å oppdage problemer tidlig. > **Vedlikehold av liner og hylser:** Hold lineren og hylsene rene og tørre. Vask dem jevnlig med mild såpe og vann, og sørg for at de er helt tørre før bruk. > Ved å følge disse enkle tipsene kan du nyte en aktiv og bekymringsfri sommer med protesen din i topp stand. God badesesong! > Kontakt oss gjerne hvis du har spørsmål - [Når gjorde du vedlikehold på protesen din sist?](https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/hvordan-vedlikeholder-du-protesen-din): Noen minutter hver dag kan spare deg for mye frustrasjon, og ikke minst ulykker. Pass godt på protesen din og vær tidlig ute hvis du merker at noe "knirker". > ![vedlikehold av protese](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134414-1724938851/Artikkelbilder/DSC03029.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > Enten du går ti tusen eller hundre skritt om dagen, om du bruker den til hverdagsaktiviteter eller toppidrett - det er godt å vite at protesen fungerer som den skal. **Service og reparasjon av proteseutstyr ** > En fungerende protese er viktig for deg som har opplevd å miste en kroppsdel. Den gir deg mulighet til å være mobil og uavhengig, og den skal fungere hele tiden, gi deg optimal ytelse og samitidig ha lang levetid. > Det er ikke små krav, men ikke helt urimelige heller. Hos Ortopediteknikk har vi både kompetanse, kapasitet og utstyr https://ortopediteknikk.no/om-oss/, og her har du som bruker også et ansvar for å bidra til maksimal "oppetid". **Levetiden til proteseutstyr** > Proteser utsettes for daglig slitasje og avhengig av bruk og type vil de ha en viss levetid. Påkjenningene spenner fra å utsettes for ekstrem bruk, eksponering for elementene, og til alt som skjer i hverdagen din. > Regelmessig vedlikehold og reparasjon er derfor viktig for å sikre funksjonen, men også for å forlenge levetiden. Vedlikeholdsjobben er som å børste tennene, glemmer du det en dag gjør det ikke noe, men hvis du skipper jevnlig går det raskt nedover med holdbarhet og ytelse. > *Vedlikeholder du jevnlig holder utstyret lenger, og en bonus er at du tidlig kan oppdage om noe ikke er som det skal. * **Rutinemessig vedlikehold for lang levetid** > Vedlikehold handler enkelt og greit om å holde protesen i topp stand, men hva innebærer det? - Vi anbefaler jevnlig inspisering, rengjøring og justeringer forteller Robert Westergren, Ortopediingeniør og Teamleder for proteseteamet på Ryen i Oslo. Hvis du ikke er sikker på hva som kreves av ditt hjelpemiddel kan du snakke med Ortopediingeniøren eller Ortopediteknikeren din om dette, de vet. > Et større hjelpemiddel bør være innom verkstedet vårt minimum en gang per år, forteller han, gjerne oftere. Er du bruker hos oss passer vi på å kalle deg inn med jevne mellomrom, og så er det er opp til deg å kontakte oss når akutte behov oppstår. **Rask reparasjon når uhellet er ute** > Til tross for innsatsen kan man støte på uventede problemer. Noen ganger har man rett og slett uflaks og trenger øyeblikkelig hjelp selv om du har vært flink med vedlikeholdet. Da er rask respons fra deg og oss det som trengs for å minimere nedetid. > Her har du en fordel som kunde hos Ortopediteknikk, vi produserer mest mulig lokalt, det betyr at vi også har fagkunnskap og verkstedkapasitet lokalt – det er bra for deg når det haster. ** ** **Sikker tilgang til service og reparasjon** > Tilgjengelighet er viktig. Vi lager tid så raskt som mulig når det kommer til tunge hjelpemidler, og vi har god kontakt med alle de nødvendige leverandørene. Du finner kontaktinformasjonen til våre verksteder her https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/. **Egen kunnskap gir uavhengighet** > Vi ønsker deg alltid velkommen til oss, samtidig ser vi at du og vi sparer både arbeids- og reisetid på at du kan gjøre mye selv. Effekten av det er også at vi kanbehandle enda flere med hjelpemidler – da er du med å dugnaden med å få Norge på beina. > Sett deg inn i vedlikeholdsinformasjonen du har fått, be gjerne om opplæring når du er hos oss, still spørsmål og prøv deg frem. Ikke bare blir du mer selvstendig, du kan også bli mer "venn med protesen". Kanskje kan du til og med hjelpe andre som trenger hjelp med sin protese. Aktivitetshjelpemidler > Aktivitetshjelpemidler kan også være ulike typer proteser. Disse er ofte ment for idrett og andre aktiviteter som kanskje sliter mer på protesen en hva normal bruk gjør. Gi derfor disse litt mer oppmerksomhet enn en "vanlig" protese. Tenk om du skulle gå glipp av en tur eller en trening som du har gledet deg til!? > Aktivitetshjelpemiddelordningen er en støtteordning gjennom NAV som gir personer med nedsatt funksjonsevne mulighet til å delta i fysiske aktiviteter ved hjelp av spesialtilpassede hjelpemidler. For personer med behov for ortopediske hjelpemidler, som for eksempel proteser, ortoser eller spesialtilpassede sko, kan denne ordningen bidra til å dekke kostnader for aktivitetshjelpemidler som fremmer mobilitet og deltakelse. > NAV vurderer søknader individuelt basert på behov og funksjonsnivå, og ordningen kan gjelde for både barn og voksne, med en egenandel for personer over 26 år. Snakk med din ortopediingeniør om mulighetene som finnes for akkurat deg. - [Nytt håp for behandling av fantomsmerter](https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/nytt-hap-for-behandling-av-fantomsmerter): Mange med amputerte bein og armer sliter med fantomsmerter. På OsloMet forskes det på en ny behandling, hvor Pål Røhnebæk og andre pasienter trener på å bevege det amputerte beinet. > ![Bilde av pasient i interaksjon med forskningsverktøyet](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135194-1739875871/Artikkelbilder/Ny%20studie%201.jpg%20%28optimized_original%29.webp Foto: Sonja Balci) > *Artikkelen er gjengitt etter avtale med OsloMet, Faktultet for Helsevitenskap (HV), > All tekst og foto av Sonja Balci.* > Enkelte dager har det vært så vondt at det kjennes ut som noen borer inn i beinet mitt, forteller Pål Røhnebæk. > Han beskriver hvordan fantomsmertene kan være på de verste dagene. Det gjelder smerter i beinet hans som ikke lenger er der. > De fleste som opplever å få amputert bort en arm eller et bein, utvikler det man kaller fantomsmerter. Det er smerter i kroppsdeler som er borte eller som ikke lenger har fungerende nerveforsyning, men som hjernen fortsatt husker. > Slik ble det også for Pål Røhnebæk, selv om han likevel fikk det bedre etter amputasjonen. Smertene var faktisk enda verre før. > For over ett år siden måtte han amputere det venstre beinet sitt fra kneet. Da hadde han i lang tid strevd med isjias og nervesmerter nedover beinet og i tillegg en vond ankel. > Det viste seg at han hadde flere brudd i beinet som han hadde gått med for lenge. Alt dette gjorde at det ble nødvendig med amputasjon. > De første resultatene fra våre studier viser at så lite som en behandling, kan føre til akutt reduksjon av fantomsmerter, forteller Terje Gjøvaag Behandler fantomsmerter i ny studie > I dag finnes det få behandlingsmuligheter for mennesker med fantomsmerter. Ved OsloMet forskes det på en ny behandling, som har gode resultater så langt. > – Helt nye forskningsfunn viser at synet av et tilsynelatende intakt bein som beveger seg smertefritt på den amputerte siden, selv om det bare er på en skjerm, kan føre til reduksjon av fantomsmerter, sier forsker Terje Gjøvaag. > Han står bak studien sammen med stipendiat Jens-Christian Trojel Hviid. > Tilstanden kan være veldig smertefull og ubehagelig, og mange lever med kroniske fantomsmerter hele livet. Det kan også være vanskelig å behandle fantomsmerter, men behandlingen som forskerne jobber med, virker lovende. > – De første resultatene fra våre studier viser at så lite som en behandling, kan føre til akutt reduksjon av fantomsmerter, sier Terje Gjøvaag. > I studien brukes det avansert helseteknologi i behandlingen, hvor pasienten trener foran en skjerm der hjernen lures til å tro at det er et intakt ben på den amputerte siden som kan bevege seg uten smerter (se faktaboks). Kroppsdelen eksisterer fortsatt i hjernen > Behandlingen går ut på at systemet innledningsvis filmer ulike øvelser og bevegelser man gjør med det friske beinet sitt. > Systemet lager så en speilvendt versjon av denne kroppsdelen som da «erstatter» det amputerte beinet. Filmen av to intakte bein vises deretter på en stor dataskjerm foran pasienten. > – Pasienten får dermed inntrykk av å ha to intakte kroppsdeler som begge kan utføre normale bevegelser, forklarer stipendiat Jens-Christian Trojel Hviid, som skriver en avhandling om dette. > Samme metode har også vært brukt for slagpasienter. > – Vi kan si det slik at har du en kroppsdel som du ikke har beveget på flere år, så blir den stiv og vond. Den amputerte kroppsdelen eksisterer fortsatt i hjernen til folk, men den blir ikke brukt, sier Hviid. > – Etter hvert som man gjør øvelsene i denne behandlingen, får man faktisk en opplevelse av at det amputerte beinet kan bevege seg uten smerter. Merker at behandlingen hjelper > De to siste månedene har Pål Røhnebæk vært en av deltakerne i den nye studien på OsloMet. > Han har vært gjennom 16 behandlinger, og denne dagen i desember er den siste så langt. > Under øvelsene er det full konsentrasjon. > – Det er mye som sitter i hodet, sier han. > Jeg vet jo at jeg ikke har et bein, men uansett så ser jeg på skjermen at beinet og stumpen ved kneet mitt gjør øvelsene. For eksempel kan jeg flakse med tærne og dra på meg sokken. > Etter behandlingene merker han at beinet med den amputerte delen er mindre stivt. Han har fått en annen bevegelse og stabilitet når han går der hvor det er bratt. > – Jeg opplever at treningen er med på å døyve fantomsmertene. Reduserer dosene med smertestillende > Behandlingen med øvelsene er uten bivirkninger. I motsetning til sterke smertestillende, som har høy risiko for det. > – De fleste med amputasjon bruker smertestillende i større eller mindre grad, og det er skummelt med disse opiatene som er effektive, men vanedannende, sier Terje Gjøvaag. > Forskerne ser at en stor del av deltakerne i studien, reduserer dosene med smertestillende på eget initiativ i løpet av behandlingene og at fantomsmertene blir mindre. > En av deltakerne fortalte for eksempel at han i årevis hadde gått med en følelse av å ha en stein i skoen. Under en behandling simulerte de at steinen ble fjernet, og det fungerte. Endelig ble han kvitt steinen i skoen og smertene ble borte. Flest eldre som må amputere > Noen må amputere på grunn av ulykker, men de fleste er eldre med vaskulære lidelser. > Vaskulære lidelser er sykdommer i blodkarssystemet, for eksempel nedsatt blodsirkulasjon til beina. Dårlig blodsirkulasjon til beinet kan føre til sår og infeksjoner, og til slutt at man må amputere ved alvorlige tilfeller. > – Vi vet at personer med amputasjon har lavere livskvalitet enn den generelle befolkningen, og de som lider av fantomsmerter rapporterer om enda lavere livskvalitet, sier Gjøvaag. > Alt dette har noe å si for hvor selvstendige og aktive de er i samfunnet. > Det er fascinerende å se hvor mye det hjelper med mental og visuell trening. Resultatene så langt gir håp for videre forskning, sier forskeren. > I løpet av 2025 skal de også utvide studien til også å inkludere pasienter som har mistet en arm. Studien er pågående, og de rekrutterer fortsatt pasienter med både arm- og benamputasjon. Trass og humor hjelper > Pål Røhnebæk forteller at det er mye han må lære på nytt med det amputerte beinet. Blant annet må han lære seg å bruke og leve med en benprotese. > Det er nesten som å lære å gå på nytt, og i begynnelsen kan det på en måte føles som å gå på stylter. > – Men trass og galgenhumor har hjulpet meg gjennom alt, sier han. > – Og torpedoen som borer meg i beinet, han kommer heldigvis sjeldnere på besøk. Før kunne han komme både to og tre ganger i uka. Nå har han ikke vært her på fire uker. > Behandling av fantomsmerter med IVS-teknologi > I en ny og banebrytende studie på OsloMet tar forskere i bruk avansert helseteknologi i behandlingen av personer med amputasjon og fantomsmerter, såkalt Intensiv Visuell Simulerings-terapi (IVS-T). > IVS-behandlingen starter ved at systemet filmer ulike øvelser og bevegelser man gjør med det friske beinet sitt. Systemet lager så en speilvendt versjon av denne kroppsdelen som da vises på en stor dataskjerm. > På dataskjermen ser man da beinet sitt stedet for den amputerte kroppsdelen, mens den amputerte kroppsdelen skjules under dataskjermen til IVS-systemet. > Pasienten har dermed inntrykk av å ha to intakte kroppsdeler som begge kan utføre normale bevegelser. > Prosjektet heter «Intensiv visuell simulering som behandling av fantomsmerter». Trenger flere deltakere > Er du amputert og opplever fantomsmerter? Forskningsprosjektet trenger flere deltakere. Ønsker du å delta, ta gjerne kontakt med Jens-Christian Trojel Hviid på e-post mailto:jehvi7741@oslomet.no?subject=Interesse%20for%20forskningsprosjekt%20om%20fantomsmerter%20(Henvendelse%20gjennom%20Ortopediteknikk%20AS%20sine%20sider) eller direkte på telefon 944 40 140. > Seminar om fantomsmerter 27. Mars 2025 i Oslo > Les mer og meld deg på med denne lenken. Seminaret avholdes hos Ortopediteknikk på Ryen i Oslo og er åpent både for pasienter og fagfolk. - [Seminar om amputasjon, postoperativ behandling, proteser og rehabilitering, Oslo 14. Mai 2025](https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/seminar-om-amputasjon-postoperativ-behandling-og-proteser-oslo-14-mai-2025): Ortopediteknikk inviterer helsepersonell og studenter til seminar i egne lokaler på Ryen i Oslo. Innholdet er spesielt tiltenkt fysio- og ergoterapeuter, men alle yrkesgrupper er velkomne. > ![Invitasjonsbilde](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135402-1742299043/Artikkelbilder/Seminar%20Oslo%20Amputasjoner%20og%20postoperativ%20behandling%2014%20mai%202024%281%29.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > Program **Del 1. Amputasjon - hva innebærer det?** > Ved Jonas Rydinge, Ortoped, Overlege OUS **Del 2. Postoperativ kompressjonsbehandling og Proteser** > Ved Robert Westergren og Andrew Richie, Ortopediingeniører ved Ortopediteknikk Oslo **Del 3. Postoperativ rehabilitering – fysioterapeutisk tilnærming** > Ved Jacqueline Neugebauer Fysioterapeut og Oda Spurkland Ergoterapeut, begge ved UNICARE Fram https://unicare.no/fram/ **Del 4. Fysioterapi for protesebrukere** > Ved Håkon Drag, Fysioterapeut **Del 5. Pasienthistorie** > En hjelpemiddelbruker forteller om hvordan det oppleves å gå gjennom det vi har snakket under seminaret. Hvor og når > Ryensvingen 6, 0680 Oslo https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-ryen > 15.45 Enkel matservering > 16.15 Omvisning på klinikk og verksted > 16.30 Oppstart faglig del > Seminaret beregnes ferdig kl. 19.00 > Praktisk informasjon og påmelding > Parkering gratis rundt bygget og gode kollektivforbindelser (Ryen). > Representanter fra Ortopediteknikk AS vil være tilgjengelige før og etter faglig del. > Samlingen er gratis og har ingen forpliktelser, men er kun for helsepersonell. > Vi har plass til 40 deltagere, så meld deg på for å være sikker. > Vi sender deg en påmeldingsbekreftelse, og påminnelse med mer informasjon noen dager før. > https://forms.office.com/e/uEF41UYSbw > Ansvarlig for arrangementet hos oss er Teamleder protese på Ryen Robert Westergren, e-post robert.westergren@ortopediteknikk.no mailto:robert.westergren@ortopediteknikk.no?subject=Henvendelse%20ang%C3%A5ende%20arrangement%20om%20amputasjon%2C%20postoperativ%20behandling%2C%20hjelpemidler%20og%20fysioterapi%20hos%20Ortopediteknikk%20mai%202025 og tlf. +47 47760345. > Ta direkte kontakt hvis du har spørsmål til arrangementet eller faglige spørsmål. > Bli bedre kjent med oss Ortopediteknikk https://ortopediteknikk.no/om-oss/ > https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/rogaland/ - [Vil du være med?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/vil-du-vare-med): I 2025 arrangerte Ortopediteknikk Tønsberg, Momentum og Tønsberglivet moteshow under Tønsbergfest. Det ble en stor suksess, og vi gjør det igjen i 2026! > ![Festdag i Tønsberg](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136435-1771491192/Artikkelbilder/7D9A3561.jpg%20%28extra_large%29.webp Alle på torget heiet frem dagens modigste klesmodeller) > Lørdag 6. juni 2026 Meld deg på som deltager! https://forms.office.com/e/1gsbBtSSGw > Med masse tilskuere og til jublende omtale, banet et knippe personer, som også er hjelpemiddelbrukere, veien for motevisning med selvtillit for hele Tønsberg. Les her om en av modellene sin opplevelse https://www.facebook.com/karen.reite/posts/pfbid0yss8QxzhecjYvzu4hLgL9jszCYL7CZBoMmRXHLFqm9S7j1kb4cdJJUZfjHyxd4Wzl. > https://www.facebook.com/karen.reite/posts/pfbid0yss8QxzhecjYvzu4hLgL9jszCYL7CZBoMmRXHLFqm9S7j1kb4cdJJUZfjHyxd4Wzl **Motevisning der modellene er unike** > Vi inviterer nå deg til å delta på en annerledes og viktig motevisning – der stil, identitet og mangfold står i sentrum. Modellene på catwalken er vanlige modeller, og personer med funksjonsvariasjoner og synlige hjelpemidler. > Dette er en motevisning som handler om mer enn klær. Den handler om inkludering, synlighet og å utfordre snevre forestillinger om hvem mote er for. Alle skal kunne pynte seg og føle seg stolte av den man er, vi krever med dette plass i rampelyset. Velkommen til en visning som løfter frem mangfold, mestring og menneskene bak uttrykket. > Bli med på catwalken du også, vi trenger både kvinner og menn > Alle som deltar får tilpasset klær fra en lokal forretning i forkant. Alle får tilbud om sminke og styling fra lokal salong samme morgen, og som en ekstra takk får du gratis konsertbilletter til enten DumDumBoys eller Jarle Bernhoft, marker i påmeldingen hva du ønsker. Rammen er Tønsbergfest 2026 > Arrangementet er lørdag 6. juni 2026 i Tønsberg sentrum. Motevisningen starter kl. 12.00. > Påmelding eller spørsmål? > For mer informasjon, kontakt Jonas Kuvene, avdelingsleder i Ortopediteknikk Vestfold og Telemark på e-post mailto:jonas.kuvene@ortopediteknikk.no?subject=Interesse%20for%20moteshow%202026 eller telefon 33017600. Vi vil holde et informasjonsmøte i god tid i forveien, for å avtale alt som trengs. Hvis du er usikker, men har lyst til å delta på informasjonsmøtet, så er du hjertlig velkommen til det. > Hvis du allerede vet at du vil stå på den røde løperen, kan du melde deg på med dette skjemaet https://forms.office.com/e/1gsbBtSSGw. - [Sykkeldag i Oslo 21. mai 2026](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/sykkeldag-i-oslo-21-mai-2026): Ortopediteknikk, Momentum, Quality Care, Skeno og SmartBreak inviterer til sykkeldag ved Norges idrettshøyskole på Sogn. Har du tenkt at sykling ikke er noe du kan drive med lenger, tenk på nytt! > ![Bli kjent med sykler som får de fleste av gårde](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136535-1773753343/Artikkelbilder/QC.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > Hvor og når? > Norges Idrettshøyskole ved Sognsvann (linken viser nøyaktig hvor på NIH https://maps.app.goo.gl/5Rgjv54HNuADRUUY6) > 21. Mai 2026, oppmøte og kaffe fra kl 11.00 > Programmet starter kl. 11.30 og avsluttes ca.15.30 > https://forms.office.com/e/HqVCLVjwan > Sykling har en sterk tradisjon i Norge. Etter skade eller sykdom er det fort gjort å tenke at dette ikke er aktuelt lenger. Vi utfordrer den tanken, og vil i samarbeid med flere leverandører gi deg mulighet til å lære mer om- og prøve ulike sykkeltyper. Arrangementet er for voksne og barn. Praktisk informasjon > Vi starter aktivitetene kl 11.30, vi presenterer arrangørene > Informasjonsmateriell er tilgjengelig > Vi deler inn i grupper og gir innføring i - og prøver sykler > Det blir mulig å sykle på jevnt underlag og i terrenget > Det blir mat og drikke i løpet av arrangementet > Det er mulig å parkere inne på oppmøteplassen > Det er tilgang til toalett for deltagerne > Det rigges telt i tilfelle regnvær > Hva kan du oppleve? > Arrangementet er ment for både hjelpemiddelbrukere og fagfolk, og er åpent for alle - inkludert ledsagere. Du trenger ikke egen sykkel, men hvis du har egen, ta den gjerne med. > Quality-Care AS https://quality-care.no/ stiller med et stort utvalg spesialsykler (hovedsaklig med 3 hjul) for ben- og håndkraft, også for korte personer og barn. > Skeno AS https://www.skeno.no/ stiller med tradisjonelle sykler (2 hjul) som kan tilpasses nedsatt funksjonsevne i overkroppen. > SmartBreak AS https://smartgroup.no/smartbrake/ stiller med sykler påmontert trådløst bremsesystem til nytte når grep blir for tungt, reaksjonstiden varierer eller en ledsager må hjelpe til. > Ortopediteknikk AS http://ortopediteknikk.no har fagfolk tilstede for spørsmål og hjelp gjennom dagen. > Ta gjerne med din egen ortopediingeniør, alle er velkomne uansett hvor du får dine hjelpemidler fra. Det er mulig å delta bare for å observere og ta seg en kaffekopp også. > Interessert som fagperson? > Er du fysioterapeut, ergoterapeut, lege, sykepleier, ingeniør, tekniker eller annet? Du er hjertlig velkommen uavhengig av hvor du arbeider, i primær- eller spesialisthelsetjenesten, innen rehabilitering eller ved andre ortopeditekniske virksomheter. Påmelding > Det er ingen egenandel eller forpliktelser ved å delta men påmelding er nødvendig. Bruk skjemaet du finner ved å trykke på knappen https://forms.office.com/e/HqVCLVjwanunder. Du får en påmeldingsbekreftelse og en påminnelse noen dager før. > Vi har plass til maks 25 deltagere som skal sykle. Påmeldingsfrist er 10. mai 2026. > https://forms.office.com/e/HqVCLVjwan - [Gruppetrening for protesebrukere - Stavanger](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/gruppetrening-stavanger): Vi arrangerer gruppetrening for protesebrukere på Mariero, les mer og meld deg på med skjemaet nederst på siden > ![en protesebruker og en ortopediingeniør forbereder seg på gåøvelser](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133334-1705330029/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/DSC04216.jpg%20%28extra_large%29.jpg ) > Gruppetrening for protesebrukere > I Ortopediteknikk har vi jobbet med proteser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/ siden 1980. Våre fagfolk bruker både tradisjonelle og digitale teknikker, og vi sverger til det som gir den beste løsningen for den enkelte. Helt leverandøruavhengige er vi også. > I vårt moderne treningsrom i Breidablikkveien https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/rogaland/ortopediteknikk-stavanger kan du også bli med på gruppetrening tilpasset deg. > Trening ledes av fysioterapeut med mer enn 10 års erfaring fra rehabilitering av protesebrukere > Trening er gratis og alle er velkomne uavhengig av hvor man har fått protesen sin > Treningen tilpasses deltagernes behov og er for både barn og voksne. > Datoer settes opp i samråd med deltagerne > Du kan ta med deg en venn eller annen støtte, eller en fagperson om du ønsker det. Ortopediteknikk har eget fagpersonell tilgjengelig. > Har du spørsmål kan du sende e-post til helge.walaunet@ortopediteknikk.no mailto:helge.walaunet@ortopediteknikk.no?subject=Kontakt%20fra%20skjema%20p%C3%A5%20nettside-%20Gruppetrening%20for%20protesebrukere%2C%20Stavanger eller ringe oss på 51 88 56 60 tel:51885660 Meld din interesse ved å fylle ut skjemaet under - [Hverdagsmagi i Nesfjellet](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/hverdagsmagi-i-nesfjellet): Det er forskjell på "alpinister" og Alpinister. På Nesfjellet møttes en Alpinist og to av landets flinkeste protesespesialister for å skape litt hverdagsmagi. > ![Bilde av Hege, Lars Christian og Thomas på toppen av heisanlegget](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134022-1711096999/Artikkelbilder/IMG_1015.jpeg%20%28extra_large%29.jpeg ) > *skrevet av Erik Senstad, Ortopediteknikk AS* > *Thomas Langbråten (Ortopeditekniker) og Lars Christian Beck (Ortopediingeniør) fra Ortopediteknikk på Rygge i Østfold https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-ostfold, sitter i bilen på vei opp til Nesfjellet for å møte Hege. * Mistet foten > Etter en ulykke for to år siden måtte beinet til Hege til slutt amputeres under kneet. Hun forteller om opplevelsen som dramatisk, smertefull, at hun både hadde flaks og uflaks, og at ulykken har fått en del følger. > Det ble flere opphold på Unicare Fram i Bærum. Hun opplevde komplikasjoner som kunne ført til enda større konsekvenser, og det tok lang tid før ting gikk seg til og ble bedre. Det gikk opp og ned, men stadig fremover. > Ett av målene hennes var å komme seg på ski igjen så fort hun kunne. Hun kjører fort på ski, og har store krav til sin spesiallagde slalomprotese. Akkurat nå finner hun finner ikke balansen på skiene, og da forsvinner flyten og følelsen, og litt av gleden ved å sette utfor. > Se litt film fra testing i Nesfjellet her: > https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134044-1711098836/Artikkelbilder/Videoer/HEGE%20Slalomprotese%20godkjent%281%29.mp4 Usikker på om hun ville fortelle historien sin > Det synes knapt på Hege at hun bruker protese. Jeg var faktisk usikker på om det var henne jeg skulle møte da hun kom gående. > Hun er litt stille som person, ønsker ikke oppmerksomhet, og var først litt usikker på om hun egentlig ville fortelle historien sin. > Jeg er bare en vanlig jente fra bygda vettu > Etter å ha drukket kaffe og snakket litt sammen, er hun allikevel komfortabel med å fortelle, og hun viser noen bilder, forteller og forklarer. Hun virker uanfektet, men det er sterk kost for en vanlig gutt fra byen. Alltid vært aktiv > Hege forteller at hun nærmest har vokst opp i alpinanlegget på Haglebu i Eggedal i Buskerud. Det har vært mest "nedoverski", men også mye langrenn. Som voksen flytta hun opp til Nesbyen hvor hun bor med barna sine. > Hun har jobbet på Nesfjellet Alpinsenter siden 2017. Flere kolleger er innom mens vi snakker, og det er tydelig at de setter pris på hverandre. Det føles som en hyggelig arbeidsplass, ikke minst er det perfekt for en som liker å stå på ski. > Utstyret må funke > Etter å ha bytta en del på protesen for noen uker siden, er det noe som ikke stemmer. Det må fikses, og det gjøres best der den brukes, i bakken. Flaks for oss er det nesten blå himmel og sol idag. > Lars Christian og Thomas har samarbeidet med Hege om protesen i lang tid. De er nærmest gamle kjente, og det deles ut et par varme klemmer når de møtes i caféen i bunnen av bakken. > Det tar ikke lang tid før det diskuteres hva som skal gjøres. De snakker om vinkler og kraftoverføring, det dukker opp fremmedord som fleksjon, bar, vandring. Jeg plukker frem kameraet og tar noen bilder i stedet. > Smilet kommer tilbake > Så er det ut i bakken. I starten får hun ikke ordentlig kraft til å tråkke seg inn i bindingen en gang. Balansen er først ikke på plass i svingene, og etter hvert blåser det så friskt at stolheisen må stenges. Men Nesfjellet har flere heiser og Hege vet hvor de skal. > De stopper underveis og diskuterer, det justeres og kjøres. Etter fem turer og ulike justeringer smiler Hege igjen. Det er rett og slett stort å være med på. > Mange års erfaring > Thomas og Lars Christian har mange års erfaring med proteser. De lager flest hjelpemidler til "helt vanlige folk", men også til flere toppidrettsutøvere. De er stødige fagfolk, og det lyser både ydmykhet og selvtillit av samtalen med Hege. > Vi blander gjerne tradisjonelle metoder og helt nye teknikker for å komme i mål > Thomas forteller at de blant annet har vært med på å utvikle "cutting edge" langrennsproteser over flere år. En av de, kan de stolt fortelle, er det en norsk verdensmester som står på. Langrennsprotese neste > Hege forteller at hun også har lyst på langrennsprotese, hun vil kunne skøyte igjen, og det lar seg ikke så enkelt gjøre med en helt vanlig protese. Lars Christian kan fortelle at ordningen med aktivitetsproteser er endret, til det bedre for brukerne, og de avtaler å se på det neste gang de møtes. > Jeg spør Hege om vi kan ta en tur til så jeg kan ta noen flere bilder. Det tar ikke mange tidelene før hun smiler og sier JA! klart det! > I Ortopediteknikk jobber vi med proteser ved alle våre avdelinger. https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ > Thomas og Lars Christian jobber ved vår klinikk på Rygge. https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-ostfold > Ta kontakt med oss om du vil, vi er her for deg. - [Alpindag på SNØ 11. Desember 2024](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/velkommen-til-alpindag-pa-sno-11-desember-2024): Ortopediteknikk og MOMENTUM inviterer deg til alpindag - i samarbeid med SNØ på Lørenskog. 11. desember 2024 > ![bilde av slalomprotese](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134059-1711100723/Artikkelbilder/IMG_1081.jpg%20%28extra_large%29.jpg ) > Hvem kan delta? > NB! Arrangementet er forbeholdt personer som bruker protese eller ortose. For deg med egne ortopediske hjelpemidler for alpint > Bli med for det sosiale og for å få fininnstilt hjelpemiddelet ditt for sesongen? Det er full anledning til å ha med egen ortopediingeniør eller tekniker fra andre firma enn Ortopediteknikk. Påmelding med skjemaet er nødvendig for å kunne delta. For deg som aldri har prøvd alpint med ortopediske hjelpemidler > Bruk påmeldingsskjemaet og fortell oss hva du har behov for og lyst til å prøve, så skal vi sammen med en produktleverandør prøve å forberede utstyr til akkurat deg. Påmelding med skjemaet er nødvendig for å kunne delta. > Bindende påmelding og egenandel > Arrangementet er ressurskrevende og krever forberedelser, så påmelding er bindende og har en egenandel på kr 250,-. Egenandelen inkluderer heiskort for dagen. Man besørger i utgangspunktet egen mat. > https://forms.office.com/e/xtn1MHHEi6 > Viktig - vi har et begrenset antall plasser og alle som melder interesse med påmeldingsskjemaet får skriftlig tilbakemelding fra oss etter at vi har vurdert behov og mulighet for å gi et godt tilbud. Faglig og materiell bistand under dagen > Ortopediktenkikk AS stiller med ortopediteknikere og ingeniører fra flere avdelinger for å gjennomføre dagen med god hjelp til hver enkelt. Hver enkelt deltager får en dedikert kontaktperson å forholde seg til. > SNØ stiller med personell i bakken som tilrettelegger for heisturer og er tilgjengelige for deltagerne gjennom ettermiddagen. > Ottobock (produktleverandør) stiller med testkit for slalom og snowboard, og fagpersoner for demonstrasjon og veiledning. NB! Det er kun de ortopediske hjelpemidlene arrangørene stiller med. Ski, snowboard, tøy og annet utstyr må man selv ta med seg. > Praktisk informasjon > NB! Alle deltagere må stille med eget ski/snowboard-utstyr, og egnede klær for aktiviteten. Det er mulig å leie utstyr til alpint og snowboard for dagen, sjekk det ut på SNØ sine hjemmesider. > Møtet starter med en kort samling før vi ser på utstyr og går i bakken, vær ute i god tid. Du finner oss der beachflaggene våre står. Arrangementet varer fra kl 12-16. > Mat - deltagerne sørger for egen mat. Det er flere spisesteder på SNØ, sjekk det ut! > Mer informasjon kommer, men meld deg på allerde nå. Møt arrangørene https://ortopediteknikk.no/om-oss/ > http://momentum.nu > https://www.ottobock.com/sv-se/hem > https://snooslo.no/no - [Reisen - Mark Miller om å forberede seg på fremtiden](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/reisen-mark-miller-om-a-forberede-seg-pa-fremtiden): Mark Miller (68) fikk diagnosen diabetes type 1 som 17-åring, og brukte mange år på å lære seg å ta kontroll over egen tilværelse. I dag er han en høyt verdsatt foredragsholder og inspirator, både for helsepersonell og for andre kronikere. > ![Mark på golfbanen](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134741-1729846981/Artikkelbilder/Golfbilde%20Chip.JPG%20%28extra_large%29.webp ) > Mark har selv gått i mange av fellene man gjerne går i når man får en livsendrende, alvorlig beskjed. Valgene han har tatt – eller unnlatt å ta – har blant annet medført komplikasjoner og senskader, og begge beina måtte etter hvert amputeres under kneet. > I dag lever den aktive og engasjerte pensjonisten likevel svært godt med sin kroniske lidelse. Han har tatt kontroll, og øser villig av sin livserfaring og varme medmenneskelighet til den som vil lytte. Hans viktigste råd er helt enkelt å ta ansvar for egen helse – og å ta imot all den gode hjelpen som faktisk finnes. > - Livet som kroniker kan sammenlignes med en reise, der du enten kan la tilfeldigheter og ytre omstendigheter råde, eller du kan ta kontroll over hvordan du skal ha det underveis og bestemme hva som er viktig for deg. > Du må ta rollen som dirigent i ditt eget liv så langt det er mulig, sier Mark Miller. Gikk i kjelleren > Mark forteller at det er fire faser som det er viktig at både helsepersonell, pårørende og pasienten selv kjenner til, når beskjeden som endrer livet ditt slår ned som en bombe: Sjokk, bitterhet, aksept og nyorientering. Første sjokkfase inntrådte da han bare var 17 år gammel. > - Det fantes ikke diabetes type 1 ellers i min familie, men en i familien hadde dødd av leukemi. Begge mine foreldre var leger, og da jeg begynte å vise symptomer, trodde de nok at det var blodkreft jeg hadde. De bestemte seg for å la meg leve et så normalt ungdomsliv som mulig, derfor ble ikke diabetesen avdekket før jeg var 17. På den tiden var behandling og oppfølging langt dårligere enn i dag, og beskjeden fra legen var at jeg ville være heldig om jeg levde til jeg ble 40, forteller Mark. > Unggutten gikk i kjelleren. - Det var en tøff beskjed å få. Jeg hadde jo ambisjoner om å bli en god basketballspiller, gå i militæret og jeg hadde dessuten nettopp truffet en søt jente som jeg hadde lyst til å bli gammel sammen med. Skulle jeg bare bli 40 år??! > Sjokk og bitterhet – så magi > Mark gikk med andre ord rett inn i sjokkfasen. > Når du får vite livet ditt vil endre seg radikalt, er du egentlig ikke særlig mottakelig for informasjon. > Men visse ting fester seg gjerne som en tanke du rett og slett ikke blir kvitt, en tanke som dominerer livet ditt fremover. For min del var det ideen om at jeg ville dø ung. Det skulle bli styrende for valgene mine i mange, mange år, sier Mark. > Etter det innledende sjokket fulgte bitterheten. Hvorfor akkurat ham? Var det noen han kunne skylde på? Det var en tung periode for tenåringen. > Men på et eller annet tidspunkt skjer det noe litt magisk: Du forstår at du ikke kan gjøre noe med at du har en kronisk sykdom, dermed er det ditt eget tankesett som må endres. > - Du begynner å akseptere og ta grep. For min egen del satte det seg en tanke om at jeg hadde dårlig tid hvis jeg skulle rekke alt jeg ville oppleve, forteller Mark. > Nå gikk Mark inn i det han kaller nyorienteringsfasen. OK, kanskje han ikke kunne bli basketballspiller eller soldat, men han kunne da finne noe annet spennende å gjøre! > Han tok utdanning som ingeniør, fikk jobb i databransjen, giftet seg med den søte jenta si og fikk en strålende internasjonal karriere. Etter mye overveielse bestemte paret seg dessuten for å få barn. De fikk tre sønner og familien bodde i flere år i Tyskland, England og USA. Fornektelse og komplikasjoner > For Mark førte likevel de dårlige prognosene til en slags fornektelse. Han tok for eksempel aldri blodsukkermålinger, selv om han visste at han lå kronisk høyt. Han brydde seg heller ikke om diett eller andre gode råd, og han var mye på reise med alt det medførte av uregelmessige måltider og søvnforstyrrelser. > - Med kort forventet levetid ville jeg ikke at diagnosen min skulle være i fokus. Derfor fortalte jeg aldri noen ting til kolleger, kunder eller businesspartnere, og jeg tok heller ikke hensyn til sykdommen, forteller Mark. > Jeg har våknet opp på utallige utenlandske sykehus etter episoder med alvorlig lavt blodsukker, uten at noen skjønte hva som feilte meg. Mange ganger mistenkte de at jeg var ruset eller psykotisk, mens alt jeg trengte var sukker, sier Mark med en latter. > Senkomplikasjonene av dårlig regulert blodsukker begynte etter hvert å melde seg. De små blodårene i beina begynte å tette seg, og Mark mistet mer og mer følelsen i føttene. Synet ble også påvirket. Men Mark var allerede blitt 32 år gammel, og tenkte at han uansett hadde maks ti år igjen å leve. Han fortsatte som før, selv om han så smått begynte å fortelle til noen utvalgte kolleger at han hadde diabetes. Vendepunktet > Så kom vendepunktet. Etter noen år som globalt ansvarlig for et amerikansk selskap i Oregon, flyttet hele familien hjem til Norge for at guttene skulle gå på norsk videregående skole. > Det var først da jeg begynte å få oppfølging på Bærum sykehus, at jeg fikk klar beskjed: Dette går ikke lenger. De begynte å stille krav. > Mark begynte med insulinpumpe og kontinuerlig blodsukkermåling, og ble straks mer bevisst på konsekvensene av egne valg. Skulle han spise en hel rosinbolle, eller bare ta en bit? Resultatene viste seg umiddelbart. Han fikk med andre ord mer kontroll over eget liv. Åpnet opp for hjelp > 20-30 år med fornektelse hadde satt sine spor. Blodsirkulasjonen i føttene var blitt stadig dårligere, og Mark fikk sår som ikke grodde. Til slutt var det ingen vei utenom amputasjon av det ene beinet under kneet. > Som kroniker må du gjennom aksept- og nyorienteringsfasen mange ganger. Nye medisiner og teknologi kommer, men ofte også senkomplikasjoner, tilbakeslag og forverring av symptomene, forteller Mark. > Du må lære å akseptere og finne ny mestring, igjen og igjen. > Mark lærte ikke bare å ta kontrollen selv, han lærte også kunsten å ta imot hjelp. Fotterapeuter, ortopediske verksteder og helsevesenet for øvrig hjalp ham videre så han kunne både spille golf, sykle, svømme og stå på slalåm igjen. Han så at med litt mer planlegging, og litt mer hjelp, var det mye han fortsatt kunne gjøre, selv med ett bein mindre. > Det heter at “en lukket hånd får ingen hjelp”. > - Jeg måtte være mottakelig for hjelpen som faktisk finnes. Det må vi alle. Hvis du tror at du ikke trenger noen, blir du både passiv og veldig alene. Husk at det er mye god hjelp å få, sier Mark med ettertrykk. Samvalg er gullstandarden > Han understreker samtidig at magien virkelig skjer når pasient og behandlere sammen diskuterer videre behandling. Stikkordet er samvalg, og det er dette Mark kaller gullstandarden innen helsevesenet. > - Målet er aktive pasienter som vet hva konsekvensene av beslutningene er. Og så ønsker vi oss behandlere som er nysgjerrige på pasientens ønsker, evner, motivasjon, begrensninger og ambisjoner. Da kan man skape behovsbasert behandling, slik at du som pasient kan forme det livet du vil ha, sier Mark. > Han bruker seg selv som eksempel. - Jeg gikk i fire år med sår som ikke ville gro, før legene i det hele tatt nevnte muligheten for amputasjon. Sårene og den evige behandlingen førte til sykmeldinger og lav livskvalitet, men da jeg endelig amputerte, var jeg tilbake i full jobb og på ski etter tre måneder. Et klart bedre alternativ for meg. > Da Mark begynte å få tilsvarende sår på det andre beinet, var han derfor helt tydelig til legen: - Null sårbehandling! Jeg vil amputere det andre også før 17 mai, for jeg skal være tilbake på jobb i august! Ønsker mer nysgjerrighet > Mark ler godt når han minnes de smått sjokkerte sykehusansatte som måtte ta inn over seg at han faktisk ønsket å amputere. > Jeg husker også godt ansiktet til kirurgen da han så meg komme gående inn på avdelingen med mine to proteser, bare noen uker etter operasjonen. > - Han ante ikke at det var normalt. Hans verdensbilde ble naturlig nok påvirket av det han så i sin hverdag på sykehuset, og han visste lite om hva som foregikk etterpå. Det kunne jeg lære ham om, forteller Mark. > For Mark er målet todelt: Aktive pasienter, som forstår konsekvensene av de ulike beslutningene, og nysgjerrige behandlere. Han tror helsevesenet er mer og mer på vei i den retningen. > - Det finnes forskningsbasert, faglig basert og erfaringsbasert kunnskap. Vi pasienter besitter det siste. Det er vi som vet hvordan det er å leve med en sykdom eller en defekt, og dette må vi formidle til våre behandlere. Ellers blir de bare sittende med forskning og fag, og det blir bare to ben i en trebent stol. > Mark fortsetter, - Vi må bringe våre ønsker og drømmer for livet til torgs. Likeledes må behandlerne være nysgjerrige på pasientens ønsker, evner og ambisjoner, slik at behandlingen blir behovsbasert. > Min ortopediingeniør og jeg snakker for eksempel sammen om smått og stort i flere timer når det skal tilpasses nye proteser. Da kan han komme med forslag og underbygge mine ønsker med nye komponenter. Han er rett og slett nysgjerrig på meg og livet mitt, og det gir meg mye bedre løsninger. > Finn din ladestasjon > En annen hjertesak og et siste råd fra Mark, er at kronisk syke må lære seg hvor og hvordan de kan hente positiv energi. > - Når vi går gjennom nye faser av aksept og nyorientering, må vi også ha noe som fyller opp ressursene våre. Det er viktig for alle, men særlig når du kommer i en ny situasjon som du ikke helt vet hvordan du skal mestre. Jeg kaller det å finne sin ladestasjon. > For noen kan det være å trekke seg tilbake og lese en bok eller gå en tur i skogen. Er du et utadvendt menneske, vil du kanskje heller gjøre noe sosialt. Du må lære å kjenne deg selv og finne ut hvor ladestasjonen din er, sier Mark. > Vi mennesker liker jo ikke forandring, men forandring der du har kontroll er en god ting. - [Ti dager i Ukraina ](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ti-utrolige-dager-i-ukraina): I Ukraina kommer mange fra fronten med store skader, og behovet for mer kompetanse innen behandling og rehabilitering er enormt. Det ville ikke ortopediingeniør Robert Westergren sitte og se passivt på. Han dro til Lviv. > ![Robert sammen med kollegene sine på sykehuset i Lviv](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134614-1728992421/Artikkelbilder/Forsidebilde%20artikkel%20Ukraina%20Robert%20W.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > (Bilder fra Robert Westergren) > Robert Westergren er opprinnelig fra Skåne, men har bodd i Norge i åtte år. Her er han teamleder for proteser ved Ortopediteknikks avdeling på Ryen i Oslo. > Ønske om internasjonal bistand > Robert forteller at Ukraina jobber aktivt for å få hevet standarden på ortopediingeniørfaget. Derfor ønsker de internasjonal bistand og opplæring av egne folk, slik at de kan yte best mulig hjelp til de krigsskadde. Skandinavia er langt framme på ortopedi-området, og denne kompetansen er svært etterspurt i Ukraina. > Jeg ønsket å bidra, gjøre noe meningsfylt. > Det sier Robert om bakgrunnen for at han forlot trygge Norge for å jobbe under krevende forhold i Ukraina. Arbeidsgiveren ga ham fri – med full lønn. > Ukrainerne ønsket først og fremst å få praktisk erfaring med hvordan vi jobber med amputerte pasienter i Norge. Standarden på behandlingen må opp, for de vil helst behandle både sivile og soldater i eget land, så langt det lar seg gjøre. > Gjennom LinkedIn fikk Robert kontakt med en ukrainsk organisasjon som driver med utdanning og utvikling av ortopediingeniørfaget. Deretter kom han i kontakt med et rehabiliteringssenter i Lviv. De ønsket hans hjelp, og så begynte hjulene å rulle. > Rent logistisk var ikke reisen til Ukraina ukomplisert. Men med fly, tog, lokal transport, mye venting og mange sikkerhetskontroller ankom Robert Ukraina og byen Lviv den 20. mai 2024. Komplisert arbeid > Før han reiste ned hadde han undervist ukrainske fagfolk digitalt, mens i Lviv jobbet han skulder mot skulder med ukrainske kolleger i ti dager. Han foreleste om biomekanikk, ga råd om behandling og jobbet hands on med pasienter. Det var lange dager og hardt arbeid, men han opplevde at de ukrainske kollegene og pasientene var svært takknemlige. > Det var mange kompliserte tilfeller som krevde en erfaren ortopediingeniør, forteller han. Pasienter med multiskader. Skuddskader og artilleriskader. Skader etter miner. Brannskader. Og ikke minst amputasjoner. > Det skjer stadig at soldatene må nødamputeres i felt. > Ved fronten må man ofte sette på turniké for å stanse blødningen og redde liv, da settes den ofte ganske høyt på låret for å stenge av lårarterien. Går det for lang tid før behandling, dør benet. Noen blir derfor høyt amputerte selv om skaden befinner seg lenger ned på beinet, forteller Robert. Fronten var langt borte og krigen veldig nærme > Selv om Lviv er langt unna fronten, er krigen høyst tilstedeværende også der. Det er portforbud mellom elleve om kvelden og fem om morgenen, og byen er helt mørklagt om natten. Sandsekker ligger stablet overalt, og viktige bygninger er beskyttet så godt det lar seg gjøre. Flyalarmen uler jevnlig, og da durer også alle mobiltelefoner med varsel om å søke dekning. > Robert fikk et brutalt møte med ukrainernes virkelighet allerede første dag på jobb. Jeg hadde så vidt kommet meg innenfor dørene før en fysioterapeut grep fatt i meg og ville at jeg skulle se på et komplekst tilfelle med en kort stump. Hun tok meg med til et pasientrom der det lå fire-fem stykker, men plutselig begynte flyalarmen og alle mobiler å ule. Pasientene skrek, for mange er jo sterkt traumatiserte. > Jeg trodde så klart at vi måtte søke dekning. Skulle vi ikke gå ned i kjelleren? Hva gjør vi med pasientene? > Men hans ukrainske kollega ba ham slappe av, og fortsatte bare med arbeidet. Dette var de vant til. Etter hvert ble faktisk Robert også vant til den nokså ekstreme situasjonen. > Tilpasningsdyktighet > Det er utrolig hvordan mennesker kan tilpasse seg. Folk i Ukraina forsøker å leve vanlige liv, og jeg forsøkte å delta i deres hverdag. Etter jobb gikk jeg på treningssenter, og så ofte ut for å spise om kvelden. Det var en veldig fin atmosfære i byen, tross alt. Deilig vårvær. Men det var spesielt å sitte på uterestaurant når flyalarmen begynte å ule og alle mobiltelefoner varslet – og så ble folk bare sittende, tilsynelatende helt uanfektet. > Det var spesielt å sitte på uterestaurant når flyalarmen begynte å ule og alle mobiltelefoner varslet – og så ble folk bare sittende, tilsynelatende helt uanfektet. > Oppholdet varte bare i ti dager, men Robert er trygg på at han fikk overført kompetanse som helsepersonellet i Lviv har nytte av i sin praktiske hverdag. Selv lærte han også en hel del. > Samhold og håp > - Jeg ble overveldet over å se hvor stor kraft det ligger i at et helt samfunn står sammen, forteller Robert. Ukrainerne har jo et mål om å vinne krigen, og den mentaliteten ligger hos alle. Derfor klarer de for eksempel å bygge opp et rehabiliteringssenter med veldig gode fasiliteter på rekordtid. > Det ligger en fantastisk kraft i samhold. > Alle bidrar på sitt vis, og mange av de skadde soldatene vil bare tilbake til fronten så raskt som mulig. Det var utrolig å se. Det ga meg håp for menneskeheten midt oppe i all elendigheten. > Flere måter å bidra på > På spørsmål om han ville reist ned på nytt drar Robert litt på det. Jeg angrer absolutt ikke på at jeg reiste, men det var en stor påkjenning for kjæresten min. Hun fortalte ikke før jeg kom hjem hvor redd hun hadde vært, og det er jeg veldig takknemlig for. > Kanskje drar jeg ned en annen gang, men det er mange måter man kan bidra på. Ortopediteknikk samarbeider med ukrainske organisasjoner om kompetanse- og erfaringsutveksling, og jeg skal så klart bidra inn i dette arbeidet. > Jeg er mer motivert enn noen gang etter å ha sett hvor stort behovet er. > Hvis du ønsker å hjelpe > Robert mailto:robert.westergren@ortopediteknikk.no?subject=Artikkel%20om%20Ukraina%20p%C3%A5%20Ortopediteknikk%20sine%20hjemmesider forteller at ønsket om hjelp fra Ukraina er stort og at han har fått spørsmål om å bidra mer og på ulike måter. Han forteller at dersom andre vurderer å gjøre noe av det samme som ham, så kan han dele mer av sine erfaringer 1:1 og eventuelt tilrettelegge for kontakt med organisasjonene der nede. - [Vanlige spørsmål om ortopediske hjelpemidler (FAQ)](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/vanlige-sporsmal-faq-om-ortopediske-hjelpemidler): Vi får ofte spørsmål om hvordan og hvorfor ting er som de er, og hvorfor vi gjør som vi gjør. Her har vi samlet de vanligste spørsmålene, kanskje du finner svaret her? > Må jeg ha henvisning for å komme til dere? > Du kan få time direkte hos legespesialist eller ortopediingeniør uten henvisning. Fastlegen kan ha informasjon som likevel kan være viktig for den som skal tilpasse dine ortopediske hjelpemidler. Hvem kan få støtte til ortopediske hjelpemidler? > Spesialist må vurdere ditt behov særskilt, og initierer en søknad til NAV. Les NAV sin informasjon https://www.nav.no/protese-ortose-ortopediskesko-parykk om hjelpemidler. NAV vurderer søknaden og vedtar deretter enten støtte eller avslag på søknaden. > Hvor lenge er min NAV vedtaksperiode gyldig? > Vedtaksperioden er oftest gyldig i 5 eller 10 år. NAV sitter på dine opplysninger og kan kontaktes for nærmere informasjon. Min NAV vedtaksperiode har utløpt, hva gjør jeg nå? > Legespesialist har opprinnelig rekvirert dine hjelpemidler for 5 eller 10 år, i denne perioden kan du normalt ta ut hjelpemiddel hvert kalenderår. > Fastlege kan forlenge fullmaktsperioden i èn omgang, for nye 5/10 år. Vi utsteder papirer som du må ta med til din fastlege. Fastlege bekrefter at du fortsatt har behov for gitt hjelpemiddel ved å signere skjemaet, og du som pasient har ansvaret for å levere signert skjema tilbake til oss i Ortopediteknikk. > Når vedtaksperiode er utløpt og fastlegefornyelsen er «brukt opp», må legespesialist vurdere behovet ditt på ny, og eventuelt rekvirere ny søknad på hjelpemidler. Hvorfor må jeg søke på hjelpemidler hvert år? > NAV har gitt deg rett til å søke fornyelse årlig dersom det er behov. > Jeg ønsker å se på spesialsko, trenger jeg time? > Våre sko-avdelinger har timeavtaler, og du må booke time i forkant via epost eller telefon. Ta kontakt med en av våre avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/for timeavtale. Hva er egenandel for ortopediske hjelpemidler? > Mange ortopediske hjelpemidler dekkes fullt og helt fra NAV. > Fotsenger har en egenandel fastsatt fra NAV (pris per år 2024) på 490,- > Spesialsko har fastsatte egenbetaling (pris per år 2024) fra kr 725,- til 925,-. > Hvem eier hjelpemidlet? > Når hjelpemidlet er utlevert er det brukers eiendom og man har full råderett over det. Selger dere bandasjist artikler? > Ja, men vi selger bandasjist artikler som trenger tilpasning, derfor må du kontakte oss for å avtale time. Hva gjør jeg ved avslag søknad NAV? > Det er NAV som behandler din søknad, og det er du som pasient som har ansvaret for å sende en eventuell klage. Du kan få veiledning av ingeniør ved timeavtale her, men det er ingen garanti for gjennomslag hos NAV. Hvor ofte bør fotsenger skiftes? > De fleste pasienter fornyer fotsenger årlig etter behov. > Kan fotsenger brukes til løping? > Ja! Det er dog viktig med riktig utforming og gradvis tilvenning. Ofte er modelleringen litt "snillere" enn vanlige fotsenger, med tanke på at musklene blir belastet litt anderledes ved løping. Kan man søke om flere par fotsenger, for eksempel til fritid og jobb? > Nei. I hovedsak dekker NAV kun et par fotsenger per år, men undersøk med din arbeidsgiver om de ønsker å dekke ekstra par til arbeid. **Hvor ofte kan man få ny liner til protesen sin?** > Det er ikke et bestemt antall du får per år. Man får ny liner når man trenger det. Det er viktig som bruker å ta vare på den og vaske den så den varer så lenge som mulig, men når den er utslitt så får man ny uten kostnad. Noen sliter ut lineren raskere enn andre av ulike årsaker, og over tid trenger man kanskje også ulike typer og størrelser, det er derfor ikke alltid lurt å ha flere sett. Snakk med ingeniøren om vedlikehold og hvilket behov du har. Hvorfor må jeg ha time til skoprøving? > For å kunne yte fagmessig og profesjonell hjelp, må vi sette av tid til hver enkelt. Vi har kun spesialsko på avdelingene våre, og det krever en-til-en service. > Ved vedtak på yrkesskade, hvem dekker egenandelene? > Du må gå til ditt lokale NAV kontor for å få tilbakebetalt egenandeler du har lagt ut for. Kan jeg bare komme innom? > Vi opererer med timeavtaler, ring oss eller send en e-post i forkant, dersom du ikke har fått innkalling allerede. Går egenandel på frikort? > Ortopediske hjelpemidler er omfattet av NAV sine ordninger, ikke HELFO. Frikort og egenandelsordning gjelder derfor ikke. > Hvorfor må jeg ha time når jeg bare skal kjøpe en enkel ankel ortose? > Det er fordi det er viktig at hjelpemidlert blir tilpasset av fagpersoner, dette er for å sikre at rett modell/type blir valgt til ulike diagnoser, for å sikre at resultatet blir best mulig. Vi har ulike prefabrikkerte produkter og vil velge den som passer deg best, det finner vi ut av når vi gjør en grundig funksjonsundersøkelse. Hvorfor søkte ikke legen på sko til meg når han søkte på fotsenger? > Hvis du tilhører en av disse gruppene kan man få stønad til spesialsko; > Diabetes med fare for sår > Nevrologiske lidelser, for eksempel MS, CP > Ortosesko til ortose brukere Hvorfor øker egenandel på sko på barn som fyller 10 år? > Egenandelen er et beløp som NAV har bestemt. Beløpet, slik vi forstår det, beregnes utfra forventet kostnad for vanlige sko. > Barn i vekst har rett til stønad til fler par enn den årlige kvoten på to par, dersom det er behov for det. I disse tilfellene er det kun egenandel på de første to parene. > Kan jeg bestille Pasientreiser når jeg har time hos dere? > Vi samarbeider med NAV og kan bestille spesialtransport (ikke pasientreiser) til de som har dokumentert behov for biltransport. **Må jeg til NAV for å bytte ortopediteknisk virksomhet?** > Nei, du bestemmer selv hvor du vil gå for å få dine hjelpemidler. Har du hjelpemidler eller prosesser i arbeid på ett sted, er det en fordel om det avsluttes før du eventuelt bytter. Noen har behov for å bytte fordi man flytter fra ett sted til et annet, det kan også være at man ønsker en annen ingeniør. Det er mulig å ha bytte ingeniører innenfor samme verksted eller firma. Den ortopeditekniske virksomheten skal uansett oversende din pasientjournal til deg, så du kan ta den med til din nye ingeniør. Jeg skal bare hente ferdig produserte fotsenger, må jeg virkelig ha time for det? > Vi vil alltid ha prøvetime ved utlevering av fotsenger, første gang en er hos oss. Dett er for å sikre at fotsengene er riktige til foten din, at de ligger fint i skoa, og at det kjennes greit ut. Ved rebestillinger kan vi, dersom en ønsker det, slipe fotsengen i ønsket skostørrelse og type, og da kan de bli hentet i kundemottaket.. > Fant du ikke svar på det du lette etter? > Send en e-post til post@ortopediteknikk.no så svarer vi så snart vi kan. - [Mil etter mil](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/mil-etter-mil): Geir Bornkessel (68) valgte å fokusere på muligheter fremfor begrensinger etter at han amputerte høyrebeinet. Han går nesten 4000 kilometer i året på tur med hunden Bella. > ![Geir og hunden Bella ute på fortauet](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135004-1738154458/Artikkelbilder/Geir%20og%20Bella.jpeg%20%28extra_large%29.webp ) > Tekst: Sissel Fantoft > Turene er livskvalitet for meg, og hadde ikke vært mulig uten gode proteser, sier han. > Geir legger ned utallige timer hvert år på frivillig arbeid, både i Momentum, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og som medlem i brukerutvalget i Helse Sør-Øst. Dagene er fulle av møter, mailer og lesing av dokumenter, og det passer meg fint, for jeg er ikke typen som sitter stille. Det som driver meg er at jeg kan bidra til å gjøre situasjonen litt lettere for pasienter og pårørende, sier han. > Geir vokste opp på Vålerenga i Oslo, og begge foreldrene var politisk aktive. > – I oppveksten lærte jeg å si hva jeg mener, snakke i forsamlinger og delta i diskusjoner. Den ballasten har jeg hatt god nytte av i det frivillige arbeidet, sier han. > Hver morgen, uansett vær og temperatur, legger Geir og Bella i vei på skogstur. > Vi går mellom halvannen og tre timer, avhengig av hvor god tid jeg har. Når jeg har tidlige møter i Oslo står jeg opp klokka fire for at Bella skal få morgenturen sin, sier han. > Geirs amputasjon kalles kne-eksartikulasjon, som betyr at han mangler kneleddet. > – Jeg har en elektronisk protese utviklet i samarbeid mellom Ottobock og det amerikanske forsvaret, og som skal tåle å være i strid. Det passer til en aktiv bruker, og fungerer veldig bra for meg, sier han. Positiv innstilling > I 2003 jobbet Geir som innkjøpsansvarlig i entreprenørselskapet NCC, og brukte store deler av fritiden til trening. > – Etter en spinningtime en søndag hadde jeg så vondt i leggen at jeg dro til legevakta. Der ble det tatt røntgen som ikke viste noe galt. Mandagen reiste jeg til København på jobb, og smertene ble bare verre og verre. Da jeg kom hjem to dager senere dro jeg tilbake til legevakta, som sendte meg til sykehuset hvor det ble konstatert blodpropp i hovedpulsåren. På grunn av manglende operasjonskapasitet ble jeg sendt hjem igjen, og det var den store tabben, forteller han. > Smertene ble verre, men da Geir kom tilbake til sykehuset var det for sent å redde høyrebeinet. Åtte måneder senere kom Geir hjem med protese. > – Jeg har aldri vært bitter eller følt at livet var urettferdig. Jeg er født med en positiv innspilling, og protesene er så gode at jeg har de funksjonene jeg trenger. Hvis jeg måtte velge mellom livet før og etter amputasjonen tror jeg faktisk at jeg ville valgt dette. Tidligere var jeg som mange andre opptatt av å ha fine ting og trene mye, og jeg er slett ikke sikker på at jeg var den beste versjonen av meg selv, sier han. Eksploderer i smerte > Geir bor på Jessheim med kona Turid, og til sammen har de tre voksne barn som alle har flyttet hjemmefra. > – Turid og jeg var ungdomskjærester, og møttes igjen da vi begge var separert etter at hun sendte meg en melding på Facebook, forteller han. > Den største utfordringen i Geirs hverdag er fantomsmertene. > – Det brenner og svir 24 timer i døgnet, og flere ganger i måneden får jeg attakker hvor lillefoten eksploderer i smerter. Attakkene kommer med noen minutters mellomrom og varer i 10-15 sekunder. En slik runde varer som regel i 24 timer, og da ligger jeg i senga og hyler og vrir meg i smerter. Med årene har Turid lært seg å sperre smerteskrikene mine ute og lar meg være i fred, for hun vet at det ikke er noe hun kan gjøre. For meg er det en trygghet bare å vite at hun er der, sier han. God kjemi > Relasjonen til ortopeditekniker Thomas Langbråten og ortopediingeniør Lars Christian Beck i Ortopediteknikk er så viktig for Geir at han gjerne kjører de ekstra milene til avdelingen i Rygge for å treffe dem. > For meg er turer i skogen den største formen for livskvalitet, og det er takket være Thomas og Lars at jeg kan leve det livet jeg ønsker. De har litt ulike perspektiver og utfyller hverandre, og det er styrken deres. Sammen er vi tre det beste teamet for å finne de optimale løsningene for meg, poengterer han. > Geir definerer en god protese som et hjelpemiddel som gjør at han kan gå uten å ha vondt. > – Beinet mitt er mindre om sommeren og større om vinteren, så jeg må ofte ha nye hylser. Jeg pleier å si at god kjemi med proteseteamet øker sjansen for et godt hjelpemiddel. Thomas og Lars er definitivt de viktigste i livet mitt etter kona, ungene og bikkja! - [Griper mulighetene](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/griper-mulighetene): Tre måneder etter at han begynte med langrenn vant Nils Jostein Roaldsøy sin første konkurranse. Den spreke 61-åringen er også aktiv innen sykling og rullestolhåndball. – Jeg ser ingen grenser for hva jeg kan få til, sier han. > ![Portrettbilde av Nils Jostein](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135900-1751466171/Artikkelbilder/Nils%20jostein%20portrettbilde%202025%202.jpg%20%28large%29.webp ) > Tekst: Sissel Fantoft > Under Ski-NM på Hamar i januar 2025 stakk Nils Jostein av med sølv i både sprint og sju-kilometer i herreklassen sittende langrenn. > – Dersom jeg bestemmer meg for å satse videre skal jeg ta gull neste år. Det er absolutt en oppnåelig målsetting, fastslår han. Hårete mål > Å sette seg hårete mål er typisk for Nils Jostein. I fjor vant han SykkelBirken i paraklassen for menn. Rittet er omtrent ni mil og går fra Rena til Lillehammer. > – Det var knallhardt å sykle 84 kilometer over fjellet, og etter at jeg kom i mål satte jeg meg i bilen og kjørte hjem. Mens jeg sto dusjen fikk jeg en tekstmelding med beskjed om å innfinne meg på seierspallen for å motta gullmedaljen, ler han. > Mens for eksempel langrenn og sykling ofte er individuelle idretter, får Nils Jostein gjennom rullestolhåndballen et sosialt miljø på kjøpet. > – Laget i Elverum er kanskje Norges største parasuksess. Hver lørdag samles opp mot 30 spillere fra hele Østlandet til trening. Herrelaget spiller i tredjedivisjon og damelaget i fjerdedivisjon i den vanlige serien, og alle lagene vi møter kommer til Elverum for å spille kamper, forteller han. Han kan virkelig anbefale å prøve dette, og alle er velkomne! > Stor forandring > Nils Josteins liv så helt annerledes ut enn det er idag. Han jobbet innen bilutleie i Bergen, og på fritiden reiste han rundt på mc-treff på sin elskede Harley Davidson. > – Det gikk i øl og festing, og formen var elendig. Jeg veide sikkert 25 kilo mer enn i dag, og trening var et fremmedord, sier han. > I 2003 legger Nils Jostein ut på nok en motorsykkeltur med sin åtte år gamle datter Brita bakpå da de blir påkjørt. Brita kommer uskadd fra ulykken, men selv blir han alvorlig skadet. Det ender med at han må amputere venstrebeinet midt på leggen. > Da jeg hadde blitt vant til protesen fortsatte jeg å kjøre motorsykkel og feste. Fire år seinere ble jeg påkjørt igjen og brakk ryggen. Da solgte jeg Harley-en, forteller han. Ble utfordret av Birgit Skarstein > Nils Jostein vokste opp på Jæren, og bodde i Bergen i 20 år. Noen år etter den andre ulykken fikk han tilbud om et opphold på Beitostølen helsesportsenter, hvor han tilfeldigvis møtte Birgit Skarstein. > Hun var vanvittig inspirerende og utfordret meg til å prøve sittende langrenn for første gang, sier han. > Langrennskarrieren ble i avbrutt da Nils Jostein like etter flyttet til Spania hvor han bodde i åtte år og var en aktiv syklist. Men i 2023 flyttet han tilbake til Norge og Sjusjøen for å være nærmere datteren Brita igjen. > – På Sjusjøen er skimulighetene helt fantastiske, så jeg begynte like godt med langrenn igjen. Etter tre måneder begynte jeg på nytt å konkurrere, og vant alt jeg var med på. Alle lurte på hvem i helsike han vestlendingen var for en kar, ler han. > Høsten 2024 flyttet Niels Jostein til Elverum. Der trener han hver eneste dag. > – Det blir som regel en skitur på formiddagen, og spinning på treningssenter om ettermiddagen. Jeg håper også å komme i gang med svømming, det er fantastisk trening for oss amputerte, fastslår han. Flere kan være med i paraidrett > Niels Jostein er bekymret over manglende rekruttering til paraidretten. Som likeperson i Momentum besøker han jevnlig nyamputerte for å fortelle om tilbud og muligheter. > – Da jeg selv lå på sykehuset etter amputasjonen fikk jeg ingen slik informasjon. Det er liksom noe galt med rekrutteringen til idretten når det mest er gamlekara som vinner parakonkurranser, så der gjør Momentum en viktig jobb, sier han. > I samspill med sin ortopediingeniør og tekniker oppdaget Niels Jostein selv hvor mye han faktisk kan gjøre. > – I tillegg til den vanlige protesen har jeg en spesiallaget sykkelprotese som jeg klikker rett i pedalene på landeveissykkelen. Til terrengsykkelen fester jeg vanlige sykkelsko på protesen og klikker dem inn i pedalene, forteller han. Man trenger ikke å konkurrere > Selv om Niels Jostein driver med idrett på høyt nivå, er han overbevist om at fysisk aktivitet er positivt for alle. > – Du trenger ikke å bli best, og det finnes tilbud som passer for alle. Da jeg begynte med sykling var det fryktelig tungt i starten, men belønningen kom med mestringsfølelse og bedre form. Med god hjelp fra ortopediingeniøren din kan du prøve ut ulike hjelpemidler slik at du kan drive med det du har lyst til, poengterer han. > Denne vinteren var han med på Ortopediteknikk og Momentum sitt Stafettbirken-arrangement hvor han gikk sammen med utøvere fra Ortopediteknikk og Momentum. Totalt var det fire lag som gikk, og spennet var stort, akkurat slik skulle det være. > Det var et lavterskeltilbud hvor også nye protese- og ortosebrukere var med, det var kjempegøy! > Senere samme vinter var han også med på Ridderuka som arrangeres på Beitostolen. Det har de sikkert gjort i 50 år nå, der er det noe for alle. Det viktigste er å finne på noe, på sine egne premisser. > Det finnes muligheter for de aller fleste. Snakk med noen i miljøet om å prøve det ut, enten det er golf, langrenn, sykling, håndball, alpint eller noe helt annet. - [Golfdag for protese- og ortosebrukere på Nøtterøy Golfklubb 11. juni 2025](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/golfdag-for-protese-og-ortosebrukere-pa-notteroy-golfklubb): Momentum, Ortopediteknikk og Norges Golfforbund inviterer til golfdag. Har du aldri prøvd før, har spilt litt, eller er golf-frelst - dette er arrangementet for deg! > Du er herved invitert til en sosial begivenhet - med golf i fokus. Golf er nemlig for alle! Se hva vi fikk til ifjor! > Hvor og når? > Nøtterøy Golfklubb https://notteroygolf.no/, Vestfold og Telemark. > 11. Juni 2025. Oppmøte kl 11.00 > Selve arrangementet er ferdig kl 14.00. Program > Vi samles i klubbhuset og snakker oss gjennom programmet for dagen > Vi deler oss opp basert på ferdighet og øver i drivingrange, puttinggreen og korthullsbane > Vi spiser lunsj sammen, deretter kan de som ønsker spille golf videre > Praktisk informasjon > Arrangementet er tiltenkt protese- og ortosebrukere og er åpent for alle inkludert ledsagere og andre besøkende. Du er også velkommen hvis du jobber innen rehabilitering, fysioterapi eller ved andre ortopediske verksted. Ta gjerne med din egen ortopediingeniør, alle er velkomne uansett hvor du får dine hjelpemidler fra. > For de som ikke har eget golfutstyr ordner vi låneutstyr. Påmelding https://forms.office.com/e/PsYRjVh9X3 > Det er ingen egenandel og ingen forpliktelser ved å delta men påmelding er nødvendig. Bruk skjemaet du finner ved å trykke på knappen under. Du får etter hvert en påmeldingsbekreftelse og en påminnelse noen dager før. > https://forms.office.com/e/PsYRjVh9X3 - [Løfter kompetansen](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/lofter-kompetansen): I januar 2025 reiste Robert Westergren og John Ellefsen fra Ortopediteknikk til Lviv for å dele sin kunnskap med ukrainske kolleger. Møtene med krigsskadde soldater gjorde sterkt inntrykk. > ![Robert og John observerer](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135538-1744618551/Artikkelbilder/DSC_6751.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > Tekst: Sissel Fantoft > Robert Westergren er teamleder for proteser ved avdelingen på Ryen i Oslo, og reiste første gang til Lviv i Ukraina i 2024 https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ti-utrolige-dager-i-ukraina. I januar dro han tilbake sammen med ortopeditekniker John Ellefsen. > Vårt oppdrag var opplæring og trening av spesialister i vårt fagfelt i proteseforsyning av krigsskadde pasienter, forteller Robert. > Siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 har minst 50.000 ukrainere amputert et eller flere lemmer, ifølge ukrainske helsemyndigheter https://www.bbc.com/news/articles/c0q0wvyqzwdo. Ukraina ønsker å behandle flest mulig pasienter i eget land, og trenger derfor utdanning av sine fagfolk. Skandinavia ligger langt fremme på feltet. > – Vi bidrar med vår kompetanse om pasienter som har amputert nedre ekstremitet og trenger benproteser. Som en del av treningen av spesialister hjalp vi pasienter på stedet, sier Robert. > **Støtte fra arbeidsgiver** > Etter den første turen til Lviv var Robert egentlig bestemt på at han ikke skulle tilbake, blant annet på grunn av påkjenningen for samboeren hjemme. > – I fjor høst ble jeg kontaktet av Protez Hub om dette prosjektet, og kjente at jeg virkelig ønsket å bidra. Kjæresten min er selv sykepleier, og hun forstår og støtter meg, sier han. > Denne gangen var Robert bestemt på at han ikke ønsket å reise alene. > – På en intern fagdag i lokalene våre på Ryen presenterte jeg prosjektet, og fortalte at jeg gjerne ville ha med meg en ortopeditekniker. John meldte seg umiddelbart, forteller han. > – Det var rett og slett en forespørsel jeg ikke kunne si nei til, både fordi jobben vår er å hjelpe mennesker, og fordi jeg har store barn, så jeg trenger ikke å ta familiehensyn. For meg var det en trygghet at Robert hadde vært i Lviv før, og at rammene rundt finansiering og logistikk var på plass. Vi fikk til og med reiseforsikring! sier John, som til daglig jobber ved Ortopediteknikks avdeling i Tønsberg. > Begge fikk fri med lønn fra Ortopediteknikk mens de var i Ukraina. > Det er fantastisk å ha en arbeidsgiver som støtter oss slik at vi kan delta i slike prosjekter. > - Det er fantastisk å ha en arbeidsgiver som støtter oss slik at vi kan delta i slike prosjekter. Det var en forutsetning for at vi kunne reise, sier Robert. Multiskader fra miner > Robert og John reiste med fly til Krakow i Polen, og videre med buss til Lviv. > – Krigen i Ukraina er ubehagelig nær, men jeg tenkte ikke så mye over at jeg reiste til et land i krig. Jeg hadde en jobb å gjøre og var fokusert på det, sier John. > Lviv ligger vest i landet, og har vært relativt skånet for de verste russiske angrepene. > – Likevel går flyalarmen ofte og advarer om missiler eller dronesvermer som er på vei, forteller Robert. > Robert og John jobbet tett sammen med ni ortopediingeniører fra hele Ukraina. Fem krigsskadde soldater fra et stort rehabiliteringssenter utenfor Lviv deltok som pasienter. > – Samtlige var amputert. Fronten deles inn i rød, gul og grønn sone, der rød er mest utsatt. Der sendes skadde soldater til et feltsykehus hvor de får livsnødvendig behandling. De heldigste blir deretter evakuert til gul sone, hvor det er mindre risiko for nye attentater, sier opplyser Robert. > I gul sone forberedes evakuering til nærmeste sykehus, hvor amputasjon oftest utføres. > – De som jobber på feltsykehusene er ofte så opptatt av å stanse blødninger at de forbinder for høyt oppe på beinet. Dermed risikerer soldatene å amputere mer enn det som kanskje var nødvendig, sier John. > Av de fem pasientene de møtte var to låramputerte og tre leggamputerte. > – De som blir såret i krig har ofte multiskader fra miner, og dermed et helt annet rehabiliteringsforløp enn dem med mer isolerte skader. Dette er heller ikke skader vi er like vant til å jobbe med, det er mer vanlig med pasienter som har amputert på grunn av sår med dypinfeksjoner, ofte med underliggende hjerte- og karsykdom. > Hjemme i Norge jobber vi og med traumeskader, men volumene er naturlig nok små sammenlignet med i Ukraina, påpeker Robert. > Hjemme i Norge jobber vi og med traumeskader, men volumene er naturlig nok små sammenlignet med i Ukraina,. **Gull verdt** > Mange soldater velger å fortsette militærtjenesten https://apnews.com/article/ukraine-russia-war-amputee-soldiers-7926672c250a649233001d86dbdf7f31 etter amputasjonen. > – En av dem vi møtte var en 22 år gammel soldat som var fast bestemt på å returnere til fronten. Det gjorde sterkt inntrykk. De ukrainske kollegene våre fortalte at det er vanlig, for mange av de unge soldatene har ingen annen erfaring, forteller John. > Robert og John jobbet lange dager sammen med sine ukrainske kolleger, og all kommunikasjon foregikk på engelsk med tolker som oversatte til ukrainsk. > – Man blir ekstra sliten av å snakke et annet språk hele dagen, så vi innførte en fast rutine etter middag på hotellet, hvor vi to gikk en tur sammen rundt i byen. Det var deilig å snakke sitt eget morsmål igjen og debriefe litt med hverandre. Det var gull verdt, sier Robert. > – For meg var det fantastisk å dele opplevelsen med John – både fordi vi kunne reflektere og prate sammen, men også fordi vi fik maksimalt ut av tiden vi var der. > De ukrainske fagfolkene hadde enormt nytte av Johns kompetanse og lange erfaring, for de gjør det meste selv. > De ukrainske fagfolkene hadde enormt nytte av Johns kompetanse og lange erfaring, for de gjør det meste selv. Samtidig kunne jeg fokusere mer på den kliniske biten, legger han til. **Rydder opp** > Robert og John kom tilbake til Norge fulle av sterke inntrykk. > – Det faktum at ukrainerne har vært under angrep i tre år og fremdeles har motivasjonen til å lage et system for å ta imot krigsskadde pasienter best mulig er enormt imponerende. Vi møtte dyktige og dedikerte fagfolk, og for oss var det fint å kunne bidra med vår kunnskap, sier John. > – Dette er menneskene som jobber med å rydde opp etter krigens grufulle konsekvenser, hver eneste dag og i enorme mengder. De som er tilknyttet organisasjoner som Protez Hub er virkelig ildsjeler, og det er veldig sterkt å få være en del av et slikt prosjekt, tilføyer Robert. > I høst besøkte to representanter fra Protez Hub Ortopediteknikks hovedkontor på Ryen for å lære om det skandinaviske systemet for pasienter som har gjennomgått amputasjon. > – Vi har fortsatt kontakt med kollegene i Ukraina, og de er dypt takknemlige for at vi støtter deres arbeid slik at de kan tilby best mulig hjelp til sine pasienter, sier Robert. > Både han og John merker stor interesse fra norske kolleger om oppholdet i Ukraina. > – Folk blir veldig engasjerte og ønsker å bidra. Hvis vår historie kan inspirere flere til å hjelpe er det bra. > – Vårt bidrag er jo til det ukrainske folket. Økt kompetanse blant fagfolk kan føre til at pasienter som har amputert kan få et bedre liv etterpå, sier John. > **Fakta:** > Robert Westergren og John Ellefsen reiste til Lviv i Ukraina som en del av prosjektet «Moving Forward: Development of Prosthetics and Rehabilitation in Ukraine». > Prosjektet er et samarbeid mellom organisasjonene Protez Hub, War Trauma Rehabilitation Project and CF Patients of Ukraine. > Protez Hub er en ikke-statlig og ikke-kommersiell organisasjon stiftet i 2014 med mål om å bidra til utvikling for den ortopeditekniske bransjen, og sikre at kvalitetstjenester er tilgjengelige i hele Ukraina. > Målet med prosjektet er å øke kvalifikasjonsnivået til spesialister som jobber med mennesker som er berørt ved krig. > Prosjektet er igangsatt takket være IREX Ukrainian Rapid Response Fund-programmet, med støtte fra det amerikanske utenriksdepartementet. > Oppholdet varte fra 18. til 30 januar 2025. > **Slik kan du bidra:** > Protez Hub trenger støtte for å introdusere beste omsorgspraksis, kvalitetsteknikker og -teknologier gjennom videreutvikling av ortopediteknikerfaget i Ukraina. > Bistand til opplæring av fagpersonell bidrar til å øke kunnskap og kompetanse, som er avgjørende for at faget skal ha en bærekraftig fremtid i landet. > Ved å støtte ideelle organisasjoner som Protez Hub bidrar du til å sikre kvaliteten på ortopeditekniske tjenester, og at de er tilgjengelige over hele Ukraina. > Du kan lese mer her: > Besøk Protes Hub sine nettsider https://protezhub.com/en/node/8 > Les artikkelen om Roberts første reise til Ukraina i 2024 https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ti-utrolige-dager-i-ukraina - [Livets tilfeldigheter](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/livets-tilfeldigheter): Ortopediingeniør Andrew Ritchie (39) fant kjærligheten i Norge og ble værende etter et studieopphold. Han har med seg ekspertise innen områder som osseointegrasjon, barn med dysmeli og toppidrett til Ortopediteknikk. > ![Portrettbilde av Andy](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135724-1748957464/Artikkelbilder/Andy%202025.jpeg%20%28extra_large%29.webp ) > Tekst: Sissel Fantoft > Andrew begynte hos Ortopediteknikk AS på Ryen 1. mars, etter 17 år hos Sophies Minde. > – Jeg var klar for nye utfordringer i mindre forhold hvor jeg kan jobbe tett sammen med verkstedet. Jeg liker å være involvert i det tekniske, og her kan jeg stikke innom når som helst. Terskelen for å samarbeide er lav, og kollegene er hyggelige, erfarne, engasjerte og motiverte for å levere best mulig løsninger til pasientene, sier han. > Andrew vokste opp i landsbyen Egerton i Kent i England. Som barn drev han aktivt med terrengsykling og BMX, noe som førte til hyppige besøk på legevakta. > Det har blitt noen beinbrudd, og interessen for medisin og ortopedi våknet tidlig > Familien bodde også flere år i Sør-Afrika, og Andrew ble en ivrig surfer. > – Men jeg var livredd for å bli bitt av hai! Jeg tenkte mye på hvordan det ville være å få beinet bitt av og bruke protese. Jeg hadde først planer om å bli lege, men siden jeg alltid har vært glad i å bruke hendene, virket ortopediingeniør som en mer spennende karrierevei, sier han. > Utdanningen ved University of Salford besto av tre år på skolebenken og fjerdeåret i turnus. > – Etter seks måneder med ortosepraksis i England fikk jeg muligheten til å ta det siste halvåret med protesepraksis ved et ortopediteknisk verksted i Oslo. Jeg hadde hørt mye positivt om Norge og at undervisningen holdt et høyt nivå, så jeg tenkte at det var en unik mulighet, forteller han. > Det gikk som det måtte gå: I løpet av oppholdet traff Andrew ei norsk jente og søkte om å flytte tilbake etter siste eksamen i England. > – Siden utdanningen i Norge er femårig måtte jeg ta enda et år med turnus for å få norsk autorisasjon, sier han. Livslang relasjon > Andrew har jobbet mye med barn. > – Man samarbeidet blant annet tett med dysmeliteamet på Rikshospitalet. Barn er høyaktive protesebrukere, på samme måte som idrettssutøvere, og det stiller høye krav til protesenes funksjon og tåleevne, sier han. > Dysmeli er en medfødt tilstand hvor armer og/eller bein ikke er utviklet som vanlig. > – Å ha barn som pasienter er en livslang relasjon som starter før barnet begynner å gå. Vi er med på de store milepælene i barnets liv – når de tar sine første skritt, begynner i barnehagen og på skolen og er på sin første sykkeltur. Fordi barn vokser så fort er oppfølgingen veldig tett de første årene. Vi blir nesten som en del av familien, forteller han. > Hvert år får Andrew julekort fra flere familier med barn som har vært hans pasienter > – Barn utfordrer oss på en helt annen måte en voksne fordi de er så ærlige, og det synes jeg er gøy. Det er utrolig fint å få være med på reisen helt fra familien får en tøff beskjed, og til noen år seinere hvor aktive barn løper rundt med proteser som fungerer optimalt, sier Andrew. > Andrew har så lang erfaring i bransjen at han har opplevd å møte tidligere pasienter som selv har blitt foreldre. > – Det er veldig hyggelig. Det er fantastisk å kunne bidra til å lette veien for noen som er født med ekstra utfordringer, sier han. **Problemløser** > I hans tidligere arbeidsforhold samarbeidet man også med Olympiatoppen om teknisk støtte til hjelpemidler. I 2020 ble Andrew involvert som «problemløser». > – Tanken var å se hvordan min erfaring med å utvikle proteser kunne brukes for å forbedre tekniske hjelpemidler for toppidrettsutøvere. Jeg jobbet aller mest med roer Birgit Skarstein, som var i oppkjøring frem mot OL i Tokyo i 2021. Vi prøvde å finne ut hvordan hun kunne sitte mest mulig stabilt i båten gjennom slik at mest mulig kraft overføres for hvert åretak. Dette var helt nytt terreng for meg, så det ble en del prøving og feiling. Sammen klarte vi å finne forbedringer, og støpte et nytt sete til båten, forteller han. > Skarstein rodde inn til gull under Paralympics i Tokyo, og fikk sølv i Paris i 2024. I tillegg har hun sanket flere VM-og EM-gull med det nye utstyret. > – Jeg kan nok ikke ta æren for alle medaljene til Birgit, men det var veldig moro å jobbe så tett med en utøver på toppnivå for å finne nye løsninger, og se at de fungerte, sier han. > Andrew har også jobbet med langrennsutøvere, og med badmintonspiller Helle Sofie Sagøy som er protesebruker > – Der var jeg mer på hjemmebane, men samtidig var det utfordrende å lage en protese til virkelig høyaktivitetsbruk. Resultatet ble en protese med bedre funksjon og effekt, og Helle tok bronse i Paris, sier han. > Sagøy har selv uttalt at protesen har revolusjonert https://www.nrk.no/paralympics/paralympics-i-paris-2024_-bronse-for-helle-sofie-sagoy-1.17023709 hvordan hun beveger seg på banen. **Deler kunnskap** > I 2011 bodde Andrew et år i Kambodsja som del av et utvekslingsprosjekt i regi av Fredskorpset. > – Kambodsja er et utviklingsland som i mange år var hardt rammet av landminer, men de senere årene er det trafikkulykker og sykdommer som polio og diabetes som i hovedsak fører til amputasjoner. Jeg jobbet som lærer for førsteårsstudenter på *Cambodian School of Prosthetics and Orthotics* i Phnom Penh, og underviste blant annet om transfemoral hofteeksartikulasjon og kneeksartikulasjon både i teori og praksis. Det var et lærerikt år og en spennende erfaring, forteller han. > Det var faktisk i Kambodsja at interessen for treningsproteser ble vekket > – Jeg kom i kontakt med Thin Seng Hon, som hadde et mål om å delta i paralympics i London i 2012, sier han. > Thin endte på en sjetteplass på 100 meter, med protesen laget av Andrew. Etter oppholdet i Kambodsja fortsatte han å undervise, og er foreleser for ortopediingeniørstudentene ved Oslo Met. For meg er det viktig å dele kunnskap og erfaring med nye generasjoner, mener Andrew. > **Rett i beinet** > Helt siden han var turnuskandidat har Andrew vært interessert i osseointegrasjon, en metode for å operere inn en protese direkte i beinet, slik at den sitter fast uten hylse. Teknikken ble utviklet i Sverige på 1960-tallet. > – Jeg har samarbeidet med Sahlgrenska Universitetssykehus i Gøteborg og det svenske selskapet Integrum, som har spesialisert seg på osseointegrerte proteser. For meg som elsker å utforske mekaniske dingser og tekniske duppeditter er dette et perfekt felt å dykke ned i! fastslår han. > Siden 2021 har norske pasienter mulighet til å få utført slike operasjoner på Rikshospitalet. > – I starten var det kun låramputerte som fikk tilbudet, men for tre år siden begynte vi også å jobbe med armer og fingre, forteller Andrew. > Metoden utvikles stadig, og fungerer svært godt for mange pasienter. > – De slipper problemene knyttet til konvensjonelle hylser. Jeg tror at vi vil se en økning av slike operasjoner også i Norge fremover, sier han. - [Alpindag på SNØ 19. November 2025](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/alpindag-for-protese-og-ortosebrukere-sno-19-november-2025): Vi inviterer deg som er protese eller ortosebruker til alpindag på SNØ utenfor Oslo. Påmeldingsfrist 10 oktober 2025. Du kan prøve spesialprotese for slalom eller snowboard. > ![Invitasjonsbilde](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134538-1728890312/Artikkelbilder/SN%C3%98%202.png%20%28extra_large%29.webp ) > https://forms.office.com/e/vv9ukTwzys Vi gjentar suksessen fra ifjor! > Se denne korte filmen fra alpindagen på SNØ i 2024 > I desember 2024 organiserte vi for første gang en alpindag på SNØ, og det ble en stor suksess. Vi lærte oss masse nytt om hva som skal til for å lykkes med alpint som protesebruker. Se filmen over for å få et inntrykk! Hvem kan delta? > Vi ønsker å tilrettelegge for at alle kan delta, uavhengig av ferdighetsnivå og erfaring - det er viktig for oss at alle føler seg trygge. Du som aldri har prøvd alpint med ortopediske hjelpemidler > Bruk påmeldingsskjemaet og fortell oss hva du har behov for og lyst til å prøve. Ortopediteknikk vil sammen med utstyrsleverandør vurdere hva vi kan forberede av utstyr til akkurat deg. Påmelding med skjemaet er nødvendig for å kunne delta. Du som har egne ortopediske hjelpemidler for alpint > Bli med for det sosiale og for å få fininnstilt hjelpemiddelet ditt for sesongen. Ta gjerne med din egen ortopediingeniør eller tekniker fra andre firma enn Ortopediteknikk. Påmelding med skjemaet er nødvendig for å kunne delta. > Bistand på selve dagen > Ortopediktenkikk AS stiller med ortopediteknikere, ortopediingeniører og supportcrew fra flere avdelinger. > Ottobock (produktleverandør) stiller med protese-testkit for slalom og snowboard, og fagpersoner for demo og veiledning. > SNØ har personell i bakken som tilrettelegger for heisturer og er tilgjengelige for gjennom ettermiddagen. > Hver deltager får en dedikert kontaktperson (ingeniør eller tekniker) å forholde seg til > Alle som uttrykker behov for ledsager i heisen og bakken vil få en dedikert person for det. > Program Onsdag 19. nov 2025 > SNØ https://maps.app.goo.gl/Z63dS4QJbYv65P5c9, Snøfonna 5, 1470 Lørenskog > Eget program for fagpersoner starter kl 0930. > Vi anbefaler å møte i god tid. > kl. 11:30 Oppmøte og felles lunsj > kl. 12:15 Samling med informasjon om opplegget og hjelpemidler > kl 13:00 Vi går i bakken, kjører og justerer til man er fornøyd > kl 16:00 Arrangement avsluttes https://forms.office.com/e/vv9ukTwzys Praktisk informasjon > Arrangør stiller kun med alpinhjelpemidlene. > Egenandel på kr. 300,- betales med Vips på selve dagen. > Heiskort dekkes av arrangør. > Alle deltagere må stille med eget ski/snowboard-utstyr, og egnede klær for aktiviteten. > Det er mulig å leie utstyr til alpint og snowboard for dagen, sjekk det ut på SNØ sine hjemmesider. Vi får 20% rabatt på leie. > Det er rundt 4 minusgrader i anlegget så kle deg godt i tilfelle det blir perioder med inaktivitet. > Møtet starter med lunsj og samling i 2 etasje. > Teknisk stasjon er i 1 etasje ved inngangen til bakken. > Det er mulig å oppbevare ski og sekker i 1 etasje. > Anlegget er tilpasset for rullestol. > Kommer du langveis fra kan du selv booke hotellrom vegg i vegg med anlegget (dekkes selv). Kontakt sno.koordinator@olavthon.no mailto:sno.koordinator@olavthon.no og oppgi at du er med oss og få 20% rabatt på oppholdet. > Det er tre timers gratis parkering i anlegget mot registrering Viktig om påmelding > Arrangementet krever forberedelser, så påmelding er derfor bindende. Vi har et begrenset antall plasser og hver enkelt som melder interesse med påmeldingsskjemaet får skriftlig tilbakemelding og bekreftelse fra oss når vi har vurdert muligheten for å gi et godt tilbud. Arrangementet har en egenandel på kr. 300,- > https://forms.office.com/e/vv9ukTwzys > Møt arrangørene https://ortopediteknikk.no/om-oss/ > https://www.ottobock.com/sv-se/hem > https://snooslo.no/no - [Stafettbirken 2026 - bli med på informasjonsmøte!](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/stafettbirken-2026-bli-med-pa-informasjonsmote): Momentum og Ortopediteknikk gjør langrenn og Stafettbirken til noe alle kan være med på! > ![Vi gjennomførte, alle sammen!](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135879-1751376523/Artikkelbilder/Nils%20Jostein%20Roalds%C3%B8y%20-%20Stafettbirken%202025.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > Påmeldingsskjema her: > Mestring innenfor trygge rammer > Vi lærte oss ifjor at langrenn er en aktivitet for så godt som alle. Vi gjennomførte vi Stafettbirken med svært ulike forutsetninger, en av oss brukte knappe 4 minutter på etappen og andre 30, men alle klarte det. Felles var at vi forberedte oss godt, vi trente sammen noen ganger og skapte trygge rammer, og vi gikk sammen! > Se denne korte filmen om opplevelsen vi hadde sammen i 2025: > MOMENTUM og Ortopediteknikk AS gikk sammen > MOMENTUM http://www.momentum.nu/ er en brukerforening som representerer personer som trenger proteser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/, ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/og som har dysmeli. Ortopediteknikk AS er en ortopediteknisk virksomhet som kan proteser og ortoser, og sammen blir vi flinkere og flinkere til å organisere aktiviteter. > I år er det Momentum Øst, Momentum Innlandet og Ortopediteknikk som står for arrangementet , og gjett om vi gleder oss!? Det handler ikke om å gå på tid! > Dette er et prosjekt for hele miljøet og som alle kan være med på, uavhengig av hvor du får hjelpemidlene dine fra. Vi er allerede deltagere fra Tromsø i nord til Østfold i sør, til og med en svenske er påmeldt! Vi har med oss alt fra en verdensmester på para-langrenn til helt "nybegynnere" - i alle fall på langrenn med protese. > Det er nettopp dette som er magien, dette handler ikke om å gå på tid, det handler om å utforske, lære av og hjelpe hverandre, og om å gjennomføre sammen! Allerede flere påmeldte til 2026 enn ifjor > Fredag 13. mars 2026 står vi på startstreken igjen med lagjakka på, forberedte, sikkert litt spente, kanskje litt nervøse, forventningsfulle og med ett mål, at alle skal gjennomføre. > Når startskuddet går har vi gjort alt vi har kunnet i forkant, alle har med seg en ledsager som følger deg hele veien, og i mål venter sportsdrikk, bålpanne, premieutdeling, gåsehud og en god felles middag i Lillehammer sentrum etterpå. > Ifjor stilte vi 4 lag med 4 løpere i hvert, i år ser vi uttil å bli enda fler. Det er uansett et lag for alle og du er invitert! Hvem kan være med? > Alle! Hjelpemiddelbrukere, protese- og ortosebrukere, sittende og stående, fagfolk - uansett hvor du jobber, ortopediingeniørstudenter, teknikerelever, du som jobber på sykehus eller innen rehabilitering, rett og slett alle som har en tilknytning til det vi driver med. > Prosjektet dekker påmeldingen, lagtøy det du trenger av mat og drikke til arrangementet, og middagen. Du har eget skiutstyr eller vi hjeper til med å få tak i låneutstyr, og du dekker egen reise og eventuelt opphold. Informasjonsmøte (digitalt) 20. oktober kl 15.30 > Her får du vite "alt" du måtte lure på. Vi forteller om ideen, forberedelsen, selve dagen og målet. Om du etter møtet fortsatt er usikker på om du vil være med så kan du delta på noen av fellestreningene først, vi har god tid. Meld deg med skjemaet for å bli invitert til informasjonsmøtet. https://forms.office.com/e/P99f0T3vVz Hvis du har spørsmål før dette kan du kontakte du oss med en e-post til erik.senstad@ortopediteknikk.no mailto:erik.senstad@ortopediteknikk.no?subject=Bli%20med%20p%C3%A5%20informasjonsm%C3%B8te%20om%20Stafettbirken%20sammen%20med%20MOMENTUM%20og%20Ortopediteknikk eller telefon 960 98 599. Hva gjør jeg nå? > Meld deg like godt på, eller bli med på informasjonsmøte ved å **melde interesse med dette skjemaet. https://forms.office.com/e/P99f0T3vVz** **Vi sees den 20. oktober!** - [På samme lag](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/pa-samme-lag): Hvert år i mars samles hundrevis av deltakere til Ridderuka på Beitostølen. – Det er den mest inkluderende idrettsarenaen som finnes, fastslår generalsekretær Martin Feiring Sletten i foreningen Ridderrennet. > ![Portrettbilde av Martin Sletten](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136217-1768299312/Dokumenter/Stillingsutlysninger/Martin%20Sletten%20Ridderrennet%2C%20tatt%202025.JPG%20%28extra_large%29.webp Martin Sletten, Generalsekretær Ridderrennet) > Tekst: Sissel Fantoft > Ridderuka er verdens største, årlige vintersportsamling for mennesker med syns- og bevegelsesutfordringer. I mars var 1200 mennesker samlet på Beitostølen til ei uke fylt med vinterlek, konkurranser og hyggelig samvær. > – Målet med Ridderuka er å skape en samling som er hundre prosent tilrettelagt for målgruppa – i stedet for at de skal tilpasse seg slik de ofte må ellers, forteller Martin. > I år var deltakere fra ni nasjoner samlet på Beitostølen. > – I tillegg til nordmenn kom det deltakere fra blant annet England, USA, Tsjekkia, Danmark og El Salvador. Det er fantastisk å se samspillet mellom deltakerne, arrangør, samarbeidspartnere og frivillige gjennom uka, sier han. Mestring og glede > Martin har alltid vært aktiv, og blant annet drevet med fotball, langrenn og triatlon. > – Jeg fant etter hvert ut at jeg var bedre til å fortelle andre hva de skulle gjøre, så trenerrollen passet meg bra, forteller han. > Som trener for paralandslaget i langrenn var Martin del av trenerteamet under Paralympics 2018. Han er utdannet innen økonomi og kommunikasjon, og har lang erfaring innen lederutvikling og rekruttering. Stillingen som generalsekretær i foreningen Ridderrennet var en enestående mulighet til å kombinere kompetansen fra både yrkeslivet og frivilligheten. > – Jeg begynte i et fireårs åremål i november 2024, og må fremdeles nesten klype meg i armen over hvor heldig jeg er. Til daglig er det kun jeg som jobber i foreningen, med alt fra økonomi og administrasjon til å søke om midler og koordinere samarbeid med en rekke aktører, forteller han. > I løpet av året går en rekke arrangementer av stabelen i regi av Ridderrennet og deres samarbeidspartnere. > – Forsvaret, Lions, Beitostølen Helsesportsenter og Norges Idrettshøgskole er bare noen av aktørene vi samarbeider med, i tillegg til en stor gruppe frivillige. Norges Idrettshøgskole er ansvarlig for ledsagertjenesten, og sender opp 250 studenter som ledsagere. > Ridderuka er rette og slett et maskineri av samarbeid, og det er helt fantastisk å se hvordan alt flyter slik at deltakerne får oppleve ekte mestring og glede, sier han. Inkludering fungerer > Barnas Ridderuke ble i januar arrangert for 43. gang og er et tilbud til barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser. De seks deltakerne i seersuksessen «Team Pølsa» har alle deltatt her. > – 50 studenter fra Høgskolen på Vestlandet og lærlinger fra Frambu kompetansesenter, samt elever fra Lidar skule er instruktører og ledsagere for barna hele uka. Det er enormt å oppleve hvordan både barna og studentene vokser dag for dag. Barnas Ridderuke er for meg det synligste beviset på at inkludering fungerer – det trenger faktisk ikke å være så vanskelig, sier Martin. > Arrangementene Foreningen Ridderrennet står bak skaper mange gåsehudøyeblikk i løpet av året. > – Ridderuka er som «Team Pølsa» med 300 deltakere i stedet for seks, påpeker han. > Tidligere ble aktivitetene under Ridderuka sendt på NRK, men de senere årene har oppmerksomheten blitt mindre i kjølvannet av en mer fragmentert mediehverdag. > – Grunnen til at jeg søkte denne jobben var at veldig få under 40 år har hørt om Ridderrennet, og enda færre kjenner til Barnas Ridderuke, Riddercamp og de andre arrangementene vi står bak. Det ønsket jeg å gjøre noe med, uten at jeg hadde en klar plan, sier han. «Team Pølsa»-effekten > Samtidig som Martin startet i jobben i Foreningen Ridderrennet begynte NRK sendingen av «Team Pølsa». > – Effekten av programmet har definitivt påvirket hverdagen min – vi driver jo med akkurat det samme: Lager trygge rammer hvor folk kan utvikle og utfordre seg, kjenne på mestring og skuffelse i trygge rammer, og oppriktig glede over å få til noe sammen. Det er mye enklere å forklare for politikere og andre etter at «Team Pølsa» gikk på TV, sier Martin. > NRK har allerede bekreftet at det blir sesong 2 av «Team Pølsa». > – Programmet har bidratt til å bryte ned noen barrierer, og det er viktig i vår tid med folk som president Trump som går til angrep på mangfold. Jeg føler at både foreningen Ridderrennet og «Team Pølsa» representerer det stikk motsatte, og det er jeg stolt av å være en del av, sier Martin. > I en utrygg verden er det viktigere enn noen gang å jobbe for at ingen faller utenfor, mener han. > – Min hovedmålsetting er at foreningen Ridderrennet skal være en ledestjerne for aktører fra paramiljøene, politikere med engasjement for idrett og arbeidsliv, organisasjoner og frivillige. Ridderuka er landets største breddearrangement for personer med syns- og bevegelseshemming, og har en unik status etter mer enn 60 års virksomhet, opplyser han. > Fakta om Foreningen Ridderrennet: > Ridderrennet ble etablert av musiker og idrettsaktivist Erling Stordahl, som selv var blind. Det første rennet gikk av stabelen i 1964. > Ridderrennet ble etter hvert en del av vintersportuka Ridderuka, som ble arrangert for første gang i 1968. > Foreningen Ridderrennet er i dag en medlemsbasert, selveiende og frittstående forening med formål å skape glede og engasjement. > Arrangerer blant annet Ridderuka, Barnas Ridderuke og Riddercamp. > Ridderuka har vokst til å bli verdens største årlige vintersportsuke for personer med syns- og bevegelseshemminger, og avsluttes med Ridderrennet. > Besøk hjemmesiden til Ridderrennet: Ridderrennet https://www.ridderrennet.no/ > Følg Ridderrennet på facebook: Ridderrennet på Facebook https://www.facebook.com/ridderrennet - [Drømmesignering i Lillestrøm](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/drommesignering-i-lillestrom): Med fysioterapeut Joakim Hast (44) på laget har Ortopediteknikk Romerike utvidet fagkompetansen. Sammen med ortopediingeniører, ortopediteknikere og legespesialist gir dette nye muligheter for tverrfaglig oppfølging. > ![Joakim Hast og Fagleder Ina Dybvig-Dahl i resepsjonen på Ortopediteknikk Lillestrøm](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136379-1771488546/Artikkelbilder/Bilder%20fra%20avdelinger/IMG_0788.JPG%20%28extra_large%29.webp Joakim Hast og Fagleder Ina Dybvig-Dahl i resepsjonen på Ortopediteknikk Lillestrøm) > Tekst: Sissel Fantoft > Foto: Erik Senstad > Joakim Hast startet i full stilling ved Ortopediteknikk Romerike 1. desember 2025, som den første fysioterapeuten ved avdelingen. Han kommer fra Ortopedisk Klinikk ved Ahus, og har 20 års erfaring innen ortopedi, rehabilitering og tverrfaglig oppfølging. > – Jeg har vært lenge på Ahus og trivdes godt der, men etter mange år kjente jeg at tiden var inne for et skifte. Jeg har jobbet tett med ortopediingeniører i mange år, og Ortopediteknikk var et fagmiljø jeg kjente godt fra før, sier han. > Ortopediingeniører fra Ortopediteknikk er ukentlig til stede på Ahus og samarbeider tett med fagmiljøene der om oppfølging av pasienter. Lang erfaring > Joakim er utdannet fysioterapeut fra Nederland og har bakgrunn som ishockeyspiller. På Ahus har han arbeidet både på sengepost og poliklinikk, med pasienter innen blant annet bruddbehandling, kneskader, amputasjoner og opptrening etter operasjoner. Han har også vært med på å etablere en tverrfaglig amputasjonspoliklinikk der lege, sykepleier, ortopediingeniør og fysioterapeut samarbeider tett om oppfølging av pasientene. > – Mange tenker at når man får en protese, så er man ferdig. Men det ligger mye arbeid bak god funksjon. Trening, styrke og tilpasning er avgjørende, særlig ved låramputasjoner, der energiforbruket ved gange er 65 prosent høyere med protese, sier han. Tett samarbeid > Som del av Ortopediteknikk Romerike bidrar Joakim med funksjonsvurderinger, ganganalyse, styrketesting og treningsoppfølging. Dette gir et bredere faglig grunnlag i vurderingen av ortopediske hjelpemidler. > – Vi kan teste pasientene, justere løsningene og teste på nytt for å se effekt. Det gir bedre forutsetninger for at hjelpemidlene brukes riktig og fungerer slik de er ment, forklarer han. > Det tette samarbeidet med ortopediingeniører og ortopediteknikere er givende, mener Joakim. > – De er svært dyktige på de tekniske løsningene, mens jeg ser mer på hvordan kroppen fungerer i bevegelse og hva som bør trenes for å utnytte hjelpemiddelet best mulig. Når vi vurderer dette sammen, får vi flere perspektiver på samme problemstilling, poengterer han. > Et bevisst valg > Avdelingsleder Karl-Fredrik F. Dybvig-Dahl forteller at ansettelsen av fysioterapeut er resultatet av et langsiktig ønske om å utvikle tilbudet i Lillestrøm. > Joakim tilfører viktig kompetanse, spesielt innen rehabilitering, funksjonstesting og opptrening, sier Karl Fredrik. > Ortopediteknikk Romerike kan nå tilby et skreddersydd tverrfaglig oppfølgingsregime for både eksisterende og nye brukere, noe som vil gi hele avdelingen et stort løft. > Karl-Fredrik peker også på økte krav i rammeavtalen med Nav, blant annet til kontroller og dokumentasjon av at hjelpemidler gir forventet effekt. > – Da er det en stor fordel å ha en fysioterapeut med lang erfaring som kan gjennomføre tester, både med og uten hjelpemiddel, og dokumentere resultatene, påpeker han. > Tverrfaglighet i praksis > Med fysioterapi som en del av avdelingen åpner det seg også nye muligheter for samarbeid med fysioterapiklinikker og rehabiliteringsmiljøer på Romerike. > – Vi har allerede gode samarbeid, blant annet med Ahus, og ønsker å videreutvikle kontakten regionalt. Joakims store nettverk i området vil også være verdifullt for oss, sier Karl-Fredrik. > For Joakim har overgangen fra sykehus til ortopediteknisk virksomhet vært positiv. > Det er en annen måte å jobbe på, og jeg trives veldig godt og lærer mye. > Jeg gleder meg veldig til fortsettelsen, sier han. > Ortopediteknikk Romerike > Måltaking og tilpassing av ortopediske hjelpemidler. > Samarbeid med ortoped Håkon Sjøbrend. > Tverrfaglig konsultasjon med ortoped, fysioterapeut og ortopediingeniør. > Ortopediske sydde sko i samarbeid med NOF. > Adresse Romerike Helsebygg, Dampsagveien 4, Lillestrøm > Telefon 63 80 20 00 > e-post lillestrom@ortopediteknikk.no mailto:lillestrom@ortopediteknikk.no?subject=E-post%20fra%20artikkel%20om%20Fysioterapeut%20i%20LIllestr%C3%B8m - [Golfdag på Nordhaug i Bærum 28. mai 2026](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/golfdag-for-protese-og-ortosebrukere-pa-nordhaug-i-barum-28-mai-2026): Ortopediteknikk, Momentum og Norges Golfforbund inviterer til golf- og aktivitetsdag. Har du aldri prøvd før, spilt litt, eller er golf-frelst? Dette er arrangementet for deg! > ![Nordhaug Golfbane sett fra luften i vakre landlige omgivelser](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136504-1773144494/Filer/Nordhaug%20Golfklubb%20i%20B%C3%A6rum.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > Hvor og når? > Nordhaug Golfklubb https://nordhauggk.no/, Bærum 28. mai 2026. > Oppmøte og kaffe fra kl 10.00 > Programmet starter kl. 11.00 og dagen avsluttes rundt 15.00 > https://forms.office.com/e/qFYk82e47c > Med denne tredje gangen på rad er det nå blitt en tradisjon. Du er herved invitert til en sosial læringsaktivitet med golf i fokus. Golf er nemlig for alle, bare se hva vi vi har fått til tidligere! > Program > Vi samles i klubbhuset kl. 11.00 og presenterer arrangørene > Vi snakker oss gjennom dagens program med innleid Pro Rachel Raastad > Vi deler inn i grupper basert på oppgitte ferdigheter (en instruktør per gruppe) > Vi øver i drivingrange og puttinggreen, evt. golfsimulator. > Vi spiser lunsj sammen kl. 13.00 (gratis) > Aktivitet etter eget ønske, mulighet for å spille på 9-hullsbanen > Praktisk informasjon > Arrangementet er tiltenkt hjelpemiddelbrukere og fagfolk, og er åpent for alle inkludert ledsagere. Du trenger ikke eget golfutstyr. > Vi stiller med instruktører og tilpasser opplegget etter evne og mobilitet (anlegget er tilrettelagt for rullestol) > Prøv drivingrange, putting green, og golfsimulator > Det blir mulighet for å prøve Paramotion (Golfrullestol) > Du kan prøve armprotese for golf/grip med Pro Monica Gundersrud > 9-hullsbane mulig å spille etter 1400, til hyggelig pris kr 300,- etter reservasjon > (du må ha medlemskap ien golfklubb og reservere tid i Golfbox) > Ta gjerne med din egen ortopediingeniør, alle er velkomne uansett hvor du får dine hjelpemidler fra. > Det er mulig å delta bare for å observere og ta seg en kaffekopp også > Fagfolk er velkomne > Er du ingeniør, tekniker, fysioterapeut, ergoterapeut, lege, sykepleier? Du er hjertlig velkommen enten du jobber som fastlege, i primærhelsetjeneste, innen rehabilitering eller ved andre ortopeditekniske virksomheter. > https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136497-1773144377/Filer/Hole%20in%20one%281%29.mp4 Påmelding > Det er ingen egenandel og ingen forpliktelser ved å delta men påmelding er nødvendig. Bruk skjemaet du finner ved å trykke på knappen under. Du får etter hvert en påmeldingsbekreftelse og en påminnelse noen dager før. > https://forms.office.com/e/qFYk82e47c - [Seminar om diabetes og sårbehandling, Sandvika 22. april 2026](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/seminar-om-diabetes-og-sarbehandling-sandvika-22-april-2026): Ortopediteknikk i Sandvika inviterer til seminar for helsepersonell, temaet er tverrfaglig samarbeid om personer med diabetes. > ![Invitasjonsbilde](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136524-1773233528/Artikkelbilder/Diabetes%20og%20s%C3%A5rbehandling.tif%20%28optimized_original%29.webp ) > Hvor og når > Ortopediteknikk AS, Løkketangen 12b, 1337 Sandvika. > Onsdag 22. April 2026 - kl. 16.30 - 19.30 > Det blir servert lett middag ved oppmøte, oppstart faglig program presis kl 17.00 > https://forms.office.com/e/xzzRSdxATR Faglig program > Velkommen ved Fagleder Kjersti Greff og Avdelingsleder Nicolai Bjørgo > Diabetiske fotsår, ved Sårsykepleier Kristin Brennesvik Hanevold, Bærum Sykehus > Risikovurdering og forebygging av diabetes fotsår, ved Fotterapeut Karina Solheim > - pause - > Ortopeditekniske tiltak, ved Fysioterapeut og turnus ortopediingeniør Trine Skjervold Paulsen > "Diabetiske fotsår i et psykologisk perspektiv" ved Jon Haug, Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos > Omvisning på klinikken og i produksjonslokalene for de som ønsker dette. > Program med forbehold om mindre endringer. Seminar kun for fagpersonell > Seminaret er ment for fagpersoner, eksempelvis sykehusleger, legespesialister, fastleger, fysioterapeuter, kiropraktorer, ergoterapeuter med flere. Fagpersoner fra andre ortopeditekniske virksomheter er også velkomne. Fagfolk og øvrig personell fra Ortopediteknikk og samarbeidspartnere vil være tilstede og tilgjengelige gjennom hele arrangementet. Påmelding nødvendig > Deltagelse er gratis og har ingen forpliktelser, men påmelding er nødvendig. Alle påmeldte vil motta påmeldingsbekreftelse og senere en påminnelse om arrangementet på e-post nært i tid til seminaret. Vi har plass til om lag 25 deltagere. Praktisk informasjon > Med buss eller tog til Sandvika Stasjon er det 2 minutter å gå til Ortopediteknikk. Kommer du i egen bil er det godt med betalingsplasser i underetasjen. Kontaktperson > Kontaktperson for samlingen er Fagleder og ortopediingeniør Kjersti Greff i Ortopediteknikk, telefon 67 80 50 50 eller e-post mailto:kjersti.greff@ortopediteknikk.no?subject=Henvendelse%20ang%C3%A5ende%20Proffkundeseminar%20Ortopediteknikk%20Sandvika%2022.%20april%202026. > https://forms.office.com/e/xzzRSdxATR ### [Spesialsko](https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/) > Når foten ikke passer i vanlige konfeksjonssko, kan spesialsko være en løsning. - [Spesialkunnskap om klumpfot og ortopediske hjelpemidler](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/spesialkunnskap-om-klumpfot-og-ortopediske-hjelpemidler): Ortopediingeniørene Karen Strand og Gro Agersborg er to av flere i Ortopediteknikk, som har en spesiell interesse for klumpfot og ortopediske hjelpemidler. > ![ ](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133536-1706086776/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/Gro%20og%20Karen%281%29.jpeg%20%28large%29.jpeg Gro og Karen har jobbet med klumpfot og ortopediske hjelpemidler i mange år og samarbeider med lokale sykehus i Oslo-området) > Klumpfot kan normalt sees på ultralyd fra uke 18 > På spørsmålet hva klumpfot er, forteller ingeniørene våre at det er *en relativt sjelden medfødt fotfeilstilling hvor knoklene i foten står i en unormal posisjon i forhold til hverandre*. For ordens skyld opplyser de om at "definisjonen" er den som står på Oslo universitetssykehus HF https://www.oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/klumpfot/ sine sider. > Videre leser man at "*s**ener og leddbånd er i tillegg for korte og stramme, og leggmusklene er mindre utviklet enn normalt. Barnets fot står i spissfotstilling samtidig som at forfoten er dreiet innover. Klumpfoten kan variere fra en mild til en meget stiv feilstilling*". > Vi har fått tillatelse til å lenke til denne filmen på omlag 5 minutter som forklarer det meste, og veldig godt. > Behandling av klumpfot > På det offentlige nettstedet Helsenorge https://www.helsenorge.no/sykdom/muskel-og-skjelett/klumpfot/ kan man lese at 1,4 av 1000 barn blir født med klumpfot. I Norge betyr dette anslagsvis 50-60 barn i året. > Karen og Gro forteller at klumpfot normalt kan ses på ultralyd fra uke 18, men endelig diagnose settes ikke før etter fødsel. Behandlingen starter også gjerne så fort som mulig, gjerne allerede den første uken. > I Norge behandles klumpfot først ved sykehus. Involverte er normalt ortoped, fysioterapeut og ortopediingeniør. Behandlingen kan omfatte seriegipsing, skinnebehandling, ortoser, fysioterapi og annet. > I Oslo-området samarbeider Ortopediteknikk med Akershus Universtitetssykehus og Ullevål Sykehus om behandling av klumpfotbarn. Der deltar våre ingeniører på tverrfaglige klinikker sammen med barneortopeder og fysioterapeuter. Et slikt samarbeid har Ortopediteknikk også med sykehus flere andre steder i landet. Hvilken rolle har ortopediingeniøren og når kommer vi inn i forløpet? > - Som ortopediingeniører kommer vi normalt inn i bildet når barnet er ca 3 måneder gammelt. Da er de som oftest ferdige med gipseperioder og eventuelt operasjon. Ortopediingeniøren er normalt den som leverer og tilpasser hjelpemidlene barna skal bruke, forteller Gro. > Vi møter barna hyppigst i starten av behandlingen hos oss. Når de er små kan de være innom en gang i måneden. Etter hvert som de blir eldre handler det normalt om tverrfaglig oppfølgning hver 3. eller 6. måned frem til de er 5 år. Etter dette, kanskje en gang i året og etter behov. Barna bruker ortoser vanligvis frem til fylte 5 år, men noen må fortsette med ortoser i flere år etter det. > NAV dekker normalt all behandling av klumpfot. > Barn med klumpfot og fysisk aktivitet > Karen forteller, - Erfaringen vår tilsier at barn med klumpfot i utgangspunktet kan være med i aktiviteter på lik linje med andre barn på samme alder. Noen barn med klumpfot kan bli fortere slitne i foten/ føttene enn friske barn, så det er lurt å se an litt. Og, for noen barn kan det være vanskelig å gå i ujevnt terreng eller i oppoverbakker. Ortopediske spesialsko og fotsenger > Dersom barna trenger hjelpemidler til én eller begge føtter, er det ikke uvanlig at man bruker spesialsko som avlaster og korrigerer feilstillinger. Noen barn har to nokså ulike føtter, man kan ha bredere føtter enn normalt, andre igjen trenger ekstra stabile sko. Dette kan spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/spesialsko og fotsenger https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/gar-ikke-en-meter-uten-fotsengene-minehjelpe med. > Opparbeidet kunnskap og erfaring etter studiet > Gro og Karen forteller at det nokså begrenset undervisning om denne tilstanden i ortopediingeniør-studiet. Diagnosen blir gjennomgått, men det ingen fordypning i dette. Det betyr at dette er en kunnskap ikke alle har. > Så i tillegg til lang erfaring med klinisk arbeid, drar Gro, Karen og andre kolleger i Ortopediteknikk ofte på kurs og kongresser hvor de henter med seg og deler kunnskap med kollegene sine.Som oftest er kongressene internasjonale og i utlandet. > Behandling og hjelpemidler til klumpfot nødvendigvis er et nisjefelt sammenliknet med mange andre diagnoser. Men de forteller stolt, at i forhold til antallet årlige tilfeller, har vi svært mange som kommer til oss. Vi tror det er fordi vi har god kunnskap om dette. Hvem kan du kontakte i Ortopediteknikk? > Har du spørsmål eller ønsker kontakt med oss - som privatperson eller helsepersonell - foreslår vi at du henvender deg direkte til avdelingene våre i Oslo, Stavanger, Tønsberg, eller Lillestrøm. https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ > Du kan også bruke kontaktskjemaet nederst på siden, da når du oss sentralt i Ortopediteknikk. > Relevante lenker > Klumpfot - Helsenorge https://www.helsenorge.no/sykdom/muskel-og-skjelett/klumpfot/#oppsummering > Klumpfot - Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no) https://www.oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/klumpfot > Klumpfot, Nordbyhagen - Akershus universitetssykehus HF (ahus.no) https://www.ahus.no/behandlinger/klumpfot/ > Klumpfot – Store medisinske leksikon (snl.no) https://sml.snl.no/klumpfot > Facebook - det finnes en gruppe på Facebook https://www.facebook.com/groups/103910945200 - [- Jeg går ikke en meter uten](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/gar-ikke-en-meter-uten-fotsengene-mine): Trevor (41) fra Oslo går ikke en meter uten de ortopediske fotsengene sine. For ham var de avgjørende for å kunne fortsette i jobben han er glad i. > ![Trevor på arbeid](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133815-1709721342/Artikkelbilder/ECRPE8041%5B1%5D.JPG%20%28large%29.jpg ) > I aktivitet hele tiden > Trevor er i starten av førtiårene, pappa og på føttene mesteparten av dagen. Han er aktiv og har drevet med idrett siden han var ung. Han har en nokså fysisk jobb, han trener yoga flere ganger i uken, og har i flere år trent fotballlag. Selv har han vært semi-proff fotballspiller i flere år. Man kan lett se at han er fysikk sterk og har masse energi, og han er opptatt av å fortsette å ha det slik. > Trevor bruker fotsenger fordi føttene hans av ulike årsaker trenger avlastning https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/. Han er vant til å bruke fotsenger hver dag, privat og på jobb. Fordi han selv har så stor nytte av de, innrømmer han at han ofte, og litt demonstrativt, gjør et poeng av at han bruker de. Så hver gang han bytter sko på jobb, flytter han fotsengene over i verneskoene sine foran kollegene. Etter én dag i fornøyelsesparken > På ferie med familien i sommer, vandret de en hel dag rundt på Universal Studios i Florida, ikke langt fra hans opprinnelsesland. Han kan ikke helt forklare hvorfor han ikke brukte de den dagen, men åtte timer på beina uten fotsengene var "dårlig medisin", forteller han. > Nærmest hele kroppen verket, ikke bare beina. Gjett om jeg brukte de neste dag! > For meg var det ikke nedvendigvis føttene som hadde det værst, resten av kroppen verket fordi jeg hadde kompensert for at jeg ikke hadde de på. Jeg var både utslitt og følte meg litt ute av balanse, forteller han. Mer enn en såle du får i sportsbutikken > Peter Strøm er Ortopediingeniør og jobber ved Ortopediteknikk på Ryen i Oslo. Fotsenger er en av fagområdene han intereresserer seg mest for. Han innrømmer at han er litt glad i å "nerde" på dette. Han har jobbet med forskjellige typer barne- og voksenortoser i mange år, og den siste tiden har han jobbet klinisk, nesten bare med fotrelaterte problem. > https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133864-1709884014/Artikkelbilder/Voxelcare%20skannesekvens%281%29.mp4 > *Video som illustrerer skanningprosessen som skjer etter innledende undersøkelser* > Mange kan tilpasse en såle til et barn med lettere vridd ankel, men ikke alle kan behandle en komplisert feilstilling. > Da ortopediteknikk i 2023 implementerte digitalisering av sin fotsengproduksjon ledet Peter implementeringsprosjektet ved avdelingen i Oslo, det som den gang besto av Ryen, Rygge, Gran og Lillestrøm. > https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133874-1709884478/Artikkelbilder/Videoer/Fres%20uten%20lyd%281%29.mp4 > *Fotsengene freses ut av et materiale før videre bearbeiding* > Peter forteller at han har tro på å virkelig fordype seg i et fagområde. - Det kan høres ut som om jeg bare jobber med fotsenger, det stemmer ikke, men jeg har modellert og tilpasset nokså mange nå, og underveis har det gått opp for meg hvor viktige de kan være. Han har opplevd å få mange vanskelige caser inn på behandlingsrommet, mennesker som har strevd i mange år, kanskje vært andre steder først. Da er følelsen ekstra god når man lykkes. > https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133808-1709714897/Artikkelbilder/Videoer/431459911_25167974919483561_2378729322879750887_n%281%29.mp4 > *Slik kan en fotseng se ut når de er klare til bruk* Sertifisert kompetanse og individuelle behandlingsløp > Som Ortopediingeniør går man først et treårig bachelorstudie og deretter to års turnustid, før man kan få autorisasjon som Ortopediingeniør. Under studiet har man undervisning i anatomi, biomekanikk og sykdomslære. En del av utdanningen er konsekvensforståelsen, nettopp at en for eksempel en fotseng ikke bare påvirker foten men hele ganganatomien. > Ved første konsultasjon gjør vi en grundig undersøkelse, blant annet palperer vi (fysisk undersøkelse), vi kartlegger brukerens mobilitet, sjekker smerter og enda litt, før vi så skanner foten. Videre følger 3D-modellering i programvaren vår, produksjonen foregår deretter som oftest på verkstedet ved avdelingen. Når fotsengen er produsert, blir brukeren innkalt for tilpassing, og etter en tids bruk kanskje en runde med justeringer. > Utdanningen og kunnskapen skiller oss fra tilbud man får i den vanlige sportsbutikken > Det blir en egen oppfølgingsplan for hver enkelt pasient. Selv om vi lager mange fotsenger i løpet av et år er det ikke å sammenlikne med samlebåndsproduksjon, hvert hjelpemiddel er individuelt utformet og tilpasset. > *Peter Ström er Ortopediingeniør ved avdelingen på Ryen i Oslo.* > Når det er sagt, fotsenger er ikke nødvendig for alle. Vi ser blant annet at vårt og fysioterapeuters tilbud kan utfylle hverandre godt. Litt grovt kan man si at fysioterapeuter fokuserer på musklers egenskaper til å stabilisere en struktur, mens vi med vårt bidrag justerer hele "strukturen" slik at muskler og sener får utvikles og styrke seg fra en så korrekt posisjon som mulig. Støtte til fotsenger > Man kan enten bli henvist fra helsepersonell med henvisningsrett https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/rekvirenter-legespesialister/rekvisisjonsrett, eller man kan ta direkte kontakt med et ortopedisk verskted på privat initiativ. Prosessen er den samme, forskjellen er at det med henvisning fra spesialist kan være mulig å få dekket kostnader for hjelpemidlene gjennom offentlige refusjonsordninger. > Dersom din henviser anser at du har behov for ortopediske fotsenger, vil du få en henvisning til et ortopedisk verksted, som for eksempel Ortopediteknikk. Med søknad og vedtak får man normalt støtte til fotsenger en gang i året, i et antall år frem i tid. Det er en egenandel for fotsenger https://ortopediteknikk.no/tjenester/rettigheter-hos-nav/#Rettigheter%20hos%20NAV. > *Ortopediingeiør Rakel Morbech i Sandvika modellerer fotsenger digitalt* Ortopediteknikk valgte Voxelcare > Peter forteller, Ortopediteknikk ventet med digitalisering av fotsenger til man fant en løsning som møtte våre krav til kvalitet. Vi vurderte flere leverandører, og landet på én. For oss var det viktig at det digitale verktøyet hadde et grensesnitt som var moderne og intuitivt, og det måtte være effektiv. Vi målte kvaliteten og fikk bekreftet at den var minst like god som tradisjonelle metoder. > En annen vurdering gikk på vår egen arbeidsbelastning. Selv om vi helt sikkert parallelt kommer til å jobbe med gips i noen år fremover, er den digitale løsningen mindre fysisk belastende. I tillegg ser vi fordeler i smidigheten det gir ved reproduksjon og ikke minst renslighet i produksjon. > Det har vært en vei å gå med omstilling fra analog til digital produksjon, og vi tar med oss uvurderlig erfaring fra årevis med produksjon med avtrykk og gips. Den erfaringen vi bygger på, og lykkes med. Trevor bruker fotsengene daglig og har en klar oppfordring > Mange som kommer til et ortopedisk verskted for fotsenger gjør det på grunn av smerter i føttene eller andre problemer med gangen, slik som Trevor. Eldre personer har ofte større behov for trykkavlastning enn unge, fordi det med alderen er normalt at fettputen under tåballen flyter ut og blir tynnere, og det kan forårsake smerter bare ved vanlig gange. Peter forteller at vi ganske ofte møter brukere som opplever at artrose (slitasje) i ledd gir smerte og andre problemer. Dette anbefaler han at man snakker med sin behandler om. https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/tre-tips-for-en-god-samtale-med-behandleren-din > Folk kan bruke femti tusen på en seng, hvor mye bruker de på føttene sine? > Basert på egen erfaring, er Trevor tydelig på at det er lurt å søke hjelp tidlig. - Hvorfor gå med smerter? Det er mange som kanskje ikke er klar over at enkle grep kan hjelpe veldig mye, og raskt går det også. > For meg er mine fotsenger forskjellen mellom en utmattende arbeidsdag - og det overskuddet jeg nå kan bruke på familien og interessene mine etter jobb. Annen relevant informasjon: > Les om leverandøren av teknologien vi har valgt: http://www.voxelcare.com http://www.voxelcare.com > Les om : Rettigheter hos NAV - Ortopediteknikk https://ortopediteknikk.no/tjenester/rettigheter-hos-nav/#Rettigheter%20hos%20NAV > Les om fotsenger generelt : Fotsenger - Ortopediteknikk https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ > Kontakt oss > Peter Strøm, Rakel Morbech og andre kompetente mennesker i Ortopediteknikk i Norge finner du på alle våre avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/. Du kan også få tak i oss med kontaktskjemaet under. Ikke nøl med å kontakte oss, enten du er bruker, helsepersonell eller bare nysgjerrig. - [Spesialsko - Katalogen for VÅR/SOMMER 2025 er her!](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/spesialsko-katalogen-for-var-sommer-2025-er-her): Bla deg gjennom våren og sommerens nyheter innen ortopediske spesialsko! > ![Forsidebilde spesialskokatalog](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135485-1743147569/Artikkelbilder/Magnussen%20v%C3%A5r%20sommer%20katalogforside%202025.jpg ) > Bla gjennom katalogen ved å følge denne lenken (PDF, 8MB) https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135492-1743147614/Artikkelbilder/Magnussen%20Spesialskov%C3%A5r-sommer_2025.pdf > Spesialsko har en rekke egenskaper utover skoene man finner i vanlige butikker. > Lestene er gjerne bredere og har større volum, skoene har god hælkappe, støtte i fotbuen og generelt laget av gode og solide materialer. > Hele utvalget er tilgjengelig ved alle våre avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134509-1727695617/Artikkelbilder/0608_Magnussen_h_st-vinter_2024%283%29.pdf - [Hvem har sagt at livet skal være enkelt?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/hvem-har-sagt-at-livet-skal-vaere-enkelt): Alexander Arvidsson (50) har alltid vært opptatt av å sette seg ambisiøse mål. Det har han fortsatt med etter at han fikk MS-diagnosen. Med foredraget «Hvem har sagt det skal være enkelt» har han blitt en ettertraktet inspirator. > ![Alex hjemme på kjøkkenet](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134786-1730967122/Artikkelbilder/462551744_1705695013562662_3802206920976718350_n.jpg%20%28large%29.webp ) > Alex har lang fartstid innen salg og ledelse. Han har hatt ulike lederroller i Schibsted, vært med på å bygge opp finn.no, og er i dag headhunter ved siden av foredragsvirksomheten. > – Helt siden jeg flyttet hjemmefra som 16-åring har jeg fått til det meste, til tross for at jeg ikke har noen utdannelse. Jeg har vært sammen med fruen i 30 år, og vi har tre flotte døtre. Både privat og yrkesmessig var livet mitt en solskinnshistorie, forteller han. > Da han selv, hans venner og kolleger begynte å høste fruktene av hard innsats og forsyne seg av livets goder, dukket det opp skyer i Alex sin horisont i form diagnosen *multippel sklerose* for 12 år siden. *MS* er en kronisk betennelsessykdom som angriper hjernen og ryggmargen. > – Det første tegnet kom da jeg var 17 år gammel og våknet uten syn på venstre øye. Den gangen var det ingen som tenkte på at det kunne skyldes betennelse på synsnerven, som er et vanlig tidlig symptom på MS, sier han. Nullvisjon > Helt siden barndommen har Alex vært en ivrig amatørbokser, og ballasten fra både lederroller og bokseringen var nyttig da Alex fikk diagnosen. > – Jeg måtte ta noen valg, og landet på at hovedmålet mitt skal være at jeg vil ha det bra uansett. Mens mitt gledesbarometer tidligere var knyttet mye opp til raske biler, båter og kule ferier, er mye av gleden rundt bil og båt er nå erstattet med kult utstyr fra Hjelpemiddelsentralen og Ortopediteknikk. > Jeg har for eksempel en stilig krykke i svart kevlar med bærter, så hvis noen går for sakte foran meg kan jeg tute på dem, gliser han. > Et av målene Alex har satt seg handler om fallteknikk. > – I 2022 og 2023 falt jeg i gjennomsnitt to ganger i måneden. Ved inngangen til 2024 satte jeg meg et mål om null fall. Jeg oppsøkte en fysioterapeut for å fokusere på gangteknikk, fallteknikk og å komme meg raskt opp igjen etter fall. 7. januar trynet jeg skikkelig, men etter det hadde jeg null fall frem til mai. For meg viser det at det nytter å sette seg mål, så lenge du er villig til å jobbe for å nå dem. Jeg kommer ikke til å slutte å falle, men ved å være mitt mål bevisst vil det vil bli færre fall, poengterer han. > **Ja-ambassadør** > Alex er også opptatt av mulighetsrom. > – Uansett hva vi skal, har vi et stort mulighetsrom for å få det til. Hvis jeg skal ut og ta en øl med kompiser må jeg – når jeg skal bestille taxi– tenke på hvor nærme den kan stoppe, hvor mange trapper jeg må gå, hvor mange skritt det er frem til bordet vårt og hvor toalettet er – det er rene maratonløpet. Men min øl smaker garantert best når jeg er på plass! > Selv om Alex ikke lenger kan kjøre bil, lufte hunden, gjøre all verdens husarbeid eller bokse like aktivt som før, er han en dedikert ja-mann. > – Det ligger i menneskets natur å velge den tryggeste utveien når vi står overfor utforinger. Nylig fikk jeg en forespørsel om å holde et foredrag som jeg svarte kjapt ja til. Først etterpå oppdaget jeg at det var halvannen time å kjøre og at foredraget skulle være på engelsk. Da var det bare å hyre en datter til å være sjåfør og en kompis som er stødigere i engelsk enn meg for å øve, sier han. > Alex starter alltid sine foredrag med låten «Gonna fly now» som spilles i den legendariske scenen i Rocky-filmen når Sylvester Stallone løper opp ei lang trapp. > Jeg bruker kanskje litt tid på å komme meg frem til scenen, men med den låten får jeg stort sett applaus når jeg er fremme! **Indre krets** > Alex drar aldri hjemmefra uten en elektrisk ortose under høyre kne. > – Den er et fancy elektrisk hjelpemiddel med fjernkontroll som sender strøm inn i beinet slik at jeg får noen ekstra prosent med løftekraft. Jeg har også noen kule skolisser som jeg kan dra i slik at de strammer seg. Nå skal jeg snart tilbake til Ortopediteknikk for å prøve en ny ortose over hele beinet, forteller han. > Alex har de siste årene testet en rekke ulike hjelpemidler hos Ortopediteknikk. > – Jeg blir alltid godt tatt imot der, og ortopediingeniørene og -teknikerne bruker tid på å finne de beste løsningene for meg. De er like sultne som meg på å hele tiden ligge fremst i løypa, og jeg er helt trygg på at de er best i klassen, fastslår han. > Siden Alex bruker tid på å skrive mailer og meldinger, er famille og venner vant til at skrivefeil kan dukke opp her og der. > – For meg tilhører Ortopediteknikk i den indre kretsen, så jeg er ikke så nøye med stavekontrollen. Jeg har faktisk min egen tavle der med merkelige og morsomme utdrag, ler han. > Uansett hvilke pasninger livet sender, mener Alex at det er bedre å lete etter fordeler og muligheter fremfor å synke ned i bitterheten. > Hvis jeg kunne velge ville jeg valgt å være helt frisk, men det er ikke et alternativ. Derfor er jeg mer opptatt av å finne ut hva som gir meg glede og hva jeg ønsker å få ut av livet mitt. > Den tilnærmingen er vinn-vinn for alle parter, sier han. - [Vanlige spørsmål om ortopediske hjelpemidler (FAQ)](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/vanlige-sporsmal-faq-om-ortopediske-hjelpemidler): Vi får ofte spørsmål om hvordan og hvorfor ting er som de er, og hvorfor vi gjør som vi gjør. Her har vi samlet de vanligste spørsmålene, kanskje du finner svaret her? > Må jeg ha henvisning for å komme til dere? > Du kan få time direkte hos legespesialist eller ortopediingeniør uten henvisning. Fastlegen kan ha informasjon som likevel kan være viktig for den som skal tilpasse dine ortopediske hjelpemidler. Hvem kan få støtte til ortopediske hjelpemidler? > Spesialist må vurdere ditt behov særskilt, og initierer en søknad til NAV. Les NAV sin informasjon https://www.nav.no/protese-ortose-ortopediskesko-parykk om hjelpemidler. NAV vurderer søknaden og vedtar deretter enten støtte eller avslag på søknaden. > Hvor lenge er min NAV vedtaksperiode gyldig? > Vedtaksperioden er oftest gyldig i 5 eller 10 år. NAV sitter på dine opplysninger og kan kontaktes for nærmere informasjon. Min NAV vedtaksperiode har utløpt, hva gjør jeg nå? > Legespesialist har opprinnelig rekvirert dine hjelpemidler for 5 eller 10 år, i denne perioden kan du normalt ta ut hjelpemiddel hvert kalenderår. > Fastlege kan forlenge fullmaktsperioden i èn omgang, for nye 5/10 år. Vi utsteder papirer som du må ta med til din fastlege. Fastlege bekrefter at du fortsatt har behov for gitt hjelpemiddel ved å signere skjemaet, og du som pasient har ansvaret for å levere signert skjema tilbake til oss i Ortopediteknikk. > Når vedtaksperiode er utløpt og fastlegefornyelsen er «brukt opp», må legespesialist vurdere behovet ditt på ny, og eventuelt rekvirere ny søknad på hjelpemidler. Hvorfor må jeg søke på hjelpemidler hvert år? > NAV har gitt deg rett til å søke fornyelse årlig dersom det er behov. > Jeg ønsker å se på spesialsko, trenger jeg time? > Våre sko-avdelinger har timeavtaler, og du må booke time i forkant via epost eller telefon. Ta kontakt med en av våre avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/for timeavtale. Hva er egenandel for ortopediske hjelpemidler? > Mange ortopediske hjelpemidler dekkes fullt og helt fra NAV. > Fotsenger har en egenandel fastsatt fra NAV (pris per år 2024) på 490,- > Spesialsko har fastsatte egenbetaling (pris per år 2024) fra kr 725,- til 925,-. > Hvem eier hjelpemidlet? > Når hjelpemidlet er utlevert er det brukers eiendom og man har full råderett over det. Selger dere bandasjist artikler? > Ja, men vi selger bandasjist artikler som trenger tilpasning, derfor må du kontakte oss for å avtale time. Hva gjør jeg ved avslag søknad NAV? > Det er NAV som behandler din søknad, og det er du som pasient som har ansvaret for å sende en eventuell klage. Du kan få veiledning av ingeniør ved timeavtale her, men det er ingen garanti for gjennomslag hos NAV. Hvor ofte bør fotsenger skiftes? > De fleste pasienter fornyer fotsenger årlig etter behov. > Kan fotsenger brukes til løping? > Ja! Det er dog viktig med riktig utforming og gradvis tilvenning. Ofte er modelleringen litt "snillere" enn vanlige fotsenger, med tanke på at musklene blir belastet litt anderledes ved løping. Kan man søke om flere par fotsenger, for eksempel til fritid og jobb? > Nei. I hovedsak dekker NAV kun et par fotsenger per år, men undersøk med din arbeidsgiver om de ønsker å dekke ekstra par til arbeid. **Hvor ofte kan man få ny liner til protesen sin?** > Det er ikke et bestemt antall du får per år. Man får ny liner når man trenger det. Det er viktig som bruker å ta vare på den og vaske den så den varer så lenge som mulig, men når den er utslitt så får man ny uten kostnad. Noen sliter ut lineren raskere enn andre av ulike årsaker, og over tid trenger man kanskje også ulike typer og størrelser, det er derfor ikke alltid lurt å ha flere sett. Snakk med ingeniøren om vedlikehold og hvilket behov du har. Hvorfor må jeg ha time til skoprøving? > For å kunne yte fagmessig og profesjonell hjelp, må vi sette av tid til hver enkelt. Vi har kun spesialsko på avdelingene våre, og det krever en-til-en service. > Ved vedtak på yrkesskade, hvem dekker egenandelene? > Du må gå til ditt lokale NAV kontor for å få tilbakebetalt egenandeler du har lagt ut for. Kan jeg bare komme innom? > Vi opererer med timeavtaler, ring oss eller send en e-post i forkant, dersom du ikke har fått innkalling allerede. Går egenandel på frikort? > Ortopediske hjelpemidler er omfattet av NAV sine ordninger, ikke HELFO. Frikort og egenandelsordning gjelder derfor ikke. > Hvorfor må jeg ha time når jeg bare skal kjøpe en enkel ankel ortose? > Det er fordi det er viktig at hjelpemidlert blir tilpasset av fagpersoner, dette er for å sikre at rett modell/type blir valgt til ulike diagnoser, for å sikre at resultatet blir best mulig. Vi har ulike prefabrikkerte produkter og vil velge den som passer deg best, det finner vi ut av når vi gjør en grundig funksjonsundersøkelse. Hvorfor søkte ikke legen på sko til meg når han søkte på fotsenger? > Hvis du tilhører en av disse gruppene kan man få stønad til spesialsko; > Diabetes med fare for sår > Nevrologiske lidelser, for eksempel MS, CP > Ortosesko til ortose brukere Hvorfor øker egenandel på sko på barn som fyller 10 år? > Egenandelen er et beløp som NAV har bestemt. Beløpet, slik vi forstår det, beregnes utfra forventet kostnad for vanlige sko. > Barn i vekst har rett til stønad til fler par enn den årlige kvoten på to par, dersom det er behov for det. I disse tilfellene er det kun egenandel på de første to parene. > Kan jeg bestille Pasientreiser når jeg har time hos dere? > Vi samarbeider med NAV og kan bestille spesialtransport (ikke pasientreiser) til de som har dokumentert behov for biltransport. **Må jeg til NAV for å bytte ortopediteknisk virksomhet?** > Nei, du bestemmer selv hvor du vil gå for å få dine hjelpemidler. Har du hjelpemidler eller prosesser i arbeid på ett sted, er det en fordel om det avsluttes før du eventuelt bytter. Noen har behov for å bytte fordi man flytter fra ett sted til et annet, det kan også være at man ønsker en annen ingeniør. Det er mulig å ha bytte ingeniører innenfor samme verksted eller firma. Den ortopeditekniske virksomheten skal uansett oversende din pasientjournal til deg, så du kan ta den med til din nye ingeniør. Jeg skal bare hente ferdig produserte fotsenger, må jeg virkelig ha time for det? > Vi vil alltid ha prøvetime ved utlevering av fotsenger, første gang en er hos oss. Dett er for å sikre at fotsengene er riktige til foten din, at de ligger fint i skoa, og at det kjennes greit ut. Ved rebestillinger kan vi, dersom en ønsker det, slipe fotsengen i ønsket skostørrelse og type, og da kan de bli hentet i kundemottaket.. > Fant du ikke svar på det du lette etter? > Send en e-post til post@ortopediteknikk.no så svarer vi så snart vi kan. - [Stafettbirken 2026 - bli med på informasjonsmøte!](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/stafettbirken-2026-bli-med-pa-informasjonsmote): Momentum og Ortopediteknikk gjør langrenn og Stafettbirken til noe alle kan være med på! > ![Vi gjennomførte, alle sammen!](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135879-1751376523/Artikkelbilder/Nils%20Jostein%20Roalds%C3%B8y%20-%20Stafettbirken%202025.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > Påmeldingsskjema her: > Mestring innenfor trygge rammer > Vi lærte oss ifjor at langrenn er en aktivitet for så godt som alle. Vi gjennomførte vi Stafettbirken med svært ulike forutsetninger, en av oss brukte knappe 4 minutter på etappen og andre 30, men alle klarte det. Felles var at vi forberedte oss godt, vi trente sammen noen ganger og skapte trygge rammer, og vi gikk sammen! > Se denne korte filmen om opplevelsen vi hadde sammen i 2025: > MOMENTUM og Ortopediteknikk AS gikk sammen > MOMENTUM http://www.momentum.nu/ er en brukerforening som representerer personer som trenger proteser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/, ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/og som har dysmeli. Ortopediteknikk AS er en ortopediteknisk virksomhet som kan proteser og ortoser, og sammen blir vi flinkere og flinkere til å organisere aktiviteter. > I år er det Momentum Øst, Momentum Innlandet og Ortopediteknikk som står for arrangementet , og gjett om vi gleder oss!? Det handler ikke om å gå på tid! > Dette er et prosjekt for hele miljøet og som alle kan være med på, uavhengig av hvor du får hjelpemidlene dine fra. Vi er allerede deltagere fra Tromsø i nord til Østfold i sør, til og med en svenske er påmeldt! Vi har med oss alt fra en verdensmester på para-langrenn til helt "nybegynnere" - i alle fall på langrenn med protese. > Det er nettopp dette som er magien, dette handler ikke om å gå på tid, det handler om å utforske, lære av og hjelpe hverandre, og om å gjennomføre sammen! Allerede flere påmeldte til 2026 enn ifjor > Fredag 13. mars 2026 står vi på startstreken igjen med lagjakka på, forberedte, sikkert litt spente, kanskje litt nervøse, forventningsfulle og med ett mål, at alle skal gjennomføre. > Når startskuddet går har vi gjort alt vi har kunnet i forkant, alle har med seg en ledsager som følger deg hele veien, og i mål venter sportsdrikk, bålpanne, premieutdeling, gåsehud og en god felles middag i Lillehammer sentrum etterpå. > Ifjor stilte vi 4 lag med 4 løpere i hvert, i år ser vi uttil å bli enda fler. Det er uansett et lag for alle og du er invitert! Hvem kan være med? > Alle! Hjelpemiddelbrukere, protese- og ortosebrukere, sittende og stående, fagfolk - uansett hvor du jobber, ortopediingeniørstudenter, teknikerelever, du som jobber på sykehus eller innen rehabilitering, rett og slett alle som har en tilknytning til det vi driver med. > Prosjektet dekker påmeldingen, lagtøy det du trenger av mat og drikke til arrangementet, og middagen. Du har eget skiutstyr eller vi hjeper til med å få tak i låneutstyr, og du dekker egen reise og eventuelt opphold. Informasjonsmøte (digitalt) 20. oktober kl 15.30 > Her får du vite "alt" du måtte lure på. Vi forteller om ideen, forberedelsen, selve dagen og målet. Om du etter møtet fortsatt er usikker på om du vil være med så kan du delta på noen av fellestreningene først, vi har god tid. Meld deg med skjemaet for å bli invitert til informasjonsmøtet. https://forms.office.com/e/P99f0T3vVz Hvis du har spørsmål før dette kan du kontakte du oss med en e-post til erik.senstad@ortopediteknikk.no mailto:erik.senstad@ortopediteknikk.no?subject=Bli%20med%20p%C3%A5%20informasjonsm%C3%B8te%20om%20Stafettbirken%20sammen%20med%20MOMENTUM%20og%20Ortopediteknikk eller telefon 960 98 599. Hva gjør jeg nå? > Meld deg like godt på, eller bli med på informasjonsmøte ved å **melde interesse med dette skjemaet. https://forms.office.com/e/P99f0T3vVz** **Vi sees den 20. oktober!** - [Spesialsko - Katalogen for høst/vinter 25/26 er her!](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/spesialsko-katalogen-for-host-vinter-25-26-er-her): Bla deg gjennom sesongens nyheter innen ortopediske spesialsko! > ![Forsidebilde katalog fra J A Magnussen](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136117-1760528493/Artikkelbilder/Forsidebilde%20JAM%20katalog%20h%C3%B8st%20vinter%202025%2026.jpg ) > Bla gjennom katalogen ved å følge denne lenken (PDF, 7MB) https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136114-1760528083/Dokumenter/2708_Magnussen_h%C3%B8st-vinter_2025.pdf > Spesialsko har en rekke egenskaper utover skoene man finner i vanlige butikker. > Lestene er gjerne bredere og har større volum, skoene har god hælkappe, støtte i fotbuen og generelt laget av gode og solide materialer. > Hele utvalget er tilgjengelig ved alle våre avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134509-1727695617/Artikkelbilder/0608_Magnussen_h_st-vinter_2024%283%29.pdf - [Over 200 pasienter vurdert](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/over-200-pasienter-vurdert): Etter at prosjekt åtte av «Risikovurdering diabetesføtter» ble gjennomført hos Ortopediteknikk på Ryen i Oslo 22. januar, har nå 212 pasienter med diabetes fått vurdert føttene for lav, moderat eller høy risiko for diabetesfotsår. Hele 96 fagpersoner har bidratt. > ![Prosjektdeltagerne på Ryen 22. januar 2026](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136279-1770728247/Artikkelbilder/Bilder%20fra%20avdelinger/Risikofot%2001.JPEG%20%28large%29.webp ) > Prosjekt risikovurdering diabetesføtter, Tekst og foto: Anette Haugen > – Dette er et fantastisk prosjekt, som burde være et offentlig tilbud til pasienter med diabetes i alle kommuner i landet. Alle amputasjoner som foretas på grunn av diabetesfotsår koster mye. Ved bedre oppfølging og forebygging kunne samfunnet vært spart for mye penger, sier Dag Erik Andersen (66), som selv er benamputert og sitter i Diabetsforbundet i Vestfold, avdeling Stokke. > Hans historie er helt kort at han fikk påvist diabetes type 2 i år 2000. Da han i 2022 fikk et bittelite sår nederst på siden av foten, trodde han det ville forsvinne ved egenbehandling, men til slutt bar det til legevakten og videre til sykehuset. Der amputerte de først bare litt av foten, men i løpet av tre uker måtte det ene benet amputeres under kneet. > **Kunne vært unngått** > Etter amputasjonen ble Dag Erik Andersen trillet inn på Stavern kysthospital, der han en måned senere gikk ut med protese. Men selv om ting etter forholdene har gått greit, har det vært tøft. En ting er fantomsmertene, men du må også legge om hele livet. Blant annet har han vært nødt til å gi opp seiling, som var en stor lidenskap. Han har vært på store seilas, også over Atlanteren. > Noe annet er at amputasjonen skjedde under covid, der han ble liggende helt alene på sykehuset, uten besøk av familie og venner. Det ble god tid til å tenke, ikke minst på hvorfor han ikke hadde fått informasjon om hvor ille det kan gå om du ikke passer på føttene når du har diabetes. På spørsmål om han tror amputasjonen kunne vært unngått, svarer han: > *- Det er ikke tvil om det. Hadde jeg fått den informasjonen jeg skulle, hadde aldri dette skjedd. Noen burde fortalt om hvor alvorlig diabetes er, både når det gjelder føtter, syn med mer.* > Da han etter en del år meldte seg inn i Diabetesforbundet og ble aktiv i lokallaget i Vestfold, avdeling Stokke, har han selv bidratt med å gi informasjon til andre, ikke minst gjennom prosjektet *«Risikovurdering diabetesføtter». *Her har han stilt opp som frivillig både under de to første prosjektene i Tønsberg, der det hele startet i 2022, og nå i Oslo. > **Oppstarten** > En annen som var til stede på Ryen og som var med på å registrere de 29 pasientene som kom for å få risikovurdert føttene, var Dagfinn Østbye (74). Han er både leder i Diabetesforeningen Vestfold, avdeling Stokke, styremedlem i fylkeslaget, aktiv i Diabetesforum – og med på å holde Start-kurs for pasienter som nylig har fått en diabetesdiagnose. Han var også, sammen med fotterapeut Karina Solheim, opphavsmann til prosjekt *«Risikovurdering diabetesføtter».* > – Min diabetes type 1 ble oppdaget i 1953 da jeg bare var halvannet år gammel. Jeg har egentlig ingen dårlige minner relatert til det. Jeg husker blant annet jeg var på sommerleir for barn med sukkersyke, som det het den gang. Der lærte de ungene hvordan de skulle stelle føttene og klippe neglene for å unngå sår, forteller han. > Helt siden 1979 har Dagfinn Østbye vært tillitsvalgt i Diabetesforbundet lokalt. Om han har hatt andre senkomplikasjoner relatert til diabetes, blant annet med øynene, har han i alle år tatt god vare på føttene og gått fast til fotterapeut. Det var også slik prosjekt *«Risikovurdering diabetesføtter» *kom i gang. Han forklarer: . > Jeg satt med føttene i vann hos Karina da vi begynte å snakke om hva vi kunne gjøre for å få flere til å sjekke føttene. > Da kom ideen om å invitere til en gratis fotsjekk. Vår lokalforening sponset 7500 kroner til de første pasientene, så er vi svært takknemlige for all sponsingen som er gjort av andre senere – og at alle fagpersoner som har blitt spurt om å stille har vært så positive. De har samtidig gitt tilbakemelding om at de selv har lært mye av det tverrfaglige samarbeidet. > **Gjennomføringen** > Det var altså det åttende og foreløpig siste prosjektet som ble gjennomført hos Ortopediteknikk på Ryen i Oslo 22. januar. Cirka 20 fagpersoner, inkludert fotterapeuter med diabeteskompetanse, ortopediingeniører, sykepleiere og ortoped jobbet tverrfaglig for å vurdere føttene til 29 pasienter med diabetes for lav, moderat eller høy risiko for diabetesfotsår. > Invitasjon til å delta var i forkant sendt ut til medlemmer av Diabetesforbundet Oslo Øst, der kriteriene var at man var over 45 år og ikke hadde vært på sykehuset for fotsår de siste femten månedene. Ved ankomst ble pasientene registrert og først sendt inn til en fotterapeut, som gjorde en standard risikovurdering, ved å sjekke puls, teste for nevropati med monofilament, etc. > For noen sluttet kontrollen her, om risikovurderingen var lav, andre ble sendt videre til sykepleier for Doppler-test og eventuelt ankel-arm-indeks. To ortopediingeniører og en ortoped sto også klare til å ta imot de som hadde behov for hjelp og råd fra dem. **Resultatet fra Ryen** > Undersøkelsen av de 29 personene viste at 17 hadde lav risiko for utvikling av diabetesfotsår, åtte moderat og fire høy risiko. Etter sjekk hos fotterapeut var 30 prosent innom ortopediingeniør og ortoped for vurdering til hjelpemidler. Sykepleierne bisto på sju screeninger med Doppler, og minst tre personer fikk utført ankel-arm-indeks. > De som har vært med på å støtte prosjektet økonomisk og/eller med fagpersoner, er Fotterapeutforbundet, Diabetesforbundet, IFID og NIFS. I tillegg har ulike ortopeditekniske virksomheter stilt med lokaler og fagpersoner, slik som Ortopediteknikk Ryen. > ***PS:**** Det vil nå bli gjort en oppsummering og sammenstilling av alle de åtte prosjektene som er gjennomført. * - [Spesialsko - Katalogen for vår/sommer 2026 er her!](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/spesialsko-katalogen-for-var-sommer-2026-er-her): Bla deg gjennom sesongens nyheter innen ortopediske spesialsko! > ![forside skokatalog vår sommer 2026](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136485-1772456519/Artikkelbilder/Skokatalog%20v%C3%A5r%20sommer%202026.jpg ) > Bla gjennom katalogen ved å følge denne lenken (PDF, 8MB) https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136491-1772456731/Filer/JAM%20Skokatalog%20v%C3%A5r%20sommer%202026.pdf > Spesialsko har en rekke egenskaper utover skoene man finner i vanlige butikker. > Lestene er gjerne bredere og har større volum, skoene har god hælkappe, støtte i fotbuen og generelt laget av gode og solide materialer. Her er det viktigste du trenger å vite om spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/spesialsko. > Hele utvalget er tilgjengelig ved alle våre avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ ### [Fotsenger](https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/) > En innleggssåle som er spesiallaget etter en modell av foten din, og tilpasset dine behov, kaller vi for en fotseng. - [Spesialkunnskap om klumpfot og ortopediske hjelpemidler](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/spesialkunnskap-om-klumpfot-og-ortopediske-hjelpemidler): Ortopediingeniørene Karen Strand og Gro Agersborg er to av flere i Ortopediteknikk, som har en spesiell interesse for klumpfot og ortopediske hjelpemidler. > ![ ](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133536-1706086776/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/Gro%20og%20Karen%281%29.jpeg%20%28large%29.jpeg Gro og Karen har jobbet med klumpfot og ortopediske hjelpemidler i mange år og samarbeider med lokale sykehus i Oslo-området) > Klumpfot kan normalt sees på ultralyd fra uke 18 > På spørsmålet hva klumpfot er, forteller ingeniørene våre at det er *en relativt sjelden medfødt fotfeilstilling hvor knoklene i foten står i en unormal posisjon i forhold til hverandre*. For ordens skyld opplyser de om at "definisjonen" er den som står på Oslo universitetssykehus HF https://www.oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/klumpfot/ sine sider. > Videre leser man at "*s**ener og leddbånd er i tillegg for korte og stramme, og leggmusklene er mindre utviklet enn normalt. Barnets fot står i spissfotstilling samtidig som at forfoten er dreiet innover. Klumpfoten kan variere fra en mild til en meget stiv feilstilling*". > Vi har fått tillatelse til å lenke til denne filmen på omlag 5 minutter som forklarer det meste, og veldig godt. > Behandling av klumpfot > På det offentlige nettstedet Helsenorge https://www.helsenorge.no/sykdom/muskel-og-skjelett/klumpfot/ kan man lese at 1,4 av 1000 barn blir født med klumpfot. I Norge betyr dette anslagsvis 50-60 barn i året. > Karen og Gro forteller at klumpfot normalt kan ses på ultralyd fra uke 18, men endelig diagnose settes ikke før etter fødsel. Behandlingen starter også gjerne så fort som mulig, gjerne allerede den første uken. > I Norge behandles klumpfot først ved sykehus. Involverte er normalt ortoped, fysioterapeut og ortopediingeniør. Behandlingen kan omfatte seriegipsing, skinnebehandling, ortoser, fysioterapi og annet. > I Oslo-området samarbeider Ortopediteknikk med Akershus Universtitetssykehus og Ullevål Sykehus om behandling av klumpfotbarn. Der deltar våre ingeniører på tverrfaglige klinikker sammen med barneortopeder og fysioterapeuter. Et slikt samarbeid har Ortopediteknikk også med sykehus flere andre steder i landet. Hvilken rolle har ortopediingeniøren og når kommer vi inn i forløpet? > - Som ortopediingeniører kommer vi normalt inn i bildet når barnet er ca 3 måneder gammelt. Da er de som oftest ferdige med gipseperioder og eventuelt operasjon. Ortopediingeniøren er normalt den som leverer og tilpasser hjelpemidlene barna skal bruke, forteller Gro. > Vi møter barna hyppigst i starten av behandlingen hos oss. Når de er små kan de være innom en gang i måneden. Etter hvert som de blir eldre handler det normalt om tverrfaglig oppfølgning hver 3. eller 6. måned frem til de er 5 år. Etter dette, kanskje en gang i året og etter behov. Barna bruker ortoser vanligvis frem til fylte 5 år, men noen må fortsette med ortoser i flere år etter det. > NAV dekker normalt all behandling av klumpfot. > Barn med klumpfot og fysisk aktivitet > Karen forteller, - Erfaringen vår tilsier at barn med klumpfot i utgangspunktet kan være med i aktiviteter på lik linje med andre barn på samme alder. Noen barn med klumpfot kan bli fortere slitne i foten/ føttene enn friske barn, så det er lurt å se an litt. Og, for noen barn kan det være vanskelig å gå i ujevnt terreng eller i oppoverbakker. Ortopediske spesialsko og fotsenger > Dersom barna trenger hjelpemidler til én eller begge føtter, er det ikke uvanlig at man bruker spesialsko som avlaster og korrigerer feilstillinger. Noen barn har to nokså ulike føtter, man kan ha bredere føtter enn normalt, andre igjen trenger ekstra stabile sko. Dette kan spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/spesialsko og fotsenger https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/gar-ikke-en-meter-uten-fotsengene-minehjelpe med. > Opparbeidet kunnskap og erfaring etter studiet > Gro og Karen forteller at det nokså begrenset undervisning om denne tilstanden i ortopediingeniør-studiet. Diagnosen blir gjennomgått, men det ingen fordypning i dette. Det betyr at dette er en kunnskap ikke alle har. > Så i tillegg til lang erfaring med klinisk arbeid, drar Gro, Karen og andre kolleger i Ortopediteknikk ofte på kurs og kongresser hvor de henter med seg og deler kunnskap med kollegene sine.Som oftest er kongressene internasjonale og i utlandet. > Behandling og hjelpemidler til klumpfot nødvendigvis er et nisjefelt sammenliknet med mange andre diagnoser. Men de forteller stolt, at i forhold til antallet årlige tilfeller, har vi svært mange som kommer til oss. Vi tror det er fordi vi har god kunnskap om dette. Hvem kan du kontakte i Ortopediteknikk? > Har du spørsmål eller ønsker kontakt med oss - som privatperson eller helsepersonell - foreslår vi at du henvender deg direkte til avdelingene våre i Oslo, Stavanger, Tønsberg, eller Lillestrøm. https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ > Du kan også bruke kontaktskjemaet nederst på siden, da når du oss sentralt i Ortopediteknikk. > Relevante lenker > Klumpfot - Helsenorge https://www.helsenorge.no/sykdom/muskel-og-skjelett/klumpfot/#oppsummering > Klumpfot - Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no) https://www.oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/klumpfot > Klumpfot, Nordbyhagen - Akershus universitetssykehus HF (ahus.no) https://www.ahus.no/behandlinger/klumpfot/ > Klumpfot – Store medisinske leksikon (snl.no) https://sml.snl.no/klumpfot > Facebook - det finnes en gruppe på Facebook https://www.facebook.com/groups/103910945200 - [- Jeg går ikke en meter uten](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/gar-ikke-en-meter-uten-fotsengene-mine): Trevor (41) fra Oslo går ikke en meter uten de ortopediske fotsengene sine. For ham var de avgjørende for å kunne fortsette i jobben han er glad i. > ![Trevor på arbeid](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133815-1709721342/Artikkelbilder/ECRPE8041%5B1%5D.JPG%20%28large%29.jpg ) > I aktivitet hele tiden > Trevor er i starten av førtiårene, pappa og på føttene mesteparten av dagen. Han er aktiv og har drevet med idrett siden han var ung. Han har en nokså fysisk jobb, han trener yoga flere ganger i uken, og har i flere år trent fotballlag. Selv har han vært semi-proff fotballspiller i flere år. Man kan lett se at han er fysikk sterk og har masse energi, og han er opptatt av å fortsette å ha det slik. > Trevor bruker fotsenger fordi føttene hans av ulike årsaker trenger avlastning https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/. Han er vant til å bruke fotsenger hver dag, privat og på jobb. Fordi han selv har så stor nytte av de, innrømmer han at han ofte, og litt demonstrativt, gjør et poeng av at han bruker de. Så hver gang han bytter sko på jobb, flytter han fotsengene over i verneskoene sine foran kollegene. Etter én dag i fornøyelsesparken > På ferie med familien i sommer, vandret de en hel dag rundt på Universal Studios i Florida, ikke langt fra hans opprinnelsesland. Han kan ikke helt forklare hvorfor han ikke brukte de den dagen, men åtte timer på beina uten fotsengene var "dårlig medisin", forteller han. > Nærmest hele kroppen verket, ikke bare beina. Gjett om jeg brukte de neste dag! > For meg var det ikke nedvendigvis føttene som hadde det værst, resten av kroppen verket fordi jeg hadde kompensert for at jeg ikke hadde de på. Jeg var både utslitt og følte meg litt ute av balanse, forteller han. Mer enn en såle du får i sportsbutikken > Peter Strøm er Ortopediingeniør og jobber ved Ortopediteknikk på Ryen i Oslo. Fotsenger er en av fagområdene han intereresserer seg mest for. Han innrømmer at han er litt glad i å "nerde" på dette. Han har jobbet med forskjellige typer barne- og voksenortoser i mange år, og den siste tiden har han jobbet klinisk, nesten bare med fotrelaterte problem. > https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133864-1709884014/Artikkelbilder/Voxelcare%20skannesekvens%281%29.mp4 > *Video som illustrerer skanningprosessen som skjer etter innledende undersøkelser* > Mange kan tilpasse en såle til et barn med lettere vridd ankel, men ikke alle kan behandle en komplisert feilstilling. > Da ortopediteknikk i 2023 implementerte digitalisering av sin fotsengproduksjon ledet Peter implementeringsprosjektet ved avdelingen i Oslo, det som den gang besto av Ryen, Rygge, Gran og Lillestrøm. > https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133874-1709884478/Artikkelbilder/Videoer/Fres%20uten%20lyd%281%29.mp4 > *Fotsengene freses ut av et materiale før videre bearbeiding* > Peter forteller at han har tro på å virkelig fordype seg i et fagområde. - Det kan høres ut som om jeg bare jobber med fotsenger, det stemmer ikke, men jeg har modellert og tilpasset nokså mange nå, og underveis har det gått opp for meg hvor viktige de kan være. Han har opplevd å få mange vanskelige caser inn på behandlingsrommet, mennesker som har strevd i mange år, kanskje vært andre steder først. Da er følelsen ekstra god når man lykkes. > https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133808-1709714897/Artikkelbilder/Videoer/431459911_25167974919483561_2378729322879750887_n%281%29.mp4 > *Slik kan en fotseng se ut når de er klare til bruk* Sertifisert kompetanse og individuelle behandlingsløp > Som Ortopediingeniør går man først et treårig bachelorstudie og deretter to års turnustid, før man kan få autorisasjon som Ortopediingeniør. Under studiet har man undervisning i anatomi, biomekanikk og sykdomslære. En del av utdanningen er konsekvensforståelsen, nettopp at en for eksempel en fotseng ikke bare påvirker foten men hele ganganatomien. > Ved første konsultasjon gjør vi en grundig undersøkelse, blant annet palperer vi (fysisk undersøkelse), vi kartlegger brukerens mobilitet, sjekker smerter og enda litt, før vi så skanner foten. Videre følger 3D-modellering i programvaren vår, produksjonen foregår deretter som oftest på verkstedet ved avdelingen. Når fotsengen er produsert, blir brukeren innkalt for tilpassing, og etter en tids bruk kanskje en runde med justeringer. > Utdanningen og kunnskapen skiller oss fra tilbud man får i den vanlige sportsbutikken > Det blir en egen oppfølgingsplan for hver enkelt pasient. Selv om vi lager mange fotsenger i løpet av et år er det ikke å sammenlikne med samlebåndsproduksjon, hvert hjelpemiddel er individuelt utformet og tilpasset. > *Peter Ström er Ortopediingeniør ved avdelingen på Ryen i Oslo.* > Når det er sagt, fotsenger er ikke nødvendig for alle. Vi ser blant annet at vårt og fysioterapeuters tilbud kan utfylle hverandre godt. Litt grovt kan man si at fysioterapeuter fokuserer på musklers egenskaper til å stabilisere en struktur, mens vi med vårt bidrag justerer hele "strukturen" slik at muskler og sener får utvikles og styrke seg fra en så korrekt posisjon som mulig. Støtte til fotsenger > Man kan enten bli henvist fra helsepersonell med henvisningsrett https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/rekvirenter-legespesialister/rekvisisjonsrett, eller man kan ta direkte kontakt med et ortopedisk verskted på privat initiativ. Prosessen er den samme, forskjellen er at det med henvisning fra spesialist kan være mulig å få dekket kostnader for hjelpemidlene gjennom offentlige refusjonsordninger. > Dersom din henviser anser at du har behov for ortopediske fotsenger, vil du få en henvisning til et ortopedisk verksted, som for eksempel Ortopediteknikk. Med søknad og vedtak får man normalt støtte til fotsenger en gang i året, i et antall år frem i tid. Det er en egenandel for fotsenger https://ortopediteknikk.no/tjenester/rettigheter-hos-nav/#Rettigheter%20hos%20NAV. > *Ortopediingeiør Rakel Morbech i Sandvika modellerer fotsenger digitalt* Ortopediteknikk valgte Voxelcare > Peter forteller, Ortopediteknikk ventet med digitalisering av fotsenger til man fant en løsning som møtte våre krav til kvalitet. Vi vurderte flere leverandører, og landet på én. For oss var det viktig at det digitale verktøyet hadde et grensesnitt som var moderne og intuitivt, og det måtte være effektiv. Vi målte kvaliteten og fikk bekreftet at den var minst like god som tradisjonelle metoder. > En annen vurdering gikk på vår egen arbeidsbelastning. Selv om vi helt sikkert parallelt kommer til å jobbe med gips i noen år fremover, er den digitale løsningen mindre fysisk belastende. I tillegg ser vi fordeler i smidigheten det gir ved reproduksjon og ikke minst renslighet i produksjon. > Det har vært en vei å gå med omstilling fra analog til digital produksjon, og vi tar med oss uvurderlig erfaring fra årevis med produksjon med avtrykk og gips. Den erfaringen vi bygger på, og lykkes med. Trevor bruker fotsengene daglig og har en klar oppfordring > Mange som kommer til et ortopedisk verskted for fotsenger gjør det på grunn av smerter i føttene eller andre problemer med gangen, slik som Trevor. Eldre personer har ofte større behov for trykkavlastning enn unge, fordi det med alderen er normalt at fettputen under tåballen flyter ut og blir tynnere, og det kan forårsake smerter bare ved vanlig gange. Peter forteller at vi ganske ofte møter brukere som opplever at artrose (slitasje) i ledd gir smerte og andre problemer. Dette anbefaler han at man snakker med sin behandler om. https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/tre-tips-for-en-god-samtale-med-behandleren-din > Folk kan bruke femti tusen på en seng, hvor mye bruker de på føttene sine? > Basert på egen erfaring, er Trevor tydelig på at det er lurt å søke hjelp tidlig. - Hvorfor gå med smerter? Det er mange som kanskje ikke er klar over at enkle grep kan hjelpe veldig mye, og raskt går det også. > For meg er mine fotsenger forskjellen mellom en utmattende arbeidsdag - og det overskuddet jeg nå kan bruke på familien og interessene mine etter jobb. Annen relevant informasjon: > Les om leverandøren av teknologien vi har valgt: http://www.voxelcare.com http://www.voxelcare.com > Les om : Rettigheter hos NAV - Ortopediteknikk https://ortopediteknikk.no/tjenester/rettigheter-hos-nav/#Rettigheter%20hos%20NAV > Les om fotsenger generelt : Fotsenger - Ortopediteknikk https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ > Kontakt oss > Peter Strøm, Rakel Morbech og andre kompetente mennesker i Ortopediteknikk i Norge finner du på alle våre avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/. Du kan også få tak i oss med kontaktskjemaet under. Ikke nøl med å kontakte oss, enten du er bruker, helsepersonell eller bare nysgjerrig. - [Spesialsko - Katalogen for VÅR/SOMMER 2025 er her!](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/spesialsko-katalogen-for-var-sommer-2025-er-her): Bla deg gjennom våren og sommerens nyheter innen ortopediske spesialsko! > ![Forsidebilde spesialskokatalog](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135485-1743147569/Artikkelbilder/Magnussen%20v%C3%A5r%20sommer%20katalogforside%202025.jpg ) > Bla gjennom katalogen ved å følge denne lenken (PDF, 8MB) https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135492-1743147614/Artikkelbilder/Magnussen%20Spesialskov%C3%A5r-sommer_2025.pdf > Spesialsko har en rekke egenskaper utover skoene man finner i vanlige butikker. > Lestene er gjerne bredere og har større volum, skoene har god hælkappe, støtte i fotbuen og generelt laget av gode og solide materialer. > Hele utvalget er tilgjengelig ved alle våre avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134509-1727695617/Artikkelbilder/0608_Magnussen_h_st-vinter_2024%283%29.pdf - [Hvem har sagt at livet skal være enkelt?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/hvem-har-sagt-at-livet-skal-vaere-enkelt): Alexander Arvidsson (50) har alltid vært opptatt av å sette seg ambisiøse mål. Det har han fortsatt med etter at han fikk MS-diagnosen. Med foredraget «Hvem har sagt det skal være enkelt» har han blitt en ettertraktet inspirator. > ![Alex hjemme på kjøkkenet](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134786-1730967122/Artikkelbilder/462551744_1705695013562662_3802206920976718350_n.jpg%20%28large%29.webp ) > Alex har lang fartstid innen salg og ledelse. Han har hatt ulike lederroller i Schibsted, vært med på å bygge opp finn.no, og er i dag headhunter ved siden av foredragsvirksomheten. > – Helt siden jeg flyttet hjemmefra som 16-åring har jeg fått til det meste, til tross for at jeg ikke har noen utdannelse. Jeg har vært sammen med fruen i 30 år, og vi har tre flotte døtre. Både privat og yrkesmessig var livet mitt en solskinnshistorie, forteller han. > Da han selv, hans venner og kolleger begynte å høste fruktene av hard innsats og forsyne seg av livets goder, dukket det opp skyer i Alex sin horisont i form diagnosen *multippel sklerose* for 12 år siden. *MS* er en kronisk betennelsessykdom som angriper hjernen og ryggmargen. > – Det første tegnet kom da jeg var 17 år gammel og våknet uten syn på venstre øye. Den gangen var det ingen som tenkte på at det kunne skyldes betennelse på synsnerven, som er et vanlig tidlig symptom på MS, sier han. Nullvisjon > Helt siden barndommen har Alex vært en ivrig amatørbokser, og ballasten fra både lederroller og bokseringen var nyttig da Alex fikk diagnosen. > – Jeg måtte ta noen valg, og landet på at hovedmålet mitt skal være at jeg vil ha det bra uansett. Mens mitt gledesbarometer tidligere var knyttet mye opp til raske biler, båter og kule ferier, er mye av gleden rundt bil og båt er nå erstattet med kult utstyr fra Hjelpemiddelsentralen og Ortopediteknikk. > Jeg har for eksempel en stilig krykke i svart kevlar med bærter, så hvis noen går for sakte foran meg kan jeg tute på dem, gliser han. > Et av målene Alex har satt seg handler om fallteknikk. > – I 2022 og 2023 falt jeg i gjennomsnitt to ganger i måneden. Ved inngangen til 2024 satte jeg meg et mål om null fall. Jeg oppsøkte en fysioterapeut for å fokusere på gangteknikk, fallteknikk og å komme meg raskt opp igjen etter fall. 7. januar trynet jeg skikkelig, men etter det hadde jeg null fall frem til mai. For meg viser det at det nytter å sette seg mål, så lenge du er villig til å jobbe for å nå dem. Jeg kommer ikke til å slutte å falle, men ved å være mitt mål bevisst vil det vil bli færre fall, poengterer han. > **Ja-ambassadør** > Alex er også opptatt av mulighetsrom. > – Uansett hva vi skal, har vi et stort mulighetsrom for å få det til. Hvis jeg skal ut og ta en øl med kompiser må jeg – når jeg skal bestille taxi– tenke på hvor nærme den kan stoppe, hvor mange trapper jeg må gå, hvor mange skritt det er frem til bordet vårt og hvor toalettet er – det er rene maratonløpet. Men min øl smaker garantert best når jeg er på plass! > Selv om Alex ikke lenger kan kjøre bil, lufte hunden, gjøre all verdens husarbeid eller bokse like aktivt som før, er han en dedikert ja-mann. > – Det ligger i menneskets natur å velge den tryggeste utveien når vi står overfor utforinger. Nylig fikk jeg en forespørsel om å holde et foredrag som jeg svarte kjapt ja til. Først etterpå oppdaget jeg at det var halvannen time å kjøre og at foredraget skulle være på engelsk. Da var det bare å hyre en datter til å være sjåfør og en kompis som er stødigere i engelsk enn meg for å øve, sier han. > Alex starter alltid sine foredrag med låten «Gonna fly now» som spilles i den legendariske scenen i Rocky-filmen når Sylvester Stallone løper opp ei lang trapp. > Jeg bruker kanskje litt tid på å komme meg frem til scenen, men med den låten får jeg stort sett applaus når jeg er fremme! **Indre krets** > Alex drar aldri hjemmefra uten en elektrisk ortose under høyre kne. > – Den er et fancy elektrisk hjelpemiddel med fjernkontroll som sender strøm inn i beinet slik at jeg får noen ekstra prosent med løftekraft. Jeg har også noen kule skolisser som jeg kan dra i slik at de strammer seg. Nå skal jeg snart tilbake til Ortopediteknikk for å prøve en ny ortose over hele beinet, forteller han. > Alex har de siste årene testet en rekke ulike hjelpemidler hos Ortopediteknikk. > – Jeg blir alltid godt tatt imot der, og ortopediingeniørene og -teknikerne bruker tid på å finne de beste løsningene for meg. De er like sultne som meg på å hele tiden ligge fremst i løypa, og jeg er helt trygg på at de er best i klassen, fastslår han. > Siden Alex bruker tid på å skrive mailer og meldinger, er famille og venner vant til at skrivefeil kan dukke opp her og der. > – For meg tilhører Ortopediteknikk i den indre kretsen, så jeg er ikke så nøye med stavekontrollen. Jeg har faktisk min egen tavle der med merkelige og morsomme utdrag, ler han. > Uansett hvilke pasninger livet sender, mener Alex at det er bedre å lete etter fordeler og muligheter fremfor å synke ned i bitterheten. > Hvis jeg kunne velge ville jeg valgt å være helt frisk, men det er ikke et alternativ. Derfor er jeg mer opptatt av å finne ut hva som gir meg glede og hva jeg ønsker å få ut av livet mitt. > Den tilnærmingen er vinn-vinn for alle parter, sier han. - [Vanlige spørsmål om ortopediske hjelpemidler (FAQ)](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/vanlige-sporsmal-faq-om-ortopediske-hjelpemidler): Vi får ofte spørsmål om hvordan og hvorfor ting er som de er, og hvorfor vi gjør som vi gjør. Her har vi samlet de vanligste spørsmålene, kanskje du finner svaret her? > Må jeg ha henvisning for å komme til dere? > Du kan få time direkte hos legespesialist eller ortopediingeniør uten henvisning. Fastlegen kan ha informasjon som likevel kan være viktig for den som skal tilpasse dine ortopediske hjelpemidler. Hvem kan få støtte til ortopediske hjelpemidler? > Spesialist må vurdere ditt behov særskilt, og initierer en søknad til NAV. Les NAV sin informasjon https://www.nav.no/protese-ortose-ortopediskesko-parykk om hjelpemidler. NAV vurderer søknaden og vedtar deretter enten støtte eller avslag på søknaden. > Hvor lenge er min NAV vedtaksperiode gyldig? > Vedtaksperioden er oftest gyldig i 5 eller 10 år. NAV sitter på dine opplysninger og kan kontaktes for nærmere informasjon. Min NAV vedtaksperiode har utløpt, hva gjør jeg nå? > Legespesialist har opprinnelig rekvirert dine hjelpemidler for 5 eller 10 år, i denne perioden kan du normalt ta ut hjelpemiddel hvert kalenderår. > Fastlege kan forlenge fullmaktsperioden i èn omgang, for nye 5/10 år. Vi utsteder papirer som du må ta med til din fastlege. Fastlege bekrefter at du fortsatt har behov for gitt hjelpemiddel ved å signere skjemaet, og du som pasient har ansvaret for å levere signert skjema tilbake til oss i Ortopediteknikk. > Når vedtaksperiode er utløpt og fastlegefornyelsen er «brukt opp», må legespesialist vurdere behovet ditt på ny, og eventuelt rekvirere ny søknad på hjelpemidler. Hvorfor må jeg søke på hjelpemidler hvert år? > NAV har gitt deg rett til å søke fornyelse årlig dersom det er behov. > Jeg ønsker å se på spesialsko, trenger jeg time? > Våre sko-avdelinger har timeavtaler, og du må booke time i forkant via epost eller telefon. Ta kontakt med en av våre avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/for timeavtale. Hva er egenandel for ortopediske hjelpemidler? > Mange ortopediske hjelpemidler dekkes fullt og helt fra NAV. > Fotsenger har en egenandel fastsatt fra NAV (pris per år 2024) på 490,- > Spesialsko har fastsatte egenbetaling (pris per år 2024) fra kr 725,- til 925,-. > Hvem eier hjelpemidlet? > Når hjelpemidlet er utlevert er det brukers eiendom og man har full råderett over det. Selger dere bandasjist artikler? > Ja, men vi selger bandasjist artikler som trenger tilpasning, derfor må du kontakte oss for å avtale time. Hva gjør jeg ved avslag søknad NAV? > Det er NAV som behandler din søknad, og det er du som pasient som har ansvaret for å sende en eventuell klage. Du kan få veiledning av ingeniør ved timeavtale her, men det er ingen garanti for gjennomslag hos NAV. Hvor ofte bør fotsenger skiftes? > De fleste pasienter fornyer fotsenger årlig etter behov. > Kan fotsenger brukes til løping? > Ja! Det er dog viktig med riktig utforming og gradvis tilvenning. Ofte er modelleringen litt "snillere" enn vanlige fotsenger, med tanke på at musklene blir belastet litt anderledes ved løping. Kan man søke om flere par fotsenger, for eksempel til fritid og jobb? > Nei. I hovedsak dekker NAV kun et par fotsenger per år, men undersøk med din arbeidsgiver om de ønsker å dekke ekstra par til arbeid. **Hvor ofte kan man få ny liner til protesen sin?** > Det er ikke et bestemt antall du får per år. Man får ny liner når man trenger det. Det er viktig som bruker å ta vare på den og vaske den så den varer så lenge som mulig, men når den er utslitt så får man ny uten kostnad. Noen sliter ut lineren raskere enn andre av ulike årsaker, og over tid trenger man kanskje også ulike typer og størrelser, det er derfor ikke alltid lurt å ha flere sett. Snakk med ingeniøren om vedlikehold og hvilket behov du har. Hvorfor må jeg ha time til skoprøving? > For å kunne yte fagmessig og profesjonell hjelp, må vi sette av tid til hver enkelt. Vi har kun spesialsko på avdelingene våre, og det krever en-til-en service. > Ved vedtak på yrkesskade, hvem dekker egenandelene? > Du må gå til ditt lokale NAV kontor for å få tilbakebetalt egenandeler du har lagt ut for. Kan jeg bare komme innom? > Vi opererer med timeavtaler, ring oss eller send en e-post i forkant, dersom du ikke har fått innkalling allerede. Går egenandel på frikort? > Ortopediske hjelpemidler er omfattet av NAV sine ordninger, ikke HELFO. Frikort og egenandelsordning gjelder derfor ikke. > Hvorfor må jeg ha time når jeg bare skal kjøpe en enkel ankel ortose? > Det er fordi det er viktig at hjelpemidlert blir tilpasset av fagpersoner, dette er for å sikre at rett modell/type blir valgt til ulike diagnoser, for å sikre at resultatet blir best mulig. Vi har ulike prefabrikkerte produkter og vil velge den som passer deg best, det finner vi ut av når vi gjør en grundig funksjonsundersøkelse. Hvorfor søkte ikke legen på sko til meg når han søkte på fotsenger? > Hvis du tilhører en av disse gruppene kan man få stønad til spesialsko; > Diabetes med fare for sår > Nevrologiske lidelser, for eksempel MS, CP > Ortosesko til ortose brukere Hvorfor øker egenandel på sko på barn som fyller 10 år? > Egenandelen er et beløp som NAV har bestemt. Beløpet, slik vi forstår det, beregnes utfra forventet kostnad for vanlige sko. > Barn i vekst har rett til stønad til fler par enn den årlige kvoten på to par, dersom det er behov for det. I disse tilfellene er det kun egenandel på de første to parene. > Kan jeg bestille Pasientreiser når jeg har time hos dere? > Vi samarbeider med NAV og kan bestille spesialtransport (ikke pasientreiser) til de som har dokumentert behov for biltransport. **Må jeg til NAV for å bytte ortopediteknisk virksomhet?** > Nei, du bestemmer selv hvor du vil gå for å få dine hjelpemidler. Har du hjelpemidler eller prosesser i arbeid på ett sted, er det en fordel om det avsluttes før du eventuelt bytter. Noen har behov for å bytte fordi man flytter fra ett sted til et annet, det kan også være at man ønsker en annen ingeniør. Det er mulig å ha bytte ingeniører innenfor samme verksted eller firma. Den ortopeditekniske virksomheten skal uansett oversende din pasientjournal til deg, så du kan ta den med til din nye ingeniør. Jeg skal bare hente ferdig produserte fotsenger, må jeg virkelig ha time for det? > Vi vil alltid ha prøvetime ved utlevering av fotsenger, første gang en er hos oss. Dett er for å sikre at fotsengene er riktige til foten din, at de ligger fint i skoa, og at det kjennes greit ut. Ved rebestillinger kan vi, dersom en ønsker det, slipe fotsengen i ønsket skostørrelse og type, og da kan de bli hentet i kundemottaket.. > Fant du ikke svar på det du lette etter? > Send en e-post til post@ortopediteknikk.no så svarer vi så snart vi kan. - [Spesialsko - Katalogen for høst/vinter 25/26 er her!](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/spesialsko-katalogen-for-host-vinter-25-26-er-her): Bla deg gjennom sesongens nyheter innen ortopediske spesialsko! > ![Forsidebilde katalog fra J A Magnussen](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136117-1760528493/Artikkelbilder/Forsidebilde%20JAM%20katalog%20h%C3%B8st%20vinter%202025%2026.jpg ) > Bla gjennom katalogen ved å følge denne lenken (PDF, 7MB) https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136114-1760528083/Dokumenter/2708_Magnussen_h%C3%B8st-vinter_2025.pdf > Spesialsko har en rekke egenskaper utover skoene man finner i vanlige butikker. > Lestene er gjerne bredere og har større volum, skoene har god hælkappe, støtte i fotbuen og generelt laget av gode og solide materialer. > Hele utvalget er tilgjengelig ved alle våre avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134509-1727695617/Artikkelbilder/0608_Magnussen_h_st-vinter_2024%283%29.pdf - [Over 200 pasienter vurdert](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/over-200-pasienter-vurdert): Etter at prosjekt åtte av «Risikovurdering diabetesføtter» ble gjennomført hos Ortopediteknikk på Ryen i Oslo 22. januar, har nå 212 pasienter med diabetes fått vurdert føttene for lav, moderat eller høy risiko for diabetesfotsår. Hele 96 fagpersoner har bidratt. > ![Prosjektdeltagerne på Ryen 22. januar 2026](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136279-1770728247/Artikkelbilder/Bilder%20fra%20avdelinger/Risikofot%2001.JPEG%20%28large%29.webp ) > Prosjekt risikovurdering diabetesføtter, Tekst og foto: Anette Haugen > – Dette er et fantastisk prosjekt, som burde være et offentlig tilbud til pasienter med diabetes i alle kommuner i landet. Alle amputasjoner som foretas på grunn av diabetesfotsår koster mye. Ved bedre oppfølging og forebygging kunne samfunnet vært spart for mye penger, sier Dag Erik Andersen (66), som selv er benamputert og sitter i Diabetsforbundet i Vestfold, avdeling Stokke. > Hans historie er helt kort at han fikk påvist diabetes type 2 i år 2000. Da han i 2022 fikk et bittelite sår nederst på siden av foten, trodde han det ville forsvinne ved egenbehandling, men til slutt bar det til legevakten og videre til sykehuset. Der amputerte de først bare litt av foten, men i løpet av tre uker måtte det ene benet amputeres under kneet. > **Kunne vært unngått** > Etter amputasjonen ble Dag Erik Andersen trillet inn på Stavern kysthospital, der han en måned senere gikk ut med protese. Men selv om ting etter forholdene har gått greit, har det vært tøft. En ting er fantomsmertene, men du må også legge om hele livet. Blant annet har han vært nødt til å gi opp seiling, som var en stor lidenskap. Han har vært på store seilas, også over Atlanteren. > Noe annet er at amputasjonen skjedde under covid, der han ble liggende helt alene på sykehuset, uten besøk av familie og venner. Det ble god tid til å tenke, ikke minst på hvorfor han ikke hadde fått informasjon om hvor ille det kan gå om du ikke passer på føttene når du har diabetes. På spørsmål om han tror amputasjonen kunne vært unngått, svarer han: > *- Det er ikke tvil om det. Hadde jeg fått den informasjonen jeg skulle, hadde aldri dette skjedd. Noen burde fortalt om hvor alvorlig diabetes er, både når det gjelder føtter, syn med mer.* > Da han etter en del år meldte seg inn i Diabetesforbundet og ble aktiv i lokallaget i Vestfold, avdeling Stokke, har han selv bidratt med å gi informasjon til andre, ikke minst gjennom prosjektet *«Risikovurdering diabetesføtter». *Her har han stilt opp som frivillig både under de to første prosjektene i Tønsberg, der det hele startet i 2022, og nå i Oslo. > **Oppstarten** > En annen som var til stede på Ryen og som var med på å registrere de 29 pasientene som kom for å få risikovurdert føttene, var Dagfinn Østbye (74). Han er både leder i Diabetesforeningen Vestfold, avdeling Stokke, styremedlem i fylkeslaget, aktiv i Diabetesforum – og med på å holde Start-kurs for pasienter som nylig har fått en diabetesdiagnose. Han var også, sammen med fotterapeut Karina Solheim, opphavsmann til prosjekt *«Risikovurdering diabetesføtter».* > – Min diabetes type 1 ble oppdaget i 1953 da jeg bare var halvannet år gammel. Jeg har egentlig ingen dårlige minner relatert til det. Jeg husker blant annet jeg var på sommerleir for barn med sukkersyke, som det het den gang. Der lærte de ungene hvordan de skulle stelle føttene og klippe neglene for å unngå sår, forteller han. > Helt siden 1979 har Dagfinn Østbye vært tillitsvalgt i Diabetesforbundet lokalt. Om han har hatt andre senkomplikasjoner relatert til diabetes, blant annet med øynene, har han i alle år tatt god vare på føttene og gått fast til fotterapeut. Det var også slik prosjekt *«Risikovurdering diabetesføtter» *kom i gang. Han forklarer: . > Jeg satt med føttene i vann hos Karina da vi begynte å snakke om hva vi kunne gjøre for å få flere til å sjekke føttene. > Da kom ideen om å invitere til en gratis fotsjekk. Vår lokalforening sponset 7500 kroner til de første pasientene, så er vi svært takknemlige for all sponsingen som er gjort av andre senere – og at alle fagpersoner som har blitt spurt om å stille har vært så positive. De har samtidig gitt tilbakemelding om at de selv har lært mye av det tverrfaglige samarbeidet. > **Gjennomføringen** > Det var altså det åttende og foreløpig siste prosjektet som ble gjennomført hos Ortopediteknikk på Ryen i Oslo 22. januar. Cirka 20 fagpersoner, inkludert fotterapeuter med diabeteskompetanse, ortopediingeniører, sykepleiere og ortoped jobbet tverrfaglig for å vurdere føttene til 29 pasienter med diabetes for lav, moderat eller høy risiko for diabetesfotsår. > Invitasjon til å delta var i forkant sendt ut til medlemmer av Diabetesforbundet Oslo Øst, der kriteriene var at man var over 45 år og ikke hadde vært på sykehuset for fotsår de siste femten månedene. Ved ankomst ble pasientene registrert og først sendt inn til en fotterapeut, som gjorde en standard risikovurdering, ved å sjekke puls, teste for nevropati med monofilament, etc. > For noen sluttet kontrollen her, om risikovurderingen var lav, andre ble sendt videre til sykepleier for Doppler-test og eventuelt ankel-arm-indeks. To ortopediingeniører og en ortoped sto også klare til å ta imot de som hadde behov for hjelp og råd fra dem. **Resultatet fra Ryen** > Undersøkelsen av de 29 personene viste at 17 hadde lav risiko for utvikling av diabetesfotsår, åtte moderat og fire høy risiko. Etter sjekk hos fotterapeut var 30 prosent innom ortopediingeniør og ortoped for vurdering til hjelpemidler. Sykepleierne bisto på sju screeninger med Doppler, og minst tre personer fikk utført ankel-arm-indeks. > De som har vært med på å støtte prosjektet økonomisk og/eller med fagpersoner, er Fotterapeutforbundet, Diabetesforbundet, IFID og NIFS. I tillegg har ulike ortopeditekniske virksomheter stilt med lokaler og fagpersoner, slik som Ortopediteknikk Ryen. > ***PS:**** Det vil nå bli gjort en oppsummering og sammenstilling av alle de åtte prosjektene som er gjennomført. * - [Spesialsko - Katalogen for vår/sommer 2026 er her!](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/spesialsko-katalogen-for-var-sommer-2026-er-her): Bla deg gjennom sesongens nyheter innen ortopediske spesialsko! > ![forside skokatalog vår sommer 2026](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136485-1772456519/Artikkelbilder/Skokatalog%20v%C3%A5r%20sommer%202026.jpg ) > Bla gjennom katalogen ved å følge denne lenken (PDF, 8MB) https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136491-1772456731/Filer/JAM%20Skokatalog%20v%C3%A5r%20sommer%202026.pdf > Spesialsko har en rekke egenskaper utover skoene man finner i vanlige butikker. > Lestene er gjerne bredere og har større volum, skoene har god hælkappe, støtte i fotbuen og generelt laget av gode og solide materialer. Her er det viktigste du trenger å vite om spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/spesialsko. > Hele utvalget er tilgjengelig ved alle våre avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ ### [Reparasjoner og justeringer](https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/reparasjoner-og-justeringer/) > Et hjelpemiddel som ikke passer eller er utslitt, er ikke et godt hjelpemiddel. Justeringer og reparasjoner er viktig. - [Vanlige spørsmål om ortopediske hjelpemidler (FAQ)](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/vanlige-sporsmal-faq-om-ortopediske-hjelpemidler): Vi får ofte spørsmål om hvordan og hvorfor ting er som de er, og hvorfor vi gjør som vi gjør. Her har vi samlet de vanligste spørsmålene, kanskje du finner svaret her? > Må jeg ha henvisning for å komme til dere? > Du kan få time direkte hos legespesialist eller ortopediingeniør uten henvisning. Fastlegen kan ha informasjon som likevel kan være viktig for den som skal tilpasse dine ortopediske hjelpemidler. Hvem kan få støtte til ortopediske hjelpemidler? > Spesialist må vurdere ditt behov særskilt, og initierer en søknad til NAV. Les NAV sin informasjon https://www.nav.no/protese-ortose-ortopediskesko-parykk om hjelpemidler. NAV vurderer søknaden og vedtar deretter enten støtte eller avslag på søknaden. > Hvor lenge er min NAV vedtaksperiode gyldig? > Vedtaksperioden er oftest gyldig i 5 eller 10 år. NAV sitter på dine opplysninger og kan kontaktes for nærmere informasjon. Min NAV vedtaksperiode har utløpt, hva gjør jeg nå? > Legespesialist har opprinnelig rekvirert dine hjelpemidler for 5 eller 10 år, i denne perioden kan du normalt ta ut hjelpemiddel hvert kalenderår. > Fastlege kan forlenge fullmaktsperioden i èn omgang, for nye 5/10 år. Vi utsteder papirer som du må ta med til din fastlege. Fastlege bekrefter at du fortsatt har behov for gitt hjelpemiddel ved å signere skjemaet, og du som pasient har ansvaret for å levere signert skjema tilbake til oss i Ortopediteknikk. > Når vedtaksperiode er utløpt og fastlegefornyelsen er «brukt opp», må legespesialist vurdere behovet ditt på ny, og eventuelt rekvirere ny søknad på hjelpemidler. Hvorfor må jeg søke på hjelpemidler hvert år? > NAV har gitt deg rett til å søke fornyelse årlig dersom det er behov. > Jeg ønsker å se på spesialsko, trenger jeg time? > Våre sko-avdelinger har timeavtaler, og du må booke time i forkant via epost eller telefon. Ta kontakt med en av våre avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/for timeavtale. Hva er egenandel for ortopediske hjelpemidler? > Mange ortopediske hjelpemidler dekkes fullt og helt fra NAV. > Fotsenger har en egenandel fastsatt fra NAV (pris per år 2024) på 490,- > Spesialsko har fastsatte egenbetaling (pris per år 2024) fra kr 725,- til 925,-. > Hvem eier hjelpemidlet? > Når hjelpemidlet er utlevert er det brukers eiendom og man har full råderett over det. Selger dere bandasjist artikler? > Ja, men vi selger bandasjist artikler som trenger tilpasning, derfor må du kontakte oss for å avtale time. Hva gjør jeg ved avslag søknad NAV? > Det er NAV som behandler din søknad, og det er du som pasient som har ansvaret for å sende en eventuell klage. Du kan få veiledning av ingeniør ved timeavtale her, men det er ingen garanti for gjennomslag hos NAV. Hvor ofte bør fotsenger skiftes? > De fleste pasienter fornyer fotsenger årlig etter behov. > Kan fotsenger brukes til løping? > Ja! Det er dog viktig med riktig utforming og gradvis tilvenning. Ofte er modelleringen litt "snillere" enn vanlige fotsenger, med tanke på at musklene blir belastet litt anderledes ved løping. Kan man søke om flere par fotsenger, for eksempel til fritid og jobb? > Nei. I hovedsak dekker NAV kun et par fotsenger per år, men undersøk med din arbeidsgiver om de ønsker å dekke ekstra par til arbeid. **Hvor ofte kan man få ny liner til protesen sin?** > Det er ikke et bestemt antall du får per år. Man får ny liner når man trenger det. Det er viktig som bruker å ta vare på den og vaske den så den varer så lenge som mulig, men når den er utslitt så får man ny uten kostnad. Noen sliter ut lineren raskere enn andre av ulike årsaker, og over tid trenger man kanskje også ulike typer og størrelser, det er derfor ikke alltid lurt å ha flere sett. Snakk med ingeniøren om vedlikehold og hvilket behov du har. Hvorfor må jeg ha time til skoprøving? > For å kunne yte fagmessig og profesjonell hjelp, må vi sette av tid til hver enkelt. Vi har kun spesialsko på avdelingene våre, og det krever en-til-en service. > Ved vedtak på yrkesskade, hvem dekker egenandelene? > Du må gå til ditt lokale NAV kontor for å få tilbakebetalt egenandeler du har lagt ut for. Kan jeg bare komme innom? > Vi opererer med timeavtaler, ring oss eller send en e-post i forkant, dersom du ikke har fått innkalling allerede. Går egenandel på frikort? > Ortopediske hjelpemidler er omfattet av NAV sine ordninger, ikke HELFO. Frikort og egenandelsordning gjelder derfor ikke. > Hvorfor må jeg ha time når jeg bare skal kjøpe en enkel ankel ortose? > Det er fordi det er viktig at hjelpemidlert blir tilpasset av fagpersoner, dette er for å sikre at rett modell/type blir valgt til ulike diagnoser, for å sikre at resultatet blir best mulig. Vi har ulike prefabrikkerte produkter og vil velge den som passer deg best, det finner vi ut av når vi gjør en grundig funksjonsundersøkelse. Hvorfor søkte ikke legen på sko til meg når han søkte på fotsenger? > Hvis du tilhører en av disse gruppene kan man få stønad til spesialsko; > Diabetes med fare for sår > Nevrologiske lidelser, for eksempel MS, CP > Ortosesko til ortose brukere Hvorfor øker egenandel på sko på barn som fyller 10 år? > Egenandelen er et beløp som NAV har bestemt. Beløpet, slik vi forstår det, beregnes utfra forventet kostnad for vanlige sko. > Barn i vekst har rett til stønad til fler par enn den årlige kvoten på to par, dersom det er behov for det. I disse tilfellene er det kun egenandel på de første to parene. > Kan jeg bestille Pasientreiser når jeg har time hos dere? > Vi samarbeider med NAV og kan bestille spesialtransport (ikke pasientreiser) til de som har dokumentert behov for biltransport. **Må jeg til NAV for å bytte ortopediteknisk virksomhet?** > Nei, du bestemmer selv hvor du vil gå for å få dine hjelpemidler. Har du hjelpemidler eller prosesser i arbeid på ett sted, er det en fordel om det avsluttes før du eventuelt bytter. Noen har behov for å bytte fordi man flytter fra ett sted til et annet, det kan også være at man ønsker en annen ingeniør. Det er mulig å ha bytte ingeniører innenfor samme verksted eller firma. Den ortopeditekniske virksomheten skal uansett oversende din pasientjournal til deg, så du kan ta den med til din nye ingeniør. Jeg skal bare hente ferdig produserte fotsenger, må jeg virkelig ha time for det? > Vi vil alltid ha prøvetime ved utlevering av fotsenger, første gang en er hos oss. Dett er for å sikre at fotsengene er riktige til foten din, at de ligger fint i skoa, og at det kjennes greit ut. Ved rebestillinger kan vi, dersom en ønsker det, slipe fotsengen i ønsket skostørrelse og type, og da kan de bli hentet i kundemottaket.. > Fant du ikke svar på det du lette etter? > Send en e-post til post@ortopediteknikk.no så svarer vi så snart vi kan. ## [For helsepersonell](https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/) > Her finner du nyttig informasjon spesielt for deg som er rekvirent (legespesialist) eller annet helsepersonell. - [Diagnoser og ortopediske hjelpemidler - en slags oversikt](https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/diagnoser-og-ortopediske-hjelpemidler-en-oversikt): Vi har satt sammen en kort liste i alfabetisk rekkefølge - over diagnoser vi møter med jevne mellomrom, og knytter de til hjelpemidler som kan være aktuelle. > ![Bilde av plakat på en vegg](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133381-1705658452/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/Anatomi.jpg%20%28extra_large%29.jpg ) > Husk at du alltid kan kontakte oss direkte https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ om du har spørsmål. > En liten notis før du leser videre: Det er ingen automatikk i at den enkelte diagnose gir rett til et bestemt hjelpemiddel dekket av NAV. Dekning avhenger av rekvirentens (legespesialistens) beskrivelse av funksjonsnedsettelsen i bevegelsesapparatet og det til enhver tid gjeldende regelverk. Dette snakker du med din behandler om. > Ett og samme hjelpemiddel kan defineres både som ortopedisk (dekket av NAV), teknisk (dekket av Hjelpemiddelsentralen, HMS) og behandlingshjelpemiddel (dekkes av sykehus eller bruker). Dette avhenger av om det handler om en varig funksjonsnedsettelse, eller en kortvarig behandling. Se nettsidene våre for mer informasjon om ulike diagnoser. Amputasjoner. > Amputasjon er en operativ fjerning av en del av et organ eller en kroppsdel. Amputasjon er en behandling som kan være livreddende og er i blant nødvendig når andre medisinske tiltak ikke fører frem. De vanligste årsakene som kan føre til amputasjon er karsykdom, diabetes, akutt skade, medfødte misdannelser og kreftsykdommer. Etter en amputasjon vil det ofte være nødvendig med en protese. Før du kan starte opptrening med protese er det viktig at du har kommet deg etter operasjonen. En amputasjon vil ofte redusere den fysiske funksjonen, men en godt tilpasset protese, kombinert med riktig trening kan kompensere for mye av funksjonstapet. Proteser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/dekkes av NAV. Det kreves egen søknad for særskilt kostbare protesedeler (datastyrte knær, kosmetiske proteser). Anisomeli - benlengdeforskjell. > En benlengdeforskjell på inntil 1 cm er å oppfatte som normalt og vil vanligvis ikke trenge å bli kompensert. Dersom man har en større benlengdeforskjell, kan det føre til smerter i rygg/bekken. Det er generell enighet om at benlengdeforskjeller over 2 cm bør behandles. Ved forskjell på over 2 cm dekker NAV oppbygg av egne sko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/spesialsko. Lavere forskjeller kan behandles med enklere korkinnlegg eller såler. Arthrose - slitasjegikt. > Artrose er en sykdom som rammer ledd og gjør de stive og smertefulle. Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ned. De vanligste leddene som rammes av artrose er knærne, hoftene, hendene og ryggraden. Det finnes ingen kur for artrose, men ortosebehandling kan lette plagene og gjøre det lettere å bevege seg og fungere i hverdagen. Avhengig av hvilke ledd som er affisert, kan det være aktuelt med ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/til håndledd eller kne, samt fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/. Benhinnebetennelse. > Også kalt traksjonsperiostitt eller Shin Splint. Dette er en betennelse rundt leggbeinet. Oppleves som smerte og trykkømhet, nesten krampefølelse. Lett å forveksle med voksesmerter i leggen. Kommer ofte av overpronasjon, sees ofte hos håndballjenter, men også andre som løper mye. Et enkelt løpsinnlegg som korrigerer fotstillingen er ofte nok til å bli smertefri iløpet av 3-4 uker. Dekkes ikke av NAV, med mindre det er store feilstillinger som forårsaker betennelsen Calcaneoapofysitt. > Sterke hælsmerter hos aktive barn i 10-15-års alder, under og etter aktivitet. Også dette er en betennelse, i området der akillessenen fester seg til hælbeinet, og forsvinner når foten er ferdig utvokst. Noen leger anbefaler å kutte ut trening i flere år når denne lidelsen rammer. Vi ser at de fleste blir umiddelbart smertefrie med enten et løpsinnlegg med høye kanter rundt hælen eller en hælkopp i plast, og kan fortsette trening som før. Dekkes ikke av NAV. > Calcaneovalgus. > Dette er en form for plattfot hvor hælbeinet i tillegg står skjevstilt. Som oftest er det en medfødt feilstilling. Det vanligste hjelpemiddelet er fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/. Dekkes av NAV hvis det er medfødt. Cerebral parese. > Dette er en samlebetegnelse på ulike former for utviklingsforstyrrelser på grunn av en skade i hjernen som oppstår før eller i forbindelse med fødselen eller i de to første leveårene. Det vanligste er symptomer fra musklene som gir nedsatt kraft og bevegelse. Ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/, fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/fotsenger, spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/, rigide korsett eller ståskall dekkes av NAV. > Rene behandlingsortoser (strekkortoser) som ikke bedrer funksjon må dekkes av sykehuset eller brukeren. Charcot. > Dette er en betennelsestilstand i ankel eller fotledd som kan oppstå hos pasienter med diabetes og nerveskade i føttene (nevropati). Den kan føre til brudd og feilstillinger. Akutt behandles dette med totalavlastende ankelortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ (TAFO) eller gips. TAFO dekkes av NAV eller sykehuset og gips dekkes av sykehuset. > Etter den akutte fasen, dekker NAV nødvendige fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/, spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/eller ortopediske sydde sko. Charcot-Marie-Tooth. > Charcot-Marie-Tooths sykdom (CMT) er en arvelig muskelsykdom som kjennetegnes ved økende nerveskader. Symptomene varierer i alvorlighetsgrad, men de starter ofte med svakhet i nedre del av bena, anklene eller fotbladet. Rammer begge kjønn, og regnes som en av de mest vanlige medfødte arvelige nevrologiske tilstander. Les gjerne mer på Charcot-Marie-Tooths sykdom - NHI.no https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/arvelige-og-medfodte-tilstander/charcot-marie-tooth-sykdom > Fotsenger og spesialsko kan bidra til bedre stabilitet, og ulike ortoser kan gi støtte ved ytterligere muskelsvakhet. Fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/og ev. spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/dekkes av NAV. Noen får behov for korsett og ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Diabetes. > Les mer om diagnosen på Diabetesforbundet https://www.diabetes.no/hva-er-diabetes/sine sider. > Les gjerne også artikkelen med Mark Miller https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/reisen-mark-miller-om-a-forberede-seg-pa-fremtiden som handler om å kanskje måtte akseptere og nyorientere seg gjennom et liv med diabetes. Her finner du en kort artikkel om diabetesføtter https://ortopediteknikk.no/tjenester/andre-tjenester/diabetesfotter. > Langvarig diabetes kan gi nedsatt følelse i føtter, samt nedsatt blodsirkulasjon. Og med denne kombinasjonen er det viktig å ikke få sår. Forebyggende arbeid er derfor viktig, det kan være viktig med trykkfordeling og romslige sko for å hindre sårdannelser. Fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/og spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/kan brukes til dette. Man kan få dekket et ekstra par fotsenger uten egenandel på visse vilkår. I tillegg til fotsenger og spesialsko brukes også tåortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Ved amputasjon er det vanlig med proteser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/. Dette dekkes normalt av NAV Dropfot eller peroneusskade > Dette kommer av en skade på peroneus-nerven som styrer muskaltur på fremsiden av leggen og som skal løfte fotbladet opp ved gange (dorsalflektere) .Dropfot kan også oppstå etter andre skader eller ved sykdom i nervesystemet eller i musklatur. Er tistanden varig, kan Nav gi støtte til diverse hjelpemidler for å lette gange. > Ved varige pareser dekker NAV dropfotortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/, ev klenzak (skinne påmontert sko). > Dysmeli. > Dysmeli er en medfødt tilstand hvor armer og/eller ben ikke er utviklet som vanlig. Det kan være mindre/kortere ekstremiteter, sammenvoksninger eller flere fingre/tær enn vanlig. Proteser/ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ kan her være aktuelt for å erstatte en tapt funksjon eller legemsdel. Dette kan bli dekt av Nav. Ehlers-Danlos Syndrom. > Dette er en arvelig bindevevssykdom, som ofte karakteriseres med overbevegelige ledd. Det kan føres til subluxasjoner ,ledd-, muskel- og nervesmerter. > Det er svært store variasjoner, og det vil kunne gis dekning fra NAV for det meste av ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/, fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/og spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/, hvis det er hensiktmessing for å bedre funksjon. Fra noen leverandører er det også utarbeidet egne ortoser spesifikt for personer med Ehler Danlos. Epilepsi. > Epilepsi er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet, og er en samlebetegnelse på en rekke ulike tilstander. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall. (Helsenorge.no) > I tilfeller der hvor man er spesielt utsatt for fallskader kan det søkes om «hjelpemidler for beskyttelse av hode» https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/hjelm-som-ortopedisk-hjelpemiddel. NAV Hjelpemiddelsentralen kan sende en bestilling til et ortopedisk verksted. Her vil man kunne lage på mål, vurdere behovet og hvilken funksjon det skal ha, eventuelt til hvilken aktivitet. Fractur. > Eller benbrudd. I noen tilfeller vil sykehuset ønske tilpasning av frakturortoser. Dette kan være istedenfor gips, eller i etterkant av gips for økt avlastning/beskyttelse. Denne behandlingen dekkes av sykehusetforetakene. Genu varum/valgum - knefeilstilling. > Dette er en tilstand hvor leddaksen står skjevt for å kunne ha optimal belastning gjennom kneet. Det kan være flere årsaker til disse feilstillingene, i noen tilfeller kan det være medfødt og i andre grunnet degenerative årsaker som artrose. > I de tilfellene hvor man opplever nedsatt funksjon som følge av feilstillingene kan NAV dekke kneortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Og i noen tilfeller vil man kunne forsøke innleggssåler https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ for å korrigere fotfeilstilling for å påvirke kneet, men disse må man dekke selv. Girdlestoneoperasjon. > En hofteoperasjon der man fjerner deler av "leddkulen" i hofteleddet, oftest pga slitasje eller infeksjon, og der det å sette inn en hofteprotese ikke er et reelt alternativ, Dette gir stor forkortning av benet, og stiv hofte, men prosedyren utføres for å unngå smerte. Krever oftest store ombygg av sko med høydekompensasjon og rulle på sko. Endring av skotøy dekkes av NAV. > **Golfalbue – medial epikondylitt.** > Golfalbue er en betennelsestilstand som gir smerter på innsiden av underarmen, samt rundt den betente delen av albuen. Oppstår som følge av overbelastning, ofte ved repeterende bevegelser. Smertene oppstår ved vridning (pronasjon) og bøying (fleksjon) i håndleddet. > Tilstanden er ikke farlig, og går som oftest over av seg selv. Man bør avlaste armen i starten, og unngå bevegelser som kan føre til overbelastning. En enkel albueortose kan gi avlastning og hyppigere tilheling. Håndleddsortose kan også være effektivt. Dekkes ikke av NAV. Hallux valgus. > Hallux Valgus er en skjevstilling av storetå mot tå nr 2. Tilstanden er svært vanlig, og operasjon er ofte ikke nødvendig. Kirurger ønsker oftest en konservativ behandling i første omgang. Det vil være viktig med stabile, brede sko. Innleggsåler eller fotsenger kan korrigere og avlaste. NAV kan i enkelte tilfeller dekke fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/. Hammertå. > Hammertå, eller bøyd tå, er en feilstilling i en eller flere små tær. Tåa inntar en skjev stilling ved at det innerste leddet er bøyd oppover og det ytterste nedover. Dermed blir det trykk over det midterste leddet. Det er en ufarlig tilstand, men mange opplever smerte på grunn av trykk mot sko. Viktig med sko med god høyde i tåboks, og mykt overlær. Innleggssåler og/eller blokking av sko. Dekkes normalt ikke av NAV Hemiplegi. > Lammelse av den ene siden av kroppen. Opptrer særlig ved hjerneslag, det vil si hjerneinfarkt og hjerneblødning, og ved andre hjernesykdommer. Følge av dette er nedsatt funksjon i ben eller arm. Kan være nødvendig med dropfotortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ for å hindre snubling og fall, og i enkelte tilfeller kne-ankel-fot-ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. For arm kan det være aktuelt med skulder, albue eller håndortoser for bedring av funksjon. Dekkes av NAV Hjerneslag. > Aktuelle hjelpemidler kan være ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/til håndledd eller ankel, samt spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/og fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/. Vil normalt dekkes av NAV ved varig funksjonsnedsettelse. Hofteleddsdysplasi. > Hofteleddsdysplasi er en medfødt tilstand der en eller begge hofter er umodne, som følge av utviklingsfeil. Hofteleddsskålen er for «grunn», og lårbeinet kan lettere glippe (hoften går ut av ledd). > Oppdages tilstanden tidlig behandles barnet med pute (Frejkas, Katia) i ca. 3-6 måneder. Puten sørger for at hoftene til barnet blir holdt i abduksjon (froskestilling), og puten skal brukes 23 av 24 timer i døgnet. Sykehuset dekker dette som behandlingshjelpemiddel. Alvorlige eller sent oppdagede tilfeller trenger hofteortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Dette dekkes av NAV, og tilpasses ofte av ortopediingeniør. Behandles barnet innen det fyller 1 år er prognosene gode. Sent oppdagede tilfeller kan gi gangvansker eller tidlig slitasjeforandringer (artrose), samt hoftesmerter. > Klippel-Trénaunay-Syndrom (KTS). > Sjelden medfødt tilstand som kjennetegnes av at et ben eller en arm kan bli tykkere og lengre enn den andre. Kan også medføre sammenvokste fingre og tær, i noen tilfeller også færre eller flere fingre og tær. Det er store individuelle forskjeller. Andre komplikasjoner kan også oppstå, herunder hudforandringer, økt risiko for blodpropp og lymfeødem. Benlengdeforskjell er vanlig, og kan også medføre skoliose. > Trenger ofte ortopediske hjelpemiddel https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/i form av oppbygg, korsett ved ryggskjevhet og ortopedisk sydde sko ved større deformiteter. Dette dekkes av NAV. Klumpfot. > Behandles av sykehuset. NAV dekker ved behov ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ for dag og natt og spesialsko (antivarussko). Etter ferdig behandling kan det være aktuelt med fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ og ev. splittede skostørrelser. Dette dekker NAV. Les en lenger artikkel om emnet og hvordan vi jobber med dette https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/spesialkunnskap-om-klumpfot-og-ortopediske-hjelpemidler i Ortopediteknikk AS. Korsbåndsskade. > Korsbåndsskade oppstår når fremre- eller bakre korsbånd helt- eller delvis blir avrevet. I de fleste tilfeller er det fremre korsband som skades, og oppstår oftest ved vridningstraume i kneet. Fremre korsbåndsskade er den tilstanden som oftest blir operert. Bakre korsbånd er mye sterkere enn det fremre, og forekomsten er derav sjeldnere. Denne skaden behandles ofte konservativ med kneortose. Kneortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ i startfasen klassifiserer som behandlingshjelpemiddel, og sykehuset dekker dette. Ved varig instabilitet dekkes ortosen av NAV. **Lymfeødem.** > Lymfeødem oppstår når det hopes opp væske sammen med proteiner i vevet utenfor årene. Ved varig opphopning omdannes væsken til fastere vev, også kalt lymfeødem. Behandles blant annet med kompresjonstøy. Ortopediingeniør kan bistå med mål til kompresjonstøy dersom en må ha spesialsydd kompresjonstøy. > Kompresjonstøy dekkes normalt sett ikke av NAV. Som følge av ødem i føtter har mange med lymfeødem vanskeligheter med å finne skotøy som passer. Her kan en ortopediingeniør bistå med tilpasning av ortopedisk sydd fottøy. Marfan syndrom > Marfan er en arvelig bindevevssykdom som påvirker blant annet påvirker skjelettet. Syndromet skyldes en mutasjon i FBN1-genet som gir svekket bindevev. Det kan føre til leddhypermobilitet og instabilitet, skoliose og andre ryggdeformiteter, og fotproblemer. Ortopediske hjelpemidler som kan være aktuelle er ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ortosertil ankel, fot og kne, korsett https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/usynlig-stotteog fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/fotsenger. Meniskskade. > Aktuelt med kneortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Dekkes bare av NAV dersom det er en varig instabilitet. > Metatarsalgi. > Metatarsalgi er en samlebetegnelse for forfotssmerter, ofte lokalisert under tåballene. Tilstanden kan oppstå som følger av feilbelastning, og føre til irritasjon av leddkapsler, sener og muskler under foten. Innleggssåler med tverrpute og gode sko gir ofte god lindring. Vi anbefaler også bruk av innesko med god demping. Tilstanden dekkes ikke av NAV. Multippel Sklerose. > Les utfyllende om diagnosen på MS-forbundet https://www.ms.no/om-ms/ sine hjemmesider. Det kan være aktuelt med ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/, korsetter, nakkekrager https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/, fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ og sko. Dette dekkes normalt av NAV. > Her finner du en lenger artikkel om hvordan vi jobber med dette https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ortopediingeniorer-med-en-ekstra-interesse-for-ms i Ortopediteknikk AS. Du kan også lese artikkelen om Alexander Arvidsson; "Hvem har sagt at det skal være enkelt?" https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/hvem-har-sagt-at-livet-skal-vaere-enkelt Nevropati / **Polynevropati.** > Polynevropati er en lidelse i de perifere nervene. Tilstanden rammer særlig føtter. Klassiske tegn er nedsatt hudfølelse og leddsans, prikking og stikking, følelsen av «å gå på puter», nedsatt balanse og lammelser. Tilstanden kan komme av blant annet diabetes, og som følge av cellegiftbehandling. Gir økt risiko for sårdannelse. Ved polynevropati er sårforebyggende behandling viktig. Herunder fotsenger og spesialsko, tåortoser, karbonortoser/stiv såle på sko, evt. dropfotsortose. Sårforebyggende behandling, tå-ortoser, fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ og ev spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/med stiv såle dekkes av NAV. Osteoporose. > Osteoporose er en tilstand som kjennetegnes av redusert skjelettstyrke, også kjent som beinskjørhet. Denne diagnosen gjør at det lett oppstår brudd i kroppen. Tilstanden oppdages oftest etter brudd har oppstått ved fall, støt, brå bevegelse, bøying eller løfting. Rammer rygg, handledd, hofte og overarm i de fleste tilfeller. Kan gi nedsatt funksjon og kroniske smerter. Pasienter med osteoporose kan ha nytte av spesialsydde spilekorsett. Dette dekkes normalt av NAV. Parkinsons sykdom. > Parkinson er en nevrologisk sykdom som gjør at kroppen ikke lenger klarer å bevege seg normalt. Sykdommen kjennetegnes av langsomme bevegelser, startproblematikk ved bevegelse, subbete gange, dårlig balanse, skjelvinger (ofte i hender) utydelig tale og maskeansikt. Kroppen blir ofte stiv. Noen kan ha nytte av ulike ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. NAV dekker dette hvis det er funksjonsforbedrende. > Patellofemoralt smertesyndrom. > Smertesyndrom i kneet som gir smerter lokalisert til forsiden av kneet, i og ved kneskålen. Diagnosen stilles enklest ved klinisk undersøkelse, da det sjelden viser noe på røntgen og annen bildediagnostikk. Rammer ofte idrettsungdom og mosjonister. Overbelastning og feilstillinger i kneet er angitt til å være hovedårsak. En enkel kneortose som støtter patella kan hjelpe. Innleggssåler kan også korrigere feilstillinger i fot og kne, som kan redusere feilbelastningen i kneet. Tilstanden er sjelden varig, og dekkes normalt sett ikke av NAV. Pes cavus - hulfot. > Pes cavus er en fottilstand der fotbuen er unormalt høy. Dette kan føre til dårlig støtdemping, smerter og ustabilitet. Tilstanden kan være medfødt eller forårsaket av nevrologiske lidelser, og behandling avhenger av alvorlighetsgrad – fra innleggssåler til kirurgi i alvorlige tilfeller. Ved tilstivnet feilstilling dekkes fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ av NAV. Pes planus - plattfot. > Pes planus, også kalt plattfot, er en tilstand der fotbuen er lav eller fraværende. Dette kan føre til smerter, tretthet i føttene og problemer med gange eller balanse. Tilstanden kan være medfødt eller utvikles over tid, og behandling varierer fra øvelser og fotsenger, til kirurgi i sjeldne tilfeller. I noen tilfeller kan fotsenger ha effekt, kan dekkes av NAV dersom det er stor funksjonsnedsettelse. Plantarfasciit. > Smertefull og ofte langvarig betennelse i og rundt senene under foten. Kommer av overbelastning, og vi ser både aktive idrettsfolk og vanlige mennesker med mye gåing på hardt underlag på jobb som får denne lidelsen. Kan være vanskelig å bli kvitt, men det ser ut til at både stabiliserende innleggssåler og ultralydveiledet needling har god > effekt, og mange blir bra iløpet av 8-10 uker. Kiropraktor med trykkbølgebehandling kan også være nyttig. For noen kan en nattskinne som strekker foten være et godt tillegg. Kortisoninjeksjoner kan hjelpe på betennelsen, men gir sjelden varig lindring. Innleggssåle som ikke dekkes av NAV. > Poliomyelitt. > Poliomyelitt er en akutt smittsom virussjukdom som angriper og ødelegger de motoriske cellene i kroppen. Sykdommen rammer særlig barn under 5 år. Noen får mindre skader, mens andre får større skader i sentralnervesystemet. De aller fleste får ingen eller lette symptom (feber, muskelsmerter, kvalme og oppkast). I teorien kan all muskulatur rammes av virusinfeksjonen, men de aller fleste blir affisert i armer og ben. > Noen blir bra etter kort tid, andre får varige skader. Vanlige deformiteter hos de som har hatt alvorlige tilfeller av polio er lammelser, benlengdeforskjell, feilstilling i kne (varus- eller valgusdeformiteter), samt skjevheter i rygg (skoliose, kyfose og kompensatorisk krumning i korsrygg). Til de som har varig funksjonsnedsettelse som følge av sykdommen kan det vere hensiktsmessig med tilpassing av ortoser (ankelortoser og ankelkneortoser), fotsenger og spesialsko, eller ortopedisk sydde sko. Noen har også behov for ortoser til rygg/nakke. > NAV dekker lange ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ (KAFO), fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ og spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/eller ortopediske sydde sko. Noen har også behov for korsett eller nakkekrage https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. **Postpoliosyndrom.** > Noen opplever bedring av sin polio, og går inn i en fase med nevrologisk og funksjonell stabilitet, etter akuttfasen. Denne gruppen blir bedre av sin funksjonsnedsettelse, men kan i senere tid oppleve utmattelse, og nyoppståtte symptom lenge etter sykdommen først rammet. Det oppstår ofte muskulær ubalanse, som igjen kan gi slitasjeplager og smerter. Ryggmargsbrokk. > Ryggmargsbrokk er en medfødt tilstand der ryggrad og ryggmargskanal hos fosteret ikke er lukket før fødsel. Det dannes et brokk som påvirker ryggmarg, ryggrad og hjernen. Kalles også myelomeningocele eller spina bifida. Alvorlighetsgraden varierer, og symptomene varierer fra person til person. Kjennetegnes ofte av lammelser, nedsatt følelse, feilstillinger i hofte og bein, skjevhet i rygg (skoliose). > Noen trenger ulike ortopediske hjelpemidler, herunder ankel- og kneortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/, ståskall, korsett, fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ og spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/. Dette dekkes av NAV. Schlatters sykdom. > Dette er en betennelsestilstand i festet til den store lårmuskelen (m.quadriceps) på fremsiden av skinnbeinet, like nedenfor kneskålen. Dette gir smerter og ømhet i området ved seneinnfestingen, og det oppstår ofte en smertefull kul i området. Gir ofte økende smerter ved belastning. Rammer hyppig barn og ungdom, ofte idrettsaktive, og gutter oftere enn jenter. Diagnosen stilles basert på kliniske funn, og det trenges sjelden røntgen eller annen bildediagnostikk. > Tilstanden er ufarlig, og går som oftest over av seg selv. Kneortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ og innleggssåler kan bidra til å bedre tilstanden. Hjelpemidlene dekkes sjelden av NAV. Skoliose. > Skoliose er små eller store skjevheter i ryggraden. Det finnes store variasjoner i alvorlighetsgrad og symptombildet. > Idiopatisk skoliose rammer barn og ungdom, oftere jenter enn gutter. Årsaken er ukjent. De fleste er moderate og krever kun oppfølging og kontroller. I de mer alvorlige tilfellene trenger barnet eller ungdommen korsettbehandling inntil skjelettmodning for å korrigere ryggradens kurvatur. > Nevropatiske skolioser kan også oppstå sekundært som følge av andre sykdommer i muskel- eller nervesystemet. Alvorlig idiopatisk skoliose behandles med rigide korsett inntil skjelettmodning. > Nevrologiske skolioser trenger ofte korsett for stabilisering og korreksjon. > Tilstivnede skolioser kan i enkelte tilfeller avlastes med spesialtilpassede korsetter. Dette dekkes av NAV. > Ideopatisk behandles med rigid korsett https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Tilstivnet avlastes med f eks spilekorsett. Dekkes av NAV. Musearm og Tenninsalbue. > Musearm er en fellesbenevnelse for smerter som opptrer ved mye bruk av pc. Gjentatte bevegelser fører til overbelastning av muskler, sener, leddbånd og nerver i armen. Dette kan medføre smerter i håndflate, håndledd, albue, skulder og nakke, herunder tennisalbue og karpaltunnelsyndrom. Vurdering av den ergonomiske situasjonen er viktig. Senebetennelser kan i enkelte tilfeller avlastes med enkle ortoser. Dekkes ikke av NAV. > Tennisalbue (lateral epikondylitt) er en betennelsestilstand som gir smerter på utsiden av underarmen, samt rundt den betente delen av albuen. Oppstår som følge av overbelastning, ofte ved repeterende bevegelser. Smertene oppstår ofte når man vrir armen, eller holder noe. Tilstanden er ikke farlig, og går som oftest over av seg selv. Man bør avlaste armen i starten, og unngå bevegelser som kan føre til overbelastning. En enkel albueortose kan gi avlastning og hyppigere tilheling. Håndleddsortose kan også være effektivt. Dekkes ikke av NAV. > Behandles med albueklype eller håndleddsortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Dekkes ikke av NAV. Trykksår. > Et trykksår er en avgrenset skade på hud- og/eller underliggende vev, vanligvis over et prominent beinutspring der hudområdet klemmes mot knokkel. Såret oppstår som resultat av trykk i kombinasjon med skjær- og strekkrefter. Oppstår ofte som følge av immobilitet. > Typiske områder for trykksår er korsbein, halebein, setet, hofte, knehase, hæler, føtter, albue og hode (sjelden). Ofte kan det gro hud over såret, og det kan avdekkes store sårhuler under huden. Kan i værste fall føre til beininfeksjon, noe som krever rask vurdering. > Trykksår på fot kan behandles med totalavlastende ankelortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/(TAFO) som dekkes av NAV. > Til rullestoler og senger kan det være hensiktsmessig med spesialtilpassede sits/puter eller madrasser. Dette dekkes av Hjelpemiddelsentralen. Tverrplattfot. > Fotbuen som går på tvers av forfoten er nedsunken. Kan være rigid eller fleksibel. I enkelte tilfeller kan det medføre følgeplager som metatarsalgi og Mortons nevrom. I enkelte tilfeller også økt dannelse av hard hud og ilker. Innleggssåler med tverrløft (pelotte) har god effekt. Enkle pelotter kan også limes i skoen. Dekkes normalt sett ikke av NAV. > Mangler det noe? > Du kan finne mer informasjon på våre sider om tjenester https://ortopediteknikk.no/tjenester/og hjelpemidler https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/. Tenker du at en diagnose eller et hjelpemiddel bør legges til listen - gi oss gjerne beskjed med kontaktskjemaet. > Ønsker du kontakt med oss? - [Raising the bar in Ukraine](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/raising-the-bar-in-ukraine): In January, Robert Westergren and John Ellefsen from Ortopediteknikk traveled to Lviv to share their knowledge with Ukrainian colleagues. The meetings with war-wounded soldiers were profoundly impactful. > ![Robert og John observerer](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135538-1744618551/Artikkelbilder/DSC_6751.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > Text: Sissel Fantoft > Translated by Ortopediteknikk AS > Robert Westergren is the team leader for prosthetics at Ortopediteknikk's Ryen department in Oslo and traveled for the first time to Lviv in Ukraine in 2024 https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ti-utrolige-dager-i-ukraina. In January, he returned with his colleague and orthopedic technician John Ellefsen. > Our mission was to train and educate specialists in our field in the supply of prosthetics to war-wounded patients, Robert explains. > –Since Russia's full-scale invasion of Ukraine in February 2022, at least 50,000 Ukrainians have had one or more limbs amputated, according to Ukrainian health authorities https://www.bbc.com/news/articles/c0q0wvyqzwdo. Ukraine wants to treat as many patients as possible domestically and therefore needs to educate its professionals. Scandinavia is far advanced in this field. > – We contribute with our expertise to patients with amputated lower limbs who need leg prostheses. As part of the training of specialists, we helped patients on-site, says Robert. > **Support from the employer** > After the first trip to Lviv, Robert was initially determined not to return, partly because of the strain on his partner back home. > – Last fall, I was contacted by Protez Hub about this project, and I really wanted to contribute again. My girlfriend is a nurse herself, and she understands and supports me, he says. This time, Robert was determined not to travel alone. > – At an internal education event at our premises at Ryen, I presented the project to my colleagues and mentioned that I wanted to bring an orthopedic technician. John immediately volunteered. > – It was simply a request I couldn't refuse, both because our job is to help people, and because I have grown children, so I don't have the same need to consider family obligations. For me, it was a reassurance that Robert had been to Lviv before, and that the financing and logistics allready were in place. We even got travel insurance! says John, who works at Ortopediteknikk's department in Tønsberg. > Both were given paid leave by Ortopediteknikk while they were in Ukraine. > It's fantastic to have an employer that supports us so we can participate in such projects. It was a prerequisite for us to travel, Robert says. **Multiple Injuries from Mines** > Robert and John traveled to Lviv via Krakow in Poland, flying first and then continuing by bus. > – The war in Ukraine is uncomfortably close, but I didn't think much about traveling to a country at war – I had a job to do and was focused on that, says John. > Lviv is located in the west of the country and has been relatively spared from the worst Russian attacks. > – Still, air raid sirens often warn of missiles or drone swarms on their way, Robert reports. > Robert and John worked closely with nine orthopedic engineers (CPO’s) from across Ukraine. Five war-wounded soldiers from a large rehabilitation center outside Lviv participated as patients. > – All were amputees. The front is divided into red, yellow, and green zones, where red is the most vulnerable. There, wounded soldiers are sent to a field hospital where they receive lifesaving treatment. The luckiest are then evacuated to the yellow zone, where there is less risk of new attacks, Robert informs. > In the yellow zone, evacuation to the nearest hospital is prepared, where amputation is most often performed. > – Those who work in field hospitals are often so busy stopping bleeding that they place tourniquets high up on the thigh. Thus, soldiers risk amputating more than might have been necessary, says John. > Of the five patients they met, two were thigh amputees and three were lower leg amputees. > – Those wounded from mines often have multiple injuries, and thus a completely different rehabilitation process than those with more isolated injuries. Moreover, these injuries are not as familiar to us; it is more common to work with patients who have undergone amputations due to deep infections, often with underlying cardiovascular diseases. > While we also manage trauma injuries, the frequency of such cases is significantly lower than what is now seen in Ukraine, Robert points out. **The Power of Shared Knowledge** > Many soldiers choose to continue military service https://apnews.com/article/ukraine-russia-war-amputee-soldiers-7926672c250a649233001d86dbdf7f31 after amputation. > – One of those we met was a 22-year-old soldier who was determined to return to the front. It made a strong impression. Our Ukrainian colleagues told us that this is common, as many of the young soldiers have no other experience, says John. > Robert and John worked long days with their Ukrainian colleagues, and all communication was conducted in English with interpreters translating into Ukrainian. > – It becomes extra wearing to speak another language all day, so we introduced a routine after dinner at the hotel, where the two of us would take a walk around the city. It was nice to speak our own mother tongue again and debrief with each other. This was invaluable, says Robert. > – For me, it was fantastic to share the experience with John – both because we could reflect and talk together, but also because we made the most of the time we were there. > The Ukrainian professionals greatly benefited from John's expertise and long experience, for they do most things themselves. At the same time, I could focus more on the clinical aspect, he adds. **Cleaning Up** > Robert and John returned to Norway full of strong impressions. > – The fact that Ukrainians have been under attack for three years and still have the motivation to create a system to best receive war-wounded patients is incredibly impressive. We met skilled and dedicated professionals, and for us, it was nice to be able to contribute our knowledge, says John. > – These are the people who are cleaning up after the horrific consequences of war, every single day and in enormous quantities. Those affiliated with organizations like Protez Hub are truly passionate, and it's very powerful to be part of such a project, adds Robert. > This fall, two representatives from Protez Hub visited Ortopediteknikk's headquarters at Ryen to learn about the Scandinavian system for patients who have undergone amputation. > – We keep in touch with our colleagues in Ukraine, and they are deeply grateful that we support their work so that they can offer the best possible help to their patients, says Robert. > Both he and John notice a great interest from Norwegian colleagues about their stay in Ukraine. > People are very engaged and want to contribute. If our story can inspire more people to help, that's good, he adds. > – Our contribution is to the Ukrainian people. Increased expertise among professionals can lead to increased quality of life for patients who have undergone amputation, says John. > Facts > Robert Westergren and John Ellefsen traveled to Lviv, Ukraine as part of the project "Moving Forward: Development of Prosthetics and Rehabilitation in Ukraine." > The project is a collaboration between the organizations Protez Hub, War Trauma Rehabilitation Project, and CF Patients of Ukraine. > Protez Hub is a non-governmental and non-commercial organization founded in 2014 with the goal of contributing to the development of the prosthetic and orthotic industry and ensuring that quality services are available throughout Ukraine. > The goal of the project is to increase the qualification level of specialists who work with people affected by war. > The project was implemented thanks to the IREX Ukrainian Rapid Response Fund program. > The stay lasted from January 18 to January 30, 2025. > **How You Can Contribute** > Protez Hub needs support to introduce best care practices, quality techniques, and technologies through the further development of the orthopedic technician profession in Ukraine. Assistance in training professionals contributes to increasing knowledge and expertise, which are crucial for the profession to have a sustainable future in the country. By supporting non-profit organizations like Protez Hub, you help ensure the quality of orthopedic technical services and their availability throughout Ukraine. > Read more here > Besøk Protes Hub sine nettsider https://protezhub.com/en/node/8 - [Behandlingshjelpemidler](https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/rekvirenter-legespesialister/behandlingshjelpemidler): Hjelpemidler til kortvarig behandling dekkes ikke av NAV. > Hjelpemidler til kortvarig behandling av skader hører til under Spesialisthelsetjenesteloven. Normalt er det behandlende institusjon som dekker aktuelle hjelpemidler som 3-punktskorsett, postoperative ortoser og frakturortoser. > De fleste sykehus har innkjøpsavtaler på de mest brukte hjelpemidlene. Men alle avdelingene våre samarbeider med sykehus i nærområdet når de avtalte hjelpemidler ikke passer godt nok. > Det er fire unntak i Folketrygdlovens avgrensning mot behandlingshjelpemidler. Dette er ortoser til små barn for behandling av > Klumpfot (pes equino varus) > Spissfot > Pes adductus grad III > Hofteleddsdysplasi/hofteluksasjon > Ortoser til behandling av disse tilfellene dekkes av NAV på samme måte som andre ortopediske hjelpemidler https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/rekvirenter-legespesialister/ortopediske-hjelpemidler#Ortopediske hjelpemidler. - [Forlengelse ved fastlege](https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/fastlege-og-annet-helsepersonell/forlengelse-ved-fastlege): Fastlege har anledning til å forlenge perioden brukeren kan fornye hjelpemiddelet sitt. > ![Illustrasjon tre trær som ser ut som hoder](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/131431-1701418895/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/iStock-647358008_high.jpg%20%28large%29.jpg ) > En søknad om ortopediske hjelpemidler har en varighet på 5 eller 10 år. Det er rekvirenten som angir varigheten, basert på hvor sannsynlig det er at behovet for hjelpemiddelet endrer seg over tid. I denne perioden kan brukeren selv søke om fornyelse av hjelpemiddelet ved behov. > For å redusere presset på spesialisthelsetjenesten er det åpnet for at fastlege skal kunne forlenge fornyelsesperioden til det dobbelte, altså med 5 eller 10 år, ved å bekrefte at behovet for hjelpemiddelet er uforandret. > Det er ikke fastsatt noe særskilt skjema for dette fra NAV sin side. Vi har derfor laget et eget skjema med de nødvendig opplysninger. Dette fyller vi ut, og sender med brukeren til fastlegen for signatur. Brukeren tar så dette skjemaet med tilbake til oss, slik at vi har kontroll med sending til NAV. > Noen ganger kan det være vanskelig for fastlege å vurdere om behovet for hjelpemiddelet er til stede. Dette avhenger av hvor godt kjent man er i relasjonen som lege og pasient. I noen tilfeller kan det være naturlig å gjøre dette under en konsultasjon, andre ganger kan det gjøres administrativt. Fastlegen kan kreve honorar som ved konsultasjon. > Du kan lese mer om dette i forskriften til Folketrygdlovens §10-07i https://www.nav.no/rettskildene/forskrift/F19970418-336, §3, pkt 3: > *Hvis det er fastslått at medlemmets medisinske tilstand og behovet for hjelpemiddel er uendret, kan medlemmets fastlege forlenge gyldighetstiden med inntil fem år for en fullmakt gitt av en godkjent rekvirent. Hvis rekvirenten opprinnelig har gitt fullmakt for en periode på inntil ti år kan fastlegen forlenge gyldighetstiden med inntil ti år.* > Ta gjerne kontakt med oss dersom du trenger flere opplysninger. - [Fornyelser](https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/fastlege-og-annet-helsepersonell/fornyelser): Brukere kan selv søke om fornyelse av sine hjelpemidler. > ![Treklosser i rekke og hånd som holder en liten trekloss](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/131450-1701420205/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/iStock-869726394_super.jpg%20%28large%29.jpg ) > En søknad om ortopediske hjelpemidler er som regel gyldig i 5 eller 10 år. Varigheten settes av rekvirenten. Innenfor denne perioden kan brukeren selv søke om fornyelse av hjelpemiddelet, forutsatt at det er nødvendig, og at det ikke er tilstrekkelig å justere på det. > Brukeren kan bestille time direkte hos oss for fornyelse, og vi vil da ordne det som trengs av søknader. Det er ikke nødvendig med ny henvisning fra fastlege til dette. > Etter fornyelsesperioden på 5 eller 10 år, kan fastlege forlenge perioden én gang med hhv. 5 eller 10 år. Også i disse tilfellene kan bruker bestille time direkte hos oss. Vi vil lage ferdig en erklæring som fastlegen skal signere på, forutsatt at han eller hun er enig i at behovet for hjelpemiddelet er uforandret. > Når denne doble perioden er utløpt, må bruker tilbake til legespesialist for ny søknad. > Se også artikler om *søknadsprosessen https://ortopediteknikk.no/fastleger-og-annet-helsepersonell/soknadsprosess-article283-896.html*og *forlengelse ved fastlege* https://ortopediteknikk.no/fastleger-og-annet-helsepersonell/forlengelse-ved-fastlege-article385-896.html. - [Ortoped eller ortopediingeniør?](https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/fastlege-og-annet-helsepersonell/ortoped-eller-ortopediingenior): Hvilke pasienter kan du henvise direkte til ortopediingeniør, og hvem bør innom ortopeden først? > ![Lege som undersøker benet til pasient](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/131458-1701420590/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/iStock-842614930_high.jpg%20%28large%29.jpg ) > Til ortopediingeniør > Dersom pasienten har et avklart behov for enklere hjelpemidler som uansett ikke dekkes av NAV, kan du henvise direkte til ortopediingeniør. Eksempler på tilstander kan være > Belastningssmerter > Plattfot > Plantarfasciit > Hælsmerter hos barn (Sävers) > Metatarsalgi > Musearm > Tennisalbue > Overtråkk > Lettere ligamentskader > Pasienten betaler konsultasjon for slike vurderinger hos ortopediingeniør. > Pasienter som allerede har fått et vedtak om stønad til ortopediske hjelpemidler, kan som regel selv søke om årlig fornyelse i 5 eller 10 år. Det er altså ikke nødvendig med ny henvisning hvert år. Når fornyelsesperioden er utløpt, kan fastlege forlenge perioden med nye 5 eller 10 år. Dette holder vi kontroll med, og sender nødvendige papirer med pasieten til fastlegen sin. Se også mer utfyllende informasjon om søknadsprosessen https://ortopediteknikk.no/tjenester/rettigheter-hos-nav/rettigheter-hos-nav#Rettigheter hos NAV. > Konsultasjon i forbindelse med fornyelse av hjelpemidler dekkes av NAV, og medfører ingen kostnader for pasienten, med unntak av ev. egenandeler for fotsenger og spesialsko. - [Søknadsprosess](https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/fastlege-og-annet-helsepersonell/soknadsprosess): Det er kun legespesialister som kan søke NAV om støtte til ortopediske hjelpemidler. > ![Bilde av en bruker med amputert fot og en protese som står på gulvet ved siden av](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134422-1724939297/Artikkelbilder/DSC02677.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > NAV dekker nødvendige og hensiktsmessige ortopediske hjelpemidler til personer med varige og vesentlige funksjonsforstyrrelser i støtte- og bevegelsesorganene. > Inngangsporten til en søknad er en legespesialist eller sykehuslege med fullmakt (rekvirent https://ortopediteknikk.no/rekvirenter-legespesialister/rekvisisjonsrett-article386-895.html). Spesialisten vurderer om et ortopedisk hjelpemiddel egner seg for tilstanden, eller om kirurgi eller annen behandling er et bedre alternativ. Søknaden skrives på skjema for ortopediske hjelpemidler NAV 10-07.10 https://www.nav.no/no/Person/Skjemaer-for-privatpersoner/skjemaveileder/vedlegg?key=235178. > Søknaden sendes til et ortopedisk verksted, der den vurderes av en ortopediingeniør. Vanligvis blir pasienten da innkalt til en vurdering, for å avklare hvilket hjelpemiddel som er best egnet, og utformingen av dette. Ofte tar man mål til hjelpemiddelet samtidig. > Når søknaden er signert av både rekvirent, ortopediingeniør og pasient, sendes den til NAV for behandling. Nødvendige hjelpemidler er en rettighet nedfelt i Folketrygdloven. Saksbehandler hos NAV bruker rundskrivet https://lovdata.no/nav/rundskriv/r10-07ifra Arbeids- og velferdsdirektoratet som grunnlag når de behandler søknaden. > Det er flere veier som kan føre til en søknad om ortopediske hjelpemidler. Selv om de fleste nok er innom fastlegen sin første gang, kan behovet for hjelpemiddelet oppstå under behandling i spesialisthelsetjenesten. Da skrives ofte søknaden direkte av behandlende sykehuslege. Private spesialister kan ta imot henvisninger fra fysioterapeuter, ortopediingeniører eller fra pasienten selv. Det er likevel normalt at rekvirenten sender en epikrise til fastlege til orientering. > Når vedtak fra NAV er klart, kan vi starte jobben med å produsere hjelpemiddelet. I mange tilfeller er utfallet av søknaden så klart at vi starter tilpassingen før vedtaket er kommet. I slike tilfeller må ortopediingeniøren og pasienten avklare seg i mellom hvem som tar ansvaret dersom det blir et avslag. > Ventetiden til de ulike instansene kan variere. Både legespesialist, ortopediingeniør og NAV kan ha fra noen dager til flere måneders ventetid eller behandlingstid. Ortopediteknikk vil prioritere de som har et umiddelbart behov for hjelpemiddel eller timeavtale, men jobber for å holde ventetiden nede for alle brukere. NAV sin behandlingstid varierer over tid, og er per høsten 2024 mellom 4 og 6 måneder. > Et vedtak om støtte er gyldig i 5 eller 10 år, og kan fornyes av brukeren selv. Fastlegen kan forlenge denne perioden med det samme antall år én gang, før pasienten må ha ny vurdering av spesialist. Les mer om dette under *fornyelse * https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/fastlege-og-annet-helsepersonell/fornyelser#Fornyelserog https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/fastlege-og-annet-helsepersonell/forlengelse-ved-fastlege#Forlengelse*forlengelse ved fastlege* https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/fastlege-og-annet-helsepersonell/forlengelse-ved-fastlege#Forlengelse. - [Elektronisk henvisninger over helsenett (EDI) EDI](https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/fastlege-og-annet-helsepersonell/elektronisk-henvisninger-over-helsenett-edi-edi): Vi kan ta imot elektroniske henvisninger over Norsk Helsenett. > Fastleger og sykehus kan henvise elektronisk til både ortopediingeniør og noen av våre samarbeidende legespesialister via Norsk Helsenett. > EDI-adresse er ortopediteknikk@edi.nhn.no > Du finner oss lettest ved å søke etter Ortopediteknikk i Helseregisteret. Pass på å velge riktig tjeneste hos oss, slik at henvisningen kommer til riktig avdeling. - [Rekvisisjonsrett](https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/rekvirenter-legespesialister/rekvisisjonsrett): Kun enkelte legespesialister og sykehusleger kan søke om ortopediske hjelpemidler. > Hvem som har rekvisisjonsrett til ortopediske hjelpemidler er fastsatt i forskriften til Folketrygdloven §10-07i. > **Full rekvisisjonsrett** > Spesialist i ortopedisk kirurgi > Spesialist i fysikalsk medisin > Sykehuslege med fullmakt > ** for ortopedisk fottøy og ortoser** > Spesialist i revmatologi > Spesialist i nevrologi > Spesialist i indremedisin > ** for ortoser til barn i det første leveåret** > Spesialist i pediatri - [Ortopediske hjelpemidler](https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/rekvirenter-legespesialister/ortopediske-hjelpemidler): NAV gir støtte til nødvendige ortopediske hjelpemidler etter Folketrygdloven §10-07i. > NAV dekker nødvendige og hensiktsmessige ortopediske hjelpemidler til personer med varige og vesentlige funksjonsforstyrrelser i støtte- og bevegelsesorganene. Dette er en rettighet fastsatt i Folketrygdloven §10-07i, og støtte gis etter rundskriv utgitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. En godkjent rekvirent søker på søknadsskjema NAV 10-07.10 https://www.nav.no/start/soknad-ortopediske-hjelpemidler, som sendes til ortopedisk verksted. Søknaden skal også vurderes og signeres av ortopediingeniør før den sendes til NAV for behandling. > Godkjente rekvirenter https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/rekvirenter-legespesialister/rekvisisjonsrett#Rekvisisjonsrett > omfatter både ortoser, proteser og ortopedisk fottøy. NAV ønsker en beskrivelse av funksjonsnedsettelsen og en begrunnelse av hvordan hjelpemiddelet kan avhjelpe problemet. Hvis enklere hjelpemidler, som f.eks. prefabrikerte innleggssåler, kan fungere tilfredsstillende, bør dette prøves først. Dersom pasienten har forsøkt andre, rimeligere alternativer, bør dette komme med i søknaden. Særlig kostbare hjelpemidler skal begrunnes spesielt inngående. Dette gjelder spesielt avanserte elektroniske protesekomponenter, kostbare estetiske proteser og funksjonelle, elektroniske stimulatorer (FES). > Rundskrivet fra NAV gjør mange avgrensninger, og vi anbefaler å lese dette. Vi gir gjerne råd om regelverket. Ta kontakt med den nærmeste avdelingen, både i enkeltsaker og ved ønske om hospitering eller besøk fra oss. > Folketrygdloven har en tydelig avgrensing mot Spesialisthelsetjenesteloven og Arbeidsmiljøloven. Dersom hovedformålet med hjelpemiddelet er å opprettholde eller helbrede helsetilstand eller funksjon, kalles det et *behandlingshjelpemiddel https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/rekvirenter-legespesialister/behandlingshjelpemidler#Behandlingshjelpemidler** * https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/rekvirenter-legespesialister/behandlingshjelpemidler#Behandlingshjelpemidlerog dekkes ikke under Folketrygdloven. Det samme gjelder hjelpemidler som primært skal brukes i arbeid. Det er likevel ofte slik at et hjelpemiddel kan ha flere formål. Det er hovedårsaken til behovet som bestemmer hvem som skal dekke kostnadene. > Se også *behandlingshjelpemidler*. - [Styrker tilbudet i Østfold](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/styrker-tilbudet-i-ostfold): Hos Ortopediteknikk Østfold kan pasienter nå få vurdering og oppfølging direkte av en uavhengig ortoped – uten henvisning. Det gir både raskere og mer helhetlig hjelp. > ![Bilde fra et behandlingsrom](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135985-1758013027/Artikkelbilder/IMG_2308.JPG%20%28extra_large%29.webp ) > Ortoped Brinjar Dyresen** **jobber til daglig ved seksjon for fot- og ankelkirurgi på Sykehuset Østfold. I tillegg har han som legespesialist gjennom sitt private selskap, siden april 2025, inngått i et tverrfaglig samarbeid for pasienter som kommer til Ortopediteknikk Østfold (*) . Han samarbeider godt med ortopediingeniørene på klinikken. > – Pasientene får rett og slett to fluer i én smekk. Vi drøfter behandlingsforløp og planlegger nødvendige hjelpemidler – enten det er snakk om fotsenger, spesialsko, proteser eller avansert ortopedisk utstyr. Når vi møter pasientene sammen, får vi ulike perspektiver inn i vurderingene. Det gir oss en bedre forståelse av hva pasienten trenger – og vi kan raskt finne gode løsninger, forteller han. > **** **Rask hjelp** > For pasienten betyr dette færre ledd, raskere avklaringer og mer effektiv oppfølging. > – I motsetning til mange klinikker som har lang ventetid, tilbyr Ortopediteknikk Østfold time innen kort tid for blant annet fotsenger og spesialsko. For mange pasienter kan det gjøre en stor forskjell å få hjelp raskt – spesielt de med diabetes, nedsatt gangfunksjon eller smerter i føtter og ben, sier ortopediingeniør Linea Østenstad Haugen. > **Trenger ikke henvisning** > Ortopediteknikk Østfold har holdt til i de samme lokalene i fire år, og kapasiteten økes ytterligere når ortopeditekniker June Stensrud Øi er på plass fra 1. september. Da teller staben totalt tre ortopediingeniører og tre ortopediteknikere. > – Mange vet ikke at vi kan tilby tverrfaglig konsultasjon med ortoped, derfor ønsker vi å gjøre det kjent for både pasienter og fagmiljøer at vi har et bredt tverrfaglig tilbud – inkludert ortoped – tilgjengelig lokalt med kort ventetid, sier Thomas Langbråten, ortopeditekniker og teamleder ved klinikken. > Henvisning er ikke nødvendig – du kan ta direkte kontakt for å bestille time. Pasienter uten henvisning betaler selv for timen, men slipper å stå i lang kø for konsultasjon hos en spesialist i ortopedi i det offentlige helsevesenet. > Faglig utvikling > Ved Ortopediteknikk Østfold er de også opptatt av å utvikle seg faglig, og både de og ortopeden lærer av hverandre når de jobber sammen. Brinjar beskriver arbeidsmiljøet som dynamisk og lærerikt: > – Det er annerledes enn sykehushverdagen, og jeg lærer mye om hjelpemidler, regelverk og praktisk tilpasning. Det gir meg bedre forutsetninger også i sykehusrollen. > Linea nikker enig: > – Jeg lærer mye av å jobbe sammen med Brinjar. Samarbeidet gir både personlig utvikling og bedre pasientbehandling, påpeker hun. > **Mer effektivt** > Trygve Toskedal Larsen amputerte venstrebeinet etter en motorsykkelulykke i 2001. Han er aktiv idrettsutøver og fremhever det tette samarbeidet med Thomas som avgjørende for hans prestasjoner. > – Jeg har vanlig gangprotese, og så har jeg spesialproteser for sykkel, snowboard, ski og løping. Thomas har vært min ortopeditekniker i nesten 20 år, og jeg kjører gladelig noen timer hver vei fra Elverum for timene med ham, sier han. > Denne dagen har Trygve i tillegg fått time hos ortoped Brinjar Dyresen. Han setter pris muligheten til å møte ortoped på samme sted: > – Nå skal vi søke om spesialproteser til ski. Det at ortopeden kan ta den delen der og da, gjør at prosessen går mye raskere og enklere, fastslår han. > **Varierte behov** > Hvis pasienten ønsker det kan Ortopediteknikk sette i gang prosessen umiddelbart, i stedet for å vente inntil et halvt år på vedtaket. > – Da må pasienten være villig til å ta risikoen om at det blir avslag, slik at de må betale selv. De trenger imidlertid ikke å legge ut noe på forhånd. Dette kan være spesielt aktuelt for eksempel for pasienter som trenger fotsenger, opplyser Linea. > – Som sykehuslege skriver jeg mange søknader til NAV uten nødvendigvis å følge saken videre. Her får jeg se hvordan hjelpemidlene faktisk fungerer i praksis – og lærer mer om hva som faktisk bør søkes om. Det gjør meg til en bedre ortoped, tilføyer Brinjar. > Et bredt spekter av personer kontakter Ortopediteknikk å finne riktig ortopedisk hjelpemiddel, enten de trenger proteser, ortoser, fotsenger eller spesialsko. Noen har amputert et bein eller en arm, mens andre trenger støtte, avlastning eller kompensasjon for nedsatt bevegelighet i bein, rygg eller ledd. > **** **Mange kommer altfor sent** > Brinjar Dyresen er opptatt av forebygging – spesielt for personer med diabetes. > – Mange kommer altfor sent. Når jeg møter pasienter på sykehuset, handler det ofte om alvorlige komplikasjoner og i verste fall amputasjoner. Derfor er det utrolig viktig at pasienter med diabetes får gode sko og trykkavlastning tidlig – før problemene oppstår, sier han. > – Jeg vil heller møte diabetespasientene her enn på sykehuset, legger han til. > Han oppfordrer både pasienter og fagpersoner til å ta kontakt før det blir alvorlig: > – Har du diabetes, kan du få dekket det nødvendige hjelpemidlet via Nav. Få en vurdering før det er for sent. > **** > **Ortopediteknikk Østfold – tverrfaglig samarbeid med pasienten i sentrum** > 📍 Kort ventetid på fotsenger og spesialsko. > 📍 Tverrfaglig konsultasjon med ortoped og ortopediingeniør. > 📍 Søknader til Nav håndteres direkte. > 📍 Direkte timebestilling – du trenger ikke henvisning. > **** **Kontakt oss gjerne:** > 📞 Ortopediteknikk Østfold – 95 11 68 15 > 🌐 ortopediteknikk.no > e-post ostfold@ortopediteknikk.no mailto:ostfold@ortopediteknikk.no ?subject=Henvendelse%20fra%20hjemmeside%2Fartikkel > * Det er viktig å presisere at ortopedens private virksomhet og rolle som ansatt i Sykehuset Østfold, er to atskilte funksjoner. Det er ingen kobling mellom de to virksomhetene, og pasientenes behandlingsforløp i offentlig regi påvirkes ikke av ortopedens private aktivitet. Alle pasienter har fritt valg hvor de vil gå. - [Over 200 pasienter vurdert](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/over-200-pasienter-vurdert): Etter at prosjekt åtte av «Risikovurdering diabetesføtter» ble gjennomført hos Ortopediteknikk på Ryen i Oslo 22. januar, har nå 212 pasienter med diabetes fått vurdert føttene for lav, moderat eller høy risiko for diabetesfotsår. Hele 96 fagpersoner har bidratt. > ![Prosjektdeltagerne på Ryen 22. januar 2026](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136279-1770728247/Artikkelbilder/Bilder%20fra%20avdelinger/Risikofot%2001.JPEG%20%28large%29.webp ) > Prosjekt risikovurdering diabetesføtter, Tekst og foto: Anette Haugen > – Dette er et fantastisk prosjekt, som burde være et offentlig tilbud til pasienter med diabetes i alle kommuner i landet. Alle amputasjoner som foretas på grunn av diabetesfotsår koster mye. Ved bedre oppfølging og forebygging kunne samfunnet vært spart for mye penger, sier Dag Erik Andersen (66), som selv er benamputert og sitter i Diabetsforbundet i Vestfold, avdeling Stokke. > Hans historie er helt kort at han fikk påvist diabetes type 2 i år 2000. Da han i 2022 fikk et bittelite sår nederst på siden av foten, trodde han det ville forsvinne ved egenbehandling, men til slutt bar det til legevakten og videre til sykehuset. Der amputerte de først bare litt av foten, men i løpet av tre uker måtte det ene benet amputeres under kneet. > **Kunne vært unngått** > Etter amputasjonen ble Dag Erik Andersen trillet inn på Stavern kysthospital, der han en måned senere gikk ut med protese. Men selv om ting etter forholdene har gått greit, har det vært tøft. En ting er fantomsmertene, men du må også legge om hele livet. Blant annet har han vært nødt til å gi opp seiling, som var en stor lidenskap. Han har vært på store seilas, også over Atlanteren. > Noe annet er at amputasjonen skjedde under covid, der han ble liggende helt alene på sykehuset, uten besøk av familie og venner. Det ble god tid til å tenke, ikke minst på hvorfor han ikke hadde fått informasjon om hvor ille det kan gå om du ikke passer på føttene når du har diabetes. På spørsmål om han tror amputasjonen kunne vært unngått, svarer han: > *- Det er ikke tvil om det. Hadde jeg fått den informasjonen jeg skulle, hadde aldri dette skjedd. Noen burde fortalt om hvor alvorlig diabetes er, både når det gjelder føtter, syn med mer.* > Da han etter en del år meldte seg inn i Diabetesforbundet og ble aktiv i lokallaget i Vestfold, avdeling Stokke, har han selv bidratt med å gi informasjon til andre, ikke minst gjennom prosjektet *«Risikovurdering diabetesføtter». *Her har han stilt opp som frivillig både under de to første prosjektene i Tønsberg, der det hele startet i 2022, og nå i Oslo. > **Oppstarten** > En annen som var til stede på Ryen og som var med på å registrere de 29 pasientene som kom for å få risikovurdert føttene, var Dagfinn Østbye (74). Han er både leder i Diabetesforeningen Vestfold, avdeling Stokke, styremedlem i fylkeslaget, aktiv i Diabetesforum – og med på å holde Start-kurs for pasienter som nylig har fått en diabetesdiagnose. Han var også, sammen med fotterapeut Karina Solheim, opphavsmann til prosjekt *«Risikovurdering diabetesføtter».* > – Min diabetes type 1 ble oppdaget i 1953 da jeg bare var halvannet år gammel. Jeg har egentlig ingen dårlige minner relatert til det. Jeg husker blant annet jeg var på sommerleir for barn med sukkersyke, som det het den gang. Der lærte de ungene hvordan de skulle stelle føttene og klippe neglene for å unngå sår, forteller han. > Helt siden 1979 har Dagfinn Østbye vært tillitsvalgt i Diabetesforbundet lokalt. Om han har hatt andre senkomplikasjoner relatert til diabetes, blant annet med øynene, har han i alle år tatt god vare på føttene og gått fast til fotterapeut. Det var også slik prosjekt *«Risikovurdering diabetesføtter» *kom i gang. Han forklarer: . > Jeg satt med føttene i vann hos Karina da vi begynte å snakke om hva vi kunne gjøre for å få flere til å sjekke føttene. > Da kom ideen om å invitere til en gratis fotsjekk. Vår lokalforening sponset 7500 kroner til de første pasientene, så er vi svært takknemlige for all sponsingen som er gjort av andre senere – og at alle fagpersoner som har blitt spurt om å stille har vært så positive. De har samtidig gitt tilbakemelding om at de selv har lært mye av det tverrfaglige samarbeidet. > **Gjennomføringen** > Det var altså det åttende og foreløpig siste prosjektet som ble gjennomført hos Ortopediteknikk på Ryen i Oslo 22. januar. Cirka 20 fagpersoner, inkludert fotterapeuter med diabeteskompetanse, ortopediingeniører, sykepleiere og ortoped jobbet tverrfaglig for å vurdere føttene til 29 pasienter med diabetes for lav, moderat eller høy risiko for diabetesfotsår. > Invitasjon til å delta var i forkant sendt ut til medlemmer av Diabetesforbundet Oslo Øst, der kriteriene var at man var over 45 år og ikke hadde vært på sykehuset for fotsår de siste femten månedene. Ved ankomst ble pasientene registrert og først sendt inn til en fotterapeut, som gjorde en standard risikovurdering, ved å sjekke puls, teste for nevropati med monofilament, etc. > For noen sluttet kontrollen her, om risikovurderingen var lav, andre ble sendt videre til sykepleier for Doppler-test og eventuelt ankel-arm-indeks. To ortopediingeniører og en ortoped sto også klare til å ta imot de som hadde behov for hjelp og råd fra dem. **Resultatet fra Ryen** > Undersøkelsen av de 29 personene viste at 17 hadde lav risiko for utvikling av diabetesfotsår, åtte moderat og fire høy risiko. Etter sjekk hos fotterapeut var 30 prosent innom ortopediingeniør og ortoped for vurdering til hjelpemidler. Sykepleierne bisto på sju screeninger med Doppler, og minst tre personer fikk utført ankel-arm-indeks. > De som har vært med på å støtte prosjektet økonomisk og/eller med fagpersoner, er Fotterapeutforbundet, Diabetesforbundet, IFID og NIFS. I tillegg har ulike ortopeditekniske virksomheter stilt med lokaler og fagpersoner, slik som Ortopediteknikk Ryen. > ***PS:**** Det vil nå bli gjort en oppsummering og sammenstilling av alle de åtte prosjektene som er gjennomført. * - [Drømmesignering i Lillestrøm](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/drommesignering-i-lillestrom): Med fysioterapeut Joakim Hast (44) på laget har Ortopediteknikk Romerike utvidet fagkompetansen. Sammen med ortopediingeniører, ortopediteknikere og legespesialist gir dette nye muligheter for tverrfaglig oppfølging. > ![Joakim Hast og Fagleder Ina Dybvig-Dahl i resepsjonen på Ortopediteknikk Lillestrøm](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136379-1771488546/Artikkelbilder/Bilder%20fra%20avdelinger/IMG_0788.JPG%20%28extra_large%29.webp Joakim Hast og Fagleder Ina Dybvig-Dahl i resepsjonen på Ortopediteknikk Lillestrøm) > Tekst: Sissel Fantoft > Foto: Erik Senstad > Joakim Hast startet i full stilling ved Ortopediteknikk Romerike 1. desember 2025, som den første fysioterapeuten ved avdelingen. Han kommer fra Ortopedisk Klinikk ved Ahus, og har 20 års erfaring innen ortopedi, rehabilitering og tverrfaglig oppfølging. > – Jeg har vært lenge på Ahus og trivdes godt der, men etter mange år kjente jeg at tiden var inne for et skifte. Jeg har jobbet tett med ortopediingeniører i mange år, og Ortopediteknikk var et fagmiljø jeg kjente godt fra før, sier han. > Ortopediingeniører fra Ortopediteknikk er ukentlig til stede på Ahus og samarbeider tett med fagmiljøene der om oppfølging av pasienter. Lang erfaring > Joakim er utdannet fysioterapeut fra Nederland og har bakgrunn som ishockeyspiller. På Ahus har han arbeidet både på sengepost og poliklinikk, med pasienter innen blant annet bruddbehandling, kneskader, amputasjoner og opptrening etter operasjoner. Han har også vært med på å etablere en tverrfaglig amputasjonspoliklinikk der lege, sykepleier, ortopediingeniør og fysioterapeut samarbeider tett om oppfølging av pasientene. > – Mange tenker at når man får en protese, så er man ferdig. Men det ligger mye arbeid bak god funksjon. Trening, styrke og tilpasning er avgjørende, særlig ved låramputasjoner, der energiforbruket ved gange er 65 prosent høyere med protese, sier han. Tett samarbeid > Som del av Ortopediteknikk Romerike bidrar Joakim med funksjonsvurderinger, ganganalyse, styrketesting og treningsoppfølging. Dette gir et bredere faglig grunnlag i vurderingen av ortopediske hjelpemidler. > – Vi kan teste pasientene, justere løsningene og teste på nytt for å se effekt. Det gir bedre forutsetninger for at hjelpemidlene brukes riktig og fungerer slik de er ment, forklarer han. > Det tette samarbeidet med ortopediingeniører og ortopediteknikere er givende, mener Joakim. > – De er svært dyktige på de tekniske løsningene, mens jeg ser mer på hvordan kroppen fungerer i bevegelse og hva som bør trenes for å utnytte hjelpemiddelet best mulig. Når vi vurderer dette sammen, får vi flere perspektiver på samme problemstilling, poengterer han. > Et bevisst valg > Avdelingsleder Karl-Fredrik F. Dybvig-Dahl forteller at ansettelsen av fysioterapeut er resultatet av et langsiktig ønske om å utvikle tilbudet i Lillestrøm. > Joakim tilfører viktig kompetanse, spesielt innen rehabilitering, funksjonstesting og opptrening, sier Karl Fredrik. > Ortopediteknikk Romerike kan nå tilby et skreddersydd tverrfaglig oppfølgingsregime for både eksisterende og nye brukere, noe som vil gi hele avdelingen et stort løft. > Karl-Fredrik peker også på økte krav i rammeavtalen med Nav, blant annet til kontroller og dokumentasjon av at hjelpemidler gir forventet effekt. > – Da er det en stor fordel å ha en fysioterapeut med lang erfaring som kan gjennomføre tester, både med og uten hjelpemiddel, og dokumentere resultatene, påpeker han. > Tverrfaglighet i praksis > Med fysioterapi som en del av avdelingen åpner det seg også nye muligheter for samarbeid med fysioterapiklinikker og rehabiliteringsmiljøer på Romerike. > – Vi har allerede gode samarbeid, blant annet med Ahus, og ønsker å videreutvikle kontakten regionalt. Joakims store nettverk i området vil også være verdifullt for oss, sier Karl-Fredrik. > For Joakim har overgangen fra sykehus til ortopediteknisk virksomhet vært positiv. > Det er en annen måte å jobbe på, og jeg trives veldig godt og lærer mye. > Jeg gleder meg veldig til fortsettelsen, sier han. > Ortopediteknikk Romerike > Måltaking og tilpassing av ortopediske hjelpemidler. > Samarbeid med ortoped Håkon Sjøbrend. > Tverrfaglig konsultasjon med ortoped, fysioterapeut og ortopediingeniør. > Ortopediske sydde sko i samarbeid med NOF. > Adresse Romerike Helsebygg, Dampsagveien 4, Lillestrøm > Telefon 63 80 20 00 > e-post lillestrom@ortopediteknikk.no mailto:lillestrom@ortopediteknikk.no?subject=E-post%20fra%20artikkel%20om%20Fysioterapeut%20i%20LIllestr%C3%B8m - [Seminar om diabetes og sårbehandling, Sandvika 22. april 2026](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/seminar-om-diabetes-og-sarbehandling-sandvika-22-april-2026): Ortopediteknikk i Sandvika inviterer til seminar for helsepersonell, temaet er tverrfaglig samarbeid om personer med diabetes. > ![Invitasjonsbilde](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136524-1773233528/Artikkelbilder/Diabetes%20og%20s%C3%A5rbehandling.tif%20%28optimized_original%29.webp ) > Hvor og når > Ortopediteknikk AS, Løkketangen 12b, 1337 Sandvika. > Onsdag 22. April 2026 - kl. 16.30 - 19.30 > Det blir servert lett middag ved oppmøte, oppstart faglig program presis kl 17.00 > https://forms.office.com/e/xzzRSdxATR Faglig program > Velkommen ved Fagleder Kjersti Greff og Avdelingsleder Nicolai Bjørgo > Diabetiske fotsår, ved Sårsykepleier Kristin Brennesvik Hanevold, Bærum Sykehus > Risikovurdering og forebygging av diabetes fotsår, ved Fotterapeut Karina Solheim > - pause - > Ortopeditekniske tiltak, ved Fysioterapeut og turnus ortopediingeniør Trine Skjervold Paulsen > "Diabetiske fotsår i et psykologisk perspektiv" ved Jon Haug, Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos > Omvisning på klinikken og i produksjonslokalene for de som ønsker dette. > Program med forbehold om mindre endringer. Seminar kun for fagpersonell > Seminaret er ment for fagpersoner, eksempelvis sykehusleger, legespesialister, fastleger, fysioterapeuter, kiropraktorer, ergoterapeuter med flere. Fagpersoner fra andre ortopeditekniske virksomheter er også velkomne. Fagfolk og øvrig personell fra Ortopediteknikk og samarbeidspartnere vil være tilstede og tilgjengelige gjennom hele arrangementet. Påmelding nødvendig > Deltagelse er gratis og har ingen forpliktelser, men påmelding er nødvendig. Alle påmeldte vil motta påmeldingsbekreftelse og senere en påminnelse om arrangementet på e-post nært i tid til seminaret. Vi har plass til om lag 25 deltagere. Praktisk informasjon > Med buss eller tog til Sandvika Stasjon er det 2 minutter å gå til Ortopediteknikk. Kommer du i egen bil er det godt med betalingsplasser i underetasjen. Kontaktperson > Kontaktperson for samlingen er Fagleder og ortopediingeniør Kjersti Greff i Ortopediteknikk, telefon 67 80 50 50 eller e-post mailto:kjersti.greff@ortopediteknikk.no?subject=Henvendelse%20ang%C3%A5ende%20Proffkundeseminar%20Ortopediteknikk%20Sandvika%2022.%20april%202026. > https://forms.office.com/e/xzzRSdxATR ### [Rekvirenter/legespesialister](https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/rekvirenter-legespesialister/) - [Behandlingshjelpemidler](https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/rekvirenter-legespesialister/behandlingshjelpemidler): Hjelpemidler til kortvarig behandling dekkes ikke av NAV. > Hjelpemidler til kortvarig behandling av skader hører til under Spesialisthelsetjenesteloven. Normalt er det behandlende institusjon som dekker aktuelle hjelpemidler som 3-punktskorsett, postoperative ortoser og frakturortoser. > De fleste sykehus har innkjøpsavtaler på de mest brukte hjelpemidlene. Men alle avdelingene våre samarbeider med sykehus i nærområdet når de avtalte hjelpemidler ikke passer godt nok. > Det er fire unntak i Folketrygdlovens avgrensning mot behandlingshjelpemidler. Dette er ortoser til små barn for behandling av > Klumpfot (pes equino varus) > Spissfot > Pes adductus grad III > Hofteleddsdysplasi/hofteluksasjon > Ortoser til behandling av disse tilfellene dekkes av NAV på samme måte som andre ortopediske hjelpemidler https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/rekvirenter-legespesialister/ortopediske-hjelpemidler#Ortopediske hjelpemidler. - [Rekvisisjonsrett](https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/rekvirenter-legespesialister/rekvisisjonsrett): Kun enkelte legespesialister og sykehusleger kan søke om ortopediske hjelpemidler. > Hvem som har rekvisisjonsrett til ortopediske hjelpemidler er fastsatt i forskriften til Folketrygdloven §10-07i. > **Full rekvisisjonsrett** > Spesialist i ortopedisk kirurgi > Spesialist i fysikalsk medisin > Sykehuslege med fullmakt > ** for ortopedisk fottøy og ortoser** > Spesialist i revmatologi > Spesialist i nevrologi > Spesialist i indremedisin > ** for ortoser til barn i det første leveåret** > Spesialist i pediatri - [Ortopediske hjelpemidler](https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/rekvirenter-legespesialister/ortopediske-hjelpemidler): NAV gir støtte til nødvendige ortopediske hjelpemidler etter Folketrygdloven §10-07i. > NAV dekker nødvendige og hensiktsmessige ortopediske hjelpemidler til personer med varige og vesentlige funksjonsforstyrrelser i støtte- og bevegelsesorganene. Dette er en rettighet fastsatt i Folketrygdloven §10-07i, og støtte gis etter rundskriv utgitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. En godkjent rekvirent søker på søknadsskjema NAV 10-07.10 https://www.nav.no/start/soknad-ortopediske-hjelpemidler, som sendes til ortopedisk verksted. Søknaden skal også vurderes og signeres av ortopediingeniør før den sendes til NAV for behandling. > Godkjente rekvirenter https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/rekvirenter-legespesialister/rekvisisjonsrett#Rekvisisjonsrett > omfatter både ortoser, proteser og ortopedisk fottøy. NAV ønsker en beskrivelse av funksjonsnedsettelsen og en begrunnelse av hvordan hjelpemiddelet kan avhjelpe problemet. Hvis enklere hjelpemidler, som f.eks. prefabrikerte innleggssåler, kan fungere tilfredsstillende, bør dette prøves først. Dersom pasienten har forsøkt andre, rimeligere alternativer, bør dette komme med i søknaden. Særlig kostbare hjelpemidler skal begrunnes spesielt inngående. Dette gjelder spesielt avanserte elektroniske protesekomponenter, kostbare estetiske proteser og funksjonelle, elektroniske stimulatorer (FES). > Rundskrivet fra NAV gjør mange avgrensninger, og vi anbefaler å lese dette. Vi gir gjerne råd om regelverket. Ta kontakt med den nærmeste avdelingen, både i enkeltsaker og ved ønske om hospitering eller besøk fra oss. > Folketrygdloven har en tydelig avgrensing mot Spesialisthelsetjenesteloven og Arbeidsmiljøloven. Dersom hovedformålet med hjelpemiddelet er å opprettholde eller helbrede helsetilstand eller funksjon, kalles det et *behandlingshjelpemiddel https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/rekvirenter-legespesialister/behandlingshjelpemidler#Behandlingshjelpemidler** * https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/rekvirenter-legespesialister/behandlingshjelpemidler#Behandlingshjelpemidlerog dekkes ikke under Folketrygdloven. Det samme gjelder hjelpemidler som primært skal brukes i arbeid. Det er likevel ofte slik at et hjelpemiddel kan ha flere formål. Det er hovedårsaken til behovet som bestemmer hvem som skal dekke kostnadene. > Se også *behandlingshjelpemidler*. - [Seminar for fysioterapeuter, ergoterapeuter og leger](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/seminar-for-fysioterapeuter-ergoterapeuter-og-leger): Ortopediteknikk inviterer fagpersonell til seminar om muligheter og bruk av ortopediske hjelpemidler ved behandlingsmiljøer og institusjoner > ![invitasjonsbilde](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136614-1779195136/Artikkelbilder/Seminar.tif%20%28optimized_original%29.webp ) > 19. august 2026 > Ortopediteknikk AS, Ryensvingen 6, 0680 Oslo > Oppmøte fra 16.00, programstart 16.45 (ferdig 1830) > Påmelding > Vi ønsker at du melder deg på med vårt **påmeldingsskjema** https://forms.office.com/e/tCMSBUAPhM. Du får påmeldingsbekreftelse på e-post, og mer informasjon når det nærmer seg. > Program > Vi inviterer til kveldsseminar med mulighet for omvisning, mat og et faglig relevant program. Samlingen er gratis og har ingen forpliktelser. > **Amputasjon - medisinsk tilnærming** > Ved Jonas Rydinge, Overlege OUS > **Hvem gjør hva ved en ortopediteknisk virksomhet?** > **Diagnoser og hjelpemidler, en oversikt** > - Pareser og ortoser > - Amputasjoner og proteser > - Diabetesfoten, deformiteter og ortopediske fotsenger. > Dersom du ønsker omvisning i klinikk og verksted, angir du det i påmeldingsskjemaet. Fagpersonell fra Ortopediteknikk vil være tilgjengelig før og etter det faglige programmet.Bli bedre kjent med Ortopediteknikk før du kommer > Spørsmål? > Ta kontakt med Håkon Drag (fysioterapeut) på e-post hakon.drag@ortopediteknikk.no eller telefon 23 03 56 00. > Husk å benytte påmeldingsskjemaet https://forms.office.com/e/tCMSBUAPhM. Vi gleder oss til å se dere! > Med vennlig hilsen teamet ved Ortopediteknikk Oslo, Ryen. ### [Fastlege og annet helsepersonell](https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/fastlege-og-annet-helsepersonell/) > Vi tar imot henvisninger fra alle typer helsepersonell, og pasientene kan også selv bestille time. Men ofte kan det være nyttig å vite litt om hvem som bør henvises ortoped, og hvem som like godt kan komme direkte til ortopediingeniør. - [Forlengelse ved fastlege](https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/fastlege-og-annet-helsepersonell/forlengelse-ved-fastlege): Fastlege har anledning til å forlenge perioden brukeren kan fornye hjelpemiddelet sitt. > ![Illustrasjon tre trær som ser ut som hoder](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/131431-1701418895/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/iStock-647358008_high.jpg%20%28large%29.jpg ) > En søknad om ortopediske hjelpemidler har en varighet på 5 eller 10 år. Det er rekvirenten som angir varigheten, basert på hvor sannsynlig det er at behovet for hjelpemiddelet endrer seg over tid. I denne perioden kan brukeren selv søke om fornyelse av hjelpemiddelet ved behov. > For å redusere presset på spesialisthelsetjenesten er det åpnet for at fastlege skal kunne forlenge fornyelsesperioden til det dobbelte, altså med 5 eller 10 år, ved å bekrefte at behovet for hjelpemiddelet er uforandret. > Det er ikke fastsatt noe særskilt skjema for dette fra NAV sin side. Vi har derfor laget et eget skjema med de nødvendig opplysninger. Dette fyller vi ut, og sender med brukeren til fastlegen for signatur. Brukeren tar så dette skjemaet med tilbake til oss, slik at vi har kontroll med sending til NAV. > Noen ganger kan det være vanskelig for fastlege å vurdere om behovet for hjelpemiddelet er til stede. Dette avhenger av hvor godt kjent man er i relasjonen som lege og pasient. I noen tilfeller kan det være naturlig å gjøre dette under en konsultasjon, andre ganger kan det gjøres administrativt. Fastlegen kan kreve honorar som ved konsultasjon. > Du kan lese mer om dette i forskriften til Folketrygdlovens §10-07i https://www.nav.no/rettskildene/forskrift/F19970418-336, §3, pkt 3: > *Hvis det er fastslått at medlemmets medisinske tilstand og behovet for hjelpemiddel er uendret, kan medlemmets fastlege forlenge gyldighetstiden med inntil fem år for en fullmakt gitt av en godkjent rekvirent. Hvis rekvirenten opprinnelig har gitt fullmakt for en periode på inntil ti år kan fastlegen forlenge gyldighetstiden med inntil ti år.* > Ta gjerne kontakt med oss dersom du trenger flere opplysninger. - [Fornyelser](https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/fastlege-og-annet-helsepersonell/fornyelser): Brukere kan selv søke om fornyelse av sine hjelpemidler. > ![Treklosser i rekke og hånd som holder en liten trekloss](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/131450-1701420205/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/iStock-869726394_super.jpg%20%28large%29.jpg ) > En søknad om ortopediske hjelpemidler er som regel gyldig i 5 eller 10 år. Varigheten settes av rekvirenten. Innenfor denne perioden kan brukeren selv søke om fornyelse av hjelpemiddelet, forutsatt at det er nødvendig, og at det ikke er tilstrekkelig å justere på det. > Brukeren kan bestille time direkte hos oss for fornyelse, og vi vil da ordne det som trengs av søknader. Det er ikke nødvendig med ny henvisning fra fastlege til dette. > Etter fornyelsesperioden på 5 eller 10 år, kan fastlege forlenge perioden én gang med hhv. 5 eller 10 år. Også i disse tilfellene kan bruker bestille time direkte hos oss. Vi vil lage ferdig en erklæring som fastlegen skal signere på, forutsatt at han eller hun er enig i at behovet for hjelpemiddelet er uforandret. > Når denne doble perioden er utløpt, må bruker tilbake til legespesialist for ny søknad. > Se også artikler om *søknadsprosessen https://ortopediteknikk.no/fastleger-og-annet-helsepersonell/soknadsprosess-article283-896.html*og *forlengelse ved fastlege* https://ortopediteknikk.no/fastleger-og-annet-helsepersonell/forlengelse-ved-fastlege-article385-896.html. - [Ortoped eller ortopediingeniør?](https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/fastlege-og-annet-helsepersonell/ortoped-eller-ortopediingenior): Hvilke pasienter kan du henvise direkte til ortopediingeniør, og hvem bør innom ortopeden først? > ![Lege som undersøker benet til pasient](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/131458-1701420590/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/iStock-842614930_high.jpg%20%28large%29.jpg ) > Til ortopediingeniør > Dersom pasienten har et avklart behov for enklere hjelpemidler som uansett ikke dekkes av NAV, kan du henvise direkte til ortopediingeniør. Eksempler på tilstander kan være > Belastningssmerter > Plattfot > Plantarfasciit > Hælsmerter hos barn (Sävers) > Metatarsalgi > Musearm > Tennisalbue > Overtråkk > Lettere ligamentskader > Pasienten betaler konsultasjon for slike vurderinger hos ortopediingeniør. > Pasienter som allerede har fått et vedtak om stønad til ortopediske hjelpemidler, kan som regel selv søke om årlig fornyelse i 5 eller 10 år. Det er altså ikke nødvendig med ny henvisning hvert år. Når fornyelsesperioden er utløpt, kan fastlege forlenge perioden med nye 5 eller 10 år. Dette holder vi kontroll med, og sender nødvendige papirer med pasieten til fastlegen sin. Se også mer utfyllende informasjon om søknadsprosessen https://ortopediteknikk.no/tjenester/rettigheter-hos-nav/rettigheter-hos-nav#Rettigheter hos NAV. > Konsultasjon i forbindelse med fornyelse av hjelpemidler dekkes av NAV, og medfører ingen kostnader for pasienten, med unntak av ev. egenandeler for fotsenger og spesialsko. - [Søknadsprosess](https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/fastlege-og-annet-helsepersonell/soknadsprosess): Det er kun legespesialister som kan søke NAV om støtte til ortopediske hjelpemidler. > ![Bilde av en bruker med amputert fot og en protese som står på gulvet ved siden av](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134422-1724939297/Artikkelbilder/DSC02677.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > NAV dekker nødvendige og hensiktsmessige ortopediske hjelpemidler til personer med varige og vesentlige funksjonsforstyrrelser i støtte- og bevegelsesorganene. > Inngangsporten til en søknad er en legespesialist eller sykehuslege med fullmakt (rekvirent https://ortopediteknikk.no/rekvirenter-legespesialister/rekvisisjonsrett-article386-895.html). Spesialisten vurderer om et ortopedisk hjelpemiddel egner seg for tilstanden, eller om kirurgi eller annen behandling er et bedre alternativ. Søknaden skrives på skjema for ortopediske hjelpemidler NAV 10-07.10 https://www.nav.no/no/Person/Skjemaer-for-privatpersoner/skjemaveileder/vedlegg?key=235178. > Søknaden sendes til et ortopedisk verksted, der den vurderes av en ortopediingeniør. Vanligvis blir pasienten da innkalt til en vurdering, for å avklare hvilket hjelpemiddel som er best egnet, og utformingen av dette. Ofte tar man mål til hjelpemiddelet samtidig. > Når søknaden er signert av både rekvirent, ortopediingeniør og pasient, sendes den til NAV for behandling. Nødvendige hjelpemidler er en rettighet nedfelt i Folketrygdloven. Saksbehandler hos NAV bruker rundskrivet https://lovdata.no/nav/rundskriv/r10-07ifra Arbeids- og velferdsdirektoratet som grunnlag når de behandler søknaden. > Det er flere veier som kan føre til en søknad om ortopediske hjelpemidler. Selv om de fleste nok er innom fastlegen sin første gang, kan behovet for hjelpemiddelet oppstå under behandling i spesialisthelsetjenesten. Da skrives ofte søknaden direkte av behandlende sykehuslege. Private spesialister kan ta imot henvisninger fra fysioterapeuter, ortopediingeniører eller fra pasienten selv. Det er likevel normalt at rekvirenten sender en epikrise til fastlege til orientering. > Når vedtak fra NAV er klart, kan vi starte jobben med å produsere hjelpemiddelet. I mange tilfeller er utfallet av søknaden så klart at vi starter tilpassingen før vedtaket er kommet. I slike tilfeller må ortopediingeniøren og pasienten avklare seg i mellom hvem som tar ansvaret dersom det blir et avslag. > Ventetiden til de ulike instansene kan variere. Både legespesialist, ortopediingeniør og NAV kan ha fra noen dager til flere måneders ventetid eller behandlingstid. Ortopediteknikk vil prioritere de som har et umiddelbart behov for hjelpemiddel eller timeavtale, men jobber for å holde ventetiden nede for alle brukere. NAV sin behandlingstid varierer over tid, og er per høsten 2024 mellom 4 og 6 måneder. > Et vedtak om støtte er gyldig i 5 eller 10 år, og kan fornyes av brukeren selv. Fastlegen kan forlenge denne perioden med det samme antall år én gang, før pasienten må ha ny vurdering av spesialist. Les mer om dette under *fornyelse * https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/fastlege-og-annet-helsepersonell/fornyelser#Fornyelserog https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/fastlege-og-annet-helsepersonell/forlengelse-ved-fastlege#Forlengelse*forlengelse ved fastlege* https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/fastlege-og-annet-helsepersonell/forlengelse-ved-fastlege#Forlengelse. - [Elektronisk henvisninger over helsenett (EDI) EDI](https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/fastlege-og-annet-helsepersonell/elektronisk-henvisninger-over-helsenett-edi-edi): Vi kan ta imot elektroniske henvisninger over Norsk Helsenett. > Fastleger og sykehus kan henvise elektronisk til både ortopediingeniør og noen av våre samarbeidende legespesialister via Norsk Helsenett. > EDI-adresse er ortopediteknikk@edi.nhn.no > Du finner oss lettest ved å søke etter Ortopediteknikk i Helseregisteret. Pass på å velge riktig tjeneste hos oss, slik at henvisningen kommer til riktig avdeling. - [Seminar for fysioterapeuter, ergoterapeuter og leger](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/seminar-for-fysioterapeuter-ergoterapeuter-og-leger): Ortopediteknikk inviterer fagpersonell til seminar om muligheter og bruk av ortopediske hjelpemidler ved behandlingsmiljøer og institusjoner > ![invitasjonsbilde](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136614-1779195136/Artikkelbilder/Seminar.tif%20%28optimized_original%29.webp ) > 19. august 2026 > Ortopediteknikk AS, Ryensvingen 6, 0680 Oslo > Oppmøte fra 16.00, programstart 16.45 (ferdig 1830) > Påmelding > Vi ønsker at du melder deg på med vårt **påmeldingsskjema** https://forms.office.com/e/tCMSBUAPhM. Du får påmeldingsbekreftelse på e-post, og mer informasjon når det nærmer seg. > Program > Vi inviterer til kveldsseminar med mulighet for omvisning, mat og et faglig relevant program. Samlingen er gratis og har ingen forpliktelser. > **Amputasjon - medisinsk tilnærming** > Ved Jonas Rydinge, Overlege OUS > **Hvem gjør hva ved en ortopediteknisk virksomhet?** > **Diagnoser og hjelpemidler, en oversikt** > - Pareser og ortoser > - Amputasjoner og proteser > - Diabetesfoten, deformiteter og ortopediske fotsenger. > Dersom du ønsker omvisning i klinikk og verksted, angir du det i påmeldingsskjemaet. Fagpersonell fra Ortopediteknikk vil være tilgjengelig før og etter det faglige programmet.Bli bedre kjent med Ortopediteknikk før du kommer > Spørsmål? > Ta kontakt med Håkon Drag (fysioterapeut) på e-post hakon.drag@ortopediteknikk.no eller telefon 23 03 56 00. > Husk å benytte påmeldingsskjemaet https://forms.office.com/e/tCMSBUAPhM. Vi gleder oss til å se dere! > Med vennlig hilsen teamet ved Ortopediteknikk Oslo, Ryen. ### [Bestillingsportal fresprodukter](https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/bestillingsportal-fresprodukter/) > Ortopediteknikk har to robotfreser ved avdelingen i Tønsberg. ## [Om oss](https://ortopediteknikk.no/om-oss/) > Ortopediteknikk har siden 1980 vært en av Norges mest innovative ortopeditekniske virksomheter. 180 dyktige medarbeidere leverer årlig omlag sekstifem tusen individuelt tilpassede hjelpemidler, til over tretti tusen brukere. ### [Ledige stillinger og turnus](https://ortopediteknikk.no/om-oss/ledige-stillinger-og-turnus/) - [Frihet og trygghet som turnuskandidat](https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/turnuskandidater-ortopediingenior): Ortopediteknikk er en aktiv lærebedrift, og tilbyr plass til et antall turnuskandidater. > ![To ingeniører står sammen i et verksted](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133013-1702290202/DSC00616%281%29.jpg%20%28large%29.jpg ) > Som anbefalt av Ortopediingeniørutdanningen, samt en enighet i OVL og en generell skepsis hos arbeidstakerforeninger, avtaler Ortopediteknikk aldri økonomisk bindende avtaler (sponsing) så lenge du er student. Det synes vi ikke at noen skal gjøre. Man skal være kolleger så lenge det gir mening, da skal ikke slike bindinger stå i veien for den enkeltes valg. > Det er uheldig å havne i en situasjon der du er bundet, når du egentlig bør ha frihet. Vi gjør gjerne avtaler om turnus i god tid før den skal starte, men bare avtaler uten bindinger. Underveis i turnustiden kan det være naturlig for begge parter å vurdere videre ansettelse, da vet man også bedre hva man takker ja eller nei til. > Vi har uansett gode lønns- og arbeidsvilkår, og ønsker alle en god og lærerik tid i turnus. Se vår oversikt over turnusplasser hos oss i årene som kommer https://ortopediteknikk.no/om-oss/ledige-stillinger-og-turnus/ > **SØKNADSSKJEMA FOR TURNUSPLASS I ORTOPEDITEKNIKK AS https://forms.office.com/e/LCTrjuQKvg** > Du kan ta kontakt med den enkelte avdeling https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ ved avdelingsleder, eller med vår Kvalitetssjef Jan Olav Lohne på telefon 950 21 833 eller e-post rekruttering@ortopediteknikk.no mailto:rekruttering@ortopediteknikk.no?subject=Kontakt%20fra%20hjemmesiden%20-%20emne%20frihet%20og%20trygghet%20som%20turnuskandidat%20hos%20Ortopediteknikk%20AS for mer informasjon. > Du kan også bruke kontaktskjemaet for spørsmål eller melde interesse - [Det er viktig at lærlingene er "litt påskrudd"](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/larling-hos-ortopediteknikk): Hvor du har lærlingtiden din, vil ha betydning både for hvor du vil og kan jobbe i fremtiden. Les om Aisha og Sebastian sine erfaringer hos Ortopediteknikk på Ryen i Oslo. > ![Sebastian og Aisha avbildet på verkstedet i Oslo](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133242-1704292514/Artikkelbilder/Sebastian%20og%20Aisha%20p%C3%A5%20verkstedet%281%29.jpeg%20%28large%29.jpeg Sebastian og Aisha er begge lærlinger hos Ortopediteknikk) > Allerede når du begynner på utdanningen din, bør du tenke gjennom hva du ønsker å få ut av både den og lærlingperioden din. Det betyr at du må tenke på hvor du ønsker å ha den, og at det kan bli avgjørende for fremtiden. > Ortopediteknikk AS er en godkjent lærebedrift https://ortopediteknikk.no/om-oss/samfunnsansvar-1/laerebedrift/larebedrift fordi vi ønsker å ta aktivt del i opplæringen av nytt fagpersonell. Derfor har vi jevnlig både lærlinger (Teknikerutdanningen), og turnuskandidater (Ingeniørutdanningen) i bedriften. > Vi har snakket med Aisha Hussain og Sebastian Trana, begge 18 år og lærlinger hos oss. De har 18 måneder igjen av lærlingperiodene sine. Hvorfor valgte dere å bli ortopediteknikere? > Aisha: - Jeg valgte dette yrket fordi jeg har alltid hatt lyst til å jobbe innen helsesektoren, men samtidig også jobbe med et håndtverk. Da jeg fikk høre om yrket Ortopeditekniker i vg1 , synes jeg at det hørtes ut som noe som passet veldig godt for meg. > Jeg valgte yrket fordi det virket spennende med tanke på at man er med på å hjelpe folk og forbedre livet deres. Jeg valgte også yrket fordi det er veldig praktisk, forteller Sebastian. Kan dere fortelle hvordan man blir ortopeditekniker? > Sebastian: - Først går man vg1 Helse og oppvekst, så går man vg2 fotterapi og ortopediteknikk på Rosenvilde i Bærum hvor man kan både bli fotterapeut og ortopediteknikker. Etter det har man 2 år lærling hos en godkjent lærebedrift og til slutt tar fagbrevet når læretiden er over og da er man ferdig utdannet ortopediteknikker. > Aisha og Sebastian valgte den ene av to hovedretninger, beskrevet over. En annen vei til yrket er at man jobber enten 3 eller 5 år hos et ortopediteknisk verksted, antall år avhenger av annen relevant kompetanse og erfaring, og så kan man ta fagprøven. Felles for begge er at man skal gjennom en tid som lærling. > Hva inneholder studiet? > Aisha: - I vg1 lærer man om det grunnleggende innenfor helse, kommunikasjon og yrkesliv. Noen temaer vi for eksempel har hatt om i vg1, er fysisk og psykisk helse, kroppens anatomi og hvordan kroppen funker, hvordan man skal kommunisere med forskjellige aldersgrupper, og hvordan man skal være profesjonell i arbeids livet. i vg1 hadde vi også praksis i enten barnehage, barne/ungdoms skolen eller eldrehjem. > I vg2 går man dypere inn i faget man har valgt. På linjen Fotterapi og Ortopediteknikk har man undervisning om helse, funksjon og bevegelse hvor man lærer om ulike sykdommer og deformiteter, anatomi innfor fot og ben, ulike latinske begreper, man får ta imot «pasienter» som «fotterapeut» for å øve på det vi har lært i timene, og så har man praksis på ulike ortopediske verksteder for å få et større innblikk i hverdagen til en ortopediteknikker. Det er også noe repetisjon fra vg1. Hva likte dere best med studiet? > Sebastian: - Vi begge likte veldig godt praksisdagene på ortopediske verksted. Vi hadde praksis en dag i uka. Vi synes praksisen var det mest spennende, fordi man fikk se yrket utover det teoretiske som vi leste på i skolen. Hadde dere noen fag dere likte mindre, men som allikevel var nyttig? > Aisha: - Vi likte fellesfagene minst fordi de hadde ikke så mye med teknikeryrket å gjøre, alle fellesfagene utenom gym var veldig teoretiske. > Både Sebastian og Aisaha har tidligere fortalt at det å lære seg alle de latinske ordene og begrepene som hører til studiet, ikke var veldig spennende på skolen, men at det var helt nødvendig for å forstå samtalen med annet fagpersonell i utformingen av gode hjelpemidler. Hva slags personer tenker dere at ortopediteknikeryrket passet for? > Begge: - En person som liker å jobbe med håndverk og jobbe veldig praktisk med andre. En person som liker å jobbe med mennesker og er villig til å lære. Hvordan får man lærlingplass hos et ortopediteknisk verksted? > Man sender på et tidspunkt CV og søknad til en godkjent lærebedrift. Et bra sted å starte kan være å sende søknad til de stedene man har hatt praksis. Da kjenner bedriften deg fra før, da har man kanskje en større sjanse å få lærlingplass akkurat der, forteller Aisha. > Sebastian: - Det er veldig viktig at man er "på" selv. Det veldig sjeldent lærebedrifter legger ut stillingsannonser, så man må kanskje ringe selv eller sende en åpen søknad på e-post. Jeg tenkte at det var best å søke hos mange verksteder, fordi det er få læreplasser i Norge, også at man egentlig bare må takke ja til tilbudet man eventuelt får. > Lærlingordningen er nyttig og viktig både for elevene og lærebedriften. Det kan være konkurranse om plassene, så det er lurt å legge jobb i dette. Og, man får selvsagt hjelp og veiledning på skolen. Hva var viktig for dere da man skulle velge sted å være lærling? > Aisha: - Det viktigste for meg var faktisk å få lærlingplass et sted i Oslo eller nærme Oslo, siden jeg allerede er bosatt her. Da slapp jeg å flytte ut, noe som kan være veldig dyrt. Ortopediteknikk AS er en av to godkjente lærebedrifter i Oslo som hadde lærlingplass det året jeg søkte. Jeg hadde også vært her tidligere, i praksis, og likte bedriften veldig godt. > Sebastian: - Jeg hadde egentlig ikke noen preferanse på hvor jeg fikk lærlingplass, siden det er så få plasser i Norge. Men er så fornøyd med at jeg fikk hos Ortopediteknikk, da slapp jeg også å flytte hjemmefra. > Hvilke forventinger har man til lærebedriften? > Begge: - At man jobber i et godt arbeidsmiljø med hyggelig kollegaer. Et sted hvor man får bra oppfølging og bra opplæring. Hvordan foregår opplæringen i lærlingtiden? > Sebastian: - Det er nok litt forskjellig fra verksted til verksted, men her på Ortopediteknikk så er lærlingløpet delt inn i 4 deler. Det første året er man 4 måneder med på arbeid på proteser, 4 måneder på garnering, og 4 måneder på ortoser. > Aisha: - Det siste året er det man kaller verdiskapningssåret. Da skal man fordype seg i ett av fagområdene, og det kan gjerne være i det man ser for seg å jobbe i på sikt. > Sebastian: Jeg er på garneriet nå, hvor man lager borrelås, fikser sko, jobber med skinn og lær, og hvor man lager ankelstivere. Jeg jobber 90% av tiden selvstendig etter å ha vært her en liten stund, og jeg får veiledning hvis det er noe jeg lurer på. Det er noen småting som jeg ikke gjør, som jeg ikke har lært enda, eller er litt komplisert for meg. > Aisha: Jeg er på proteser nå. I starten fikk jeg veldig tett oppfølging på hvordan man lage ulike typer proteser, og etter hvert fikk jeg jobbe mere selvstendig. Hvis det er noe jeg lurer på så får jeg selvfølgelig hjelp av veilederen min. Hvis det er en veldig komplisert protese, som er vanskelig å lage, er jeg heller med og observerer og deltar i prosessen istedet. Møter man også brukere når man er lærling? > Vi er begge på første lærlingåret, og det er foreløpig ikke så ofte, men det er noen ganger vi er med. De gangene vi er det, så er det for å få et bedre innblikk i faget og forstå hva det vi lager betyr for brukerne som skal ha det. Hva liker dere aller best å jobbe med? > Sebastian: - Akkurat nå liker jeg å jobbe med ankelstivere fordi det er litt mer variasjon i det enn det andre man driver med på garnering, hvor jeg er nå. > Aisha: - Jeg er på proteseteamet nå, så kanskje lage en basic protesehylse siden det ikke er så vanskelig å jobbe med, da kan jeg jobbe litt mer selvstendig. "Fem hjelpemidler på fem arbeidsdager" > Fagprøven er et viktig tema, noen gruer seg til den, andre gleder seg. Aisha og Sebastian har ikke tatt fagprøven enda fordi man går opp til fagprøve først på slutten av sin to års lærlingetid. > Jørgen Holte Sørlie er til daglig Produksjonsleder ved Ortopediteknikk på Ryen. Han er Leder i NOTF https://notf.no/, og medforfatter av boken "Ortopediteknikk vg2 https://bokelskere.no/bok/ortopediteknikk-vg2/456043/" som brukes i den norske tekniker-utdanningen. Han jobber også som sensor. Her forteller han oss om det man skal gjennom på slutten av lærlingtiden. > Fagprøven er ment å få bekreftet at eleven har tatt til seg det som trengs i skoletiden og i lærlingtiden. De skal kunne det faglige, jobbe selvstendig, planlegge og ta egne valg underveis, og de skal levere til avtalt tid. > Selve prøven består i at man får presentert tre til fem oppgaver, og avhengig av oppgavene velges det et antall som skal fullføres i løpet av en arbeidsuke. > To sensorer så skal vurdere fagprøven din og arbeidet du gjør. Man er nødt til å dokumentere teknikker og prosesser man har valgt, gjerne med bilder, video eller annen dokumentasjon. Til slutt skal dette fremføres og hjelpemidlene man har laget skal vises frem og vurderes. Hva forventer lærebedriften av en lærling? > Jørgen forteller. - Man må være interessert og gjøre en innsats for å bli en god tekniker. Det er viktig å være nysgjerrig, tørre å prøve seg frem, stille spørsmål, be om å få jobbe med ting man ønsker, tilby seg å hjelpe til eller være med, ikke sitte og vente på å få jobb. Det er selvsagt viktig å være punktlig og gjøre det man har blitt enig om, men det sier vel i grunnen seg selv. > På spørsmål om Aisha og Sebastian kunne tenke seg å være veiledere selv, svarer de at - kanskje etter vi er ferdig utdanna og fått litt mer erfaring. Vi har jo vært litt veiledere for praksiselevene vi har innom noen ganger iblant. > Det er viktig at elevene og lærlingene er "litt på". > - En annen svært viktig ting er at man er en god kollega. Bare på Ryen er vi et miljø med over 60 personer fra mange bakgrunner. Vi må samarbeide godt med hverandre og ta hensyn til hverandre, både i teamene og på tvers av de. Vi vil jo ha kolleger som engasjerer seg og skaper et miljø, forteller han. > Vi ba Aisha og Sebastian se 5 år frem i tid > Nå har dere vært her siden sommeren og dere virker å ha kommet godt på plass, men hvordan ser det ut for dere om fem år tror dere? > - Da er vi ferdig utdanna, har litt arbeidserfaring, er forhåpentligvis fortsatt her på Ryen, flytta ut hjemmefra. Kanskje vurdere å videreutdanne seg til Ortopediingeniør? :-) > ________ > Er du interessert i lærlingplass hos en av Ortopediteknikk sine avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/? > Du kan kontakte oss på e-post mailto:mailto:rekruttering@ortopediteknikk.no?subject=Interesse%20for%20L%C3%A6rlingplass%20hos%20Ortopediteknikk%20 eller ringe Fagansvarlig ved den enkelte avdeling. > Nummeret finner du på hver enkelt avdelingsside. > Ønsker du å få praktisk og relevant informasjon fra oss en gang per måned? Meld deg på nyhetsbrevet vårt "Historier" her. https://ortopediteknikk.us21.list-manage.com/subscribe?u=eedd66a0ba1f83e3dd76f7807&id=8d741217b8 - [Ortopediingeniør fra et annet land og vil jobbe i Norge?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/ortopediingenior-fra-et-annet-land): Hva er viktig for deg å vite før du søker deg til Norge, enten som turnuskandidat eller ferdig utdannet Ortopediingeniør? > ![Ortopediingeniør Linn Marie i samtale med bruker](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133327-1705322759/Artikkelbilder/DSC09611.jpg%20%28large%29.jpg ) > (click here for english version https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/ortopediingenior-fra-et-annet-land-english) > Ledige stillinger i Ortopediteknikk AS https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/, bruk gjerne kontaktskjemaet i bunnen av artikkelen hvis du lurer på noe. > Autorisasjon som Ortopediingeniør i Norge > Med autorisasjon som Ortopediingeniør fra det norske Helsedirektoratet, er det meste formelle på plass for å kunne jobbe som Ortopediingeniør i Norge. > Dersom du er utdannet i et annet land, anbefaler vi å ta kontakt med Helsedirektoratet. Det er lurt å gjøre det så tidlig som mulig fordi det kan være lang saksbehandlingstid, særlig hvis du er utdannet utenfor EU. > Autorisasjonskontoret vil vurdere om utdannelsen din samsvarer med de norske kravene, og hva du eventuelt mangler før du kan få norsk autorisasjon. Søk jobb i Ortopediteknikk > Ortopediteknikk er et stort selskap, og i utvikling. Vi både oppretter nye stillinger og må erstatte personer som slutter hos oss, derfor har vi til en hver tid ledige stillinger. Du finner stillingene underst i artikkelen vi har lenket til her https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/, eller du kan bruke kontaktskjemaet i bunnen av denne artikkelen.Eleanor, Chris og Frank er alle tre Ortopediingeniører med utenlandsk utdannelse, og jobber i Ortopediteknikk i Norge Krav om turnustjeneste eller relevant arbeidserfaring > For de som tar utdannelsen sin i Norge, er det krav om 2 års turnustjeneste ved en av de norske ortopeditekniske virksomhetene. For utenlandske ingeniører kan dokumentert arbeidserfaring kompensere for turnuskravet. Er du imidlertid nyutdannet fra et annet land, vil kravet om turnustid normalt også gjelde for deg. > Vilkårene for autorisasjon er i hovedsak at fagutdannelsen du har tilsvarer den norske, med tilstrekkelig veiledet praksis, at du behersker norsk eller et skandinavisk språk, og har kompetanse innen norsk samfunnsfag. Les mer om regelverket på Helsedirektoratet sine sider > Regelverk - Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/autorisasjon-og-lisens/regelverk > Turnus for ortopediingeniører - Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/turnus-for-ortopediingeniorer#referere Ortopediteknikk som lærebedrift > Ortopediteknikk AS er offisiell lærebedrift https://ortopediteknikk.no/om-oss/samfunnsansvar-1/laerebedrift/larebedrift med alt det innebærer av formelle krav til prosess og kompetanse. Vi har erfarne veiledere ved avdelingene våre, og kan være en viktig del av din faglige utvikling. > Rakel Morbeck fullførte sin turnus hos Ortopediteknikk i 2023. Her kan du lese om hennes opplevelse. Søk om turnusplass hos Ortopediteknikk > Vi tilrettelegger for turnusplasser ved alle våre hovedavdelinger, de ligger i Oslo/Ryen, Lillestrøm, Sandvika, Tønsberg, Stavanger og Førde. > K mailto:jan.olav.lohne@ortopediteknikk.no?subject=Turnusplass%20i%20Ortopediteknikkontakter du oss innen 1. november mailto:jan.olav.lohne@ortopediteknikk.no?subject=Turnusplass%20i%20Ortopediteknikk%20AS når du går det siste utdanningsåret, blir du med i hovedvurderingen. Ledige plasser etter denne datoen tildeles fortløpende. Du kan selvfølgelig også søke en stilling som ortopediingeniør dersom du har både utdanning og praksis. Da kan vi tilrettelegge for å gjennomføre kravene fra Helsedirektoratet mens du jobber. Midlertidig lisens mens du venter på autorisasjon > Man kan få lisens som gir deg mulighet til å jobbe som Ortopediingeniør mens du ordner det som behøves for å oppfylle vilkårene for autorisasjon. > Ortopediteknikk er en aktiv lærebedrift, og vil derfor legge til rette for å komme i gang med arbeidet, og deretter i mål med autorisasjonen. Vi kan bistå med gjennomføring av kurs, og du får relevante arbeidsoppgaver. Generelt om å jobbe i Norge som utenlandsk > Hvis du trenger veiledning om dette, finner du her to lenker til norske myndigheters sider om å være utenlandsk statsborger med ønske om å jobbe i Norge. > Utenlandsk - Skatteetaten https://www.skatteetaten.no/person/utenlandsk/ > Arbeidstaker som er EU/EØS-borger - UDI https://www.udi.no/skal-soke/opphold-etter-eueos-regelverket/arbeidstaker-som-er-eueos-borger/?c=bel#undefined > Tradisjon for romslige ordninger > Ortopediteknikk har lang tradisjon for å lage fleksible ordninger for de som trenger det. Lønn, pensjon og forsikringsordninger er både konkurransedyktige og gode. I Ortopediteknikk har vi også en aktiv kurs- og konferansepolitikk. Vi skal aldri slutte å utvikle oss! > Våre ansatte og deres kompetanse er vår viktigste ressurs, og dette investerer vi i Oppfølging, oppgaver og utfordringer > Enten du er i formell tunustjeneste eller gjennomfører veiledet praksis for å oppfylle kravene til å få autorisasjon, vil du få en fast hovedveileder som følger deg opp på daglig basis. > Du vil også ha veiledere for de ulike fagområdene du skal bli kjent med. I Ortopediteknikk tenker vi at vi lærer aller best når vi blir utfordret. Selvsagt skal vi utfordre deg i trygge omgivelser, og veileder er aldri langt unna. > Fleksibilitet i turnusperioden > Ved å hospitere ved flere avdelinger i Norge, og hos våre samarbeidspartnere, vil man kunne få et komplett bilde av ingeniørrollen og vårt firma. > Med klinikker i store deler av Østlandsområdet, Rogaland og Vestland vil du kunne oppleve ulike veiledere, arbeidskulturer, kompetansemiljøer og kunne glede deg over hvor variert Norge er som land. Man får selvsagt lønn i turnustiden. > Bruno og Sam kommer henholdsvis fra Portugal og Canada, og begge jobber ved Ortopediteknikk i Stavanger Yrkesstolthet som kommer deg til gode > Ortopediteknikk er et norsk selskap og har norske eiere. Vår leverandøruavhengighet betyr at våre behandlere velger den løsningen de mener brukeren har størst sannsynlighet for å lykkes med. Det betyr at du får tilgang til å jobbe med alle tilgjengelige produkter, og lærer mer. > Uavhengighet betyr at dine faglige vurderinger kommer først. Alle leverandører stiller likt når løsning skal velges, og det er våre ansattes egen faglige vurdering som ligger til grunn. > Deltidsjobb eller sommerjobb > Vi har som tradisjon å tilby deltidsjobb eller sommerjobb ved siden av studier. I Ortopediteknikk vil du få relevante arbeidsoppgaver tilpasset kompetansen din og hva regelverket sier at du kan gjøre. > Ta kontakt med oss, gjerne direkte med den avdelingen du interesserer deg for https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/, og ta en prat med avdelinglederen om muligheter. Kort om Ortopediteknikk > Ortopediteknikk grunnla sin første klinikk i Oslo i 1980. Avdelingen har siden den gang vært vår største, og her ligger også vårt hovedkontor. Idag finner du oss ved 16 lokasjoner i Norge. Vi er nærmere 160 kolleger og kan med stor stolthet skilte med å ha medarbeidere fra 20 ulike land. > Vi har mange ulike faglige bakgrunner. Vi er Ortopediingeniører, Ortopediteknikere, sykepleiere, Fysioterapeuter, Fotterapeuter, legesekretærer, funksjonærer, økonomer, og enda flere. > Grunnen til at vi trekker frem alt dette som viktig, er at vi ser på det som en styrke. Ulikheten gjør oss sterkere i møte med omgivelsene våre. I sum kan vi mer, vi forstår mer, vi oppfatter mer, vi tenker bredere, vi utfordrer hverandre, og vi heier hverandre frem. Bli en av oss! > Relevante artikler > Kanskje din reise hos oss starter i Førde, se filmen om avdelingen her https://www.youtube.com/shorts/q_S32eoJK7o > Artikkel om Rakel Morbeck sin turnus hos Ortopediteknikk i Sandvika https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/turnus-i-ortopediteknikk > Artikkel om å være ortopeditekniker-lærling hos Ortopeditekniker i Oslo https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/larling-hos-ortopediteknikk Kontaktskjema - vi tar kontakt med deg - [Are you a prosthetist or orthotist (CPO), and want to work in Norway?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/ortopediingenior-fra-et-annet-land-english): Important things to know about working as a CPO in Norway. > ![CPO Linn Marie in a conversation with a patient](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133327-1705322759/Artikkelbilder/DSC09611.jpg%20%28large%29.jpg ) > Vacant positions with Ortopediteknikk AS in Norway https://ortopediteknikk.no/om-oss/ledige-stillinger-og-turnus/ > You are always welcome to use the contact form at the bottom of this page. > Authorization to work as a CPO in Norway > With an authorization from the the Norwegian Directorate of Health, you are all set. But sometimes it is possible to work as a prosthetist or orthotist during the process. > Having a foreign education, we recommend you to contact the Directorate of Health https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/autorisasjon-og-lisens as soon as possible, even before you plan to travel to Norway. There can be quite some processing time for authorization, especially if you are trained outside the European Union. > The Office of Authorization will determine whether your education is corresponding the Norwegian, or if you are required to do more training before you can obtain a Norwegian authorization. Apply for work at Ortopediteknikk AS > Ortopediteknikk AS is one of the largest O&P companies in Norway, and is continuously developing. We establish new positions and fill vacancies. Have a look at our open positions. https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/ If just curious, you can always contact us with the form at the bottom of the page. > Eleanor, Chris and Frank are all CPOs with a forreign education, working in Ortopediteknikk in Norway Internship or relevant practise is required > After the Norwegian P&O-education, you need two years of internship before being authorized. For CPOs with a foreign education, expect to be required to do a two-year internship with a Norwegian clinic. If you are experienced, a documented period of practice can substitute the required internship. Just for the record, the internship is a paid position in Norway. > The requirements for authorization is in general that the foreign education is corresponding the Norwegian one. Meaning that you have your exams, a period of practice, that you speak Norwegian or another Scandinavian language - and understand the Norwegian society. Read more on the pages of the Norwegian Directorate of Health > Regelverk - Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/autorisasjon-og-lisens/regelverk > Turnus for ortopediingeniører - Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/turnus-for-ortopediingeniorer#referere Apply for internship at Ortopediteknikk > Ortopediteknikk AS is certified as a training company in Norway, meaning we meet the required processes and competence. We have experienced supervisors at our departments around the country, and we can be an important contributor to your development as a professional. > Rakel Morbeck completed her two year training/internship with Ortopediteknikk in 2023. Read about it here (Norwegian text) > We offer internships at our departments in Norway situated in Oslo/Ryen, Lillestrøm, Sandvika, Tønsberg, Stavanger and Førde. Please refer to the map further down in the article. > It could be wise to apply before November 1st, as we allocate internships to Norwegian students shortly after. Your application will be considered even if you apply after November 1st. Please use the contact form at the bottom of the page. Temporary license as prosthetist and orthotist > The Office of Authorization will normally give you a temporary license to work as a prosthetist and orthotist during your progress fulfilling all requirements. We will provide relevant training courses, and you will be given meaningful work meanwhile. > A tradition of fair terms and personal development > Ortopediteknikk has a long tradition of offering fair terms and flexible arrangements when needed. Pay, pensions and insurances are good. We focus on providing professional development, and offer attending courses and conferences. We must never stop developing ourselves! > Our employees and their expertise are our most important resource. > Bruno and Sam are from Portugal and Canada, both work at Ortopediteknikk in Stavanger in the western part of Norway Supervising, tasks and challenges > Whether you are in a formal internship or doing a practice period with the goal of authorization, you will have a supervisor with us. > You will also have supervisors for the different topics that you need to get acquainted with. In our company we believe that we learn the most when moving outside our comfort zone. We will challenge you in a safe environment, and your supervisor will never be far away! > Flexibility while training > With the possibility of visiting and working with our different departments and partners, we want to offer a complete picture of the Norwegian CPO-profession, and our company. > We have clinics in several parts of the country, and you will be able to experience different supervisors, cultures, competencies, and enjoy the diversity of our country. > A pride for us - and a professional upside for you > Ortopediteknikk is a Norwegian company, with Norwegian owners. We are independent of all suppliers. This means that you as a clinician will choose only the solution that you find perfect for your patient. > Our independence means that your professional assesment comes first. All suppliers are considered equally. > Part time work - or working with us over the summer > We sometimes offer part time work while being a student in Norway. While working like this, the person will be given relevant tasks that match their competency and what they are allowed to do according to local regulations. > We also offer relevant work to the right person, who wants to stay occupied through the summer. > Contact us directly with a department that interests you https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/, and have an informal talk with the department manager about possibilities. You can also use the contact form at the bottom of the page. About our company > https://ortopediteknikk.no/kampanje1/get-to-know-our-regionsOrtopediteknikk was established in 1980. Our first clinic was established in Oslo, where we have our headquarters. > Today you find us at 16 locations across the southern part of Norway. > We are close to 160 colleagues, and pride of with being from 20 different countries. > Get to know our regions https://ortopediteknikk.no/kampanje1/get-to-know-our-regions > We are CPOs, technicians, nurses, physical therapists, medical secretaries, podiatrists, economists, and more. > Diversity makes us stronger. We know more, we understand more, we recognize more, we think better, we think broader, we challenge each other and we cheer each other forward! Become one of us! (PDF, 515KB) https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136075-1759220784/Dokumenter/Stillingsutlysninger/General%20Job%20posting%20Prosthetist%20Orthotist%20CPO.pdf > Relevant articles in Norwegian > Maybe your adventure with us starts in Førde, take a look at this short film about the clinic. https://youtube.com/shorts/zYcaWCbkwt0?feature=share > Artikkel om Rakel Morbeck sin turnus hos Ortopediteknikk i Sandvika https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/turnus-i-ortopediteknikk > Artikkel om å være ortopeditekniker-lærling hos Ortopeditekniker i Oslo https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/larling-hos-ortopediteknikk Contact form - we will get back to you ### [Verdisyn](https://ortopediteknikk.no/om-oss/verdisyn/) > Ortopediteknikk sitt verdisyn ble sist oppdatert våren 2019, og forsøker å fange de sentrale verdier selskapet står for som bedrift. - [Hva er god kundeoppfølging?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/verdisyn/kundeoppfolging): God oppfølging handler i alle fall om å se - og å bli sett. > Ortopediske hjelpemidler er et bredt fagfelt! For noen handler det om noe som bare skal fungere, og man møter opp til fornyelse omtrent en gang i året uten å tenke så mye mer på det. > For andre er hjelpemiddelet noe svært personlig, og det krever god kontakt mellom ortopediingeniør og bruker for å lykkes. > Uavhengig av om du ønsker å bruke kort tid hos oss, eller har behov for en god samtale og litt ekstra oppfølging, vil vi at du skal oppleve å bli sett, hørt og forstått. > Her er tre tips til en god samtale med behandleren din. https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/tre-tips-for-en-god-samtale-med-behandleren-din ### [Samfunnsansvar](https://ortopediteknikk.no/om-oss/samfunnsansvar-1/) - [Samfunnsansvar](https://ortopediteknikk.no/om-oss/samfunnsansvar-1/samfunnsansvar): Hos oss vil alltid brukeren stå i sentrum. Men som autoriserte ortopediingeniører og leverandør av ortopediske hjelpemidler, har vi også et stort samfunnsansvar ovenfor vår hovedoppdragsgiver, NAV. > ![Logo nav på vegg](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/131465-1701421281/Artikkelbilder/Logoer/nav.jpg%20%28large%29.jpg ) > Ortopediske hjelpemidler som finaniseres av NAV er en rettighet du som bruker har gjennom Folketrygdloven. Selv om pengene har en egen post på statsbudsjettet, vil aldri kassen gå tom. Du vil derfor alltid få de hjelpemidlene du har krav på, uavhengig av om det tilfeldigvis var mange amputerte det samme året. > I Ortopediteknikk er vi opptatt av finne de beste løsningene for den enkelte bruker, og binder oss derfor ikke til bestemte leverandører. Likevel har vi et klart samfunnsoppdrag gjennom avtalen med NAV, om å gjøre vårt beste for at pengene kan hjelpe så mange brukere som mulig. Blant annet kreves det at vi ikke velger dyrere løsninger enn det som er nødvendig. > Det er mange måter å vise samfunnsansvar på. Å følge avtaler og regler er en selvfølgelighet. Som et privat, norskeid selskap, har Ortopediteknikks styre også vedtatt et verdisyn https://ortopediteknikk.no/verdisyn/verdisyn-article399-970.html som blant annet innebærer at vi ikke driver aktiv skatteplanlegging, og ønsker størst mulig verdiskapning og produksjon innenfor landets grenser. På denne måten går skatt fra både selskapet og de ansatte tilbake til fellesskapet istedet for ut av landet. - [Hva er god kundeoppfølging?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/verdisyn/kundeoppfolging): God oppfølging handler i alle fall om å se - og å bli sett. > Ortopediske hjelpemidler er et bredt fagfelt! For noen handler det om noe som bare skal fungere, og man møter opp til fornyelse omtrent en gang i året uten å tenke så mye mer på det. > For andre er hjelpemiddelet noe svært personlig, og det krever god kontakt mellom ortopediingeniør og bruker for å lykkes. > Uavhengig av om du ønsker å bruke kort tid hos oss, eller har behov for en god samtale og litt ekstra oppfølging, vil vi at du skal oppleve å bli sett, hørt og forstått. > Her er tre tips til en god samtale med behandleren din. https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/tre-tips-for-en-god-samtale-med-behandleren-din - [Bærekraft](https://ortopediteknikk.no/om-oss/samfunnsansvar-1/miljoarbeid/barekraft): Hvordan tenker vi om bærekraft i en bransje som leverer ortopediske hjelpemidler? > ![Stener på gress som former en fot med tær](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/131353-1701418636/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/iStock-507274620_super.jpg%20%28large%29.jpg ) > Vi tenker oftest - med rette - på miljøpåvirkning når vi snakker om bærekraft. I tillegg handler det om en global bærekraft gjennom etiske krav i hele leverandørkjeden, og lokal bærekraft gjennom produksjon i Norge der det er mulig. Det er også nødvendig med en solid selskapsstruktur, som bærer både i gode og mindre gode år. > Du kan lese mer om vårt miljøarbeid https://ortopediteknikk.no/miljoarbeid/miljoarbeid-article350-900.html, verdisyn https://ortopediteknikk.no/verdisyn/verdisyn-article399-970.htmlog etisk handel https://ortopediteknikk.no/apenhetsloven/policy-for-baerekraftig-forretningspraksis-article293-898.html. - [Åpenhetsloven](https://ortopediteknikk.no/om-oss/samfunnsansvar-1/apenhetsloven-kategori/apenhetsloven): Åpenhetsloven skal sikre ansvarlige arbeidsforhold og respekt for menneskerettigheter i virksomheters leverandørkjeder. Her finner du hvordan Ortopediteknikk arbeider med dette ansvaret. > Ortopediteknikk arbeider aktivt for en ansvarlig og bærekraftig forretningspraksis. Vi samarbeider tett med bransjeorganisasjonen OVL for å styrke åpenhet, etikk og menneskerettigheter i hele den ortopeditekniske verdikjeden. > Vårt verdisyn, våre strategier og våre interne retningslinjer bygger på åpenhet og transparens – både i forholdet til leverandører, samarbeidspartnere og samfunnet rundt oss. Dette gjenspeiles i vårt arbeid med aktsomhetsvurderinger, forbedringstiltak og oppfølging av leverandører. > Varsling om kritikkverdige forhold, herunder mulige brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, kan sendes til ansvar@ortopediteknikk.no.https://ortopediteknikk.no/om-oss/samfunnsansvar-1/apenhetsloven-kategori/redegjorelse-for-aktsomhetsvurderinger-etter-apenhetsloven-2024 - [Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger etter Åpenhetsloven 2024](https://ortopediteknikk.no/om-oss/samfunnsansvar-1/apenhetsloven-kategori/redegjorelse-for-aktsomhetsvurderinger-etter-apenhetsloven-2024): Denne redegjørelsen er utarbeidet i samsvar med åpenhetsloven §5 og gjelder Ortopediteknikk AS. Formålet er å gi innsyn i hvordan virksomheten arbeider for å respektere grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i vår virksomhet og leverandørkjede. Redegjørelsen gjelder for regnskapsåret 2024 og publiseres innen 30. juni 2025. > Forankring og organisering av arbeidet > Ortopediteknikk sine retningslinjer for arbeid med aktsomhetsvurderinger og bærekraft adresseres årlig i styret ved styrets andre årlige møte. > Ortopediteknikk er medlem av **Ortopeditekniske Virksomheters Landsforbund (OVL)**. 7 av OVL sine medlemsvirksomheter er omfattet av Åpenhetsloven, og det er satt ned en arbeidsgruppe i regi av OVL som arbeiderer med felles aktsomhetsvurderinger, risikokartlegging og risikovurderinger av de største felles leverandørene til bransjen. Ortopediteknikk er et aktivt medlem i denne arbeidsgruppen. > Per nå er de 24 største felles leverandørene av materialer, komponenter og produkter til den ortopeditekniske bransjen kartlagt mtp risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden. > Dersom det oppdages risiko for brudd eller brudd på grunnleggende menneskerettigheter, anstendige arbeidsforhold eller OVL sine retningslinjer, vil det gjennomføres felles aktsomhetsvurderinger før man vurderer hvilke tiltak som vil være hensiktsmessig å iverksette. > For våre lokale leverandører utenfor denne gruppen gjennomfører vi selvstendige aktsomhetsvurderinger. Dette gjøres i tråd med OECDs modell for aktsomhetsvurderinger, og med utgangspunkt i OVLs retningslinjer og minimumskrav til leverandører. Retningslinjer og metodikk > Arbeidet med aktsomhetsvurderinger bygger på OECDs veileder for ansvarlig næringsliv og OVL sine etablerte rutiner. Vi har en risikobasert tilnærming som innebærer: > Kartlegging av leverandørkjeden, inkludert innhenting av informasjon via egenrapporteringsskjema, dialog og tilgjengelige ressurser på nettsider. > Vurdering av risiko for negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold. > Tiltak for å stanse, forebygge og redusere risiko, enten gjennom direkte leverandørdialog eller felles henvendelser via OVL. > Oppfølging og evaluering av tiltak. > Offentliggjøring av årlig redegjørelse innen 30. Juni. Status for 2024 > I 2024 har Ortopediteknikk deltatt aktivt i OVL sine felles aktsomhetsvurderinger av de største leverandørene til den ortopeditekniske bransjen. Arbeidet har resultert i oppdatert risikokartlegging som ble publisert på OVL sine nettsider. Beskrivelse av det felles arbeidet og redegjørelsen fra OVL kan finnes her: Aktsomhetsvurderinger — Ortopeditekniske Virksomheters Landsforbund > For egne leverandører utenfor OVL sitt felles arbeid har vi gjennomført årlig kartlegging gjennom spørreskjema og risikovurdering av innsendt dokumentasjon. Oppfølgingen er prioritert etter alvorlighetsgraden av risiko samt omsetning hos Ortopediteknikk. > Så langt er det ikke avdekket faktiske brudd eller negative konsekvenser i leverandørkjeden. Det anerkjennes samtidig at hendelser kan ha forekommet uten av Ortopediteknikk eller OVL kjenner til det. Tiltak og planer fremover > Fra høsten 2025 tar vi i bruk et dedikert system for en mer systematisk oppfølging og dokumentasjon av aktsomhetsvurderingene. > Ortopediteknikk vil fortsette å delta i OVL sin arbeidsgruppe for felles leverandører og gradvis styrke oppfølgingen av egne leverandører, med særlig vekt på kontinuerlig > risikovurdering og vurdering av hensiktsmessig tiltak ved brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. > Ortopediteknikk har svært mange leverandører, og ila 2025 har vi som målsetning å risikovurdere 90 % av innkjøpsverdien. Faste leverandører i de resterende 10 % vil risikovurderes suksessivt. > Tiltak for å stanse, forbygge og redusere risiko vil implementeres ved behov. Håndtering av informasjonskrav > Enhver kan be om innsyn i hvordan vi håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser i vår leverandørkjede. Henvendelser behandles av leverandør- og bærekraftsansvarlig i Ortopediteknikk og besvares skriftlig i tråd med åpenhetslovens bestemmelser, og henvendelse kan skje til ansvar@ortopediteknikk.no. Offentliggjøring > Denne redegjørelsen publiseres på Ortopediteknikks nettsider innen 30. juni 2025, i samsvar med åpenhetslovens krav. Dokumentet er tilgjengelig for allmennheten og vil oppdateres årlig.https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136168-1765457813/Dokumenter/Redegj%C3%B8relse%202024.pdf #### [Åpenhetsloven](https://ortopediteknikk.no/om-oss/samfunnsansvar-1/apenhetsloven-kategori/) > Åpenhetsloven skal sikre ansvarlige arbeidsforhold og respekt for menneskerettigheter i virksomheters leverandørkjeder. Her finner du hvordan Ortopediteknikk arbeider med dette ansvaret. - [Policy for bærekraftig forretningspraksis](https://ortopediteknikk.no/om-oss/samfunnsansvar-1/apenhetsloven-kategori/policy-for-barekraftig-forretningspraksis): Ortopediteknikk arbeider for å ha en bærekraftig forretningspraksis som respekterer mennesker, samfunn og miljø. > **Bransjeforeningen Ortoeditekniske Virksomheters Landsforbund (OVL) har utarbeidet en felles mal for bærekraftig forretningspraksis. Som medlem av OVL vil Ortopediteknikk sørge for at retningslinjene følges i hele vår virksomhet og krever det samme av våre leverandører. Dette dokumentet ble oppdatert og vedtatt i Ortopediteknikks styre 11. desember 2020.** **Innledning** > Ortopediteknikk arbeider for å ha en bærekraftig forretningspraksis som respekterer mennesker, samfunn og miljø. Dette policy-dokumentet, inkludert prinsipper for bærekraftig forretningspraksis, danner grunnlaget for vårt bærekraftsarbeid. > Ortopediteknikk anser bærekraftig forretningspraksis som en forutsetning for bærekraftig utvikling, som innebærer at dagens generasjoner får dekket sine behov uten å ødelegge framtidige generasjoners mulighet til å få dekket sine. FNs bærekraftsmål er verdens felles handlingsplan for bærekraftig utvikling. Gjennom egen praksis og medlemskap i Ortopediske Virksomheters Landsforbund (OVL) arbeider vi aktivt med bærekraftsmålene. > Som medlem i Etisk handel Norge forplikter Ortopediteknikk* *seg til å arbeide aktivt med aktsomhetsvurderinger for bærekraftig forretningspraksis. Aktsomhetsvurderinger er en risikobasert tilnærming til å respektere og ivareta mennesker, samfunn og miljø i vår egen virksomhet og i hele leverandørkjeden. Vi forventer at våre leverandører og samarbeidspartnere følger samme tilnærming. **Krav til egen virksomhet** > Ortopediteknikk erkjenner at vår forretningspraksis kan ha potensiell negativ påvirkning på mennesker, samfunn og miljø. Samtidig ser vi vårt potensiale til å bidra til positiv utvikling i leverandørkjeden. Med bakgrunn i dette har vi utarbeidet følgende prinsipper og krav til vår egen virksomhet: **Aktsomhetsvurderinger** > Ortopediteknikk skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger for bærekraftig forretningspraksis. Det vil si: gjøre egne risikokartlegginger av negativ påvirkning på mennesker, samfunn og miljø, og stanse, forebygge og redusere slik påvirkning. > Tiltakene overvåkes og vurderes effekten av, og kommuniseres til de berørte. Der våre aktiviteter forårsaker eller medvirker til negativ påvirkning på mennesker, samfunn eller miljø skal vi stanse denne aktiviteten, og vi vil søke å gjenopprette skaden. Der leverandøren er ansvarlig for den negative påvirkningen/skaden er leverandøren også ansvarlig for gjenoppretting. **Ansvarlig innkjøpspraksis** > Ortopediteknik anser ansvarlig innkjøpspraksis som et av våre viktigste virkemidler i arbeidet for bærekraftig forretningspraksis. > Ortopediteknikk skal tilpasse vår egen innkjøpspraksis slik at vi styrker, og ikke undergraver, leverandørers mulighet til å levere på kravene vi stiller for å sikre gode forhold for mennesker, samfunn og miljø. Vi skal tilstrebe langvarige leverandørforhold med leverandører som viser særlig vilje- og evne til å jobbe med positiv utvikling i leverandørkjeden. **Fri fagorganisering og arbeiderepresentasjon** > Ortopediteknikk støtter opp om retten til fri fagorganisering og andre former for demokratisk valgt arbeiderrepresentasjon. Vi skal involvere arbeiderrepresentanter og andre relevante interessenter i vårt arbeid med bærekraftig forretningspraksis. **Leverandørutvikling og partnerskap** > I dialog med leverandører vil vi ved behov vurdere å bidra med relevant kompetanseheving eller ressurser som setter våre leverandører i stand til å etterleve Ortopediteknikks krav til forhold i leverandørkjeden. På denne måten legger vi grunnlaget for godt samarbeid med leverandører som viser særlig vilje og evne til å jobbe med positiv utvikling for mennesker, samfunn og miljø i leverandørkjeden. **Antikorrupsjon** > Ortopediteknikk,** **inkludert alle ansatte, skal aldri tilby eller motta ulovlige eller urettmessige pengegaver eller andre godtgjørelser for å oppnå forretningsmessige eller private fordeler for egen del eller fordeler for kunder, agenter eller leverandører*.* **Land under handelsboikott** > Ortopediteknikk, inkludert våre leverandører og samarbeidspartnere, skal unngå handelspartnere som har aktiviteter i land som er pålagt handelsboikott av FN og/eller norske myndigheter. **Krav til forhold i leverandørkjeden** > Vi forventer at våre leverandører og samarbeidspartnere arbeider målrettet og systematisk for etterlevelse av våre retningslinjer for leverandører, derunder prinsipper for bærekraftig forretningspraksis, som dekker grunnleggende krav til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, antikorrupsjon, dyrevelferd og miljø. Våre leverandører skal: > Følge retningslinjer for leverandører, herunder prinsipper for bærekraftig forretningspraksis. > Arbeide aktivt med aktsomhetsvurderinger, det vil si: gjøre egne risikokartlegginger for negativ påvirkning på mennesker, samfunn og miljø, og stanse, forebygge og redusere slik påvirkning. Tiltakene må overvåkes og vurderes effekten av, og kommuniseres til de berørte. Der leverandøren er ansvarlig for den negative påvirkningen/skaden er leverandøren også ansvarlig for gjenoppretting. > Vise vilje og evne til kontinuerlig forbedring for mennesker, samfunn og miljø gjennom samarbeid. > På oppfordring fra Ortopediteknikk kunne dokumentere hvordan de selv, og eventuelt underleverandører, arbeider for å etterleve retningslinjene. > Dersom leverandøren, etter gjentatte henvendelser, ikke viser vilje eller evne til å etterleve retningslinjer for leverandører, kan heving av kontrakt forekomme. > **Prinsipper for bærekraftig forretningspraksis (Code of Conduct)** > Disse prinsippene for bærekraftig forretningspraksis er basert på FN- og ILO-konvensjoner og angir minimums- og ikke maksimumsstandarder. Lovgivningen på produksjonsstedet skal respekteres. Der hvor nasjonale lover og reguleringer dekker samme tema som disse retningslinjene, skal den høyeste standarden gjelde. > **1. Tvangsarbeid/slavearbeid (ILO konvensjon nr. 29 og 105)** > 1.1. Det skal ikke forekomme noen form for tvangsarbeid, slavearbeid eller ufrivillig arbeid. > 1.2. Arbeidere skal ikke måtte levere depositum eller identitetspapirer til arbeidsgiver og skal fritt kunne avslutte arbeidsforholdet med rimelig oppsigelsestid. > **2. Fagorganisering og kollektive forhandlinger (ILO konvensjon nr. 87, 98, 135 og 154)** > 2.1. Arbeidere skal uten unntak ha rett til å slutte seg til eller etablere fagforeninger etter eget ønske, og til å forhandle kollektivt. Arbeidsgiver skal ikke blande seg inn i, hindre eller motarbeide fagorganisering eller kollektive forhandlinger. > 2.2. Fagforeningsrepresentanter skal ikke diskrimineres eller hindres i å utføre sitt fagforeningsarbeid. > 2.3. Dersom retten til fri organisering og/eller kollektive forhandlinger er begrenset ved lov, skal arbeidsgiveren legge til rette for, og ikke hindre alternative mekanismer for fri og uavhengig organisering og forhandling. > **3. Barnearbeid (FNs konvensjon om barnets rettigheter, ILO konvensjon nr. 138, 182 og 79, ILO anbefaling nr. 146)** > 3.1. Minstealder for arbeidere skal ikke være mindre enn 15 år og i tråd med nasjonal minstealder for ansettelse, eller; minstealder for obligatorisk skolegang, med høyeste alder som gjeldende. Dersom lokal minstealder er satt til 14 år i tråd med unntaket i ILO konvensjon 138, kan dette aksepteres. > 3.2. Nyrekruttering av barnearbeidere i strid med ovennevnte minstealder skal ikke finne sted. > 3.3. Barn under 18 år skal ikke utføre arbeid som er til skade for deres helse, sikkerhet eller moral, inkludert nattarbeid. > 3.4. Det skal etableres handlingsplaner for snarlig utfasing av barnearbeid som er i strid med ILO-konvensjonene 138 og 182. Handlingsplanene skal dokumenteres og kommuniseres til relevant personale og andre interessenter. Det skal legges til rette for støtteordninger hvor barn gis mulighet til utdanning inntil barnet ikke lenger er i skolepliktig alder. > **4. Diskriminering (ILO konvensjon nr. 100 og 111 og FNs Kvinnediskrimineringskonvensjon)** > 4.1. Det skal ikke forekomme diskriminering når det gjelder ansettelse, avlønning, opplæring, forfremmelse, oppsigelse eller pensjonering basert på etnisk tilhørighet, kaste, religion, alder, uførhet, kjønn, sivil status, seksuell legning, fagforeningsarbeid eller politisk tilhørighet. > 4.2. Det skal etableres vern mot seksuelt påtrengende, truende, fornærmende eller utnyttende adferd, og mot diskriminering eller oppsigelse på usaklig grunnlag, f. eks ekteskap, graviditet, foreldrestand eller status som HIV-smittet. > **5. Brutal behandling (Menneskerettighetserklæringen/UDHR)** > 5.1. Fysisk mishandling eller avstraffelse, eller trussel om fysisk mishandling er forbudt. Det samme gjelder seksuelt eller annet misbruk og andre former for ydmykelser. > **6. Helse, miljø og sikkerhet (ILO konvensjon nr. 155 og anbefaling nr. 164)** > 6.1. Det skal arbeides for å sikre arbeidere et sikkert og sunt arbeidsmiljø. Farlige kjemikalier og andre stoffer skal håndteres forsvarlig. Nødvendige tiltak skal iverksettes for å forhindre og minimere ulykker og helseskader som resultat av, eller relatert til, forhold på arbeidsplassen. > 6.2. Arbeidere skal ha jevnlig og dokumentert opplæring i helse og sikkerhet. Helse- og sikkerhetsopplæring skal gjentas for nyansatte og omplasserte arbeidere. > 6.3. Arbeidere skal ha tilgang til rene sanitærfasiliteter og rent drikkevann. Hvis relevant, skal arbeidsgiver også besørge tilgang til fasiliteter for trygg oppbevaring av mat. > 6.4. Hvis arbeidsgiver tilbyr losji, skal dette være rent, sikkert, tilstrekkelig ventilert og med tilgang til rene sanitærfasiliteter og rent drikkevann. > **7. Lønn (ILO konvensjon nr. 131)** > 7.1. Lønn til arbeidere for en normal arbeidsuke skal minst være i tråd med nasjonale minstelønnsbestemmelser eller bransjestandard, den høyeste gjelder. Lønn skal alltid være tilstrekkelig til å dekke grunnleggende behov, inkludert noe sparing. > 7.2. Lønnsforhold og utbetaling av lønn skal være skriftlig avtalefestet før arbeidet påbegynnes. Avtalen skal være forståelig for arbeideren. > 7.3. Fratrekk i lønn som disiplinærreaksjon tillates ikke. > **8. Arbeidstid (ILO konvensjon nr. 1 og 14)** > 8.1. Arbeidstiden skal være i tråd med nasjonale lover eller bransjestandard, og ikke overstige arbeidstid i samsvar med gjeldende internasjonale konvensjoner. Normal arbeidstid per uke skal vanligvis ikke overstige 48 timer. > 8.2. Arbeidere skal ha minst én fridag per 7 dager. > 8.3. Overtid skal være begrenset og frivillig. Anbefalt maksimum overtid er 12 timer per uke, dvs. samlet arbeidstid på 60 timer per uke. Unntak fra dette kan aksepteres dersom det er regulert av en kollektiv avtale eller nasjonal lov. > 8.4. Arbeidere skal alltid ha overtidstillegg ved arbeidstidstid over normal arbeidstid (se punkt 8.1 over), minimum i tråd med gjeldende lover. > **9. Regulære ansettelser** > 9.1. Forpliktelser overfor arbeidere, i tråd med internasjonale konvensjoner, nasjonale lover og regler om regulære ansettelser skal ikke omgås gjennom bruk av korttidsengasjementer (som bruk av kontraktsarbeidere, løsarbeidere og dagarbeidere), underkontraktører eller andre arbeidsrelasjoner. > 9.2. Alle arbeidere har krav på arbeidskontrakt på et språk de forstår. > 9.3. Lærlingeprogram skal være klart definert med hensyn til varighet og innhold. > **10. Marginaliserte befolkningsgrupper** > 10.1. Produksjon og bruk av naturressurser skal ikke bidra til å ødelegge ressurs- og inntektsgrunnlag for urfolk eller andre marginaliserte befolkningsgrupper, for eksempel ved å beslaglegge store landarealer, uforsvarlig bruk av vann eller andre naturressurser som befolkningsgruppene er avhengig av. > **11. Miljø** > 11.1. Negativ miljøpåvirkning skal reduseres i hele verdikjeden. I tråd med føre var-prinsippet skal det gjennomføres tiltak for kontinuerlig å minimere utslipp av klimagasser og lokal forurensing, bruk av skadelige kjemikalier, sprøytemidler og for å sikre bærekraftig ressursuttak og forvaltning av vann, hav, skog og land, og bevaring av biologisk mangfold. > 11.2. Nasjonal og internasjonal miljølovgivning og -reguleringer skal overholdes og relevante utslippstillatelser skal innhentes. > **12. Korrupsjon** > 12.1. Alle former for bestikkelser er uakseptabelt, så som bruken av alternative kanaler for å sikre illegitime private eller arbeidsrelaterte fordeler til kunder, agenter, kontraktører, leverandører eller deres tilsatte samt offentlige tjenestemenn/-kvinner. > **13. Dyrevelferd** > 13.1. Dyrevelferd skal respekteres. Tiltak bør iverksettes for å minimere negativ påvirkning på produksjonsdyrs og arbeidsdyrs velferd. > 13.2. Nasjonal og internasjonal dyrevelferdslovgivning og -reguleringer skal overholdes.https://etiskhandel.no/ > https://www.ovl.no/ - [Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger etter Åpenhetsloven 2024](https://ortopediteknikk.no/om-oss/samfunnsansvar-1/apenhetsloven-kategori/redegjorelse-for-aktsomhetsvurderinger-etter-apenhetsloven-2024): Denne redegjørelsen er utarbeidet i samsvar med åpenhetsloven §5 og gjelder Ortopediteknikk AS. Formålet er å gi innsyn i hvordan virksomheten arbeider for å respektere grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i vår virksomhet og leverandørkjede. Redegjørelsen gjelder for regnskapsåret 2024 og publiseres innen 30. juni 2025. > Forankring og organisering av arbeidet > Ortopediteknikk sine retningslinjer for arbeid med aktsomhetsvurderinger og bærekraft adresseres årlig i styret ved styrets andre årlige møte. > Ortopediteknikk er medlem av **Ortopeditekniske Virksomheters Landsforbund (OVL)**. 7 av OVL sine medlemsvirksomheter er omfattet av Åpenhetsloven, og det er satt ned en arbeidsgruppe i regi av OVL som arbeiderer med felles aktsomhetsvurderinger, risikokartlegging og risikovurderinger av de største felles leverandørene til bransjen. Ortopediteknikk er et aktivt medlem i denne arbeidsgruppen. > Per nå er de 24 største felles leverandørene av materialer, komponenter og produkter til den ortopeditekniske bransjen kartlagt mtp risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden. > Dersom det oppdages risiko for brudd eller brudd på grunnleggende menneskerettigheter, anstendige arbeidsforhold eller OVL sine retningslinjer, vil det gjennomføres felles aktsomhetsvurderinger før man vurderer hvilke tiltak som vil være hensiktsmessig å iverksette. > For våre lokale leverandører utenfor denne gruppen gjennomfører vi selvstendige aktsomhetsvurderinger. Dette gjøres i tråd med OECDs modell for aktsomhetsvurderinger, og med utgangspunkt i OVLs retningslinjer og minimumskrav til leverandører. Retningslinjer og metodikk > Arbeidet med aktsomhetsvurderinger bygger på OECDs veileder for ansvarlig næringsliv og OVL sine etablerte rutiner. Vi har en risikobasert tilnærming som innebærer: > Kartlegging av leverandørkjeden, inkludert innhenting av informasjon via egenrapporteringsskjema, dialog og tilgjengelige ressurser på nettsider. > Vurdering av risiko for negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold. > Tiltak for å stanse, forebygge og redusere risiko, enten gjennom direkte leverandørdialog eller felles henvendelser via OVL. > Oppfølging og evaluering av tiltak. > Offentliggjøring av årlig redegjørelse innen 30. Juni. Status for 2024 > I 2024 har Ortopediteknikk deltatt aktivt i OVL sine felles aktsomhetsvurderinger av de største leverandørene til den ortopeditekniske bransjen. Arbeidet har resultert i oppdatert risikokartlegging som ble publisert på OVL sine nettsider. Beskrivelse av det felles arbeidet og redegjørelsen fra OVL kan finnes her: Aktsomhetsvurderinger — Ortopeditekniske Virksomheters Landsforbund > For egne leverandører utenfor OVL sitt felles arbeid har vi gjennomført årlig kartlegging gjennom spørreskjema og risikovurdering av innsendt dokumentasjon. Oppfølgingen er prioritert etter alvorlighetsgraden av risiko samt omsetning hos Ortopediteknikk. > Så langt er det ikke avdekket faktiske brudd eller negative konsekvenser i leverandørkjeden. Det anerkjennes samtidig at hendelser kan ha forekommet uten av Ortopediteknikk eller OVL kjenner til det. Tiltak og planer fremover > Fra høsten 2025 tar vi i bruk et dedikert system for en mer systematisk oppfølging og dokumentasjon av aktsomhetsvurderingene. > Ortopediteknikk vil fortsette å delta i OVL sin arbeidsgruppe for felles leverandører og gradvis styrke oppfølgingen av egne leverandører, med særlig vekt på kontinuerlig > risikovurdering og vurdering av hensiktsmessig tiltak ved brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. > Ortopediteknikk har svært mange leverandører, og ila 2025 har vi som målsetning å risikovurdere 90 % av innkjøpsverdien. Faste leverandører i de resterende 10 % vil risikovurderes suksessivt. > Tiltak for å stanse, forbygge og redusere risiko vil implementeres ved behov. Håndtering av informasjonskrav > Enhver kan be om innsyn i hvordan vi håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser i vår leverandørkjede. Henvendelser behandles av leverandør- og bærekraftsansvarlig i Ortopediteknikk og besvares skriftlig i tråd med åpenhetslovens bestemmelser, og henvendelse kan skje til ansvar@ortopediteknikk.no. Offentliggjøring > Denne redegjørelsen publiseres på Ortopediteknikks nettsider innen 30. juni 2025, i samsvar med åpenhetslovens krav. Dokumentet er tilgjengelig for allmennheten og vil oppdateres årlig.https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136168-1765457813/Dokumenter/Redegj%C3%B8relse%202024.pdf #### [Etiske retningslinjer](https://ortopediteknikk.no/om-oss/samfunnsansvar-1/etiske-retningslinjer/) > Våre etiske retningslinjer skal gi et generelt grunnlag for etisk refleksjon hos yrkesutøver og bedrift. #### [Miljøarbeid](https://ortopediteknikk.no/om-oss/samfunnsansvar-1/miljoarbeid/) > Ortopediteknikk er opptatt av miljøet rundt oss, og arbeider kontinuerlig for å redusere fotavtrykket vi setter i omgivelsene. - [Bærekraft](https://ortopediteknikk.no/om-oss/samfunnsansvar-1/miljoarbeid/barekraft): Hvordan tenker vi om bærekraft i en bransje som leverer ortopediske hjelpemidler? > ![Stener på gress som former en fot med tær](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/131353-1701418636/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/iStock-507274620_super.jpg%20%28large%29.jpg ) > Vi tenker oftest - med rette - på miljøpåvirkning når vi snakker om bærekraft. I tillegg handler det om en global bærekraft gjennom etiske krav i hele leverandørkjeden, og lokal bærekraft gjennom produksjon i Norge der det er mulig. Det er også nødvendig med en solid selskapsstruktur, som bærer både i gode og mindre gode år. > Du kan lese mer om vårt miljøarbeid https://ortopediteknikk.no/miljoarbeid/miljoarbeid-article350-900.html, verdisyn https://ortopediteknikk.no/verdisyn/verdisyn-article399-970.htmlog etisk handel https://ortopediteknikk.no/apenhetsloven/policy-for-baerekraftig-forretningspraksis-article293-898.html. #### [Lærebedrift](https://ortopediteknikk.no/om-oss/samfunnsansvar-1/laerebedrift/) > Ortopediteknikk tar et aktivt ansvar for opplæring av nytt fagpersonell. - [Frihet og trygghet som turnuskandidat](https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/turnuskandidater-ortopediingenior): Ortopediteknikk er en aktiv lærebedrift, og tilbyr plass til et antall turnuskandidater. > ![To ingeniører står sammen i et verksted](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133013-1702290202/DSC00616%281%29.jpg%20%28large%29.jpg ) > Som anbefalt av Ortopediingeniørutdanningen, samt en enighet i OVL og en generell skepsis hos arbeidstakerforeninger, avtaler Ortopediteknikk aldri økonomisk bindende avtaler (sponsing) så lenge du er student. Det synes vi ikke at noen skal gjøre. Man skal være kolleger så lenge det gir mening, da skal ikke slike bindinger stå i veien for den enkeltes valg. > Det er uheldig å havne i en situasjon der du er bundet, når du egentlig bør ha frihet. Vi gjør gjerne avtaler om turnus i god tid før den skal starte, men bare avtaler uten bindinger. Underveis i turnustiden kan det være naturlig for begge parter å vurdere videre ansettelse, da vet man også bedre hva man takker ja eller nei til. > Vi har uansett gode lønns- og arbeidsvilkår, og ønsker alle en god og lærerik tid i turnus. Se vår oversikt over turnusplasser hos oss i årene som kommer https://ortopediteknikk.no/om-oss/ledige-stillinger-og-turnus/ > **SØKNADSSKJEMA FOR TURNUSPLASS I ORTOPEDITEKNIKK AS https://forms.office.com/e/LCTrjuQKvg** > Du kan ta kontakt med den enkelte avdeling https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ ved avdelingsleder, eller med vår Kvalitetssjef Jan Olav Lohne på telefon 950 21 833 eller e-post rekruttering@ortopediteknikk.no mailto:rekruttering@ortopediteknikk.no?subject=Kontakt%20fra%20hjemmesiden%20-%20emne%20frihet%20og%20trygghet%20som%20turnuskandidat%20hos%20Ortopediteknikk%20AS for mer informasjon. > Du kan også bruke kontaktskjemaet for spørsmål eller melde interesse - [Det er viktig at lærlingene er "litt påskrudd"](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/larling-hos-ortopediteknikk): Hvor du har lærlingtiden din, vil ha betydning både for hvor du vil og kan jobbe i fremtiden. Les om Aisha og Sebastian sine erfaringer hos Ortopediteknikk på Ryen i Oslo. > ![Sebastian og Aisha avbildet på verkstedet i Oslo](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133242-1704292514/Artikkelbilder/Sebastian%20og%20Aisha%20p%C3%A5%20verkstedet%281%29.jpeg%20%28large%29.jpeg Sebastian og Aisha er begge lærlinger hos Ortopediteknikk) > Allerede når du begynner på utdanningen din, bør du tenke gjennom hva du ønsker å få ut av både den og lærlingperioden din. Det betyr at du må tenke på hvor du ønsker å ha den, og at det kan bli avgjørende for fremtiden. > Ortopediteknikk AS er en godkjent lærebedrift https://ortopediteknikk.no/om-oss/samfunnsansvar-1/laerebedrift/larebedrift fordi vi ønsker å ta aktivt del i opplæringen av nytt fagpersonell. Derfor har vi jevnlig både lærlinger (Teknikerutdanningen), og turnuskandidater (Ingeniørutdanningen) i bedriften. > Vi har snakket med Aisha Hussain og Sebastian Trana, begge 18 år og lærlinger hos oss. De har 18 måneder igjen av lærlingperiodene sine. Hvorfor valgte dere å bli ortopediteknikere? > Aisha: - Jeg valgte dette yrket fordi jeg har alltid hatt lyst til å jobbe innen helsesektoren, men samtidig også jobbe med et håndtverk. Da jeg fikk høre om yrket Ortopeditekniker i vg1 , synes jeg at det hørtes ut som noe som passet veldig godt for meg. > Jeg valgte yrket fordi det virket spennende med tanke på at man er med på å hjelpe folk og forbedre livet deres. Jeg valgte også yrket fordi det er veldig praktisk, forteller Sebastian. Kan dere fortelle hvordan man blir ortopeditekniker? > Sebastian: - Først går man vg1 Helse og oppvekst, så går man vg2 fotterapi og ortopediteknikk på Rosenvilde i Bærum hvor man kan både bli fotterapeut og ortopediteknikker. Etter det har man 2 år lærling hos en godkjent lærebedrift og til slutt tar fagbrevet når læretiden er over og da er man ferdig utdannet ortopediteknikker. > Aisha og Sebastian valgte den ene av to hovedretninger, beskrevet over. En annen vei til yrket er at man jobber enten 3 eller 5 år hos et ortopediteknisk verksted, antall år avhenger av annen relevant kompetanse og erfaring, og så kan man ta fagprøven. Felles for begge er at man skal gjennom en tid som lærling. > Hva inneholder studiet? > Aisha: - I vg1 lærer man om det grunnleggende innenfor helse, kommunikasjon og yrkesliv. Noen temaer vi for eksempel har hatt om i vg1, er fysisk og psykisk helse, kroppens anatomi og hvordan kroppen funker, hvordan man skal kommunisere med forskjellige aldersgrupper, og hvordan man skal være profesjonell i arbeids livet. i vg1 hadde vi også praksis i enten barnehage, barne/ungdoms skolen eller eldrehjem. > I vg2 går man dypere inn i faget man har valgt. På linjen Fotterapi og Ortopediteknikk har man undervisning om helse, funksjon og bevegelse hvor man lærer om ulike sykdommer og deformiteter, anatomi innfor fot og ben, ulike latinske begreper, man får ta imot «pasienter» som «fotterapeut» for å øve på det vi har lært i timene, og så har man praksis på ulike ortopediske verksteder for å få et større innblikk i hverdagen til en ortopediteknikker. Det er også noe repetisjon fra vg1. Hva likte dere best med studiet? > Sebastian: - Vi begge likte veldig godt praksisdagene på ortopediske verksted. Vi hadde praksis en dag i uka. Vi synes praksisen var det mest spennende, fordi man fikk se yrket utover det teoretiske som vi leste på i skolen. Hadde dere noen fag dere likte mindre, men som allikevel var nyttig? > Aisha: - Vi likte fellesfagene minst fordi de hadde ikke så mye med teknikeryrket å gjøre, alle fellesfagene utenom gym var veldig teoretiske. > Både Sebastian og Aisaha har tidligere fortalt at det å lære seg alle de latinske ordene og begrepene som hører til studiet, ikke var veldig spennende på skolen, men at det var helt nødvendig for å forstå samtalen med annet fagpersonell i utformingen av gode hjelpemidler. Hva slags personer tenker dere at ortopediteknikeryrket passet for? > Begge: - En person som liker å jobbe med håndverk og jobbe veldig praktisk med andre. En person som liker å jobbe med mennesker og er villig til å lære. Hvordan får man lærlingplass hos et ortopediteknisk verksted? > Man sender på et tidspunkt CV og søknad til en godkjent lærebedrift. Et bra sted å starte kan være å sende søknad til de stedene man har hatt praksis. Da kjenner bedriften deg fra før, da har man kanskje en større sjanse å få lærlingplass akkurat der, forteller Aisha. > Sebastian: - Det er veldig viktig at man er "på" selv. Det veldig sjeldent lærebedrifter legger ut stillingsannonser, så man må kanskje ringe selv eller sende en åpen søknad på e-post. Jeg tenkte at det var best å søke hos mange verksteder, fordi det er få læreplasser i Norge, også at man egentlig bare må takke ja til tilbudet man eventuelt får. > Lærlingordningen er nyttig og viktig både for elevene og lærebedriften. Det kan være konkurranse om plassene, så det er lurt å legge jobb i dette. Og, man får selvsagt hjelp og veiledning på skolen. Hva var viktig for dere da man skulle velge sted å være lærling? > Aisha: - Det viktigste for meg var faktisk å få lærlingplass et sted i Oslo eller nærme Oslo, siden jeg allerede er bosatt her. Da slapp jeg å flytte ut, noe som kan være veldig dyrt. Ortopediteknikk AS er en av to godkjente lærebedrifter i Oslo som hadde lærlingplass det året jeg søkte. Jeg hadde også vært her tidligere, i praksis, og likte bedriften veldig godt. > Sebastian: - Jeg hadde egentlig ikke noen preferanse på hvor jeg fikk lærlingplass, siden det er så få plasser i Norge. Men er så fornøyd med at jeg fikk hos Ortopediteknikk, da slapp jeg også å flytte hjemmefra. > Hvilke forventinger har man til lærebedriften? > Begge: - At man jobber i et godt arbeidsmiljø med hyggelig kollegaer. Et sted hvor man får bra oppfølging og bra opplæring. Hvordan foregår opplæringen i lærlingtiden? > Sebastian: - Det er nok litt forskjellig fra verksted til verksted, men her på Ortopediteknikk så er lærlingløpet delt inn i 4 deler. Det første året er man 4 måneder med på arbeid på proteser, 4 måneder på garnering, og 4 måneder på ortoser. > Aisha: - Det siste året er det man kaller verdiskapningssåret. Da skal man fordype seg i ett av fagområdene, og det kan gjerne være i det man ser for seg å jobbe i på sikt. > Sebastian: Jeg er på garneriet nå, hvor man lager borrelås, fikser sko, jobber med skinn og lær, og hvor man lager ankelstivere. Jeg jobber 90% av tiden selvstendig etter å ha vært her en liten stund, og jeg får veiledning hvis det er noe jeg lurer på. Det er noen småting som jeg ikke gjør, som jeg ikke har lært enda, eller er litt komplisert for meg. > Aisha: Jeg er på proteser nå. I starten fikk jeg veldig tett oppfølging på hvordan man lage ulike typer proteser, og etter hvert fikk jeg jobbe mere selvstendig. Hvis det er noe jeg lurer på så får jeg selvfølgelig hjelp av veilederen min. Hvis det er en veldig komplisert protese, som er vanskelig å lage, er jeg heller med og observerer og deltar i prosessen istedet. Møter man også brukere når man er lærling? > Vi er begge på første lærlingåret, og det er foreløpig ikke så ofte, men det er noen ganger vi er med. De gangene vi er det, så er det for å få et bedre innblikk i faget og forstå hva det vi lager betyr for brukerne som skal ha det. Hva liker dere aller best å jobbe med? > Sebastian: - Akkurat nå liker jeg å jobbe med ankelstivere fordi det er litt mer variasjon i det enn det andre man driver med på garnering, hvor jeg er nå. > Aisha: - Jeg er på proteseteamet nå, så kanskje lage en basic protesehylse siden det ikke er så vanskelig å jobbe med, da kan jeg jobbe litt mer selvstendig. "Fem hjelpemidler på fem arbeidsdager" > Fagprøven er et viktig tema, noen gruer seg til den, andre gleder seg. Aisha og Sebastian har ikke tatt fagprøven enda fordi man går opp til fagprøve først på slutten av sin to års lærlingetid. > Jørgen Holte Sørlie er til daglig Produksjonsleder ved Ortopediteknikk på Ryen. Han er Leder i NOTF https://notf.no/, og medforfatter av boken "Ortopediteknikk vg2 https://bokelskere.no/bok/ortopediteknikk-vg2/456043/" som brukes i den norske tekniker-utdanningen. Han jobber også som sensor. Her forteller han oss om det man skal gjennom på slutten av lærlingtiden. > Fagprøven er ment å få bekreftet at eleven har tatt til seg det som trengs i skoletiden og i lærlingtiden. De skal kunne det faglige, jobbe selvstendig, planlegge og ta egne valg underveis, og de skal levere til avtalt tid. > Selve prøven består i at man får presentert tre til fem oppgaver, og avhengig av oppgavene velges det et antall som skal fullføres i løpet av en arbeidsuke. > To sensorer så skal vurdere fagprøven din og arbeidet du gjør. Man er nødt til å dokumentere teknikker og prosesser man har valgt, gjerne med bilder, video eller annen dokumentasjon. Til slutt skal dette fremføres og hjelpemidlene man har laget skal vises frem og vurderes. Hva forventer lærebedriften av en lærling? > Jørgen forteller. - Man må være interessert og gjøre en innsats for å bli en god tekniker. Det er viktig å være nysgjerrig, tørre å prøve seg frem, stille spørsmål, be om å få jobbe med ting man ønsker, tilby seg å hjelpe til eller være med, ikke sitte og vente på å få jobb. Det er selvsagt viktig å være punktlig og gjøre det man har blitt enig om, men det sier vel i grunnen seg selv. > På spørsmål om Aisha og Sebastian kunne tenke seg å være veiledere selv, svarer de at - kanskje etter vi er ferdig utdanna og fått litt mer erfaring. Vi har jo vært litt veiledere for praksiselevene vi har innom noen ganger iblant. > Det er viktig at elevene og lærlingene er "litt på". > - En annen svært viktig ting er at man er en god kollega. Bare på Ryen er vi et miljø med over 60 personer fra mange bakgrunner. Vi må samarbeide godt med hverandre og ta hensyn til hverandre, både i teamene og på tvers av de. Vi vil jo ha kolleger som engasjerer seg og skaper et miljø, forteller han. > Vi ba Aisha og Sebastian se 5 år frem i tid > Nå har dere vært her siden sommeren og dere virker å ha kommet godt på plass, men hvordan ser det ut for dere om fem år tror dere? > - Da er vi ferdig utdanna, har litt arbeidserfaring, er forhåpentligvis fortsatt her på Ryen, flytta ut hjemmefra. Kanskje vurdere å videreutdanne seg til Ortopediingeniør? :-) > ________ > Er du interessert i lærlingplass hos en av Ortopediteknikk sine avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/? > Du kan kontakte oss på e-post mailto:mailto:rekruttering@ortopediteknikk.no?subject=Interesse%20for%20L%C3%A6rlingplass%20hos%20Ortopediteknikk%20 eller ringe Fagansvarlig ved den enkelte avdeling. > Nummeret finner du på hver enkelt avdelingsside. > Ønsker du å få praktisk og relevant informasjon fra oss en gang per måned? Meld deg på nyhetsbrevet vårt "Historier" her. https://ortopediteknikk.us21.list-manage.com/subscribe?u=eedd66a0ba1f83e3dd76f7807&id=8d741217b8 - [Ortopediingeniør fra et annet land og vil jobbe i Norge?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/ortopediingenior-fra-et-annet-land): Hva er viktig for deg å vite før du søker deg til Norge, enten som turnuskandidat eller ferdig utdannet Ortopediingeniør? > ![Ortopediingeniør Linn Marie i samtale med bruker](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133327-1705322759/Artikkelbilder/DSC09611.jpg%20%28large%29.jpg ) > (click here for english version https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/ortopediingenior-fra-et-annet-land-english) > Ledige stillinger i Ortopediteknikk AS https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/, bruk gjerne kontaktskjemaet i bunnen av artikkelen hvis du lurer på noe. > Autorisasjon som Ortopediingeniør i Norge > Med autorisasjon som Ortopediingeniør fra det norske Helsedirektoratet, er det meste formelle på plass for å kunne jobbe som Ortopediingeniør i Norge. > Dersom du er utdannet i et annet land, anbefaler vi å ta kontakt med Helsedirektoratet. Det er lurt å gjøre det så tidlig som mulig fordi det kan være lang saksbehandlingstid, særlig hvis du er utdannet utenfor EU. > Autorisasjonskontoret vil vurdere om utdannelsen din samsvarer med de norske kravene, og hva du eventuelt mangler før du kan få norsk autorisasjon. Søk jobb i Ortopediteknikk > Ortopediteknikk er et stort selskap, og i utvikling. Vi både oppretter nye stillinger og må erstatte personer som slutter hos oss, derfor har vi til en hver tid ledige stillinger. Du finner stillingene underst i artikkelen vi har lenket til her https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/, eller du kan bruke kontaktskjemaet i bunnen av denne artikkelen.Eleanor, Chris og Frank er alle tre Ortopediingeniører med utenlandsk utdannelse, og jobber i Ortopediteknikk i Norge Krav om turnustjeneste eller relevant arbeidserfaring > For de som tar utdannelsen sin i Norge, er det krav om 2 års turnustjeneste ved en av de norske ortopeditekniske virksomhetene. For utenlandske ingeniører kan dokumentert arbeidserfaring kompensere for turnuskravet. Er du imidlertid nyutdannet fra et annet land, vil kravet om turnustid normalt også gjelde for deg. > Vilkårene for autorisasjon er i hovedsak at fagutdannelsen du har tilsvarer den norske, med tilstrekkelig veiledet praksis, at du behersker norsk eller et skandinavisk språk, og har kompetanse innen norsk samfunnsfag. Les mer om regelverket på Helsedirektoratet sine sider > Regelverk - Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/autorisasjon-og-lisens/regelverk > Turnus for ortopediingeniører - Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/turnus-for-ortopediingeniorer#referere Ortopediteknikk som lærebedrift > Ortopediteknikk AS er offisiell lærebedrift https://ortopediteknikk.no/om-oss/samfunnsansvar-1/laerebedrift/larebedrift med alt det innebærer av formelle krav til prosess og kompetanse. Vi har erfarne veiledere ved avdelingene våre, og kan være en viktig del av din faglige utvikling. > Rakel Morbeck fullførte sin turnus hos Ortopediteknikk i 2023. Her kan du lese om hennes opplevelse. Søk om turnusplass hos Ortopediteknikk > Vi tilrettelegger for turnusplasser ved alle våre hovedavdelinger, de ligger i Oslo/Ryen, Lillestrøm, Sandvika, Tønsberg, Stavanger og Førde. > K mailto:jan.olav.lohne@ortopediteknikk.no?subject=Turnusplass%20i%20Ortopediteknikkontakter du oss innen 1. november mailto:jan.olav.lohne@ortopediteknikk.no?subject=Turnusplass%20i%20Ortopediteknikk%20AS når du går det siste utdanningsåret, blir du med i hovedvurderingen. Ledige plasser etter denne datoen tildeles fortløpende. Du kan selvfølgelig også søke en stilling som ortopediingeniør dersom du har både utdanning og praksis. Da kan vi tilrettelegge for å gjennomføre kravene fra Helsedirektoratet mens du jobber. Midlertidig lisens mens du venter på autorisasjon > Man kan få lisens som gir deg mulighet til å jobbe som Ortopediingeniør mens du ordner det som behøves for å oppfylle vilkårene for autorisasjon. > Ortopediteknikk er en aktiv lærebedrift, og vil derfor legge til rette for å komme i gang med arbeidet, og deretter i mål med autorisasjonen. Vi kan bistå med gjennomføring av kurs, og du får relevante arbeidsoppgaver. Generelt om å jobbe i Norge som utenlandsk > Hvis du trenger veiledning om dette, finner du her to lenker til norske myndigheters sider om å være utenlandsk statsborger med ønske om å jobbe i Norge. > Utenlandsk - Skatteetaten https://www.skatteetaten.no/person/utenlandsk/ > Arbeidstaker som er EU/EØS-borger - UDI https://www.udi.no/skal-soke/opphold-etter-eueos-regelverket/arbeidstaker-som-er-eueos-borger/?c=bel#undefined > Tradisjon for romslige ordninger > Ortopediteknikk har lang tradisjon for å lage fleksible ordninger for de som trenger det. Lønn, pensjon og forsikringsordninger er både konkurransedyktige og gode. I Ortopediteknikk har vi også en aktiv kurs- og konferansepolitikk. Vi skal aldri slutte å utvikle oss! > Våre ansatte og deres kompetanse er vår viktigste ressurs, og dette investerer vi i Oppfølging, oppgaver og utfordringer > Enten du er i formell tunustjeneste eller gjennomfører veiledet praksis for å oppfylle kravene til å få autorisasjon, vil du få en fast hovedveileder som følger deg opp på daglig basis. > Du vil også ha veiledere for de ulike fagområdene du skal bli kjent med. I Ortopediteknikk tenker vi at vi lærer aller best når vi blir utfordret. Selvsagt skal vi utfordre deg i trygge omgivelser, og veileder er aldri langt unna. > Fleksibilitet i turnusperioden > Ved å hospitere ved flere avdelinger i Norge, og hos våre samarbeidspartnere, vil man kunne få et komplett bilde av ingeniørrollen og vårt firma. > Med klinikker i store deler av Østlandsområdet, Rogaland og Vestland vil du kunne oppleve ulike veiledere, arbeidskulturer, kompetansemiljøer og kunne glede deg over hvor variert Norge er som land. Man får selvsagt lønn i turnustiden. > Bruno og Sam kommer henholdsvis fra Portugal og Canada, og begge jobber ved Ortopediteknikk i Stavanger Yrkesstolthet som kommer deg til gode > Ortopediteknikk er et norsk selskap og har norske eiere. Vår leverandøruavhengighet betyr at våre behandlere velger den løsningen de mener brukeren har størst sannsynlighet for å lykkes med. Det betyr at du får tilgang til å jobbe med alle tilgjengelige produkter, og lærer mer. > Uavhengighet betyr at dine faglige vurderinger kommer først. Alle leverandører stiller likt når løsning skal velges, og det er våre ansattes egen faglige vurdering som ligger til grunn. > Deltidsjobb eller sommerjobb > Vi har som tradisjon å tilby deltidsjobb eller sommerjobb ved siden av studier. I Ortopediteknikk vil du få relevante arbeidsoppgaver tilpasset kompetansen din og hva regelverket sier at du kan gjøre. > Ta kontakt med oss, gjerne direkte med den avdelingen du interesserer deg for https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/, og ta en prat med avdelinglederen om muligheter. Kort om Ortopediteknikk > Ortopediteknikk grunnla sin første klinikk i Oslo i 1980. Avdelingen har siden den gang vært vår største, og her ligger også vårt hovedkontor. Idag finner du oss ved 16 lokasjoner i Norge. Vi er nærmere 160 kolleger og kan med stor stolthet skilte med å ha medarbeidere fra 20 ulike land. > Vi har mange ulike faglige bakgrunner. Vi er Ortopediingeniører, Ortopediteknikere, sykepleiere, Fysioterapeuter, Fotterapeuter, legesekretærer, funksjonærer, økonomer, og enda flere. > Grunnen til at vi trekker frem alt dette som viktig, er at vi ser på det som en styrke. Ulikheten gjør oss sterkere i møte med omgivelsene våre. I sum kan vi mer, vi forstår mer, vi oppfatter mer, vi tenker bredere, vi utfordrer hverandre, og vi heier hverandre frem. Bli en av oss! > Relevante artikler > Kanskje din reise hos oss starter i Førde, se filmen om avdelingen her https://www.youtube.com/shorts/q_S32eoJK7o > Artikkel om Rakel Morbeck sin turnus hos Ortopediteknikk i Sandvika https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/turnus-i-ortopediteknikk > Artikkel om å være ortopeditekniker-lærling hos Ortopeditekniker i Oslo https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/larling-hos-ortopediteknikk Kontaktskjema - vi tar kontakt med deg - [Turnustiden formet meg som fagperson](https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/turnus-i-ortopediteknikk): Rakel Morbech er 30 år, oppvokst på Torshov i Oslo, og jobber i dag som Ortopediingeniør i Sandvika. Det var naturlig for henne å fortsette hos OT etter turnusen. > ![Portrettbilde av Rakel Morbech](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133483-1705911239/Artikkelbilder/Bilder%20fra%20avdelinger/Rakel%20portrett.jpg%20%28large%29.jpg ) > *Vi møter Rakel på klinikken i Sandvika der hun jobber sammen med sine omtrent 20 kolleger. Hennes vei til ortopediingeniøryrket startet i 2018 med en treårig bachelorutdanning ved OsloMet. Den toårige turnusen hos OT fullførte hun høsten 2023. * Alt falt på plass > Rakel forteller at hun lenge var i villrede og syntes det var vanskelig å velge en studieretning. Da hun oppdaget Ortopediingeniørstudiet, falt alt på plass. > Jeg har alltid visst at jeg vil jobbe med noe der jeg får møte og være sammen med folk, skape ting med hendene, og få lov til å være kreativ. > Som ortopediingeniør får hun jobbe med alt dette, hver dag. Og som en bonus, forteller hun, får man en god dose realfag og problemløsing å bryne seg på. En faglig utfordring eller grublis dukker til stadighet opp. Stortrivdes på studiet > På OsloMet hadde de bare 16 studieplasser i hvert "orto-kull". Det gjorde at de ble en sammensveiset gjeng studenter, og de fikk tett oppfølging av underviserne. Studiet er praktisk rettet, og hun forteller at de kom kjapt i gang med både pasientkontakt og produksjon av ortopediske hjelpemidler. > Jeg likte de praktiske og kliniske fagene best. Teorien er viktig å ha på plass, men pugging av formler og latin har ikke helt samme appell som å få lage et hjelpemiddel til en pasient og se hvordan det fungerer i praksis. > På skolen går man tre år, så starter en toårig turnustjeneste. Turnus er en praktisk opplæring ved en bedrift, og den må gjennomføres før man kan søke autorisasjon som Ortopediingeniør. Noen fag viktigere enn andre > Rakel forteller. - Uten en god forståelse av anatomi og biomekanikk kommer du ingen vei i vårt fag. De er grunnsteinene vi bygger alt det andre på. For henne personlig, var det særlig relevant å lære om ortopediske hjelpemidler til barn med cerebral parese, siden det er noe hun jobber mye med nå. > Fokuset på turnusen kom sent i utdanningen > Rakel var alltid klar over at det krevdes toårig turnus hos en bedrift etter bachelor-studiet, men hun tenkte og snakket lite med medstudentene sine om det de første to årene. Kullet mitt var en super gjeng uten noe streberkultur eller konkurranse mellom seg. De fleste hadde en innstilling om at de ville bli godt kjent med bransjen, før de tok stilling til hvor de ønsket å ha sin turnus. > Hun forteller. - Det er klare retningslinjer for hvordan turnustiden skal gjennomføres. Disse fikk vi god innføring i på skolen. Når det kom til å skaffe turnusplass, så ordnet vi det på egenhånd. Universitetet kunne bistå med hjelp til søknadsprosessen for de som ønsket det, men mitt inntrykk var at folk løste det meste sjøl. > Rakels vei til turnusplass > Det er viktig å være klar over at det er ens eget ansvar å skaffe turnusplass. Utover praksisperiodene, møter man gjerne representanter for ulike bedrifter på messer og lignende. Der plukker man fort opp hvem som ønsker å rekruttere turnuser. > Om man sender mail eller ringer rundt til ortopediske verksteder og spør om en omvisning og en samtale om turnus, er det nok få som er vanskelige å be. > Hun fikk tilbud om turnusplass da hun var i praksis de 1. og 2. studieåret, men da var det for tidlig for henne å bestemme seg. > Rakel sendte aldri søknad eller CV noe sted, men forteller at det nok er den vanligste måten å gå fram på. I hennes 3. praksisperiode kom hun til en arbeidsplass hvor hun stortrivdes umiddelbart. Hun bestemte meg raskt for at hun ønsket å ha turnusen sin der, men før hun gjorde det, brukte hun de seks praksisukene til å vise hva hun var god for. > Det er en liten bransje, og det var allerede en stor trygghet for mitt kull å vite at man var ønsket. > Da det var et halvt år igjen av studiet, spurte hun klinikklederen Nicolai ved Ortopediteknikk i Sandvika om de hadde plass til henne der. - Det var jo veldig praktisk å søke et sted jeg allerede var kjent med, og så ble intervjuprosessen mye lettere, forteller hun. > Tilbud uten bindinger > *Medlemmene i Ortopeditekniske Virksomheters Landsforbund (OVL) er enige om å ikke gjøre avtaler med studentene, som inneholder bindinger. Ortopediingeniørutdanningen ved OsloMet anbefaler det samme, og det råder en generell skepsis blant arbeidstagerforeninger mot å inngå avtaler om økonomiske støtte i studietiden mot slike bindinger. Les om Ortopediteknikk sin tilnærming til dette. https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/turnuskandidater-ortopediingenior* > Rakel forteller at noen verksted tilbød studenter økonomisk støtte gjennom studiet, mot flere års binding etter endt turnusperiode. > For meg var det uaktuelt å binde meg til et sted før jeg hadde rukket å bli trygg i faget og kjent med mulighetene mine. > Et tilbud hun fikk inkluderte støtte og binding, men hun undersøkte det ikke nærmere fordi det uansett ikke var aktuelt for henne å jobbe i den aktuelle landsdelen. - Ja, jeg er Oslo-jente, og kommer nok aldri til å flytte på meg. Heldigvis er det mange klinikker i Oslo-området, så jeg var egentlig aldri bekymret for å stå uten turnusplass. Alt er veldig oversiktlig i turnusperioden > Rakel forteller at alle bedriftene forplikter seg til å følge de offisielle retningslinjene for turnustjenesten. Hun tillater seg allikevel å skryte av hvor god hovedveileder hun hadde gjennom sin turnustid i Ortopediteknikk. > Veilederen min, Tone Øygard, fulgte meg opp tett og laget et veldig ryddig og oversiktlig program for min turnustid. > Alle får utnevnt en veileder som følger deg gjennom hele turnustiden, og har obligatoriske veiledningstimer med deg underveis. Veilederne drar også på nasjonale veiledersamlinger for å passe på at turnustilbudet møter de offisielle kravene. Disse finner du her : Turnus for ortopediingeniører - Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/turnus-for-ortopediingeniorer#referere > I begynnelsen observerer man mest og jobber tett med veilederne. Jeg fikk styre det litt selv når jeg ble komfortabel med å ta større plass og jobbe mer selvstendig. Som turnuskandidat kan du gjøre det meste så lenge en autorisert ortopediingeniør følger med på prosjektet og godkjenne arbeidet før et hjelpemiddel utleveres til brukeren. > Turnustiden hos Ortopediteknikk formet meg som fagperson, jeg har oppdaget at det kliniske arbeidet gir meg mest. > På enklere hjelpemidler, som fotsenger og innleggsåler, var hun komfortabel med å jobbe selvstendig etter noen få måneder. På større hjelpemidler hadde hun alltid med en kollega, men etter hvert som hun ble varm i trøya kunne kollegaene ha en mer observerende rolle. Pass i alle fall på at du får vært med på alt du har lyst og mulighet til mens du er i turnus, forteller hun. > Til tross for at turnustiden er regulert i utdanningsløpet, er det viktig at man selv er klar over egne rettigheter. - Din viktigste oppgave er å suge til deg mest mulig kunnskap og at du tar ansvar for egen utvikling som fagperson, forteller hun. > Du er ikke turnuskandidat for å være billig arbeidskraft, du er der for å lære. Arbeidsmiljø var viktig da hun skulle velge turnussted > For Rakel var arbeidsmiljø en avgjørende faktor. - Jeg ønsket meg til et mindre sted hvor man jobber tett med hverandre. Kollegaene mine gjorde et kjempegodt inntrykk da jeg var her i praksis, forteller hun. - I tillegg var det er stort pluss at Ortopediteknikk har et tett samarbeid med lokale rehabiliteringssentre, sykehus, fysioterapeuter og ortoped. Det var et stort trekkplaster å få jobbe med barnepasienter, for ikke alle verksteder i området jobber med barnehjelpemidler. > Jeg visste jeg ville få jobbe tverrfaglig og med en variert gruppe pasienter, og her er det heller ingen terskel for å be om hjelp, så jeg følte fra dag én at jeg kunne huke tak i hvem som helst. > Jeg synes det er trygt og godt å ha erfarne folk å støtte meg på. Om jeg får inn større prosjekter av typer vi ikke ser like ofte, vil jeg fortsatt i dag spørre om å ha med en kollega, selv om jeg nå er ferdig med utdanningen og autorisert, forteller Rakel. > Jobbet flere steder i turnustiden > - Jeg var i hovedsak hos Ortopediteknikk Sandvika og på våre utreiseklinikker på rehabiliteringsstedene som vi har et tett samarbeid med. I tillegg fikk jeg mange muligheter til å dra til Ortopediteknikks andre avdelinger på Ryen og i Tønsberg for å ta kurs eller være med i produksjon der. > Jeg fikk opplæring i armhjelpemidler og ortopedisk sydd fottøy hos samarbeidspartnerne NTO på Hamar og NOF i Fredrikstad. Her tror jeg Ortopediteknikk skiller seg litt ut ved at det er mange ulike miljøer innenfor samme bedrift, og at man har kolleger over hele landet som man kan samarbeide med. En stor fordel med lønn i turnustiden > Rakel forteller, - I et femårig utdanningsløp er det jo en kjempebonus at de to siste årene er i lønnet opplæring. Flere gode venner begynte fem-årige masterløp i andre studieretninger. > De ble rimelig misunnelige da jeg fortalte at jeg fikk lønn de to siste årene av min utdanning, mens deres studielån vokste. Turnustiden tar en gang slutt > Gjennom turnusperioden jobber man med turnusoppgaven. Man velger seg et emne man ønsker å fordype seg i, og får satt av tid til å sette seg inn i relevante pasientkasus og faglitteratur om emnet. Den må være fullført og godkjent før du kan søke autorisasjon. I tillegg skal din veileder skrive under på at turnusopplegget til din bedrift møter alle de offisielle kravene. Kultur og trivsel > - Jeg har stortrivdes i Ortopediteknikk Sandvika! Jeg ble mottatt med åpne armer og raskt inkludert inn i både det sosiale miljøet og i faggruppene. > Det ble naturlig for Rakel og Nicolai å snakke om fast jobb etter turnustiden. Ingen av de var egentlig i tvil om at Rakel og OT var en god match. > De hadde en kultur for å samarbeide om vanskelige saker og bruke hverandres kompetanse for alt den er verdt. > Alle som møter henne opplever den blide og løsningsorienterte personen hun er, og det kommer oppå at hun er flink i faget og at hun får til et godt samarbeid med brukerne sine. > Det er ikke vanskelig å se at Rakel både trives med- og settes pris på av sine kolleger. > Les mer om å jobbe i Ortopediteknikk https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/ > Kontakt oss om turnusplass mailto:jan.olav.lohne@ortopediteknikk.no?subject=Turnusplass%20i%20Ortopediteknikk%20AS > Ønsker du å få praktisk og relevant informasjon fra oss en gang per måned? Meld deg på nyhetsbrevet vårt "Historier" her. https://ortopediteknikk.us21.list-manage.com/subscribe?u=eedd66a0ba1f83e3dd76f7807&id=8d741217b8 - [Are you a prosthetist or orthotist (CPO), and want to work in Norway?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/ortopediingenior-fra-et-annet-land-english): Important things to know about working as a CPO in Norway. > ![CPO Linn Marie in a conversation with a patient](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133327-1705322759/Artikkelbilder/DSC09611.jpg%20%28large%29.jpg ) > Vacant positions with Ortopediteknikk AS in Norway https://ortopediteknikk.no/om-oss/ledige-stillinger-og-turnus/ > You are always welcome to use the contact form at the bottom of this page. > Authorization to work as a CPO in Norway > With an authorization from the the Norwegian Directorate of Health, you are all set. But sometimes it is possible to work as a prosthetist or orthotist during the process. > Having a foreign education, we recommend you to contact the Directorate of Health https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/autorisasjon-og-lisens as soon as possible, even before you plan to travel to Norway. There can be quite some processing time for authorization, especially if you are trained outside the European Union. > The Office of Authorization will determine whether your education is corresponding the Norwegian, or if you are required to do more training before you can obtain a Norwegian authorization. Apply for work at Ortopediteknikk AS > Ortopediteknikk AS is one of the largest O&P companies in Norway, and is continuously developing. We establish new positions and fill vacancies. Have a look at our open positions. https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/ If just curious, you can always contact us with the form at the bottom of the page. > Eleanor, Chris and Frank are all CPOs with a forreign education, working in Ortopediteknikk in Norway Internship or relevant practise is required > After the Norwegian P&O-education, you need two years of internship before being authorized. For CPOs with a foreign education, expect to be required to do a two-year internship with a Norwegian clinic. If you are experienced, a documented period of practice can substitute the required internship. Just for the record, the internship is a paid position in Norway. > The requirements for authorization is in general that the foreign education is corresponding the Norwegian one. Meaning that you have your exams, a period of practice, that you speak Norwegian or another Scandinavian language - and understand the Norwegian society. Read more on the pages of the Norwegian Directorate of Health > Regelverk - Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/autorisasjon-og-lisens/regelverk > Turnus for ortopediingeniører - Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/turnus-for-ortopediingeniorer#referere Apply for internship at Ortopediteknikk > Ortopediteknikk AS is certified as a training company in Norway, meaning we meet the required processes and competence. We have experienced supervisors at our departments around the country, and we can be an important contributor to your development as a professional. > Rakel Morbeck completed her two year training/internship with Ortopediteknikk in 2023. Read about it here (Norwegian text) > We offer internships at our departments in Norway situated in Oslo/Ryen, Lillestrøm, Sandvika, Tønsberg, Stavanger and Førde. Please refer to the map further down in the article. > It could be wise to apply before November 1st, as we allocate internships to Norwegian students shortly after. Your application will be considered even if you apply after November 1st. Please use the contact form at the bottom of the page. Temporary license as prosthetist and orthotist > The Office of Authorization will normally give you a temporary license to work as a prosthetist and orthotist during your progress fulfilling all requirements. We will provide relevant training courses, and you will be given meaningful work meanwhile. > A tradition of fair terms and personal development > Ortopediteknikk has a long tradition of offering fair terms and flexible arrangements when needed. Pay, pensions and insurances are good. We focus on providing professional development, and offer attending courses and conferences. We must never stop developing ourselves! > Our employees and their expertise are our most important resource. > Bruno and Sam are from Portugal and Canada, both work at Ortopediteknikk in Stavanger in the western part of Norway Supervising, tasks and challenges > Whether you are in a formal internship or doing a practice period with the goal of authorization, you will have a supervisor with us. > You will also have supervisors for the different topics that you need to get acquainted with. In our company we believe that we learn the most when moving outside our comfort zone. We will challenge you in a safe environment, and your supervisor will never be far away! > Flexibility while training > With the possibility of visiting and working with our different departments and partners, we want to offer a complete picture of the Norwegian CPO-profession, and our company. > We have clinics in several parts of the country, and you will be able to experience different supervisors, cultures, competencies, and enjoy the diversity of our country. > A pride for us - and a professional upside for you > Ortopediteknikk is a Norwegian company, with Norwegian owners. We are independent of all suppliers. This means that you as a clinician will choose only the solution that you find perfect for your patient. > Our independence means that your professional assesment comes first. All suppliers are considered equally. > Part time work - or working with us over the summer > We sometimes offer part time work while being a student in Norway. While working like this, the person will be given relevant tasks that match their competency and what they are allowed to do according to local regulations. > We also offer relevant work to the right person, who wants to stay occupied through the summer. > Contact us directly with a department that interests you https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/, and have an informal talk with the department manager about possibilities. You can also use the contact form at the bottom of the page. About our company > https://ortopediteknikk.no/kampanje1/get-to-know-our-regionsOrtopediteknikk was established in 1980. Our first clinic was established in Oslo, where we have our headquarters. > Today you find us at 16 locations across the southern part of Norway. > We are close to 160 colleagues, and pride of with being from 20 different countries. > Get to know our regions https://ortopediteknikk.no/kampanje1/get-to-know-our-regions > We are CPOs, technicians, nurses, physical therapists, medical secretaries, podiatrists, economists, and more. > Diversity makes us stronger. We know more, we understand more, we recognize more, we think better, we think broader, we challenge each other and we cheer each other forward! Become one of us! (PDF, 515KB) https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136075-1759220784/Dokumenter/Stillingsutlysninger/General%20Job%20posting%20Prosthetist%20Orthotist%20CPO.pdf > Relevant articles in Norwegian > Maybe your adventure with us starts in Førde, take a look at this short film about the clinic. https://youtube.com/shorts/zYcaWCbkwt0?feature=share > Artikkel om Rakel Morbeck sin turnus hos Ortopediteknikk i Sandvika https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/turnus-i-ortopediteknikk > Artikkel om å være ortopeditekniker-lærling hos Ortopeditekniker i Oslo https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/larling-hos-ortopediteknikk Contact form - we will get back to you - [Rakel fra Ortopediteknikk i Sandvika intervjuet i Utdanning.no](https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/rakel-fra-ortopediteknikk-i-sandvika-far-oppmerksomhet-pa-utdanning-no): Utdanning.no er det nasjonale nettstedet for utdannings- og karriereinformasjon. Da de skulle skrive om Ortopediingeniøryrket- og studiet, valgte de å kontakte vår Rakel Morbech. > ![Rakel på messe i Oslo](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134113-1712672844/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/Rakel%20p%C3%A5%20Messe%20i%20Oslo.jpg%20%28extra_large%29.jpg ) > Rakel jobber idag ved våre avdeling i Sandvika. Her gikk hun turnusen sin, og valgte å bli. > - Det var ikke lett å finne ut hva jeg skulle bli og jeg hadde litt flaks da jeg oppdaget dette studiet på åpen dag på OsloMet. > Det var full klaff. Jeg ville jobbe med folk, bruke kreativiteten min, ha et praktisk yrke som også inneholdt realfag og faglige utfordringer. Les hele artikkelen på utdanning.no her https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/ortopediingenior_1 > Les vår egen artikkel om Rakels opplevelse av studie- og turnustiden hos Ortopediteknikk. https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/turnus-i-ortopediteknikk - [Løfter kompetansen](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/lofter-kompetansen): I januar 2025 reiste Robert Westergren og John Ellefsen fra Ortopediteknikk til Lviv for å dele sin kunnskap med ukrainske kolleger. Møtene med krigsskadde soldater gjorde sterkt inntrykk. > ![Robert og John observerer](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135538-1744618551/Artikkelbilder/DSC_6751.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > Tekst: Sissel Fantoft > Robert Westergren er teamleder for proteser ved avdelingen på Ryen i Oslo, og reiste første gang til Lviv i Ukraina i 2024 https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ti-utrolige-dager-i-ukraina. I januar dro han tilbake sammen med ortopeditekniker John Ellefsen. > Vårt oppdrag var opplæring og trening av spesialister i vårt fagfelt i proteseforsyning av krigsskadde pasienter, forteller Robert. > Siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 har minst 50.000 ukrainere amputert et eller flere lemmer, ifølge ukrainske helsemyndigheter https://www.bbc.com/news/articles/c0q0wvyqzwdo. Ukraina ønsker å behandle flest mulig pasienter i eget land, og trenger derfor utdanning av sine fagfolk. Skandinavia ligger langt fremme på feltet. > – Vi bidrar med vår kompetanse om pasienter som har amputert nedre ekstremitet og trenger benproteser. Som en del av treningen av spesialister hjalp vi pasienter på stedet, sier Robert. > **Støtte fra arbeidsgiver** > Etter den første turen til Lviv var Robert egentlig bestemt på at han ikke skulle tilbake, blant annet på grunn av påkjenningen for samboeren hjemme. > – I fjor høst ble jeg kontaktet av Protez Hub om dette prosjektet, og kjente at jeg virkelig ønsket å bidra. Kjæresten min er selv sykepleier, og hun forstår og støtter meg, sier han. > Denne gangen var Robert bestemt på at han ikke ønsket å reise alene. > – På en intern fagdag i lokalene våre på Ryen presenterte jeg prosjektet, og fortalte at jeg gjerne ville ha med meg en ortopeditekniker. John meldte seg umiddelbart, forteller han. > – Det var rett og slett en forespørsel jeg ikke kunne si nei til, både fordi jobben vår er å hjelpe mennesker, og fordi jeg har store barn, så jeg trenger ikke å ta familiehensyn. For meg var det en trygghet at Robert hadde vært i Lviv før, og at rammene rundt finansiering og logistikk var på plass. Vi fikk til og med reiseforsikring! sier John, som til daglig jobber ved Ortopediteknikks avdeling i Tønsberg. > Begge fikk fri med lønn fra Ortopediteknikk mens de var i Ukraina. > Det er fantastisk å ha en arbeidsgiver som støtter oss slik at vi kan delta i slike prosjekter. > - Det er fantastisk å ha en arbeidsgiver som støtter oss slik at vi kan delta i slike prosjekter. Det var en forutsetning for at vi kunne reise, sier Robert. Multiskader fra miner > Robert og John reiste med fly til Krakow i Polen, og videre med buss til Lviv. > – Krigen i Ukraina er ubehagelig nær, men jeg tenkte ikke så mye over at jeg reiste til et land i krig. Jeg hadde en jobb å gjøre og var fokusert på det, sier John. > Lviv ligger vest i landet, og har vært relativt skånet for de verste russiske angrepene. > – Likevel går flyalarmen ofte og advarer om missiler eller dronesvermer som er på vei, forteller Robert. > Robert og John jobbet tett sammen med ni ortopediingeniører fra hele Ukraina. Fem krigsskadde soldater fra et stort rehabiliteringssenter utenfor Lviv deltok som pasienter. > – Samtlige var amputert. Fronten deles inn i rød, gul og grønn sone, der rød er mest utsatt. Der sendes skadde soldater til et feltsykehus hvor de får livsnødvendig behandling. De heldigste blir deretter evakuert til gul sone, hvor det er mindre risiko for nye attentater, sier opplyser Robert. > I gul sone forberedes evakuering til nærmeste sykehus, hvor amputasjon oftest utføres. > – De som jobber på feltsykehusene er ofte så opptatt av å stanse blødninger at de forbinder for høyt oppe på beinet. Dermed risikerer soldatene å amputere mer enn det som kanskje var nødvendig, sier John. > Av de fem pasientene de møtte var to låramputerte og tre leggamputerte. > – De som blir såret i krig har ofte multiskader fra miner, og dermed et helt annet rehabiliteringsforløp enn dem med mer isolerte skader. Dette er heller ikke skader vi er like vant til å jobbe med, det er mer vanlig med pasienter som har amputert på grunn av sår med dypinfeksjoner, ofte med underliggende hjerte- og karsykdom. > Hjemme i Norge jobber vi og med traumeskader, men volumene er naturlig nok små sammenlignet med i Ukraina, påpeker Robert. > Hjemme i Norge jobber vi og med traumeskader, men volumene er naturlig nok små sammenlignet med i Ukraina,. **Gull verdt** > Mange soldater velger å fortsette militærtjenesten https://apnews.com/article/ukraine-russia-war-amputee-soldiers-7926672c250a649233001d86dbdf7f31 etter amputasjonen. > – En av dem vi møtte var en 22 år gammel soldat som var fast bestemt på å returnere til fronten. Det gjorde sterkt inntrykk. De ukrainske kollegene våre fortalte at det er vanlig, for mange av de unge soldatene har ingen annen erfaring, forteller John. > Robert og John jobbet lange dager sammen med sine ukrainske kolleger, og all kommunikasjon foregikk på engelsk med tolker som oversatte til ukrainsk. > – Man blir ekstra sliten av å snakke et annet språk hele dagen, så vi innførte en fast rutine etter middag på hotellet, hvor vi to gikk en tur sammen rundt i byen. Det var deilig å snakke sitt eget morsmål igjen og debriefe litt med hverandre. Det var gull verdt, sier Robert. > – For meg var det fantastisk å dele opplevelsen med John – både fordi vi kunne reflektere og prate sammen, men også fordi vi fik maksimalt ut av tiden vi var der. > De ukrainske fagfolkene hadde enormt nytte av Johns kompetanse og lange erfaring, for de gjør det meste selv. > De ukrainske fagfolkene hadde enormt nytte av Johns kompetanse og lange erfaring, for de gjør det meste selv. Samtidig kunne jeg fokusere mer på den kliniske biten, legger han til. **Rydder opp** > Robert og John kom tilbake til Norge fulle av sterke inntrykk. > – Det faktum at ukrainerne har vært under angrep i tre år og fremdeles har motivasjonen til å lage et system for å ta imot krigsskadde pasienter best mulig er enormt imponerende. Vi møtte dyktige og dedikerte fagfolk, og for oss var det fint å kunne bidra med vår kunnskap, sier John. > – Dette er menneskene som jobber med å rydde opp etter krigens grufulle konsekvenser, hver eneste dag og i enorme mengder. De som er tilknyttet organisasjoner som Protez Hub er virkelig ildsjeler, og det er veldig sterkt å få være en del av et slikt prosjekt, tilføyer Robert. > I høst besøkte to representanter fra Protez Hub Ortopediteknikks hovedkontor på Ryen for å lære om det skandinaviske systemet for pasienter som har gjennomgått amputasjon. > – Vi har fortsatt kontakt med kollegene i Ukraina, og de er dypt takknemlige for at vi støtter deres arbeid slik at de kan tilby best mulig hjelp til sine pasienter, sier Robert. > Både han og John merker stor interesse fra norske kolleger om oppholdet i Ukraina. > – Folk blir veldig engasjerte og ønsker å bidra. Hvis vår historie kan inspirere flere til å hjelpe er det bra. > – Vårt bidrag er jo til det ukrainske folket. Økt kompetanse blant fagfolk kan føre til at pasienter som har amputert kan få et bedre liv etterpå, sier John. > **Fakta:** > Robert Westergren og John Ellefsen reiste til Lviv i Ukraina som en del av prosjektet «Moving Forward: Development of Prosthetics and Rehabilitation in Ukraine». > Prosjektet er et samarbeid mellom organisasjonene Protez Hub, War Trauma Rehabilitation Project and CF Patients of Ukraine. > Protez Hub er en ikke-statlig og ikke-kommersiell organisasjon stiftet i 2014 med mål om å bidra til utvikling for den ortopeditekniske bransjen, og sikre at kvalitetstjenester er tilgjengelige i hele Ukraina. > Målet med prosjektet er å øke kvalifikasjonsnivået til spesialister som jobber med mennesker som er berørt ved krig. > Prosjektet er igangsatt takket være IREX Ukrainian Rapid Response Fund-programmet, med støtte fra det amerikanske utenriksdepartementet. > Oppholdet varte fra 18. til 30 januar 2025. > **Slik kan du bidra:** > Protez Hub trenger støtte for å introdusere beste omsorgspraksis, kvalitetsteknikker og -teknologier gjennom videreutvikling av ortopediteknikerfaget i Ukraina. > Bistand til opplæring av fagpersonell bidrar til å øke kunnskap og kompetanse, som er avgjørende for at faget skal ha en bærekraftig fremtid i landet. > Ved å støtte ideelle organisasjoner som Protez Hub bidrar du til å sikre kvaliteten på ortopeditekniske tjenester, og at de er tilgjengelige over hele Ukraina. > Du kan lese mer her: > Besøk Protes Hub sine nettsider https://protezhub.com/en/node/8 > Les artikkelen om Roberts første reise til Ukraina i 2024 https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ti-utrolige-dager-i-ukraina ### [Kvalitet](https://ortopediteknikk.no/om-oss/kvalitet-1/) > Ortopediteknikk er ISO-sertifisert. Men kvalitet handler om mye mer enn prosedyrer og rutiner - [Kvalitetsarbeid](https://ortopediteknikk.no/om-oss/kvalitet-1/kvalitetsarbeid): Ortopediteknikk har godkjente rutiner for kvalitet og ledelse (ISO 9001:2015) gjennom et samarbeid med multi-sitegruppen Code of Practice. > Kvalitet er viktig. Gjennom samarbeidet med Code of Practice er Ortopediteknikk AS sertifisert i henhold til ISO 9001:2015 av Intertek. Dette setter store krav til gode interne rutiner, og at disse etterleves. > Fagleder på hver avdeling har kvalitetsansvar og følger opp lokale rutiner og avvik. Avdelingene samordnes av kvalitetsjef som sammen med daglig leder har det øverste kvalitetsansvaret. > Alle avdelingene gjennomgår en intern revisjon hvert år. I tillegg gjør Intertek en ekstern revisjon av utvalgte avdelinger årlig.https://codeofpractice.se/ > https://www.intertek.se/ > https://jan.olav.lohne@ortopediteknikk.no - [Hva er god kundeoppfølging?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/verdisyn/kundeoppfolging): God oppfølging handler i alle fall om å se - og å bli sett. > Ortopediske hjelpemidler er et bredt fagfelt! For noen handler det om noe som bare skal fungere, og man møter opp til fornyelse omtrent en gang i året uten å tenke så mye mer på det. > For andre er hjelpemiddelet noe svært personlig, og det krever god kontakt mellom ortopediingeniør og bruker for å lykkes. > Uavhengig av om du ønsker å bruke kort tid hos oss, eller har behov for en god samtale og litt ekstra oppfølging, vil vi at du skal oppleve å bli sett, hørt og forstått. > Her er tre tips til en god samtale med behandleren din. https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/tre-tips-for-en-god-samtale-med-behandleren-din ### [Personvern](https://ortopediteknikk.no/om-oss/personvern/) - [Personvern og informasjonskapsler](https://ortopediteknikk.no/om-oss/personvern/personvern-og-informasjonskapsler): Når du besøker vårt nettsted vil nettleseren din laste ned informasjonskapsler ("cookies"). Dette er små tekstfiler som utveksles mellom din enhet og dette nettstedet og som brukes for å få nettstedet til å fungere best mulig. Nedenfor finner du oversikt over hvilke informasjonskapsler som benyttes. > Som nettbruker kan du velge å avvise lagring og bruk av informasjonskapsler ("cookies"). Vi anbefaler Post- og teletilsynets nettside nettvett.no for beskrivelse av hvordan du kan akseptere eller avvise informasjonskapsler ("cookies"). http://www.nettvett.no/personvern/informasjonskapsler-cookies/slik-avviser-du-informasjonskapsler-cookies HTTPS og sikker overføring > Nettstedet vårt dekkes av kryptering med HTTPS. Hvis du vil forsikre deg om at en side er kryptert, vil det i adressefeltet øverst i nettleseren vises en hengelås og/eller stå "https" i stedet for bare "http" foran adressen. > Formålet med kryptering er å sikre en trygg datakommunikasjon mellom server (nettsiden) og klient (din datamaskin). Dette inkluderer et digitalt sertifikat som skal bevise at nettstedet og dets avsender er ekte. Informasjonskapsler på nettsiden > Det er CoreTrek AS http://www.coretrek.no som leverer publiseringsverktøy http://www.coretrek.no/corepublish-cms/ til vårt nettsted og som står for teknisk utvikling, drift og vedlikehold. Informasjonskapslene nettstedet vårt benytter seg av er: > For å få publiseringsløsningen til å fungere: Kapselen **CorePublishSesssion**. Kapselen fjernes fra datamaskinen når du lukker nettleseren. > For å identifisere hvilken type enhet og nettleser du bruker: Kapselen **ctcdk**. Kapselen har en varighet på en uke og gjør det mulig for vår nettside å presentere innhold til riktig type enhet (pc, mobil, nettbrett, etc.) Deling > Vi har lagt inn muligheten for å videresende artikler i epost og dele artikler i sosiale medier. E-post-adresser som brukes til å videresende artikler, logges ikke. Videre håndtering av data som deles i sosiale medier, reguleres av din avtale med det aktuelle nettsamfunnet. Statistikk og logg > Når du besøker nettsiden vår, lagres informasjon i statistikk- og loggfiler. Systemet lagrer "user agent", IP-adressen og hvilken side en besøkende har sett i en rådatatabell. Denne informasjonen brukes så til å generere statistikk over antall sidevisninger per objekt (menypunkt, artikkel, fil), per vert og per søkeord. Alle data i rådatatabellen slettes etter to dager, og den resterende statistikken inneholder da kun oppsummerte data som ikke kan brukes til å identifisere enkeltbrukere. Vi lagrer også "user agent", IP-adressen og hvilken side en besøkende har sett i webserverens logger. Disse loggene brukes utelukkende til feilsøking og sikkerhetsformål, og ingen data hentes fra disse loggene eller brukes på annen måte. Loggene slettes med jevne mellomrom (normalt hver fjerde uke). Bare administratorer av webserveren (drift), har tilgang til dem. Google Analytics > Som en del av vårt arbeid med å lage et brukervennlig nettsted, bruker vi Google Analytics for å se på bruksmønster til de som besøker nettstedet. Google Analytics er en nettanalyse-tjeneste som leveres av Google, Inc. Google Analytics benytter følgende cookies: > **_ga:** Benyttes til å skille brukere ved å tildele et tilfeldig generert nummer. Databehandler er Google Analytics. > **_gat:** Benyttes til å redusere forespørselshastigheten – begrenser innsamlingen av data på sider med mye trafikk. Databehandler er Google Analytics. > **_gid:** Benyttes til å skille mellom brukere. Databehandler er Google Analytics. > Google Analytics er satt opp med anonymizeIP, en funksjon som gjør at enkeltbrukere ikke kan identifiseres. > Google er ansvarlig databehandler for informasjonen de samler inn. Opplysningene som samles inn lagres på Googles servere og er underlagt Googles retningslinjer for personvern https://policies.google.com/privacy?hl=no. > Google Analytics og CorePublish lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne bruker på vårt nettsted. Det er bare søkefrasene som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger knyttet til brukerne. - [Personvernerklæring](https://ortopediteknikk.no/om-oss/personvern/personvernerklaring): Denne erklæringen forteller om hvordan Ortopediteknikk samler inn, lagrer og bruker personopplysninger. > ![Hånd og tegning av hengelås](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/131345-1701418630/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/Kopi%20av%20iStock-638814774_super.jpg%20%28large%29.jpg ) > **Hvem er *behandlingsansvarlig*? **Ortopediteknikk, ved daglig leder, er *behandlingsansvarlig* for virksomhetens *behandling av personopplysninger.* Det daglige ansvaret for *pasientopplysninger* er delegert til fagleder på den enkelte avdeling. Delegeringen omfatter kun oppgavene og ikke ansvaret. Erklæringen inneholder opplysninger om hvordan vi behandler personopplysninger (Personopplysningsloven §18). > **Hva er formålet? **Formålet med å lagre pasientopplysninger er å gi riktig og effektiv helsehjelp til våre brukere. Noen opplysninger er vi lovpålagt å ta vare på, andre kan du gi oss frivillig for å få en mer effektiv kommunikasjon med oss. > **Hva er det rettslige grunnlaget? **Behandlingsgrunnlaget for pasientopplysninger er regulert i Helsepersonelloven kapittel 8 (§§39-47) og tilhørende forskrift om pasientjournal som omhandler dokumentasjonsplikt for helsepersonell. Ortopediingeniører er autorisert helsepersonell, og er derfor omfattet av denne loven. > Visolit AS er vår driftsleverandør for IT. Alle personopplysninger lagres på deres servere, og reguleres av en databehandleravtale. Tilsvarende avtaler har vi med våre programvareleverandører: Codeo, Columbus Norge, Hove Medical, Norsk Helsenett og Medilink. > **Hvilke personopplysninger behandles? ** > *Lovpålagte opplysninger* > - Personalia, inkludert fødselsnummer for sikker indentifikasjon. > - Adresse, telefonnummer, sivilstand og yrke > - Verge eller hvem som samtykker på vegne av deg > - Journalføring av våre undersøkelser og vurderinger. > - Relevante bilder og/eller film > - Relevante diagnoser i forhold til de tjenester vi skal utføre. > - Informasjon om smitterisiko. > - Epikriser, henvisninger og andre dokumenter som annet helsepersonell (fastlege, spesialisthelsetjenesten eller andre behandlere) sender til oss. > *Frivillige opplysninger* > - Utfyllende kontaktinformasjon > - Bankkontonr for tilbakebetaling av forskuddsbetaling. > **Hvor hentes opplysningene fra? **Opplysningene hentes fra henvisninger som blir tilsendt oss, eller kommer fra deg som kunde direkte. Vi er ikke koblet mot Folkeregisteret, og lagrer kun de adresser du selv oppgir til oss. > **Er det frivillig å gi fra seg opplysningene? ** > De lovpålagte opplysningene som er ført opp ovenfor er vi pliktig ved lov å lagre. De frivillige opplysningene vil gjøre vår kommunikasjon med deg enklere og mer effektiv. Men det er altså frivillig. > **Utleveres opplysningene til tredjeparter? ** > Følgende tredjeparter kan få utlevert opplysninger: > - NAV får opplysninger i form av søknad på hjelpemidler. Denne skal signeres av deg før den sendes, og inneholder personalia, kontaktinformasjon, diagnose og informasjon om ditt hjelpemiddelbehov og vår vurdering. > - Henvisende lege eller annet helsepersonell får – på forespørsel eller når vi ser behov for det – en *epikrise*, dvs en sammenstilling av vår journal begrenset til det aktuelle tilfellet. I noen tilfeller er det også nødvendig å dele informasjon med andre som er i *behandlingsteamet* ditt. Det kan være fysioterapeut, ergoterapeut eller legespesialist. > - I noen tilfeller ønsker vi å benytte bilder eller film i forbindelse med opplæring eller kurs for andre helsefaggrupper. Dette er frivillig, og i slike tilfeller vil vi alltid innhente et skriftlig samtykke fra deg først, og anonymisere bildene. > **Hvordan slettes og arkiveres opplysningene? **Journalforskriften sier at opplysninger skal oppbevares i *minimum 10 år* etter siste tilføyelse i journalen. Noen hjelpemiddelrekvisisjoner har en gyldighet på 10 år, og kan fornyes etter dette. Vi praktiserer derfor 10+3 år etter siste tilføyelse før opplysningene slettes. > Alle personopplysninger lagres på server hos Visolit AS i Norge i henhold til gjeldende regelverk. Noen av de eldste opplysningene er lagret i en lokal database som er forsvarlig innelåst med svært begrenset tilgang. Denne databasen er ikke koblet til nettverk eller internett. > **Hvilke rettigheter har *den registrerte* og hvilket lands lovverk gjelder? **Du kan kreve retting eller sletting av de frivillige personopplysningene. Blant de lovpålagte personopplysningene kan du kreve retting eller sletting av mangelfulle eller uriktige opplysninger. > Du har rett til innsyn i egen journal så lenge opplysningene ikke antas å kunne være til skade for deg. Du kan også kreve å få opplysningene utlevert. > Denne erklæringen kan ikke begrense rettigheter eller plikter som følger av norsk lov. Aktuelle lover og forskrifter er Helsepersonelloven, Pasientrettighetsloven, Arkivforskriften og Journalforskriften. > **Hvordan sikres opplysningene? **Det er kun ansatte i Ortopediteknikk og våre databehandlere som har tilgang til informasjonen. Det foreligger også rutiner som sikrer at det kun er relevant personale som har tilgang til sensitive opplysninger. Alle ansatte har signert en taushetserklæring. > **Kontaktinformasjon. **E-post: post@ortopediteknikk.no mailto:post@ortopediteknikk.no. Telefon: 23 03 56 00. tel:23035600 Postadresse: Ryensvingen 6, 0680 Oslo.https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-21-1385 > https://lovdata.no/NL/lov/1999-07-02-64/%C2%A739 > https://ortopediteknikk.no/om-oss/personvern/personvern-og-informasjonskapsler ### [Jobbe i OT](https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/) > Individuell kompetanse og sterke team - [Frihet og trygghet som turnuskandidat](https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/turnuskandidater-ortopediingenior): Ortopediteknikk er en aktiv lærebedrift, og tilbyr plass til et antall turnuskandidater. > ![To ingeniører står sammen i et verksted](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133013-1702290202/DSC00616%281%29.jpg%20%28large%29.jpg ) > Som anbefalt av Ortopediingeniørutdanningen, samt en enighet i OVL og en generell skepsis hos arbeidstakerforeninger, avtaler Ortopediteknikk aldri økonomisk bindende avtaler (sponsing) så lenge du er student. Det synes vi ikke at noen skal gjøre. Man skal være kolleger så lenge det gir mening, da skal ikke slike bindinger stå i veien for den enkeltes valg. > Det er uheldig å havne i en situasjon der du er bundet, når du egentlig bør ha frihet. Vi gjør gjerne avtaler om turnus i god tid før den skal starte, men bare avtaler uten bindinger. Underveis i turnustiden kan det være naturlig for begge parter å vurdere videre ansettelse, da vet man også bedre hva man takker ja eller nei til. > Vi har uansett gode lønns- og arbeidsvilkår, og ønsker alle en god og lærerik tid i turnus. Se vår oversikt over turnusplasser hos oss i årene som kommer https://ortopediteknikk.no/om-oss/ledige-stillinger-og-turnus/ > **SØKNADSSKJEMA FOR TURNUSPLASS I ORTOPEDITEKNIKK AS https://forms.office.com/e/LCTrjuQKvg** > Du kan ta kontakt med den enkelte avdeling https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ ved avdelingsleder, eller med vår Kvalitetssjef Jan Olav Lohne på telefon 950 21 833 eller e-post rekruttering@ortopediteknikk.no mailto:rekruttering@ortopediteknikk.no?subject=Kontakt%20fra%20hjemmesiden%20-%20emne%20frihet%20og%20trygghet%20som%20turnuskandidat%20hos%20Ortopediteknikk%20AS for mer informasjon. > Du kan også bruke kontaktskjemaet for spørsmål eller melde interesse - [Ortopediingeniør fra et annet land og vil jobbe i Norge?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/ortopediingenior-fra-et-annet-land): Hva er viktig for deg å vite før du søker deg til Norge, enten som turnuskandidat eller ferdig utdannet Ortopediingeniør? > ![Ortopediingeniør Linn Marie i samtale med bruker](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133327-1705322759/Artikkelbilder/DSC09611.jpg%20%28large%29.jpg ) > (click here for english version https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/ortopediingenior-fra-et-annet-land-english) > Ledige stillinger i Ortopediteknikk AS https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/, bruk gjerne kontaktskjemaet i bunnen av artikkelen hvis du lurer på noe. > Autorisasjon som Ortopediingeniør i Norge > Med autorisasjon som Ortopediingeniør fra det norske Helsedirektoratet, er det meste formelle på plass for å kunne jobbe som Ortopediingeniør i Norge. > Dersom du er utdannet i et annet land, anbefaler vi å ta kontakt med Helsedirektoratet. Det er lurt å gjøre det så tidlig som mulig fordi det kan være lang saksbehandlingstid, særlig hvis du er utdannet utenfor EU. > Autorisasjonskontoret vil vurdere om utdannelsen din samsvarer med de norske kravene, og hva du eventuelt mangler før du kan få norsk autorisasjon. Søk jobb i Ortopediteknikk > Ortopediteknikk er et stort selskap, og i utvikling. Vi både oppretter nye stillinger og må erstatte personer som slutter hos oss, derfor har vi til en hver tid ledige stillinger. Du finner stillingene underst i artikkelen vi har lenket til her https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/, eller du kan bruke kontaktskjemaet i bunnen av denne artikkelen.Eleanor, Chris og Frank er alle tre Ortopediingeniører med utenlandsk utdannelse, og jobber i Ortopediteknikk i Norge Krav om turnustjeneste eller relevant arbeidserfaring > For de som tar utdannelsen sin i Norge, er det krav om 2 års turnustjeneste ved en av de norske ortopeditekniske virksomhetene. For utenlandske ingeniører kan dokumentert arbeidserfaring kompensere for turnuskravet. Er du imidlertid nyutdannet fra et annet land, vil kravet om turnustid normalt også gjelde for deg. > Vilkårene for autorisasjon er i hovedsak at fagutdannelsen du har tilsvarer den norske, med tilstrekkelig veiledet praksis, at du behersker norsk eller et skandinavisk språk, og har kompetanse innen norsk samfunnsfag. Les mer om regelverket på Helsedirektoratet sine sider > Regelverk - Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/autorisasjon-og-lisens/regelverk > Turnus for ortopediingeniører - Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/turnus-for-ortopediingeniorer#referere Ortopediteknikk som lærebedrift > Ortopediteknikk AS er offisiell lærebedrift https://ortopediteknikk.no/om-oss/samfunnsansvar-1/laerebedrift/larebedrift med alt det innebærer av formelle krav til prosess og kompetanse. Vi har erfarne veiledere ved avdelingene våre, og kan være en viktig del av din faglige utvikling. > Rakel Morbeck fullførte sin turnus hos Ortopediteknikk i 2023. Her kan du lese om hennes opplevelse. Søk om turnusplass hos Ortopediteknikk > Vi tilrettelegger for turnusplasser ved alle våre hovedavdelinger, de ligger i Oslo/Ryen, Lillestrøm, Sandvika, Tønsberg, Stavanger og Førde. > K mailto:jan.olav.lohne@ortopediteknikk.no?subject=Turnusplass%20i%20Ortopediteknikkontakter du oss innen 1. november mailto:jan.olav.lohne@ortopediteknikk.no?subject=Turnusplass%20i%20Ortopediteknikk%20AS når du går det siste utdanningsåret, blir du med i hovedvurderingen. Ledige plasser etter denne datoen tildeles fortløpende. Du kan selvfølgelig også søke en stilling som ortopediingeniør dersom du har både utdanning og praksis. Da kan vi tilrettelegge for å gjennomføre kravene fra Helsedirektoratet mens du jobber. Midlertidig lisens mens du venter på autorisasjon > Man kan få lisens som gir deg mulighet til å jobbe som Ortopediingeniør mens du ordner det som behøves for å oppfylle vilkårene for autorisasjon. > Ortopediteknikk er en aktiv lærebedrift, og vil derfor legge til rette for å komme i gang med arbeidet, og deretter i mål med autorisasjonen. Vi kan bistå med gjennomføring av kurs, og du får relevante arbeidsoppgaver. Generelt om å jobbe i Norge som utenlandsk > Hvis du trenger veiledning om dette, finner du her to lenker til norske myndigheters sider om å være utenlandsk statsborger med ønske om å jobbe i Norge. > Utenlandsk - Skatteetaten https://www.skatteetaten.no/person/utenlandsk/ > Arbeidstaker som er EU/EØS-borger - UDI https://www.udi.no/skal-soke/opphold-etter-eueos-regelverket/arbeidstaker-som-er-eueos-borger/?c=bel#undefined > Tradisjon for romslige ordninger > Ortopediteknikk har lang tradisjon for å lage fleksible ordninger for de som trenger det. Lønn, pensjon og forsikringsordninger er både konkurransedyktige og gode. I Ortopediteknikk har vi også en aktiv kurs- og konferansepolitikk. Vi skal aldri slutte å utvikle oss! > Våre ansatte og deres kompetanse er vår viktigste ressurs, og dette investerer vi i Oppfølging, oppgaver og utfordringer > Enten du er i formell tunustjeneste eller gjennomfører veiledet praksis for å oppfylle kravene til å få autorisasjon, vil du få en fast hovedveileder som følger deg opp på daglig basis. > Du vil også ha veiledere for de ulike fagområdene du skal bli kjent med. I Ortopediteknikk tenker vi at vi lærer aller best når vi blir utfordret. Selvsagt skal vi utfordre deg i trygge omgivelser, og veileder er aldri langt unna. > Fleksibilitet i turnusperioden > Ved å hospitere ved flere avdelinger i Norge, og hos våre samarbeidspartnere, vil man kunne få et komplett bilde av ingeniørrollen og vårt firma. > Med klinikker i store deler av Østlandsområdet, Rogaland og Vestland vil du kunne oppleve ulike veiledere, arbeidskulturer, kompetansemiljøer og kunne glede deg over hvor variert Norge er som land. Man får selvsagt lønn i turnustiden. > Bruno og Sam kommer henholdsvis fra Portugal og Canada, og begge jobber ved Ortopediteknikk i Stavanger Yrkesstolthet som kommer deg til gode > Ortopediteknikk er et norsk selskap og har norske eiere. Vår leverandøruavhengighet betyr at våre behandlere velger den løsningen de mener brukeren har størst sannsynlighet for å lykkes med. Det betyr at du får tilgang til å jobbe med alle tilgjengelige produkter, og lærer mer. > Uavhengighet betyr at dine faglige vurderinger kommer først. Alle leverandører stiller likt når løsning skal velges, og det er våre ansattes egen faglige vurdering som ligger til grunn. > Deltidsjobb eller sommerjobb > Vi har som tradisjon å tilby deltidsjobb eller sommerjobb ved siden av studier. I Ortopediteknikk vil du få relevante arbeidsoppgaver tilpasset kompetansen din og hva regelverket sier at du kan gjøre. > Ta kontakt med oss, gjerne direkte med den avdelingen du interesserer deg for https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/, og ta en prat med avdelinglederen om muligheter. Kort om Ortopediteknikk > Ortopediteknikk grunnla sin første klinikk i Oslo i 1980. Avdelingen har siden den gang vært vår største, og her ligger også vårt hovedkontor. Idag finner du oss ved 16 lokasjoner i Norge. Vi er nærmere 160 kolleger og kan med stor stolthet skilte med å ha medarbeidere fra 20 ulike land. > Vi har mange ulike faglige bakgrunner. Vi er Ortopediingeniører, Ortopediteknikere, sykepleiere, Fysioterapeuter, Fotterapeuter, legesekretærer, funksjonærer, økonomer, og enda flere. > Grunnen til at vi trekker frem alt dette som viktig, er at vi ser på det som en styrke. Ulikheten gjør oss sterkere i møte med omgivelsene våre. I sum kan vi mer, vi forstår mer, vi oppfatter mer, vi tenker bredere, vi utfordrer hverandre, og vi heier hverandre frem. Bli en av oss! > Relevante artikler > Kanskje din reise hos oss starter i Førde, se filmen om avdelingen her https://www.youtube.com/shorts/q_S32eoJK7o > Artikkel om Rakel Morbeck sin turnus hos Ortopediteknikk i Sandvika https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/turnus-i-ortopediteknikk > Artikkel om å være ortopeditekniker-lærling hos Ortopeditekniker i Oslo https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/larling-hos-ortopediteknikk Kontaktskjema - vi tar kontakt med deg - [Turnustiden formet meg som fagperson](https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/turnus-i-ortopediteknikk): Rakel Morbech er 30 år, oppvokst på Torshov i Oslo, og jobber i dag som Ortopediingeniør i Sandvika. Det var naturlig for henne å fortsette hos OT etter turnusen. > ![Portrettbilde av Rakel Morbech](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133483-1705911239/Artikkelbilder/Bilder%20fra%20avdelinger/Rakel%20portrett.jpg%20%28large%29.jpg ) > *Vi møter Rakel på klinikken i Sandvika der hun jobber sammen med sine omtrent 20 kolleger. Hennes vei til ortopediingeniøryrket startet i 2018 med en treårig bachelorutdanning ved OsloMet. Den toårige turnusen hos OT fullførte hun høsten 2023. * Alt falt på plass > Rakel forteller at hun lenge var i villrede og syntes det var vanskelig å velge en studieretning. Da hun oppdaget Ortopediingeniørstudiet, falt alt på plass. > Jeg har alltid visst at jeg vil jobbe med noe der jeg får møte og være sammen med folk, skape ting med hendene, og få lov til å være kreativ. > Som ortopediingeniør får hun jobbe med alt dette, hver dag. Og som en bonus, forteller hun, får man en god dose realfag og problemløsing å bryne seg på. En faglig utfordring eller grublis dukker til stadighet opp. Stortrivdes på studiet > På OsloMet hadde de bare 16 studieplasser i hvert "orto-kull". Det gjorde at de ble en sammensveiset gjeng studenter, og de fikk tett oppfølging av underviserne. Studiet er praktisk rettet, og hun forteller at de kom kjapt i gang med både pasientkontakt og produksjon av ortopediske hjelpemidler. > Jeg likte de praktiske og kliniske fagene best. Teorien er viktig å ha på plass, men pugging av formler og latin har ikke helt samme appell som å få lage et hjelpemiddel til en pasient og se hvordan det fungerer i praksis. > På skolen går man tre år, så starter en toårig turnustjeneste. Turnus er en praktisk opplæring ved en bedrift, og den må gjennomføres før man kan søke autorisasjon som Ortopediingeniør. Noen fag viktigere enn andre > Rakel forteller. - Uten en god forståelse av anatomi og biomekanikk kommer du ingen vei i vårt fag. De er grunnsteinene vi bygger alt det andre på. For henne personlig, var det særlig relevant å lære om ortopediske hjelpemidler til barn med cerebral parese, siden det er noe hun jobber mye med nå. > Fokuset på turnusen kom sent i utdanningen > Rakel var alltid klar over at det krevdes toårig turnus hos en bedrift etter bachelor-studiet, men hun tenkte og snakket lite med medstudentene sine om det de første to årene. Kullet mitt var en super gjeng uten noe streberkultur eller konkurranse mellom seg. De fleste hadde en innstilling om at de ville bli godt kjent med bransjen, før de tok stilling til hvor de ønsket å ha sin turnus. > Hun forteller. - Det er klare retningslinjer for hvordan turnustiden skal gjennomføres. Disse fikk vi god innføring i på skolen. Når det kom til å skaffe turnusplass, så ordnet vi det på egenhånd. Universitetet kunne bistå med hjelp til søknadsprosessen for de som ønsket det, men mitt inntrykk var at folk løste det meste sjøl. > Rakels vei til turnusplass > Det er viktig å være klar over at det er ens eget ansvar å skaffe turnusplass. Utover praksisperiodene, møter man gjerne representanter for ulike bedrifter på messer og lignende. Der plukker man fort opp hvem som ønsker å rekruttere turnuser. > Om man sender mail eller ringer rundt til ortopediske verksteder og spør om en omvisning og en samtale om turnus, er det nok få som er vanskelige å be. > Hun fikk tilbud om turnusplass da hun var i praksis de 1. og 2. studieåret, men da var det for tidlig for henne å bestemme seg. > Rakel sendte aldri søknad eller CV noe sted, men forteller at det nok er den vanligste måten å gå fram på. I hennes 3. praksisperiode kom hun til en arbeidsplass hvor hun stortrivdes umiddelbart. Hun bestemte meg raskt for at hun ønsket å ha turnusen sin der, men før hun gjorde det, brukte hun de seks praksisukene til å vise hva hun var god for. > Det er en liten bransje, og det var allerede en stor trygghet for mitt kull å vite at man var ønsket. > Da det var et halvt år igjen av studiet, spurte hun klinikklederen Nicolai ved Ortopediteknikk i Sandvika om de hadde plass til henne der. - Det var jo veldig praktisk å søke et sted jeg allerede var kjent med, og så ble intervjuprosessen mye lettere, forteller hun. > Tilbud uten bindinger > *Medlemmene i Ortopeditekniske Virksomheters Landsforbund (OVL) er enige om å ikke gjøre avtaler med studentene, som inneholder bindinger. Ortopediingeniørutdanningen ved OsloMet anbefaler det samme, og det råder en generell skepsis blant arbeidstagerforeninger mot å inngå avtaler om økonomiske støtte i studietiden mot slike bindinger. Les om Ortopediteknikk sin tilnærming til dette. https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/turnuskandidater-ortopediingenior* > Rakel forteller at noen verksted tilbød studenter økonomisk støtte gjennom studiet, mot flere års binding etter endt turnusperiode. > For meg var det uaktuelt å binde meg til et sted før jeg hadde rukket å bli trygg i faget og kjent med mulighetene mine. > Et tilbud hun fikk inkluderte støtte og binding, men hun undersøkte det ikke nærmere fordi det uansett ikke var aktuelt for henne å jobbe i den aktuelle landsdelen. - Ja, jeg er Oslo-jente, og kommer nok aldri til å flytte på meg. Heldigvis er det mange klinikker i Oslo-området, så jeg var egentlig aldri bekymret for å stå uten turnusplass. Alt er veldig oversiktlig i turnusperioden > Rakel forteller at alle bedriftene forplikter seg til å følge de offisielle retningslinjene for turnustjenesten. Hun tillater seg allikevel å skryte av hvor god hovedveileder hun hadde gjennom sin turnustid i Ortopediteknikk. > Veilederen min, Tone Øygard, fulgte meg opp tett og laget et veldig ryddig og oversiktlig program for min turnustid. > Alle får utnevnt en veileder som følger deg gjennom hele turnustiden, og har obligatoriske veiledningstimer med deg underveis. Veilederne drar også på nasjonale veiledersamlinger for å passe på at turnustilbudet møter de offisielle kravene. Disse finner du her : Turnus for ortopediingeniører - Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/turnus-for-ortopediingeniorer#referere > I begynnelsen observerer man mest og jobber tett med veilederne. Jeg fikk styre det litt selv når jeg ble komfortabel med å ta større plass og jobbe mer selvstendig. Som turnuskandidat kan du gjøre det meste så lenge en autorisert ortopediingeniør følger med på prosjektet og godkjenne arbeidet før et hjelpemiddel utleveres til brukeren. > Turnustiden hos Ortopediteknikk formet meg som fagperson, jeg har oppdaget at det kliniske arbeidet gir meg mest. > På enklere hjelpemidler, som fotsenger og innleggsåler, var hun komfortabel med å jobbe selvstendig etter noen få måneder. På større hjelpemidler hadde hun alltid med en kollega, men etter hvert som hun ble varm i trøya kunne kollegaene ha en mer observerende rolle. Pass i alle fall på at du får vært med på alt du har lyst og mulighet til mens du er i turnus, forteller hun. > Til tross for at turnustiden er regulert i utdanningsløpet, er det viktig at man selv er klar over egne rettigheter. - Din viktigste oppgave er å suge til deg mest mulig kunnskap og at du tar ansvar for egen utvikling som fagperson, forteller hun. > Du er ikke turnuskandidat for å være billig arbeidskraft, du er der for å lære. Arbeidsmiljø var viktig da hun skulle velge turnussted > For Rakel var arbeidsmiljø en avgjørende faktor. - Jeg ønsket meg til et mindre sted hvor man jobber tett med hverandre. Kollegaene mine gjorde et kjempegodt inntrykk da jeg var her i praksis, forteller hun. - I tillegg var det er stort pluss at Ortopediteknikk har et tett samarbeid med lokale rehabiliteringssentre, sykehus, fysioterapeuter og ortoped. Det var et stort trekkplaster å få jobbe med barnepasienter, for ikke alle verksteder i området jobber med barnehjelpemidler. > Jeg visste jeg ville få jobbe tverrfaglig og med en variert gruppe pasienter, og her er det heller ingen terskel for å be om hjelp, så jeg følte fra dag én at jeg kunne huke tak i hvem som helst. > Jeg synes det er trygt og godt å ha erfarne folk å støtte meg på. Om jeg får inn større prosjekter av typer vi ikke ser like ofte, vil jeg fortsatt i dag spørre om å ha med en kollega, selv om jeg nå er ferdig med utdanningen og autorisert, forteller Rakel. > Jobbet flere steder i turnustiden > - Jeg var i hovedsak hos Ortopediteknikk Sandvika og på våre utreiseklinikker på rehabiliteringsstedene som vi har et tett samarbeid med. I tillegg fikk jeg mange muligheter til å dra til Ortopediteknikks andre avdelinger på Ryen og i Tønsberg for å ta kurs eller være med i produksjon der. > Jeg fikk opplæring i armhjelpemidler og ortopedisk sydd fottøy hos samarbeidspartnerne NTO på Hamar og NOF i Fredrikstad. Her tror jeg Ortopediteknikk skiller seg litt ut ved at det er mange ulike miljøer innenfor samme bedrift, og at man har kolleger over hele landet som man kan samarbeide med. En stor fordel med lønn i turnustiden > Rakel forteller, - I et femårig utdanningsløp er det jo en kjempebonus at de to siste årene er i lønnet opplæring. Flere gode venner begynte fem-årige masterløp i andre studieretninger. > De ble rimelig misunnelige da jeg fortalte at jeg fikk lønn de to siste årene av min utdanning, mens deres studielån vokste. Turnustiden tar en gang slutt > Gjennom turnusperioden jobber man med turnusoppgaven. Man velger seg et emne man ønsker å fordype seg i, og får satt av tid til å sette seg inn i relevante pasientkasus og faglitteratur om emnet. Den må være fullført og godkjent før du kan søke autorisasjon. I tillegg skal din veileder skrive under på at turnusopplegget til din bedrift møter alle de offisielle kravene. Kultur og trivsel > - Jeg har stortrivdes i Ortopediteknikk Sandvika! Jeg ble mottatt med åpne armer og raskt inkludert inn i både det sosiale miljøet og i faggruppene. > Det ble naturlig for Rakel og Nicolai å snakke om fast jobb etter turnustiden. Ingen av de var egentlig i tvil om at Rakel og OT var en god match. > De hadde en kultur for å samarbeide om vanskelige saker og bruke hverandres kompetanse for alt den er verdt. > Alle som møter henne opplever den blide og løsningsorienterte personen hun er, og det kommer oppå at hun er flink i faget og at hun får til et godt samarbeid med brukerne sine. > Det er ikke vanskelig å se at Rakel både trives med- og settes pris på av sine kolleger. > Les mer om å jobbe i Ortopediteknikk https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/ > Kontakt oss om turnusplass mailto:jan.olav.lohne@ortopediteknikk.no?subject=Turnusplass%20i%20Ortopediteknikk%20AS > Ønsker du å få praktisk og relevant informasjon fra oss en gang per måned? Meld deg på nyhetsbrevet vårt "Historier" her. https://ortopediteknikk.us21.list-manage.com/subscribe?u=eedd66a0ba1f83e3dd76f7807&id=8d741217b8 - [Are you a prosthetist or orthotist (CPO), and want to work in Norway?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/ortopediingenior-fra-et-annet-land-english): Important things to know about working as a CPO in Norway. > ![CPO Linn Marie in a conversation with a patient](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133327-1705322759/Artikkelbilder/DSC09611.jpg%20%28large%29.jpg ) > Vacant positions with Ortopediteknikk AS in Norway https://ortopediteknikk.no/om-oss/ledige-stillinger-og-turnus/ > You are always welcome to use the contact form at the bottom of this page. > Authorization to work as a CPO in Norway > With an authorization from the the Norwegian Directorate of Health, you are all set. But sometimes it is possible to work as a prosthetist or orthotist during the process. > Having a foreign education, we recommend you to contact the Directorate of Health https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/autorisasjon-og-lisens as soon as possible, even before you plan to travel to Norway. There can be quite some processing time for authorization, especially if you are trained outside the European Union. > The Office of Authorization will determine whether your education is corresponding the Norwegian, or if you are required to do more training before you can obtain a Norwegian authorization. Apply for work at Ortopediteknikk AS > Ortopediteknikk AS is one of the largest O&P companies in Norway, and is continuously developing. We establish new positions and fill vacancies. Have a look at our open positions. https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/ If just curious, you can always contact us with the form at the bottom of the page. > Eleanor, Chris and Frank are all CPOs with a forreign education, working in Ortopediteknikk in Norway Internship or relevant practise is required > After the Norwegian P&O-education, you need two years of internship before being authorized. For CPOs with a foreign education, expect to be required to do a two-year internship with a Norwegian clinic. If you are experienced, a documented period of practice can substitute the required internship. Just for the record, the internship is a paid position in Norway. > The requirements for authorization is in general that the foreign education is corresponding the Norwegian one. Meaning that you have your exams, a period of practice, that you speak Norwegian or another Scandinavian language - and understand the Norwegian society. Read more on the pages of the Norwegian Directorate of Health > Regelverk - Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/autorisasjon-og-lisens/regelverk > Turnus for ortopediingeniører - Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/turnus-for-ortopediingeniorer#referere Apply for internship at Ortopediteknikk > Ortopediteknikk AS is certified as a training company in Norway, meaning we meet the required processes and competence. We have experienced supervisors at our departments around the country, and we can be an important contributor to your development as a professional. > Rakel Morbeck completed her two year training/internship with Ortopediteknikk in 2023. Read about it here (Norwegian text) > We offer internships at our departments in Norway situated in Oslo/Ryen, Lillestrøm, Sandvika, Tønsberg, Stavanger and Førde. Please refer to the map further down in the article. > It could be wise to apply before November 1st, as we allocate internships to Norwegian students shortly after. Your application will be considered even if you apply after November 1st. Please use the contact form at the bottom of the page. Temporary license as prosthetist and orthotist > The Office of Authorization will normally give you a temporary license to work as a prosthetist and orthotist during your progress fulfilling all requirements. We will provide relevant training courses, and you will be given meaningful work meanwhile. > A tradition of fair terms and personal development > Ortopediteknikk has a long tradition of offering fair terms and flexible arrangements when needed. Pay, pensions and insurances are good. We focus on providing professional development, and offer attending courses and conferences. We must never stop developing ourselves! > Our employees and their expertise are our most important resource. > Bruno and Sam are from Portugal and Canada, both work at Ortopediteknikk in Stavanger in the western part of Norway Supervising, tasks and challenges > Whether you are in a formal internship or doing a practice period with the goal of authorization, you will have a supervisor with us. > You will also have supervisors for the different topics that you need to get acquainted with. In our company we believe that we learn the most when moving outside our comfort zone. We will challenge you in a safe environment, and your supervisor will never be far away! > Flexibility while training > With the possibility of visiting and working with our different departments and partners, we want to offer a complete picture of the Norwegian CPO-profession, and our company. > We have clinics in several parts of the country, and you will be able to experience different supervisors, cultures, competencies, and enjoy the diversity of our country. > A pride for us - and a professional upside for you > Ortopediteknikk is a Norwegian company, with Norwegian owners. We are independent of all suppliers. This means that you as a clinician will choose only the solution that you find perfect for your patient. > Our independence means that your professional assesment comes first. All suppliers are considered equally. > Part time work - or working with us over the summer > We sometimes offer part time work while being a student in Norway. While working like this, the person will be given relevant tasks that match their competency and what they are allowed to do according to local regulations. > We also offer relevant work to the right person, who wants to stay occupied through the summer. > Contact us directly with a department that interests you https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/, and have an informal talk with the department manager about possibilities. You can also use the contact form at the bottom of the page. About our company > https://ortopediteknikk.no/kampanje1/get-to-know-our-regionsOrtopediteknikk was established in 1980. Our first clinic was established in Oslo, where we have our headquarters. > Today you find us at 16 locations across the southern part of Norway. > We are close to 160 colleagues, and pride of with being from 20 different countries. > Get to know our regions https://ortopediteknikk.no/kampanje1/get-to-know-our-regions > We are CPOs, technicians, nurses, physical therapists, medical secretaries, podiatrists, economists, and more. > Diversity makes us stronger. We know more, we understand more, we recognize more, we think better, we think broader, we challenge each other and we cheer each other forward! Become one of us! (PDF, 515KB) https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136075-1759220784/Dokumenter/Stillingsutlysninger/General%20Job%20posting%20Prosthetist%20Orthotist%20CPO.pdf > Relevant articles in Norwegian > Maybe your adventure with us starts in Førde, take a look at this short film about the clinic. https://youtube.com/shorts/zYcaWCbkwt0?feature=share > Artikkel om Rakel Morbeck sin turnus hos Ortopediteknikk i Sandvika https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/turnus-i-ortopediteknikk > Artikkel om å være ortopeditekniker-lærling hos Ortopeditekniker i Oslo https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/larling-hos-ortopediteknikk Contact form - we will get back to you - [Rakel fra Ortopediteknikk i Sandvika intervjuet i Utdanning.no](https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/rakel-fra-ortopediteknikk-i-sandvika-far-oppmerksomhet-pa-utdanning-no): Utdanning.no er det nasjonale nettstedet for utdannings- og karriereinformasjon. Da de skulle skrive om Ortopediingeniøryrket- og studiet, valgte de å kontakte vår Rakel Morbech. > ![Rakel på messe i Oslo](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134113-1712672844/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/Rakel%20p%C3%A5%20Messe%20i%20Oslo.jpg%20%28extra_large%29.jpg ) > Rakel jobber idag ved våre avdeling i Sandvika. Her gikk hun turnusen sin, og valgte å bli. > - Det var ikke lett å finne ut hva jeg skulle bli og jeg hadde litt flaks da jeg oppdaget dette studiet på åpen dag på OsloMet. > Det var full klaff. Jeg ville jobbe med folk, bruke kreativiteten min, ha et praktisk yrke som også inneholdt realfag og faglige utfordringer. Les hele artikkelen på utdanning.no her https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/ortopediingenior_1 > Les vår egen artikkel om Rakels opplevelse av studie- og turnustiden hos Ortopediteknikk. https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/turnus-i-ortopediteknikk - [Samling for Ortopediingeniørstudenter 20. august 2025 - Sandvika](https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/samling-for-ortopediingeniorstudenter-20-august-2025-sandvika): Denne samlingen har fokus på brukerperspektivet ved amputasjon og vår tilnærming til å være en aktiv lærebedrift for praksis og turnustid. > https://forms.office.com/e/yECRjDcb1V > Ortopediteknikk er en av Norges største ortopeditekniske miljøer. Vi bidrar til utviklingen av- og rekruttering til faget på vår egen måte, med kunnskapsdeling, ingen leverandørbindinger, personlig faglig utvikling og valgfrihet, og fleksibilitet. Selvsagt tilbyr vi praksis, lærling- og turnusplasser. > Vi ønsker velkommen fra kl 16.15 og byr på enkel middag frem til det faglige programmet starter kl. 17.00. Vi beregner å være ferdige rundt kl 19.00. > Adressen er Ortopediteknikk avd. Sandvika, Løkketangen 12b, 1337 Sandvika. https://www.google.com/maps/place/Ortopediteknikk+Sandvika/@59.892121,10.521635,1311m/data=!3m1!1e3!4m6!3m5!1s0x46411366fe2dc80b:0x9cfb12983e8642f6!8m2!3d59.8921212!4d10.5216352!16s%2Fg%2F1tk1ll1s?hl=no&entry=ttu&g_ep=EgoyMDI1MDMxOS4yIKXMDSoASAFQAw%3D%3D Program > **17:00 Brukerperspektivet ved amputasjoner, tips til deg som behandler** > Bli bedre kjent med brukerens perspektiv gjennom personlige erfaringer, årelangt likepersonsarbeid i Momentum, og som brukerutvalgsrepresentant ved ulike offentlige tilbud. Få tips om hva brukeren opplever at det er viktig at man tenker på når man skal gå klinikk. Ett stikkord er "samvalg". Ved MOMENTUM-representant Geir Bornkessel. > **17:45 Kort om Ortopediteknikk AS som virksomhet og arbeidsgiver** > Hvem er Ortopediteknikk som lærebedrift, praksis, turnus, feriejobb? Hva mener vi er viktig, og hva vil vi at du skal vite om oss når du tar valg for fremtiden. Ved HR Leder i OT, Wenche Fossli > Pause > **18:10 Turnustid hos Ortopediteknikk AS** > Vi snakker gjennom temaene retningslinjer, oppstart, turnusinnhold, ulike hjelpemidler, veiledning, pasientkontakt, kurs/kongresser og annen opplæring, og spesialiseringstiden. Ved ortopediingeniør Johanna Olsson fra Ortopediteknikk i Oslo, som er tidligere turnus og nylig har tatt sin Master i Jönköping. > **18:40 Omvisning på Avd. Sandvika** > Vi byr på en omvisning i lokalene hvor vi er innom venterom, behandlingsrom, spesialskoavdeling, verksted og produksjon, våre kontorlokaler, møtelokaler og vi er innom samarbeidet med ortoped og fotterapeut. > **19:00 Oppsummering, evaluering og nye invitasjoner ** > Samlingen er gratis og har ingen forpliktelser. Alle er velkomne enten man er første, andre, tredje års student - eller i turnus. Ulike representanter fra flere av Ortopediteknikk sine avdelinger vil være tilstede og dere kan spørre oss om hva som helst. > For å være sikre på at vi har riktig mengde mat og plasser ber vi om at man melder seg på. Vi foreslår en påmeldingsfrist innen utgangen av 12. august 2025. Melder du deg på nå men blir forhindret, så er det ikke noe problem, da er det fint om du sier fra i en melding til oss. > https://forms.office.com/e/yECRjDcb1V Ønsker du kontakt med oss? > Har du spørsmål til arrangementet, interesse for turnus eller jobb hos oss - send en e-post til wenche.fossli@ortopediteknikk.no mailto:wenche.fossli@ortopediteknikk.no?subject=Henvendelse%20fra%20informasjonsside%20om%20studentarrangement%20i%20Sandvika%20v%C3%A5ren%202025,, bruk skjemaet under, eller ring direkte på mob. 93811118. - [I Lillestrøm har vi som målsetting å strekke oss litt lenger for hverandre og pasientene](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/lillestrom-pa-egne-ben): Ortopediteknikk i Lillestrøm har siden oppstarten vært en del av avdeling Ryen, men fra 1. januar 2024 står de på egne bein. Med dette blandes tradisjoner med nye ambisjoner, forteller Karl-Fredrik Frimann Dybvig-Dahl. > ![Portrett av Karl Fredrik, avdelingsleder Lillestrøm](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133690-1708345925/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/IMG_E4978%5B1%5D.JPG%20%28extra_large%29.jpg ) > *Karl-Fredrik Frimann Dybvig-Dahl står foran en spennende oppgave som avdelingsleder for Ortopediteknikk sin nyeste selvstendige avdeling, Lillestrøm.* Har viktige tradisjoner med i sekken > Klinikken på Lillestrøm https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ har i alle år vært en del av den største avdelingen i OT, Ryen. Ved årsskiftet forandret det seg, men vi skal ikke sette i gang og forandre på alt mulig, forteller Karl Fredrik. > Vi skal først og fremst bygge videre på det gode arbeidet som er gjort her over lang tid. > Starten som underavdeling for Ryen har formet oss, og samarbeid med "moderskipet" vil alltid være viktig. Vi hjelper hverandre i både klinikk og produksjon, og det skal vi fortsette med. Samtidig gir det en god følelse å være mer selvstendig og kunne ta flere egne valg. Passe høytidlig markering > *Ina, Anne Mette, Linn-Therese og Karl-Fredrik utgjør avdelingsledelsen på Lillestrøm* > I starten av januar inviterte en i den lokale ledergruppen avdelingen hjem til festmiddag for å feire at man nå hadde blitt selvstendige. Det var viktig for oss å markere starten på noe nytt. Det ble en veldig hyggelig kveld med mye latter og godt humør, samtidig som det var passe høytidelig. > Det er noe spesielt med stemningen her på Lillestrøm. Vi prøver å strekke oss litt ekstra for hverandre og pasientene. > En ting som er veldig viktig for ledergruppen og meg, er at alle føler seg sett og verdsatt. Vi synes vi er flinke til å heie på hverandre og gi hverandre tilbakemeldinger. Det skal vi fortsette med! En samarbeidspartner å regne med > Samtidig med den nye selvstendigheten, tilrettelegges det for økt kapasitet og nye ambisjoner. Vi har en klar ambisjon om å styrke og utvide det allerede gode samarbeidet med fagmiljøene rundt oss, på sykehus og behandlingsinstitusjoner. > Vi har et godt etablert samarbeid med institusjoner og fagmiljøer rundt oss, forteller Karl Fredrik. > I tillegg til spesialskoavdelingen til J.A.Magnussen Spesialsko https://www.magnussen-spesialsko.no/ og Norsk Ortopedisk Fottøy https://www.nof-as.no/, trekker Karl Fredrik spesielt frem én person, og det er Ortopeden Håkon Sjøbrend https://www.xn--ortopedisjbrend-fub.no/index.html. - Håkon setter vi veldig stor pris på. Vi har etablert en god samarbeidsrytme, og det er ingen tvil om at han er svært kompetent. > - Håkon gjør oss enda bedre her på Lillestrøm. Han er nysgjerrig og utfordrer oss, både faglig og på måten vi jobber på. Vi trives veldig godt med å samarbeide med ham, og hører pasienter snakke varmt om ham. Etablert i Kongsvinger > *Ortopediingeniør Marit Reitan bemanner klinikktilbudet 2 dager hver uke i Kongsvinger* > Vi ønsker at alle som kommer til oss skal få en god opplevelse. Det samme gjelder selvsagt ved vår "satelitt" i Kongsvinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-kongsvinger. På Kongsvinger samarbeider vi tett med NEMUS https://nemus.no/klinikker/kongsvinger/kongsvinger-medarbeidere/amarit-vegum-reitan/, og fra 1.februar flyttet man inn i nye lokaler, nærmest vegg i vegg med sykehuset. Den løsningen har vi veldig tro på, forteller han. > Etterspørselen etter oss i Kongsvinger har vært der hele tiden, og etter den litt forsiktige etableringen i 2023, er det nå en klinikk som bare vokser av seg selv. > Jeg er nesten litt redd for å ikke se Marit så mye i Lillestrøm fremover, men det er bare gøy å se utviklingen. > Karl-Fredrik mener det er et stort løft for regionen med den lokale tilstedeværelsen. Marit gjør en fantastisk jobb, og samarbeidet hun har med NEMUS går veldig bra! Egenproduksjon og rekruttering > Med et nytt produksjonsrom på trappene, ser vi frem til enda tettere samarbeid mellom tekniker og ingeniør i produksjonsfasen. Dette vil gi oss bedre kontroll og sikre kvaliteten på produktene vi leverer på en helt annen måte. > Det er bare sånn at, når ingeniøren og teknikeren jobber skulder mot skulder, så blir det veldig bra. > - Vi har stor pågang som det er, derfor må vi bemanne oss for vekst fremover https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/. Vi ser at vi kan romme både en og to ingeniører til. En tekniker er allerede på vei inn, og det er ikke umulig at vi trenger enda en. > På spørsmål om hva slags fagpersoner han mener de trenger svarer han, - Vi er bredt dekket kompetansemessig, så en ny fagperson hos oss vil kunne få jobbe med det aller meste. Vi leter egentlig ikke etter en som er spesialist på det ene eller det andre, men er man litt spesialisert så er det også positivt. > Den rette vil kunne tilegne seg de kunnskapene man trenger, så vi leter etter riktig *person*. > Skulle noen ønske turnus hos oss https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/turnus-i-ortopediteknikk, så tenker jeg at vi får til det også. Få satt seg som selvstendig avdeling > Karl-Fredrik er selv ortopediingeniør og kliniker, men er forberedt på mer administrasjonsarbeid fremover. Han er likevel tydelig på at han holder fast på å fortsette i klinikken. - Det er noe jeg ikke vil gi slipp på, det blir kanskje mindre klinikktid, men det er jo ortopediingeniør jeg er i bunn, forteller han. > Vi spurte om han hadde et budskap til kollegene sine, fra sin nye rolle i ny avdeling. Da svarte han raskt:  > Vi må fortsette å være så flinke som vi er! Flinke til å skryte av hverandre, vi har en positivitet som vi må ta vare på. Vi trives så godt sammen - og det igjen skaper god kundebehandling.  . > Du finner klinikkene i Lillestrøm og Kongsvinger her https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/, eller du kan kontakte de direkte med dette skjemaet: - [Ortopediingeniør Atle Karlsen (53) tilbake hos Ortopediteknikk](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/mot-atle-i-rygge): Ortopediingeniør Atle Karlsen (53) er tilbake hos Ortopediteknikk etter mange år. Det betyr økt kapasitet på Rygge fra 1. februar 2024. > ![Portrettbilde av Atle Karlsen](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133671-1706860734/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/Atle%20Karlsen%20kvadratisk%20klippet.jpg%20%28optimized_original%29.jpg ) > *Det er noen år siden Atle sist jobbet i Ortopediteknikk. For å bli kjent med ham på nytt, stilte vi noen spørsmål, svarene leser du her.* Hva heter du, alder, og hvor kommer du fra? > Jeg heter Atle Ivar Karlsen, er 53 år, bor i Fredrikstad sammen med kona mi, Ida. Jeg er ikke opprinnelig fra Østfold, jeg har vokst opp i Dal i Eidsvoll kommune. Fortell om bakgrunnen din? > Jeg var Ortopeditekniker før jeg utdannet meg til Ortopediingeniør. Jeg startet "i læra" på Sophies Minde i 1988, der hadde jeg Roger Gsell som mentor. (red.anm. Roger er Ortopediingeniør og jobber ved Ortopediteknikk AS på Ryen idag). > Så gikk jeg på Høgskolen i Oslo, hvor jeg utdannet meg til Ortopediingeniør. Siden den gang har jeg både jobbet i Ortopediteknikk og OCH. Jeg driver med litt andre ting også, jeg er blant annet utdannet piercer ved London Piercing Academy. > Jeg er blant annet utdannet piercer ... men slapp av, det blir ikke en del av klinikktilbudet på Rygge. Hva brenner du for i rollen som behandler? > Det som er viktigst for meg i møte med brukerne, er at jeg gjennom behandlingen overbeviser de om at det var riktig å velge oss på grunn av kvalifikasjonene vi har. > Jeg brenner for det å gi alle en bra opplevelse. Jeg vil at man skal se frem til å komme tilbake til neste behandlingstime hos oss. Tenker du at du har en spesialkompetanse? > Proteser er det jeg lever og ånder for. Jeg har samarbeidet lenge med Lars Christian Beck (Ortopediingeniør på Rygge https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-ostfold) om utdanning, kursing og standardisering av protesearbeidet for oss Ortopediingeniører. Jeg har arbeidet med dette fagfeltet i mange år. De siste årene mye ved et rehabiliteringssenter i Østfold. > Mitt faglige fokus har lenge vært, og er fortsatt benproteser. > Det har også blitt et godt samarbeid med kirurger på Sykehuset Østfold Kalnes. Der har mitt fokus vært på å systematisere behandlingsforløpet, spesifikt for standardisering av amputasjon av underekstremiteter og videre ortopediteknisk behandling. > Jeg har i tillegg fordypet meg innen Oseointegrasjoner, som gjøres i Sverige og Nederland. Jeg er også sertifisert på Brånemark-metoden. Vi har hørt at du har noen spennende fritidsinteresser også? > Ja, på fritiden er jeg høyt og lavt. Jeg har tre barn. Jeg trener mye, gjerne sammen med min kone. Vi har en hund (en "staff") som krever sitt, og når anledningen byr seg "svir jeg gummi" på Rudskogen med min Ducati. > På plass hos Ortopediteknikk på Rygge > Første arbeidsdag blir 1. Februar, og jeg skal jobbe klinisk fra mandag til torsdag hver uke. Fredager er jeg på min andre jobb som piercer på Blekkverket tatoveringssjappe i Fredrikstad. Hva gleder du deg mest til ved å være tilbake iOrtopediteknikk? > Det jeg gleder meg mest til er å jobbe i team igjen. Jeg gleder meg til den gode faglige diskusjonen med Lars Christian, Thomas, og Trond, Petter i J.A. Magnussen, og ikke minst med Ortopeden Dr.Johnsen. > Det som gjør mest inntrykk på meg er når teamet jeg er en del av kan utgjøre en forskjell. > **Ortopediteknikk på Rygge https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-ostfoldholder åpent alle hverdager.** > **Kontakt oss på telefon https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-ostfold, send oss en e-post mailto:ryen@ortopediteknikk.no?subject=Kontakt%20fra%20hjemmeside%20www.ortopediteknikk.no eller bruk kontaktskjemaet https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-ostfold for behandlingstime eller spørsmål.** - [Det er viktig at lærlingene er "litt påskrudd"](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/larling-hos-ortopediteknikk): Hvor du har lærlingtiden din, vil ha betydning både for hvor du vil og kan jobbe i fremtiden. Les om Aisha og Sebastian sine erfaringer hos Ortopediteknikk på Ryen i Oslo. > ![Sebastian og Aisha avbildet på verkstedet i Oslo](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133242-1704292514/Artikkelbilder/Sebastian%20og%20Aisha%20p%C3%A5%20verkstedet%281%29.jpeg%20%28large%29.jpeg Sebastian og Aisha er begge lærlinger hos Ortopediteknikk) > Allerede når du begynner på utdanningen din, bør du tenke gjennom hva du ønsker å få ut av både den og lærlingperioden din. Det betyr at du må tenke på hvor du ønsker å ha den, og at det kan bli avgjørende for fremtiden. > Ortopediteknikk AS er en godkjent lærebedrift https://ortopediteknikk.no/om-oss/samfunnsansvar-1/laerebedrift/larebedrift fordi vi ønsker å ta aktivt del i opplæringen av nytt fagpersonell. Derfor har vi jevnlig både lærlinger (Teknikerutdanningen), og turnuskandidater (Ingeniørutdanningen) i bedriften. > Vi har snakket med Aisha Hussain og Sebastian Trana, begge 18 år og lærlinger hos oss. De har 18 måneder igjen av lærlingperiodene sine. Hvorfor valgte dere å bli ortopediteknikere? > Aisha: - Jeg valgte dette yrket fordi jeg har alltid hatt lyst til å jobbe innen helsesektoren, men samtidig også jobbe med et håndtverk. Da jeg fikk høre om yrket Ortopeditekniker i vg1 , synes jeg at det hørtes ut som noe som passet veldig godt for meg. > Jeg valgte yrket fordi det virket spennende med tanke på at man er med på å hjelpe folk og forbedre livet deres. Jeg valgte også yrket fordi det er veldig praktisk, forteller Sebastian. Kan dere fortelle hvordan man blir ortopeditekniker? > Sebastian: - Først går man vg1 Helse og oppvekst, så går man vg2 fotterapi og ortopediteknikk på Rosenvilde i Bærum hvor man kan både bli fotterapeut og ortopediteknikker. Etter det har man 2 år lærling hos en godkjent lærebedrift og til slutt tar fagbrevet når læretiden er over og da er man ferdig utdannet ortopediteknikker. > Aisha og Sebastian valgte den ene av to hovedretninger, beskrevet over. En annen vei til yrket er at man jobber enten 3 eller 5 år hos et ortopediteknisk verksted, antall år avhenger av annen relevant kompetanse og erfaring, og så kan man ta fagprøven. Felles for begge er at man skal gjennom en tid som lærling. > Hva inneholder studiet? > Aisha: - I vg1 lærer man om det grunnleggende innenfor helse, kommunikasjon og yrkesliv. Noen temaer vi for eksempel har hatt om i vg1, er fysisk og psykisk helse, kroppens anatomi og hvordan kroppen funker, hvordan man skal kommunisere med forskjellige aldersgrupper, og hvordan man skal være profesjonell i arbeids livet. i vg1 hadde vi også praksis i enten barnehage, barne/ungdoms skolen eller eldrehjem. > I vg2 går man dypere inn i faget man har valgt. På linjen Fotterapi og Ortopediteknikk har man undervisning om helse, funksjon og bevegelse hvor man lærer om ulike sykdommer og deformiteter, anatomi innfor fot og ben, ulike latinske begreper, man får ta imot «pasienter» som «fotterapeut» for å øve på det vi har lært i timene, og så har man praksis på ulike ortopediske verksteder for å få et større innblikk i hverdagen til en ortopediteknikker. Det er også noe repetisjon fra vg1. Hva likte dere best med studiet? > Sebastian: - Vi begge likte veldig godt praksisdagene på ortopediske verksted. Vi hadde praksis en dag i uka. Vi synes praksisen var det mest spennende, fordi man fikk se yrket utover det teoretiske som vi leste på i skolen. Hadde dere noen fag dere likte mindre, men som allikevel var nyttig? > Aisha: - Vi likte fellesfagene minst fordi de hadde ikke så mye med teknikeryrket å gjøre, alle fellesfagene utenom gym var veldig teoretiske. > Både Sebastian og Aisaha har tidligere fortalt at det å lære seg alle de latinske ordene og begrepene som hører til studiet, ikke var veldig spennende på skolen, men at det var helt nødvendig for å forstå samtalen med annet fagpersonell i utformingen av gode hjelpemidler. Hva slags personer tenker dere at ortopediteknikeryrket passet for? > Begge: - En person som liker å jobbe med håndverk og jobbe veldig praktisk med andre. En person som liker å jobbe med mennesker og er villig til å lære. Hvordan får man lærlingplass hos et ortopediteknisk verksted? > Man sender på et tidspunkt CV og søknad til en godkjent lærebedrift. Et bra sted å starte kan være å sende søknad til de stedene man har hatt praksis. Da kjenner bedriften deg fra før, da har man kanskje en større sjanse å få lærlingplass akkurat der, forteller Aisha. > Sebastian: - Det er veldig viktig at man er "på" selv. Det veldig sjeldent lærebedrifter legger ut stillingsannonser, så man må kanskje ringe selv eller sende en åpen søknad på e-post. Jeg tenkte at det var best å søke hos mange verksteder, fordi det er få læreplasser i Norge, også at man egentlig bare må takke ja til tilbudet man eventuelt får. > Lærlingordningen er nyttig og viktig både for elevene og lærebedriften. Det kan være konkurranse om plassene, så det er lurt å legge jobb i dette. Og, man får selvsagt hjelp og veiledning på skolen. Hva var viktig for dere da man skulle velge sted å være lærling? > Aisha: - Det viktigste for meg var faktisk å få lærlingplass et sted i Oslo eller nærme Oslo, siden jeg allerede er bosatt her. Da slapp jeg å flytte ut, noe som kan være veldig dyrt. Ortopediteknikk AS er en av to godkjente lærebedrifter i Oslo som hadde lærlingplass det året jeg søkte. Jeg hadde også vært her tidligere, i praksis, og likte bedriften veldig godt. > Sebastian: - Jeg hadde egentlig ikke noen preferanse på hvor jeg fikk lærlingplass, siden det er så få plasser i Norge. Men er så fornøyd med at jeg fikk hos Ortopediteknikk, da slapp jeg også å flytte hjemmefra. > Hvilke forventinger har man til lærebedriften? > Begge: - At man jobber i et godt arbeidsmiljø med hyggelig kollegaer. Et sted hvor man får bra oppfølging og bra opplæring. Hvordan foregår opplæringen i lærlingtiden? > Sebastian: - Det er nok litt forskjellig fra verksted til verksted, men her på Ortopediteknikk så er lærlingløpet delt inn i 4 deler. Det første året er man 4 måneder med på arbeid på proteser, 4 måneder på garnering, og 4 måneder på ortoser. > Aisha: - Det siste året er det man kaller verdiskapningssåret. Da skal man fordype seg i ett av fagområdene, og det kan gjerne være i det man ser for seg å jobbe i på sikt. > Sebastian: Jeg er på garneriet nå, hvor man lager borrelås, fikser sko, jobber med skinn og lær, og hvor man lager ankelstivere. Jeg jobber 90% av tiden selvstendig etter å ha vært her en liten stund, og jeg får veiledning hvis det er noe jeg lurer på. Det er noen småting som jeg ikke gjør, som jeg ikke har lært enda, eller er litt komplisert for meg. > Aisha: Jeg er på proteser nå. I starten fikk jeg veldig tett oppfølging på hvordan man lage ulike typer proteser, og etter hvert fikk jeg jobbe mere selvstendig. Hvis det er noe jeg lurer på så får jeg selvfølgelig hjelp av veilederen min. Hvis det er en veldig komplisert protese, som er vanskelig å lage, er jeg heller med og observerer og deltar i prosessen istedet. Møter man også brukere når man er lærling? > Vi er begge på første lærlingåret, og det er foreløpig ikke så ofte, men det er noen ganger vi er med. De gangene vi er det, så er det for å få et bedre innblikk i faget og forstå hva det vi lager betyr for brukerne som skal ha det. Hva liker dere aller best å jobbe med? > Sebastian: - Akkurat nå liker jeg å jobbe med ankelstivere fordi det er litt mer variasjon i det enn det andre man driver med på garnering, hvor jeg er nå. > Aisha: - Jeg er på proteseteamet nå, så kanskje lage en basic protesehylse siden det ikke er så vanskelig å jobbe med, da kan jeg jobbe litt mer selvstendig. "Fem hjelpemidler på fem arbeidsdager" > Fagprøven er et viktig tema, noen gruer seg til den, andre gleder seg. Aisha og Sebastian har ikke tatt fagprøven enda fordi man går opp til fagprøve først på slutten av sin to års lærlingetid. > Jørgen Holte Sørlie er til daglig Produksjonsleder ved Ortopediteknikk på Ryen. Han er Leder i NOTF https://notf.no/, og medforfatter av boken "Ortopediteknikk vg2 https://bokelskere.no/bok/ortopediteknikk-vg2/456043/" som brukes i den norske tekniker-utdanningen. Han jobber også som sensor. Her forteller han oss om det man skal gjennom på slutten av lærlingtiden. > Fagprøven er ment å få bekreftet at eleven har tatt til seg det som trengs i skoletiden og i lærlingtiden. De skal kunne det faglige, jobbe selvstendig, planlegge og ta egne valg underveis, og de skal levere til avtalt tid. > Selve prøven består i at man får presentert tre til fem oppgaver, og avhengig av oppgavene velges det et antall som skal fullføres i løpet av en arbeidsuke. > To sensorer så skal vurdere fagprøven din og arbeidet du gjør. Man er nødt til å dokumentere teknikker og prosesser man har valgt, gjerne med bilder, video eller annen dokumentasjon. Til slutt skal dette fremføres og hjelpemidlene man har laget skal vises frem og vurderes. Hva forventer lærebedriften av en lærling? > Jørgen forteller. - Man må være interessert og gjøre en innsats for å bli en god tekniker. Det er viktig å være nysgjerrig, tørre å prøve seg frem, stille spørsmål, be om å få jobbe med ting man ønsker, tilby seg å hjelpe til eller være med, ikke sitte og vente på å få jobb. Det er selvsagt viktig å være punktlig og gjøre det man har blitt enig om, men det sier vel i grunnen seg selv. > På spørsmål om Aisha og Sebastian kunne tenke seg å være veiledere selv, svarer de at - kanskje etter vi er ferdig utdanna og fått litt mer erfaring. Vi har jo vært litt veiledere for praksiselevene vi har innom noen ganger iblant. > Det er viktig at elevene og lærlingene er "litt på". > - En annen svært viktig ting er at man er en god kollega. Bare på Ryen er vi et miljø med over 60 personer fra mange bakgrunner. Vi må samarbeide godt med hverandre og ta hensyn til hverandre, både i teamene og på tvers av de. Vi vil jo ha kolleger som engasjerer seg og skaper et miljø, forteller han. > Vi ba Aisha og Sebastian se 5 år frem i tid > Nå har dere vært her siden sommeren og dere virker å ha kommet godt på plass, men hvordan ser det ut for dere om fem år tror dere? > - Da er vi ferdig utdanna, har litt arbeidserfaring, er forhåpentligvis fortsatt her på Ryen, flytta ut hjemmefra. Kanskje vurdere å videreutdanne seg til Ortopediingeniør? :-) > ________ > Er du interessert i lærlingplass hos en av Ortopediteknikk sine avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/? > Du kan kontakte oss på e-post mailto:mailto:rekruttering@ortopediteknikk.no?subject=Interesse%20for%20L%C3%A6rlingplass%20hos%20Ortopediteknikk%20 eller ringe Fagansvarlig ved den enkelte avdeling. > Nummeret finner du på hver enkelt avdelingsside. > Ønsker du å få praktisk og relevant informasjon fra oss en gang per måned? Meld deg på nyhetsbrevet vårt "Historier" her. https://ortopediteknikk.us21.list-manage.com/subscribe?u=eedd66a0ba1f83e3dd76f7807&id=8d741217b8 - [Kort vei til kompetanse i Kongsvinger](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/kort-vei-til-kompetanse-i-kongsvinger): På nyåret 2024 flyttet Ortopediteknikk med Marit Reitan (27), inn i nye lokaler på Kongssenteret. Med kort vei til moderne lyse lokaler og et godt samarbeid med Nemus, ser Marit lyst på fremtiden. > ![Bilde av klinikkrommet med Marit uklart i bakgrunnen](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134129-1713352678/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/IMG_E1550%5B1%5D.JPG%20%28extra_large%29.jpg ) > **Hjemlengsel** > Kongsvinger er en rolig by i Innlandet, kommunen har omlag 18 tusen innbyggere. En av byens viktigste landemerker, festningen, ble bygget på 1600-tallet, men byens historie strekker seg mange hundre år bakover. En drøy time i bil fra Oslo og bare noen kilometer fra svenskegrensen, midt i skogen, og på begge sider av Glomma, byens pulsåre. > Marit Reitan er 27 år, født og oppvokst her. Hun har alltid hatt en dragning mot skogen og fjellet. Kongsvinger er en del av henne. > **Dannelse og utdannelse** > Som ung var Marit både sporty og litt kulturell. Hun interesserte seg for svømming, friluftsliv og musikk, noe hun har tatt med videre som voksen. Etter videregående tjenestegjorde hun et år i kongens klær, som for alle andre unge voksne var dette både nyttig og lærerikt. > Jeg har alltid hatt en dragning mot skogen og fjellet. Kongsvinger er en del av meg. > Hun studerte ett år Helseledelse i Oslo, hun kjente allerede da på at hun ikke trivdes like godt i storbyen som hjemme på Kongsvinger. Men utdannelse skulle hun ta. **Interesse for mennesker og teknologi** > Det ble en treårig Ortopediingeniør-utdanning i Jönkøping, Sverige. På spørsmål om hvorfor hun valgte akkurat dette, forteller hun at hun liker kombinasjonen «mennesker og teknologi». Det var litt tilfeldig at oppdaget hun yrket på en messe, men det tok ikke lang tid før hun skjønte at hun hadde valgt rett. > Med det faglige i bunn, må jeg også være oppriktig interessert og bli litt kjent med pasientene mine for at jeg skal kunne gi riktig behandling. Det passer meg godt, forteller hun. > Det er også litt spennende å være av den «nye» generasjonen fagfolk i bransjen. > Det går et slags skille mellom de som har jobbet 40 år med tradisjonelle metoder og de som har vokst opp med- og automatisk omfavner det digitale. Personlig velger jeg både tradisjonelle og digitale tilnærminger. Jeg går for det som gir mest mening for brukeren. Det er viktig å kunne begge deler sier hun. **Kort vei to dager i uka** > Klinikken til Ortopediteknikk https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ er bemannet av Marit fast to dager per uke. Jeg jobber med pasienter som trenger alt fra ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/og proteser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/til spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/og fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/, forteller hun. Samarbeidet med fysioterapeutene på NEMUS https://nemus.no/kongsvinger/er veldig godt, og i tillegg samarbeider jeg med en lokal fotterapeut. - Det er veldig flott for alle med dette tverrfaglige samarbeidet. > Jeg jobber med pasienter som trenger alt fra ortoser og proteser til spesialsko og fotsenger > Jeg gjør det meste her, jeg tar blant annet alle førstekonsultasjoner her. Noen caser tar jeg med i Lillestrøm for å løse de sammen med kollegene mine der. Vi har også Ortoped Håkon Sjøbrend her i Kongsvinger med jevne mellomrom, forteller hun. > **«Vegg-i-vegg» med sykehuset** > Vi har et stort tilstrømmingsområde, og brukere kommer fra hele distriktet, Eidskog, Grue, og Odalen. Å kunne spare mange timers reisevei gir mening, i tillegg ligger vi jo nærmest vegg-i-vegg med sykehuset. > Det kommer mange pasienter fra sykehuset hit med henvisninger, forteller hun. > - Som med nesten alt annet er det fritt behandlingsvalg også på våre helsetjenester. Derfor setter mange stor pris på å kunne ta den mye kortere turen hit. > Det er litt nytt med et ortopediteknisk tilbud her i byen. Vi startet for et knapt år siden, allerede nå har vi knappe to ukers ventetid. **Må være allsidig** > Som en underavdeling til Ortopediteknikk på Lillestrøm https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/, må Marit organisere en del selv. Mye av det administrative håndteres i Lillestrøm, som timebooking for eksempel. Hun er på klinikken i Lillestrøm tre dager i uka, det blir litt reisevei av det, men det er også viktig for henne å være del av et større fagmiljø, forteller hun. > Det er ikke alle bedrifter som ville gitt en ung person som meg en slik mulighet > Man blir litt sin egen daglige leder her ute, og det trives jeg med. Det var veldig gøy å få sjansen til å etablere klinikk her i byen, forteller hun. Hun liker tanken på at firmaet satser på henne som ung, og gir henne både ansvar og muligheter. > **Ortopediteknikk og NEMUS viktige for hverandre** > Magnus Bergersen er Fysioterapeut og klinikkeier ved NEMUS http://nemus.no/kongsvinger/ Kongsvinger. Han forteller, - Vi er veldig glade for å ha med Marit inn i det tverrfaglige teamet på NEMUS. > Det å være flere profesjoner under samme tak gjør at vi kan gi pasientene et best mulig tilrettelagt behandlingsforløp. > - Ofte kan det være flere tiltak som sammen gir det beste resultatet. Marit med sin kompetanse vil kunne være med å hjelpe og effektivisere opptreningsforløp for pasienter som går til opptrening hos for eksempel fysioterapeuter ved klinikken. > Flere pasienter har også gitt tilbakemelding på at tverrfaglige vurderinger oppleves som en trygghet og kvalitetsstempel. - Med Marit sin kompetanse har vi enda bredere kompetanse når det kommer til å utrede og behandle plager fra nerve-, muskel- og skjelett-systemet . > Vi er glade for samarbeidet som er startet mellom Ortopediteknikk http://ortopediteknikk.noog NEMUS Kongsvinger. **Fremtiden** > Marit fullførte Ortopediingeniør-utdanningen i 2020, hun gikk deretter sin 2-åringe turnus i Kristiansand. Tiden på Sørlandet gjorde henne selvstendig og hun bygget seg opp faglig. Men noe manglet, hun lengtet tilbake til Østlandet, til skogen, kulda og snø. > Nå har jeg det som plommen i egget! > Jeg er en del av et flott miljø i Ortopediteknikk i Lillestrøm, og kan samtidig bo her. Vi har kjøpt hus i Kongsvinger, jeg kan sykle og gå til jobb og jeg har tid til hobbyene mine. > Hun liker å ha landet litt, hjemme i Kongsvinger. > Ønsker du kontakt med oss kan du bruke kontaktskjemaet under. - [Ung og leder i Ortopediteknikk](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ung-leder-i-ortopediteknikk): I Ortopediteknikk rommer vi ulike bakgrunner, motivasjoner, aldre og ferdigheter. Noen må lede oss. I Stavanger inntok Sander Stuvik rollen som produksjonsleder i en alder av 26 år. > ![Sander i produksjon i Stavanger](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134175-1713442025/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/DSC04311%20%28002%29.jpg%20%28large%29.jpg ) > Har vandret i gangene i noen tiår > Terje Bjørnsen (61) er avdelingsleder i Rogaland, og har jobbet i Ortopediteknikk siden 1990. Først på Sandnes Sykehus, og deretter i 1993 ved tidligere Sentralsykehuset i Rogaland, nå Stavanger Universitetssykehus (SUS). > Så langt har jeg jobbet her i 34 år, noen år til skal det vel bli, smiler han lurt. > At det har blitt så mange år, er både på grunn av kjekke og utfordrende arbeidsoppgaver og ikke minst kjekke kollegaer, forteller han. > Hovedavdelingen i Rogaland, med 27 ansatte, ligger i dag på Mariero. Her finnes klinikk og fagfolk, og her produseres alle ortopediske våre hjelpemidler. Ledergruppen i Rogaland befinner seg her. > Terje forteller at de også har avdeling på Sandnes, og klinikker på SUS, i Egersund, og på Revmatismesykehuset i Haugesund, i tillegg til flere andre viktige besøkssteder i Rogaland. Vi har meget godt samarbeid med dyktige fagfolk på alle disse stedene. > Yngre mennesker i lederstillinger > - Vi skal skape verdier og lage gode hjelpemidler. Samtidig som at det er vårt samfunnsoppdrag, må vi ha fokus på å ha det meningsfullt og gøy i jobben. Det kan bety så mangt, forteller Terje. > Vi har en jobb å gjøre, og personlig liker jeg at ting har litt struktur. > Det strukturerte og hverdagslige er heldigvis mulig å kombinere med faglige utfordring og personlig utvikling. Han fortsetter, - vi må passe på at vi fornyer oss og kan tilby spennende oppgaver til de som ønsker det. > Å få nye mennesker inn i selskapet, eller å rekruttere internt, er to fine måter å fornye seg på. Når folk rundt oss vet at vi gjør det, er det også en fin måte å tiltrekke seg nye flinke mennesker på, forteller han. > I Ortopediteknikk velger vi å gi muligheter, og rekrutterer gjerne internt. Terje tenkte at når tiden kom, ville han se på muligheten for å inkludere yngre mennesker i ledergruppen. > Mennesker først i vår strategi > Ortopediteknikk sin strategi sier tydelig at vi vil utvikle våre folk. Etter å ha vært i OT i 34 år, forventer Terje "det ene og det andre" fra sine kolleger, uten at han er helt spesifikk på hva han legger i det. Men som avdelingsleder, forteller han, må jeg alltid tenke – hvem kan gjøre denne jobben? Det har blitt en kontinuerlig prosess sammen med ledergruppen. > En person seilte opp som en fremtidig lederkandidat allerede da han begynte i Ortopediteknikk. Han var oppriktig interessert i faget og kom med mange gode forslag på hvordan vi kunne bli enda bedre. Det gjorde inntrykk, for i tillegg var han ganske ung. > Velsignet med gode lederegenskaper, var han også flink til å utfordre både meg og fagleder på avdelingen, og det på mange plan. Det skadet heller ikke at han var veldig hyggelig og at latteren hans kunne høres lang vei. > Høsten 2023 dukket anledningen han hadde ventet på opp. > Sander (26) Produksjonsleder > Sander forteller, - Jeg begynte min karriere som industrimontør i "Åljå¨". Jeg trivdes i den hektiske petroleumsindustrien, men holdt alltid øynene åpne for annet, noe som var meningsfullt og givende på en annen måte. > Etter et intervju hos Ortopediteknikk, fikk jeg følelsen at, det de holder på med her, det har jeg lyst å være med på Leder for kolleger som er dobbelt så gamle som ham > Sander startet sin karriære i Ortopediteknikk i 2017. Uavhengig av rolle, forteller han, var det å være ung, og komme inn i et firma der "alle" hadde jobbet lenge, utfordrende og givende på samme gang. > Sander forteller at han raskt grep muligheten til å lære av de erfarne kollegaene sine. Han forsto at det å lære den "gamle" metoden kunne gi ideer til nye, samtidig viste det respekt for firmaets tradisjoner. Den holdningen tror jeg var viktig for å bygge tillit hos kollegene mine, sier han. > Jeg tror det er viktig å finne en balanse med det som allerede fungerer bra i firmaet, og være åpen for nye ideer > - Det var kollegene og lederne mine som ga meg sjansen til å lære om faget og bransjen. Jeg likte å ta på meg ansvar og oppgaver. Jeg var proaktiv og tok initiativ til å løse problemer.  Det ga rett og slett mersmak å se at jeg som ansatt både kunne- og fikk påvirke. Jeg fikk rett og slett bidra til firmaets suksess. > Sander forteller at han hadde et ønske om å ta enda mer del i beslutningsprosesser, han ønsket å bli en del av ledergruppen. Det ble han. Nå sitter han sammen med gode og erfarne ledere og opplever å få støtte, til seg og teamet sitt. > Produksjonslederrollen var et lykketreff for ham. Tanker om ledelse > På spørsmål om hva han tenker er oppskriften for å lykkes som leder og som ortopedisk verskted i Rogaland, tenker han seg om før han svarer. > - Jeg mener man bør ha en klar visjon for fremtiden og sette tydelige mål. Det kan høres ut som en floskel, men det er veldig viktig. Ting blir lettere når alle vet i hvilken retning vi skal. > For å lykkes både som leder og som firma, tror jeg det kreves både hardt arbeid, dedikasjon og en stor innsats for å forbedre seg og tilpasse seg endrede forhold og behov. Kommunikasjon begge veier er viktig. > Jeg tror de fleste har godt av å ha en mentor > Jeg tror også de fleste har godt av å ha en mentor, enten en med erfaring, eller noen man ser opp til som man kan lære av. En mentor trenger ikke å være lederen din, eller en kollega, bare en du kan sparre med. > Jeg har Terje som min mentor. > Gjennomsnittsalderen i Rogaland > Terje forteller at gjennomsnittsalderen i avdelingen er nokså høy, så vi er nødt til å tenke fremover på hvem som skal gjøre hva. Ingen panikk, men vi ser at vi kommer til å trenge flere Ortopediingeniører, Ortopediteknikere, og kontorpersonell. > Alle vil jobbe et sted hvor folk har det bra. > Det er en god ide å investere i sine ansatte hele tiden, sier han. Alle vil jobbe et sted hvor folk har det bra, og Terje har sammen med ledergruppen fokus på muligheter og trivsel. > Les også artikkelen utdanning.no har skrevet om Sander og yrket https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/ortopeditekniker_1 - [Noe å være stolte av!?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/en-film-som-nesten-sier-alt): Vi har bestemt oss for å løfte frem ortopediteknikk og bransjen vår. Vi ønsker å gjøre det så det lyser stolthet av faget, kollegiet, og av alle som kommer til oss. > Vi gikk i tenkeboksen for å finne ut hvordan, dette er ett av resultatene. > Fredag 3. Mai 2024 lanserte vi denne korte filmen. Den skaper følelser hos oss. > I filmen får du et møte med tre personer som inspirerer og utfordrer oss. Tone Wenche, Trygve og Cecilie, tre mennesker som bare er seg selv, og som får oss til å føle stolthet av det vi gjør. De er ekte mennesker, med ekte historier. > Vi er 180 kolleger. Ortopediingeniører, Ortopediteknikere, lærlinger, turnuser, praksisstudenter- og elever, Sykepleiere, Fysioterapeuter, Helsesekretærer, Fotterapeuter og kontorpersonale. > Vi har bestemt oss for å gjøre en forskjell ved å gi mennesker frihet gjennom fysisk bevegelse. > Kan du høre at vi heier på deg? - [Ti dager i Ukraina ](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ti-utrolige-dager-i-ukraina): I Ukraina kommer mange fra fronten med store skader, og behovet for mer kompetanse innen behandling og rehabilitering er enormt. Det ville ikke ortopediingeniør Robert Westergren sitte og se passivt på. Han dro til Lviv. > ![Robert sammen med kollegene sine på sykehuset i Lviv](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134614-1728992421/Artikkelbilder/Forsidebilde%20artikkel%20Ukraina%20Robert%20W.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > (Bilder fra Robert Westergren) > Robert Westergren er opprinnelig fra Skåne, men har bodd i Norge i åtte år. Her er han teamleder for proteser ved Ortopediteknikks avdeling på Ryen i Oslo. > Ønske om internasjonal bistand > Robert forteller at Ukraina jobber aktivt for å få hevet standarden på ortopediingeniørfaget. Derfor ønsker de internasjonal bistand og opplæring av egne folk, slik at de kan yte best mulig hjelp til de krigsskadde. Skandinavia er langt framme på ortopedi-området, og denne kompetansen er svært etterspurt i Ukraina. > Jeg ønsket å bidra, gjøre noe meningsfylt. > Det sier Robert om bakgrunnen for at han forlot trygge Norge for å jobbe under krevende forhold i Ukraina. Arbeidsgiveren ga ham fri – med full lønn. > Ukrainerne ønsket først og fremst å få praktisk erfaring med hvordan vi jobber med amputerte pasienter i Norge. Standarden på behandlingen må opp, for de vil helst behandle både sivile og soldater i eget land, så langt det lar seg gjøre. > Gjennom LinkedIn fikk Robert kontakt med en ukrainsk organisasjon som driver med utdanning og utvikling av ortopediingeniørfaget. Deretter kom han i kontakt med et rehabiliteringssenter i Lviv. De ønsket hans hjelp, og så begynte hjulene å rulle. > Rent logistisk var ikke reisen til Ukraina ukomplisert. Men med fly, tog, lokal transport, mye venting og mange sikkerhetskontroller ankom Robert Ukraina og byen Lviv den 20. mai 2024. Komplisert arbeid > Før han reiste ned hadde han undervist ukrainske fagfolk digitalt, mens i Lviv jobbet han skulder mot skulder med ukrainske kolleger i ti dager. Han foreleste om biomekanikk, ga råd om behandling og jobbet hands on med pasienter. Det var lange dager og hardt arbeid, men han opplevde at de ukrainske kollegene og pasientene var svært takknemlige. > Det var mange kompliserte tilfeller som krevde en erfaren ortopediingeniør, forteller han. Pasienter med multiskader. Skuddskader og artilleriskader. Skader etter miner. Brannskader. Og ikke minst amputasjoner. > Det skjer stadig at soldatene må nødamputeres i felt. > Ved fronten må man ofte sette på turniké for å stanse blødningen og redde liv, da settes den ofte ganske høyt på låret for å stenge av lårarterien. Går det for lang tid før behandling, dør benet. Noen blir derfor høyt amputerte selv om skaden befinner seg lenger ned på beinet, forteller Robert. Fronten var langt borte og krigen veldig nærme > Selv om Lviv er langt unna fronten, er krigen høyst tilstedeværende også der. Det er portforbud mellom elleve om kvelden og fem om morgenen, og byen er helt mørklagt om natten. Sandsekker ligger stablet overalt, og viktige bygninger er beskyttet så godt det lar seg gjøre. Flyalarmen uler jevnlig, og da durer også alle mobiltelefoner med varsel om å søke dekning. > Robert fikk et brutalt møte med ukrainernes virkelighet allerede første dag på jobb. Jeg hadde så vidt kommet meg innenfor dørene før en fysioterapeut grep fatt i meg og ville at jeg skulle se på et komplekst tilfelle med en kort stump. Hun tok meg med til et pasientrom der det lå fire-fem stykker, men plutselig begynte flyalarmen og alle mobiler å ule. Pasientene skrek, for mange er jo sterkt traumatiserte. > Jeg trodde så klart at vi måtte søke dekning. Skulle vi ikke gå ned i kjelleren? Hva gjør vi med pasientene? > Men hans ukrainske kollega ba ham slappe av, og fortsatte bare med arbeidet. Dette var de vant til. Etter hvert ble faktisk Robert også vant til den nokså ekstreme situasjonen. > Tilpasningsdyktighet > Det er utrolig hvordan mennesker kan tilpasse seg. Folk i Ukraina forsøker å leve vanlige liv, og jeg forsøkte å delta i deres hverdag. Etter jobb gikk jeg på treningssenter, og så ofte ut for å spise om kvelden. Det var en veldig fin atmosfære i byen, tross alt. Deilig vårvær. Men det var spesielt å sitte på uterestaurant når flyalarmen begynte å ule og alle mobiltelefoner varslet – og så ble folk bare sittende, tilsynelatende helt uanfektet. > Det var spesielt å sitte på uterestaurant når flyalarmen begynte å ule og alle mobiltelefoner varslet – og så ble folk bare sittende, tilsynelatende helt uanfektet. > Oppholdet varte bare i ti dager, men Robert er trygg på at han fikk overført kompetanse som helsepersonellet i Lviv har nytte av i sin praktiske hverdag. Selv lærte han også en hel del. > Samhold og håp > - Jeg ble overveldet over å se hvor stor kraft det ligger i at et helt samfunn står sammen, forteller Robert. Ukrainerne har jo et mål om å vinne krigen, og den mentaliteten ligger hos alle. Derfor klarer de for eksempel å bygge opp et rehabiliteringssenter med veldig gode fasiliteter på rekordtid. > Det ligger en fantastisk kraft i samhold. > Alle bidrar på sitt vis, og mange av de skadde soldatene vil bare tilbake til fronten så raskt som mulig. Det var utrolig å se. Det ga meg håp for menneskeheten midt oppe i all elendigheten. > Flere måter å bidra på > På spørsmål om han ville reist ned på nytt drar Robert litt på det. Jeg angrer absolutt ikke på at jeg reiste, men det var en stor påkjenning for kjæresten min. Hun fortalte ikke før jeg kom hjem hvor redd hun hadde vært, og det er jeg veldig takknemlig for. > Kanskje drar jeg ned en annen gang, men det er mange måter man kan bidra på. Ortopediteknikk samarbeider med ukrainske organisasjoner om kompetanse- og erfaringsutveksling, og jeg skal så klart bidra inn i dette arbeidet. > Jeg er mer motivert enn noen gang etter å ha sett hvor stort behovet er. > Hvis du ønsker å hjelpe > Robert mailto:robert.westergren@ortopediteknikk.no?subject=Artikkel%20om%20Ukraina%20p%C3%A5%20Ortopediteknikk%20sine%20hjemmesider forteller at ønsket om hjelp fra Ukraina er stort og at han har fått spørsmål om å bidra mer og på ulike måter. Han forteller at dersom andre vurderer å gjøre noe av det samme som ham, så kan han dele mer av sine erfaringer 1:1 og eventuelt tilrettelegge for kontakt med organisasjonene der nede. ### [Nyhetsbrev](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsbrev/) ### [Nyhetsarkiv](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/) - [Ninnis Torkildsen - ny kapasitet og kompetanse i Førde](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ninnis-torkildsen-ny-kapasitet-og-kompetanse-i-forde): Ninnis Torkildsen er mye mer enn en Ortopediingeniør, i tillegg er hun vår nye kollega i Førde. For å bli bedre kjent, stilte vi henne noen spørsmål, les svarene her. > ![Bilde av Ninnis Torkildsen](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133028-1702299852/Ninnis%20hovedbilde.jpg%20%28large%29.jpg ) > Ninnis er vår nyeste kollega i Førde og vi er veldig glade for å ha henne på laget. Hun er ikke bare en svært kompetent og energisk person, vi tror hun vil spille en viktig rolle for det ortopeditekniske miljøet i Førde. > I tillegg til å være behandler, har hun betydningsfulle verv i det norske fagmiljøet. Hun er leder i NITO Ortopedi https://www.nito.no/fagmiljo/nito-ortopedi/ og har rollen som Bransjedirektør i OVL https://www.ovl.no/. Det betyr at hun jobber for hele feltet, og er ofte er å se i forbindelse med møter, konferanser og arrangementer. > Nå er hun en av oss! Navn, alder og hvor du kommer fra? > *- Jeg heter Ninnis Thorkildsen, jeg "bikka" 40 år i sommer og kommer opprinnelig fra Oslo. Jeg har bodd de siste 13 årene i Bergen.* Når ble du uteksaminert som Ortopediingeniør, og fra hvor? > *- Jeg ble uteksaminert i 2011 ved det som da het HiO (Høgskolen i Oslo). Etter det har det jo både blitt HiOA og nå OsloMet, så det er fort gjort å avsløre alderen sin i samtaler om dette. * Kan du fortelle om din arbeidserfaring? > *- Jeg startet i bransjen på 90-tallet faktisk, da i et firma som pappa drev etter farfaren min, Frimann Thorkildsen. Firmaet drev kun med ortopedisk sydde sko, reparasjon og oppbygging/ombyggning. Så det er her jeg hadde min introduksjon til faget. Jeg har jobbet 13 år i Bergen ved Drevelin Ortopedi etter at jeg gikk ut fra HiO.* > "Jeg ønsket å prøve noe annet enn det jeg har gjort de siste årene, og trengte å se noe litt nytt. Jeg var på besøk i Førde og falt helt for atmosfæren, roen og folka" Hva fikk deg til Ortopediteknikk i Førde? > *- Jeg var på besøk i Førde og falt helt for atmosfæren, roen og folka i Ortopediteknikk. **Det er en fantastisk gjeng som får til ekstremt mye med komptakte lokaler og produksjonsmuligheter på huset. **Jeg ønsker å bidra med kompetansen og erfaringen jeg har bygget meg opp gjennom årene. Jeg kommer til å jobbe her klinisk annenhver uke.* Hva ville du sagt at er din spesialitet? > - I yrket mitt så er det voksne med ortoser (nevrologi/ortopedi) og ortopedisk fottøy som er min spesialitet. Jeg har jobbet mye i tverrfaglige team rundt rehabilitering av voksne, og det er viktig å ha et helhetlig perspektiv for å gi best mulig helsehjelp. Hva liker du best med jobben? > *- Jeg liker veldig godt å jobbe med mennesker. Det at alle har ulike personligheter gjør at man kan ha samme medisinske utfordring, og to helt ulike behov og ønsker. * > *Min jobb går ut på å bli kjent med brukeren for å forstå hva som vil gi den enkelte økt livskvalitet og funksjonsforbedring. Det er ikke alltid like lett, da det for mange kan være ganske sårbart og snakke om og sette ord på de utfordringene man kjenner på. * > *- Det at ingen mennesker er like kan være utfordrende, men det er definitivt også det jeg liker best. Man må være kreativ og empatisk, samtidig som man må være litt "Reodor Felgen" i blant. Ingen dager er like. * Er det noe mer du vil fortelle om deg selv? > *- Jeg brenner sterkt for utvikling av faget. Jeg har tro på å jobbe på tvers av virksomheter og faggrupper. Sammen kan man bygge fagfeltet sterkere og mer synlig i en større sammenheng. * > *- Utvikling av evidens, faglig konsensus og samarbeid internt vil gjøre vårt fagfelt sterkere overfor helsepersonellet vi samarbeider med. Dette er noe jeg brenner for, derfor er jeg også dypt engasjert i mine to andre stillinger. * > Ninnis startet i Ortopediteknikk avdeling Førde i Oktober 2023. Ortopediteknikk i Førde har åpent alle hverdager. https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/vestland/ortopediteknikk-forde Klinikken er bemannet av tre Ortopediingeniører og har en avdeling for ortopediske spesialsko. > Bestill time på 57 72 24 84. - [Detaljene som teller: Personlig tilpasning hos Ortopediteknikk](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/detaljene-som-teller-personlig-tilpasning-hos-ortopediteknikk): Personlig tilpasning er avgjørende, fordi hver bruker har sin egen historie og dermed ulike behov. Les mer om hvordan våre kolleger June og Robert jobber for at løsningen skal bli perfekt. > ![June, John og Robert](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133060-1702462244/June%20John%20og%20Robert%281%29.jpeg%20%28large%29.jpeg ) > Fra det levende ortopediverkstedet på Ryen, gir Robert Westergren og June Stensrud Øi form til mer enn bare ortopediske hjelpemidler; de skaper mulighet for bevegelse og deltakelse. > Det starter alltid med en grundig vurdering, sier Ortopediingeniør Robert Westergren fra kontorstolen. > Vi vet at alle er unike, løsningen vi tilbyr må reflektere det. Behandlingen er basert på detaljerte undersøkelser. Det er ikke bare en funksjon eller kroppsdel som vurderes, men hele pasientens livssituasjon og miljø, legger han til mens Ortopeditekniker og kollega June Stensrud nikker anerkjennende. > **Etablert for mer enn 40 år siden** > Vi befinner oss i Ortopediteknikk AS sine lokaler på Ryen, cirka 10 minutters kjøretur fra Oslo sentrum. Ortopediteknikk er et norskt firma og har norske eiere. Vi har mer enn 150 ansatte, og avdelingen på Ryen er en av 15 klinikktilbud i Norge. Vi leverer årlig mer enn 60 tusen tilpassede ortopediske hjelpemidler til omtrent 30 tusen brukere. Dette gjør virksomheten til en størrelse å regne med i bransjen. > Robert har siden 2016 jobbet som Ortopediingeniør på Ryen, og trekker frem kartleggingen som et av aspektene han liker best med jobben. Det handler om å gjenopprette muligheten for livsutfoldelse. > Det begynner alltid med gjennomgangen sammen med brukeren. Samarbeidet mellom Ortopediingeniør og Ortopeditekniker etterpå er helt avgjørende, og dialogen med brukernes leger, fysioterapeuter og annet helsepersonell er også veldig viktig. > **Ortopediske hjelpemidler ** > Ortopediske hjelpemidler brukes blant annet for å korrigere det vi kaller feilstillinger i bevegelsesapparatet. Enten skal vi avlaste deformiteter, erstatte en tapt funksjon eller en kroppsdel. Alt vi gjør er med hensikt å øke livskvaliteten for pasientene våre, forteller Westergren. > Ved Ortopediteknikk på Ryen jobber June og 18 andre Ortopediteknikere til daglig. Her lages det avanserte produkter, som proteser, ortoser og fotsenger. Man bruker den teknikken som er tilgjengelig, alt fra den nyeste digitale teknologien som finnes på markedet, til tradisjonelle metoder. Vi har en ganske stor maskinpark, forteller June. > Dette er en av protesehylsene jeg jobber med nå sier hun, og forklarer at hun lager mange ulike varianter. Hylsen lages i dette tilfellet utfra en digital modell. Vi lager også hylser basert på tradisjonell gipsteknikk, eller så støper vi direkte på brukerens kroppsdel, sier hun. > En annen ting begge trekker frem, er at Ortopediteknikk er et leverandøruavhengig ortopedisk verksted. Å være leverandøruavhengig betyr at ingen leverandører prioriteres, og alle leverandører vurderes likt når vi skal velge løsning. > Med vedtak fra NAV velger vi fritt blant alt som er tilgjengelig, og bruker det vi mener vi vil lykkes best med. Denne friheten betyr mye for oss som fagfolk. > Hos oss velger vi alltid den løsningen vi mener brukeren har størst sannsynlighet å lykkes med, og denne vurderingen gjøres naturligvis av våre fagfolk. > **“Tømrer og arkitekt” ** > Stensrud sammenligner denne jobben med hva en arkitekt og tømrer gjør i bygging av et hus. I Robert og mitt samarbeid, er det han som er arkitekten og jeg er 'tømrer'. Jeg står for selve byggeprosessen, men er ikke kun involvert i den, sier June. > Når jeg er med, vet jeg hvem som skal ha produktet og hva det vil bety for de, det gjør jobben jeg gjør mer meningsfylt. > Jeg vet ikke om det er vanlig ved andre ortopeditekniske verksteder, men jeg som tekniker er ofte med og møter brukeren, forteller June. - når jeg er med og møter brukeren ved en konsultasjon, er det lettere for ingeniøren og meg å diskutere hvordan vi skal konstruere løsningen. > **Føle seg ivaretatt ** > En av brukerne begge har jobbet tett med, er John Arne Rosenlund. På grunn av følgetilstand og komplikasjoner med diabetes, måtte han amputere det ene beinet for 12 år siden. > Det jeg liker med å komme hit, er at de alltid spør hvordan jeg har det og ønsker feedback på hvordan protesene fungerer i hverdagen min. Det er noe helt spesielt å komme til så engasjerte og lydhøre fagfolk, noe som gjør at jeg føler meg godt ivaretatt, smiler han. > Vi vil at det skal være en god opplevelse å komme til oss og få hjelp. Det skal føles trygt å fortelle hva man ønsker og hvilke mål man har, og trygt å leve med løsningene våre, forteller Westergren. > Ortopediteknikk AS har klinikktilbud på 15 lokasjoner i Norge. Ved alle avdelinger finner du kompetente og engasjerte fagfolk som elsker en utfordring! > Har du spørsmål til oss eller ønsker å komme i kontakt med oss kan du finne oss i avdelingsoversikten https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/. > Ønsker du å få praktisk og relevant informasjon fra oss en gang per måned? Meld deg på nyhetsbrevet vårt "Historier" her. https://ortopediteknikk.us21.list-manage.com/subscribe?u=eedd66a0ba1f83e3dd76f7807&id=8d741217b8 - [Barn i Kongo får hjelp fra Bulonzes prosjekt CEREHA](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/barn-i-kongo-far-hjelp-fra-bulonzes-prosjekt-cereha): Bulonze Blaise Lubaga jobber til daglig som ortopeditekniker ved Ortopediteknikk sin avdeling i Tønsberg, men hans engasjement for faget stopper ikke der, langt ifra! > ![Bilde av Ivar, Bulonze og Elisabeth på kontoret i Tønsberg](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133076-1702639757/Ivar%20Bulonze%20og%20Elisabeth%281%29.jpg%20%28large%29.jpg Ivar Goplen, Bulonze Blaise Lubaga og Elisabeth Brekke) > Kongolesiske Bulonze kom til Norge i 1998, og er i dag en verdsatt medarbeider ved Ortopediteknikks klinikk i Tønsberg. Men hjertet hans er fortsatt i Kongo, og det synlige beviset er det store engasjementet for funksjonshemmede barn i hjemlandet. > Slik starter artikkelen som kom på trykk i brukerforeningen Momentum http://momentum.no sitt magasin Livsglede https://www.momentum.nu/wp-content/uploads/2023/12/2231271-Livsglede-4-2023_web.pdf i desember 2023. Prosjektet > I 2010 startet Bulonze CEREHA, som på fransk er en forkortelse for "Senter for omsorg og utvikling for barn med funksjonshemninger i Afrika". CEREHA er et senter der fattige familier som ikke har råd til å betale verken sykehusregninger, ortopeditekniker eller fysioterapeut, kan få hjelp. > Bulonze forteller at målet er å bygge en fullverdig klinikk, der barn kan få både behandling og rehabiliteringsopphold. De kongolesiske fagfolkene jobber stort sett på frivillig basis. > Han betyr mye for mange. Han er familiefar, kollega, fagperson, en velgjører, målrettet, samvittighetsfull, karismatisk, funksjonshemmet, utrettelig, og har alltid et varmt smil på lur. Han er også redningen for hundrevis av hjelpetrengende barn i Kongo. Boluonze sin historie er imponerende, mangler ikke utfordringer, og innholder store suksesser. Vi er veldig stolte av å ha ham på laget! > Det er så stort behov for hjelp i Kongo! Mange tør ikke gå til sykehuset, fordi de ikke har råd til regningen. Hos oss betaler de litt bare hvis de kan. Viktige bidrag > Ortopediteknikk AS støtter prosjektet med tid, penger og materiell. Kollegene Elisabeth Brekke, Ivar Goplen og Åsa Roth har tatt aktive roller. Flere av Ortopediteknikk sine samarbeidspartnere har også støttet prosjektet, både med penger og store mengder materiell. Det rettes derfor en stor takk til > J.A. Magnussen Engros https://www.magnussen-spesialsko.no/ > Drevelin Ortopedi https://drevelin.no/ > Klaveness https://klaveness.no/ > Du kan også være med og støtte prosjektet på https://www.spleis.no/project/353307 Les hele artikkelen i "Livsglede" her https://www.momentum.nu/wp-content/uploads/2023/12/2231271-Livsglede-4-2023_web.pdf (pdf) > *Utdrag og innhold i form av tekst og bilder fra artikkel i magasinet Livsglede, > akkrediteres foreningen Momentum og artikkelforfatter Ingunn Solli.* - [Det handler mye om lagsammensetning](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/jonas-kuvene-om-ledelse-i-ortopediteknikk): Det viktigste i min rolle er å sikre at avdelingen har det beste utgangspunktet for å utføre og være pådrivere for optimal pasientbehandling, forteller Jonas Kuvene. > ![Bilde av Jonas stående foran mange i teamet i Tønsberg-avdelingen](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133186-1704198869/Artikkelbilder/Jonas%20og%20teammedlemmer%20desember%202023%281%29.png%20%28large%29.png Jonas og mange i teamet i Tønsberg i desember 2023) > - En avdelingsleder har mange ulike oppgaver, men bør først og fremst være en person med kompetanse på ledelse, forteller Jonas Kuvene mailto:jonas.kuvene@ortopediteknikk.no?subject=Henvendelse%20gjennom%20nettsidene%20til%20Ortopediteknikk. Ung og erfaren > Jonas er 34 år, og kommer fra det han selv kaller Oslofjordens perle, Jeløya i Moss. For hans relativt unge alder, har han mye erfaring. Han har flere års erfaring fra lederroller. Han har arbeidet i fire ulike helseforetak, primært med psykisk helse og rus. > De siste 5 årene har han arbeidet i Vestre Viken, hvor han har vært 4 år som leder, og 1 år som prosjektleder. > Jonas er per desember 2023 avdelingsleder for Ortopediteknikk i Vestfold og Telemark https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/vestfold-og-telemark/, men ledelse er ikke noe nytt for ham, og han vet at han er god på det. > Jeg er god med mennesker, og god på å skape en arbeidsplass fylt av glede, prosesser og muligheter. Lederkompetanse > - Man må lede gjennom eksempel. Man må tørre både å ta plass, og å gi rom. Man må må respektere solide røtter, og samtidig omfavne utvikling. Du skal være villig til å ta enhver diskusjon, og beslutningene du tar bør gi mening for de fleste. Det er en balansegang, men det er ikke nødt til å være komplisert. Ledelse er et eget fag, og du må utøve det hvis du skal bli god på det. > Han konstaterer at andelen ledelsestrening, også i de fleste helsefaglige utdanninger, er ganske liten. Når forskningen viser at det å forstå mennesker er helt avgjørende for god ledelse, synes han det er rart at det får såvidt lite plass. > Det blir tydelig for den som diskuterer ledelse med ham, at han ser dette som et eget fag. Et fag på linje med utdanninger man eksempelvis trenger for å være ingeniør eller tekniker. > Jeg mener det som gjør meg til en god leder er at jeg involverer medarbeidere i *mitt *lederskap, slik at vi sammen skaper fremdrift og resultater! > Det som gjør størst inntrykk på ham personlig, er å se andre utvikle seg i sine roller. Han forteller at det er viktig for alle å verdsette seg selv og være stolt av de milepæler og prestasjoner man har oppnådd. For ham er det meningsfylt å kunne stå på sidelinjen, lede og veilede andre til å oppnå det de ønsker, og det som er det beste for fellesskapet. > Jeg er opptatt av å skape en kultur og en arena der vi kan utvikle oss og vokse sammen som gruppe. en og følelsen av tilhørighet, og at man skal oppnå felles mål. > Hør Jonas Kuvene i Podcast om ledelse https://open.spotify.com/episode/1pC48iUvGFAntGfbPBqYFY?si=yVgMyM-FQdGKp4byJT7T2A&nd=1&dlsi=0810bcbb1b004d41 I rollen som avdelingsleder for nær 40 personer > I skrivende stund har Jonas vært i Ortopediteknikk i en måned. Han er helt ny i faget og i bransjen, og han kjenner ingen i firmaet fra før. Vi spør ham hva han tror blir viktig i rollen. - Akkurat nå handler det om å gi medarbeiderne og meg selv til tid å skape og utvikle relasjoner som kan bidra til bærekraftig utvikling av avdelingen. Da må man ha tid sammen. > Det viktigste i min rolle er å sikre at avdelingen har det beste utgangspunktet for å utføre og være pådrivere for optimal pasientbehandling. Hva gledet du deg mest til ved å starte i Ortopediteknikk? > Nå har jeg jobbet et år med prosjektledelse hvor jeg i mindre grad har utøvd ledelse. Jeg har savnet den kontakten og kontinuiteten. > Jeg har savnet faste kolleger og et arbeidsmiljø. Jeg gleder meg derfor til å ta del i miljøet her i Vestfold og Telemark – og bidra til å løfte avdelingen og medarbeiderne videre! Jeg gleder meg aller mest til å lede igjen. Når du skal ansette nye medarbeidere, hva leter du etter? > Formell kompetanse er en selvfølge der det kreves, vi har en profesjon og et samfunnsoppdrag som det er viktig å levere på. Og vel så viktig, forteller han, er det at man ansetter personer med holdninger som passer inn i det miljøet vi har og ambisjonene organisasjonen vår har staket ut. Noen ganger er det også nødvendig å ansette en person med et mindset som organisasjonen trenger, altså kanskje til en viss grad mangler. > Så er det viktig med ulike personligheter. Man trenger både "motstandere", og de som er "med på alt". Man trenger de åpne og humoristiske, og de som er mer i seg selv. Man trenger metodikerne og man trenger de impulsive. Alle må få være seg selv, så vi må tåle å ha ulike kulturer og romme det. > Hvis innstillingen er riktig, kan alt annet læres Jonas før Ortopediteknikk > Jonas er utdannet sykepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Han har i tillegg en Master of Management fra BI. Han har tatt all sin utdanning i Oslo, henholdsvis på Lovisenberg Diakonale Høyskole, Høgskolen i Oslo og Akershus, og Handelshøyskolen BI. > Jonas Kuvene på LinkedIn https://www.linkedin.com/in/jonas-kuvene-33464b65/ > Om Jonas i en av hans tidligere roller i Vestre Viken https://www.vestreviken.no/om-oss/nyheter/ny-leder-sykefraveret-sank-dramatisk > Jonas Kuvene leder Ortopediteknikk i Vestfold og Telemark. https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/vestfold-og-telemark/ Avdelingen i Tønsberg ble etablert i 1995, og er selskapets største etter avdelingen på Ryen. I regionen teller vi 39 medarbeidere. > Ønsker du å få praktisk og relevant informasjon fra oss en gang per måned? Meld deg på nyhetsbrevet vårt "Historier" her. https://ortopediteknikk.us21.list-manage.com/subscribe?u=eedd66a0ba1f83e3dd76f7807&id=8d741217b8 - [I Lillestrøm har vi som målsetting å strekke oss litt lenger for hverandre og pasientene](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/lillestrom-pa-egne-ben): Ortopediteknikk i Lillestrøm har siden oppstarten vært en del av avdeling Ryen, men fra 1. januar 2024 står de på egne bein. Med dette blandes tradisjoner med nye ambisjoner, forteller Karl-Fredrik Frimann Dybvig-Dahl. > ![Portrett av Karl Fredrik, avdelingsleder Lillestrøm](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133690-1708345925/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/IMG_E4978%5B1%5D.JPG%20%28extra_large%29.jpg ) > *Karl-Fredrik Frimann Dybvig-Dahl står foran en spennende oppgave som avdelingsleder for Ortopediteknikk sin nyeste selvstendige avdeling, Lillestrøm.* Har viktige tradisjoner med i sekken > Klinikken på Lillestrøm https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ har i alle år vært en del av den største avdelingen i OT, Ryen. Ved årsskiftet forandret det seg, men vi skal ikke sette i gang og forandre på alt mulig, forteller Karl Fredrik. > Vi skal først og fremst bygge videre på det gode arbeidet som er gjort her over lang tid. > Starten som underavdeling for Ryen har formet oss, og samarbeid med "moderskipet" vil alltid være viktig. Vi hjelper hverandre i både klinikk og produksjon, og det skal vi fortsette med. Samtidig gir det en god følelse å være mer selvstendig og kunne ta flere egne valg. Passe høytidlig markering > *Ina, Anne Mette, Linn-Therese og Karl-Fredrik utgjør avdelingsledelsen på Lillestrøm* > I starten av januar inviterte en i den lokale ledergruppen avdelingen hjem til festmiddag for å feire at man nå hadde blitt selvstendige. Det var viktig for oss å markere starten på noe nytt. Det ble en veldig hyggelig kveld med mye latter og godt humør, samtidig som det var passe høytidelig. > Det er noe spesielt med stemningen her på Lillestrøm. Vi prøver å strekke oss litt ekstra for hverandre og pasientene. > En ting som er veldig viktig for ledergruppen og meg, er at alle føler seg sett og verdsatt. Vi synes vi er flinke til å heie på hverandre og gi hverandre tilbakemeldinger. Det skal vi fortsette med! En samarbeidspartner å regne med > Samtidig med den nye selvstendigheten, tilrettelegges det for økt kapasitet og nye ambisjoner. Vi har en klar ambisjon om å styrke og utvide det allerede gode samarbeidet med fagmiljøene rundt oss, på sykehus og behandlingsinstitusjoner. > Vi har et godt etablert samarbeid med institusjoner og fagmiljøer rundt oss, forteller Karl Fredrik. > I tillegg til spesialskoavdelingen til J.A.Magnussen Spesialsko https://www.magnussen-spesialsko.no/ og Norsk Ortopedisk Fottøy https://www.nof-as.no/, trekker Karl Fredrik spesielt frem én person, og det er Ortopeden Håkon Sjøbrend https://www.xn--ortopedisjbrend-fub.no/index.html. - Håkon setter vi veldig stor pris på. Vi har etablert en god samarbeidsrytme, og det er ingen tvil om at han er svært kompetent. > - Håkon gjør oss enda bedre her på Lillestrøm. Han er nysgjerrig og utfordrer oss, både faglig og på måten vi jobber på. Vi trives veldig godt med å samarbeide med ham, og hører pasienter snakke varmt om ham. Etablert i Kongsvinger > *Ortopediingeniør Marit Reitan bemanner klinikktilbudet 2 dager hver uke i Kongsvinger* > Vi ønsker at alle som kommer til oss skal få en god opplevelse. Det samme gjelder selvsagt ved vår "satelitt" i Kongsvinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-kongsvinger. På Kongsvinger samarbeider vi tett med NEMUS https://nemus.no/klinikker/kongsvinger/kongsvinger-medarbeidere/amarit-vegum-reitan/, og fra 1.februar flyttet man inn i nye lokaler, nærmest vegg i vegg med sykehuset. Den løsningen har vi veldig tro på, forteller han. > Etterspørselen etter oss i Kongsvinger har vært der hele tiden, og etter den litt forsiktige etableringen i 2023, er det nå en klinikk som bare vokser av seg selv. > Jeg er nesten litt redd for å ikke se Marit så mye i Lillestrøm fremover, men det er bare gøy å se utviklingen. > Karl-Fredrik mener det er et stort løft for regionen med den lokale tilstedeværelsen. Marit gjør en fantastisk jobb, og samarbeidet hun har med NEMUS går veldig bra! Egenproduksjon og rekruttering > Med et nytt produksjonsrom på trappene, ser vi frem til enda tettere samarbeid mellom tekniker og ingeniør i produksjonsfasen. Dette vil gi oss bedre kontroll og sikre kvaliteten på produktene vi leverer på en helt annen måte. > Det er bare sånn at, når ingeniøren og teknikeren jobber skulder mot skulder, så blir det veldig bra. > - Vi har stor pågang som det er, derfor må vi bemanne oss for vekst fremover https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/. Vi ser at vi kan romme både en og to ingeniører til. En tekniker er allerede på vei inn, og det er ikke umulig at vi trenger enda en. > På spørsmål om hva slags fagpersoner han mener de trenger svarer han, - Vi er bredt dekket kompetansemessig, så en ny fagperson hos oss vil kunne få jobbe med det aller meste. Vi leter egentlig ikke etter en som er spesialist på det ene eller det andre, men er man litt spesialisert så er det også positivt. > Den rette vil kunne tilegne seg de kunnskapene man trenger, så vi leter etter riktig *person*. > Skulle noen ønske turnus hos oss https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/turnus-i-ortopediteknikk, så tenker jeg at vi får til det også. Få satt seg som selvstendig avdeling > Karl-Fredrik er selv ortopediingeniør og kliniker, men er forberedt på mer administrasjonsarbeid fremover. Han er likevel tydelig på at han holder fast på å fortsette i klinikken. - Det er noe jeg ikke vil gi slipp på, det blir kanskje mindre klinikktid, men det er jo ortopediingeniør jeg er i bunn, forteller han. > Vi spurte om han hadde et budskap til kollegene sine, fra sin nye rolle i ny avdeling. Da svarte han raskt:  > Vi må fortsette å være så flinke som vi er! Flinke til å skryte av hverandre, vi har en positivitet som vi må ta vare på. Vi trives så godt sammen - og det igjen skaper god kundebehandling.  . > Du finner klinikkene i Lillestrøm og Kongsvinger her https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/, eller du kan kontakte de direkte med dette skjemaet: - [Ortopediingeniør Atle Karlsen (53) tilbake hos Ortopediteknikk](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/mot-atle-i-rygge): Ortopediingeniør Atle Karlsen (53) er tilbake hos Ortopediteknikk etter mange år. Det betyr økt kapasitet på Rygge fra 1. februar 2024. > ![Portrettbilde av Atle Karlsen](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133671-1706860734/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/Atle%20Karlsen%20kvadratisk%20klippet.jpg%20%28optimized_original%29.jpg ) > *Det er noen år siden Atle sist jobbet i Ortopediteknikk. For å bli kjent med ham på nytt, stilte vi noen spørsmål, svarene leser du her.* Hva heter du, alder, og hvor kommer du fra? > Jeg heter Atle Ivar Karlsen, er 53 år, bor i Fredrikstad sammen med kona mi, Ida. Jeg er ikke opprinnelig fra Østfold, jeg har vokst opp i Dal i Eidsvoll kommune. Fortell om bakgrunnen din? > Jeg var Ortopeditekniker før jeg utdannet meg til Ortopediingeniør. Jeg startet "i læra" på Sophies Minde i 1988, der hadde jeg Roger Gsell som mentor. (red.anm. Roger er Ortopediingeniør og jobber ved Ortopediteknikk AS på Ryen idag). > Så gikk jeg på Høgskolen i Oslo, hvor jeg utdannet meg til Ortopediingeniør. Siden den gang har jeg både jobbet i Ortopediteknikk og OCH. Jeg driver med litt andre ting også, jeg er blant annet utdannet piercer ved London Piercing Academy. > Jeg er blant annet utdannet piercer ... men slapp av, det blir ikke en del av klinikktilbudet på Rygge. Hva brenner du for i rollen som behandler? > Det som er viktigst for meg i møte med brukerne, er at jeg gjennom behandlingen overbeviser de om at det var riktig å velge oss på grunn av kvalifikasjonene vi har. > Jeg brenner for det å gi alle en bra opplevelse. Jeg vil at man skal se frem til å komme tilbake til neste behandlingstime hos oss. Tenker du at du har en spesialkompetanse? > Proteser er det jeg lever og ånder for. Jeg har samarbeidet lenge med Lars Christian Beck (Ortopediingeniør på Rygge https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-ostfold) om utdanning, kursing og standardisering av protesearbeidet for oss Ortopediingeniører. Jeg har arbeidet med dette fagfeltet i mange år. De siste årene mye ved et rehabiliteringssenter i Østfold. > Mitt faglige fokus har lenge vært, og er fortsatt benproteser. > Det har også blitt et godt samarbeid med kirurger på Sykehuset Østfold Kalnes. Der har mitt fokus vært på å systematisere behandlingsforløpet, spesifikt for standardisering av amputasjon av underekstremiteter og videre ortopediteknisk behandling. > Jeg har i tillegg fordypet meg innen Oseointegrasjoner, som gjøres i Sverige og Nederland. Jeg er også sertifisert på Brånemark-metoden. Vi har hørt at du har noen spennende fritidsinteresser også? > Ja, på fritiden er jeg høyt og lavt. Jeg har tre barn. Jeg trener mye, gjerne sammen med min kone. Vi har en hund (en "staff") som krever sitt, og når anledningen byr seg "svir jeg gummi" på Rudskogen med min Ducati. > På plass hos Ortopediteknikk på Rygge > Første arbeidsdag blir 1. Februar, og jeg skal jobbe klinisk fra mandag til torsdag hver uke. Fredager er jeg på min andre jobb som piercer på Blekkverket tatoveringssjappe i Fredrikstad. Hva gleder du deg mest til ved å være tilbake iOrtopediteknikk? > Det jeg gleder meg mest til er å jobbe i team igjen. Jeg gleder meg til den gode faglige diskusjonen med Lars Christian, Thomas, og Trond, Petter i J.A. Magnussen, og ikke minst med Ortopeden Dr.Johnsen. > Det som gjør mest inntrykk på meg er når teamet jeg er en del av kan utgjøre en forskjell. > **Ortopediteknikk på Rygge https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-ostfoldholder åpent alle hverdager.** > **Kontakt oss på telefon https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-ostfold, send oss en e-post mailto:ryen@ortopediteknikk.no?subject=Kontakt%20fra%20hjemmeside%20www.ortopediteknikk.no eller bruk kontaktskjemaet https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-ostfold for behandlingstime eller spørsmål.** - [Det er viktig at lærlingene er "litt påskrudd"](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/larling-hos-ortopediteknikk): Hvor du har lærlingtiden din, vil ha betydning både for hvor du vil og kan jobbe i fremtiden. Les om Aisha og Sebastian sine erfaringer hos Ortopediteknikk på Ryen i Oslo. > ![Sebastian og Aisha avbildet på verkstedet i Oslo](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133242-1704292514/Artikkelbilder/Sebastian%20og%20Aisha%20p%C3%A5%20verkstedet%281%29.jpeg%20%28large%29.jpeg Sebastian og Aisha er begge lærlinger hos Ortopediteknikk) > Allerede når du begynner på utdanningen din, bør du tenke gjennom hva du ønsker å få ut av både den og lærlingperioden din. Det betyr at du må tenke på hvor du ønsker å ha den, og at det kan bli avgjørende for fremtiden. > Ortopediteknikk AS er en godkjent lærebedrift https://ortopediteknikk.no/om-oss/samfunnsansvar-1/laerebedrift/larebedrift fordi vi ønsker å ta aktivt del i opplæringen av nytt fagpersonell. Derfor har vi jevnlig både lærlinger (Teknikerutdanningen), og turnuskandidater (Ingeniørutdanningen) i bedriften. > Vi har snakket med Aisha Hussain og Sebastian Trana, begge 18 år og lærlinger hos oss. De har 18 måneder igjen av lærlingperiodene sine. Hvorfor valgte dere å bli ortopediteknikere? > Aisha: - Jeg valgte dette yrket fordi jeg har alltid hatt lyst til å jobbe innen helsesektoren, men samtidig også jobbe med et håndtverk. Da jeg fikk høre om yrket Ortopeditekniker i vg1 , synes jeg at det hørtes ut som noe som passet veldig godt for meg. > Jeg valgte yrket fordi det virket spennende med tanke på at man er med på å hjelpe folk og forbedre livet deres. Jeg valgte også yrket fordi det er veldig praktisk, forteller Sebastian. Kan dere fortelle hvordan man blir ortopeditekniker? > Sebastian: - Først går man vg1 Helse og oppvekst, så går man vg2 fotterapi og ortopediteknikk på Rosenvilde i Bærum hvor man kan både bli fotterapeut og ortopediteknikker. Etter det har man 2 år lærling hos en godkjent lærebedrift og til slutt tar fagbrevet når læretiden er over og da er man ferdig utdannet ortopediteknikker. > Aisha og Sebastian valgte den ene av to hovedretninger, beskrevet over. En annen vei til yrket er at man jobber enten 3 eller 5 år hos et ortopediteknisk verksted, antall år avhenger av annen relevant kompetanse og erfaring, og så kan man ta fagprøven. Felles for begge er at man skal gjennom en tid som lærling. > Hva inneholder studiet? > Aisha: - I vg1 lærer man om det grunnleggende innenfor helse, kommunikasjon og yrkesliv. Noen temaer vi for eksempel har hatt om i vg1, er fysisk og psykisk helse, kroppens anatomi og hvordan kroppen funker, hvordan man skal kommunisere med forskjellige aldersgrupper, og hvordan man skal være profesjonell i arbeids livet. i vg1 hadde vi også praksis i enten barnehage, barne/ungdoms skolen eller eldrehjem. > I vg2 går man dypere inn i faget man har valgt. På linjen Fotterapi og Ortopediteknikk har man undervisning om helse, funksjon og bevegelse hvor man lærer om ulike sykdommer og deformiteter, anatomi innfor fot og ben, ulike latinske begreper, man får ta imot «pasienter» som «fotterapeut» for å øve på det vi har lært i timene, og så har man praksis på ulike ortopediske verksteder for å få et større innblikk i hverdagen til en ortopediteknikker. Det er også noe repetisjon fra vg1. Hva likte dere best med studiet? > Sebastian: - Vi begge likte veldig godt praksisdagene på ortopediske verksted. Vi hadde praksis en dag i uka. Vi synes praksisen var det mest spennende, fordi man fikk se yrket utover det teoretiske som vi leste på i skolen. Hadde dere noen fag dere likte mindre, men som allikevel var nyttig? > Aisha: - Vi likte fellesfagene minst fordi de hadde ikke så mye med teknikeryrket å gjøre, alle fellesfagene utenom gym var veldig teoretiske. > Både Sebastian og Aisaha har tidligere fortalt at det å lære seg alle de latinske ordene og begrepene som hører til studiet, ikke var veldig spennende på skolen, men at det var helt nødvendig for å forstå samtalen med annet fagpersonell i utformingen av gode hjelpemidler. Hva slags personer tenker dere at ortopediteknikeryrket passet for? > Begge: - En person som liker å jobbe med håndverk og jobbe veldig praktisk med andre. En person som liker å jobbe med mennesker og er villig til å lære. Hvordan får man lærlingplass hos et ortopediteknisk verksted? > Man sender på et tidspunkt CV og søknad til en godkjent lærebedrift. Et bra sted å starte kan være å sende søknad til de stedene man har hatt praksis. Da kjenner bedriften deg fra før, da har man kanskje en større sjanse å få lærlingplass akkurat der, forteller Aisha. > Sebastian: - Det er veldig viktig at man er "på" selv. Det veldig sjeldent lærebedrifter legger ut stillingsannonser, så man må kanskje ringe selv eller sende en åpen søknad på e-post. Jeg tenkte at det var best å søke hos mange verksteder, fordi det er få læreplasser i Norge, også at man egentlig bare må takke ja til tilbudet man eventuelt får. > Lærlingordningen er nyttig og viktig både for elevene og lærebedriften. Det kan være konkurranse om plassene, så det er lurt å legge jobb i dette. Og, man får selvsagt hjelp og veiledning på skolen. Hva var viktig for dere da man skulle velge sted å være lærling? > Aisha: - Det viktigste for meg var faktisk å få lærlingplass et sted i Oslo eller nærme Oslo, siden jeg allerede er bosatt her. Da slapp jeg å flytte ut, noe som kan være veldig dyrt. Ortopediteknikk AS er en av to godkjente lærebedrifter i Oslo som hadde lærlingplass det året jeg søkte. Jeg hadde også vært her tidligere, i praksis, og likte bedriften veldig godt. > Sebastian: - Jeg hadde egentlig ikke noen preferanse på hvor jeg fikk lærlingplass, siden det er så få plasser i Norge. Men er så fornøyd med at jeg fikk hos Ortopediteknikk, da slapp jeg også å flytte hjemmefra. > Hvilke forventinger har man til lærebedriften? > Begge: - At man jobber i et godt arbeidsmiljø med hyggelig kollegaer. Et sted hvor man får bra oppfølging og bra opplæring. Hvordan foregår opplæringen i lærlingtiden? > Sebastian: - Det er nok litt forskjellig fra verksted til verksted, men her på Ortopediteknikk så er lærlingløpet delt inn i 4 deler. Det første året er man 4 måneder med på arbeid på proteser, 4 måneder på garnering, og 4 måneder på ortoser. > Aisha: - Det siste året er det man kaller verdiskapningssåret. Da skal man fordype seg i ett av fagområdene, og det kan gjerne være i det man ser for seg å jobbe i på sikt. > Sebastian: Jeg er på garneriet nå, hvor man lager borrelås, fikser sko, jobber med skinn og lær, og hvor man lager ankelstivere. Jeg jobber 90% av tiden selvstendig etter å ha vært her en liten stund, og jeg får veiledning hvis det er noe jeg lurer på. Det er noen småting som jeg ikke gjør, som jeg ikke har lært enda, eller er litt komplisert for meg. > Aisha: Jeg er på proteser nå. I starten fikk jeg veldig tett oppfølging på hvordan man lage ulike typer proteser, og etter hvert fikk jeg jobbe mere selvstendig. Hvis det er noe jeg lurer på så får jeg selvfølgelig hjelp av veilederen min. Hvis det er en veldig komplisert protese, som er vanskelig å lage, er jeg heller med og observerer og deltar i prosessen istedet. Møter man også brukere når man er lærling? > Vi er begge på første lærlingåret, og det er foreløpig ikke så ofte, men det er noen ganger vi er med. De gangene vi er det, så er det for å få et bedre innblikk i faget og forstå hva det vi lager betyr for brukerne som skal ha det. Hva liker dere aller best å jobbe med? > Sebastian: - Akkurat nå liker jeg å jobbe med ankelstivere fordi det er litt mer variasjon i det enn det andre man driver med på garnering, hvor jeg er nå. > Aisha: - Jeg er på proteseteamet nå, så kanskje lage en basic protesehylse siden det ikke er så vanskelig å jobbe med, da kan jeg jobbe litt mer selvstendig. "Fem hjelpemidler på fem arbeidsdager" > Fagprøven er et viktig tema, noen gruer seg til den, andre gleder seg. Aisha og Sebastian har ikke tatt fagprøven enda fordi man går opp til fagprøve først på slutten av sin to års lærlingetid. > Jørgen Holte Sørlie er til daglig Produksjonsleder ved Ortopediteknikk på Ryen. Han er Leder i NOTF https://notf.no/, og medforfatter av boken "Ortopediteknikk vg2 https://bokelskere.no/bok/ortopediteknikk-vg2/456043/" som brukes i den norske tekniker-utdanningen. Han jobber også som sensor. Her forteller han oss om det man skal gjennom på slutten av lærlingtiden. > Fagprøven er ment å få bekreftet at eleven har tatt til seg det som trengs i skoletiden og i lærlingtiden. De skal kunne det faglige, jobbe selvstendig, planlegge og ta egne valg underveis, og de skal levere til avtalt tid. > Selve prøven består i at man får presentert tre til fem oppgaver, og avhengig av oppgavene velges det et antall som skal fullføres i løpet av en arbeidsuke. > To sensorer så skal vurdere fagprøven din og arbeidet du gjør. Man er nødt til å dokumentere teknikker og prosesser man har valgt, gjerne med bilder, video eller annen dokumentasjon. Til slutt skal dette fremføres og hjelpemidlene man har laget skal vises frem og vurderes. Hva forventer lærebedriften av en lærling? > Jørgen forteller. - Man må være interessert og gjøre en innsats for å bli en god tekniker. Det er viktig å være nysgjerrig, tørre å prøve seg frem, stille spørsmål, be om å få jobbe med ting man ønsker, tilby seg å hjelpe til eller være med, ikke sitte og vente på å få jobb. Det er selvsagt viktig å være punktlig og gjøre det man har blitt enig om, men det sier vel i grunnen seg selv. > På spørsmål om Aisha og Sebastian kunne tenke seg å være veiledere selv, svarer de at - kanskje etter vi er ferdig utdanna og fått litt mer erfaring. Vi har jo vært litt veiledere for praksiselevene vi har innom noen ganger iblant. > Det er viktig at elevene og lærlingene er "litt på". > - En annen svært viktig ting er at man er en god kollega. Bare på Ryen er vi et miljø med over 60 personer fra mange bakgrunner. Vi må samarbeide godt med hverandre og ta hensyn til hverandre, både i teamene og på tvers av de. Vi vil jo ha kolleger som engasjerer seg og skaper et miljø, forteller han. > Vi ba Aisha og Sebastian se 5 år frem i tid > Nå har dere vært her siden sommeren og dere virker å ha kommet godt på plass, men hvordan ser det ut for dere om fem år tror dere? > - Da er vi ferdig utdanna, har litt arbeidserfaring, er forhåpentligvis fortsatt her på Ryen, flytta ut hjemmefra. Kanskje vurdere å videreutdanne seg til Ortopediingeniør? :-) > ________ > Er du interessert i lærlingplass hos en av Ortopediteknikk sine avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/? > Du kan kontakte oss på e-post mailto:mailto:rekruttering@ortopediteknikk.no?subject=Interesse%20for%20L%C3%A6rlingplass%20hos%20Ortopediteknikk%20 eller ringe Fagansvarlig ved den enkelte avdeling. > Nummeret finner du på hver enkelt avdelingsside. > Ønsker du å få praktisk og relevant informasjon fra oss en gang per måned? Meld deg på nyhetsbrevet vårt "Historier" her. https://ortopediteknikk.us21.list-manage.com/subscribe?u=eedd66a0ba1f83e3dd76f7807&id=8d741217b8 - [Nærmest alene om kunnskapen](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/hjelm-som-ortopedisk-hjelpemiddel): Raquel Rodrigo Martinez er en av få i Norge som lager hjelmer som ortopedisk hjelpemiddel. > ![Bilde av Raquel Rodrigo Martinez](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133313-1704970772/Artikkelbilder/Raquel.jpg%20%28large%29.jpg Raquel Rodrigo Martinez, Ortopediingeniør og Teamleder for voksenortoser hos Ortopediteknikk på Ryen i Oslo) > Visste du at spesialtilpassede hjelmer kan klassifiseres som ortopediske hjelpemidler? Her kan du lese om hva det er, hvilke behov de kan dekke, hvem som kan trenge de, og litt om prosessen med å lage de. > Raquel Rodrigo Martinez er Ortopediingeniør og Teamleder for voksenortoser ved Ortopediteknikk på Ryen i Oslo. Fagfeltet voksenortoser spenner seg over mange ulike hjelpemidler, for mange ulike kroppsdeler. Raquel kan noe som få andre i Norge kan - hun lager ortopediske spesialhjelmer med 100% individuell passform. Dette får hun til ved å kombinere ny teknologi og dyktig håndverk! > *Hver hjelm vi lager er et unikt, spesialtilpasset produkt, og vi kan gjøre mye med utforming og utseende for at hjelmen skal bæres med stolthet. * > Gjennom artikkelen blir du bedre kjent med fagfeltet og viktigheten av en godt tilpasset hjelm, men vi starter med noen raske spørsmål og svar: Når man snakker om hjelmer i hjelpemiddelforstand, hva mener vi da? > En hjelm fra oss er ikke en vanlig hjelm. Ingenting er hyllevare, alt er spesialtilpasset brukeren. Prosessen med å lage en hjelm er omtrent slik: Det første er en konsultasjon med ortopediingeniøren, da gjennomføres en digital scanning av hodet. Hjelmen modelleres deretter digitalt av ingeniøren, så følger 3D-printing, fresing, og konstruksjon av karbon-skallet. Til slutt lages det en foring som ligger på innsiden av skallet. > Når alt er satt sammen til ett produkt, blir brukeren innkalt til tilpassing. Det er ikke uvanlig med en justering etter noe tids bruk. > Hjelmene lages med et lett og sterkt ytterskall i karbonfiber. På innsiden av skallet finner man et støtabsorberende lag med høyere densitet i de mest kritiske områdene, det er for ekstra beskyttelse. Så kommer Innerforet, et komfortabelt skummateriale som også kan tas ut for vask. > *Hver hjelm vi lager er et unikt, spesialtilpasset produkt, og vi kan gjøre mye med utforming og utseende for at hjelmen skal bæres med stolthet. * Hvem kan ha behov for hjelmer av typen vi lager hos Ortopediteknikk? > Behovet varierer, forteller Raquel. - Noen trenger en hjelm på grunn av epilepsi og beskyttelse mot fall, andre har uvanlig hodefasong og trenger for eksempel en sykkelhjelm, slalomhjelm eller en ridehjelm som passer godt. Andre må bruke hjelm for å forebygge selvskading. Hun forteller at det er påfallende hvor få som vet at slike hjelmer finnes, og kan dekkes gjennom NAV over folketrygden. Hvem rekvirerer hjelmer, hvem tar man kontakt med? > Støtte til hjelmer går ikke gjennom det vanlige systemet for ortopediske hjelpemiddel hos NAV, men de som kan søke til NAV Hjelpemiddelsentralen kan bistå med dette. For eksempel kan leger,ergoterapeuter og fysioterapeuter søke til Hjelpemiddelsentral, da må de vedlegge et formelt tilbud på produksjon fra oss. Så, veien til en hjelm starter i stor grad ved at de blir henvist til time hos oss på Ortopediteknikk. Hva dekkes av NAV, og hvor ofte kan man få støtte? > Behovet for hjelm blir fullt dekket av NAV hvis man får vedtak til støtte. Man får støtte etter behov og det må søkes for hver enkelt hjelm. Eventuelt justeringsarbeid på eksisterende hjelm trenger derimot ikke eget vedtak. > Dersom det er behov for to hjelmer, dekkes normalt også dette. Det å ha to hjelmer, for de som er helt avhengige av å bruke de, kan bidra til store tids- og kostnadsbesparelser. Hvis man kun har en hjelm, og hjelmen må inn på verkstedet, kan det redusere transport og ledsagerbehov. > *En fullstendig formtilpasning etter brukerens hodeform gir økt komfort og gunstigere fordeling av kreftene ved støt. * Hva skal en hjelm tåle, finnes det standarder for dette? > En hjelm til dette bruket må tåle mye. Det finnes ingen etablert standard fordi hver enkelt hjelm er et unikt produkt. Når vi produserer, trekker vi derfor på mange års erfaring, og det at vi selv har vært med på å utvikle hjelmene. Vi lager i alltid et produkt som tåler mye. > Hvor lang produksjonstid har en hjelm? > Det tar normalt en måned fra første behandlingstime til hjelmen er ferdig produsert. Det går gjerne med 25 arbeidstimer å lage en hjelm. Det er mye arbeid, og flere er involvert. Spesielt lang tid tar 3D-modelleringen og 3D-printingen, det krever mye planlegging. Hvordan vedlikeholder man en hjelm? > Skallet trenger lite vedlikehold. Hjelmen leveres som oftest med 2 vaskbare foringer som holdes på plass i hjelmen med borrelås, disse må vaskes med jevne mellomrom. Resten av hjelmen kan bare vaskes med en våt klut. Reparasjonstid på hjelmer > Reparasjonstid kan variere, mye kan fikses der og da, for andre ting må hjelmen kanskje tas inn for reparasjon over noen dager. Vi dokumenterer alt vi lager nøye, så hver enkelt del kan reproduseres. > Noen ganger ryker det stropper eller liknende, da tar man bare kontakt med oss for en rask fix. Ved større skader, for eksempel hvis ytterskallet sprekker, skal man av sikkerhetsårsaker ta kontakt med oss så fort som mulig, og vi avtaler en så smidig reparasjon som vi kan. Igjen, her kan det i visse tilfeller være lurt å ha to hjelmer. Andre typer hodebeskyttelse > Det finnes også andre typer hodebeskyttelse. De lages også spesifikt til en bruker, men er ikke å sammenlikne med en hjelm. Her kan man kontakte oss for å diskutere behovet. Når vet man at man trenger en ny hjelm? > Den vurderingen gjør vi sammmen med brukeren. Hvis flere ting må byttes, for eksempel på grunn av slitasje og skader, gjør vi en vurdering på om det skal lages ny hjelm. > Det hender at noen kommer inn med en hjelm for justering, og det ender opp med produksjon av ny hjelm i stedet. Da er det fordi det er mer samfunnsøkonomisk nyttig med en ny, fremfor mange forventede reparasjons- og justeringsoppdrag. > ** Hvilke muligheter har vi for å gjøre en hjelm litt personlig? > Her er det flere muligheter. Man kan for eksempel velge farge på skallet, man kan støpe bilder inn i karbonet, man kan lage initialer, eventuelle bøyler og skjermer kan også fås i ulike lakkfarger. Foret er vel å merke alltid svart. > Det er lurt å fortelle om slike ønsker allerede i starten av behandlingen, da er det lettere å få til. Samarbeid om å utvikle hjelmer som ortopedisk hjelpemiddel > - Prosessen med å utvikle hjelpemidlet startet for flere år siden, forteller Raquel. Vi valgte å samarbeide med et designbyrå i Oslo, som allerede hadde utstrakt erfaring med utvikling av ulike beskyttelsesprodukter. > Abry & Kavanagh Design i Oslo https://abrykavanagh.no er et av Norges mest erfarne og prisvinnende industridesignfirmaer. > På byråets egne sider forteller de at de "sammen med norske og internasjonale bedrifter og gründere har gjennomført en rekke innovative designprosjekter. Blant annet med Sweet Protection. Sweet Protection sine hjelmer for elvepadling, snowboard, alpin worldcup og frikjøring er ansett som referanseprodukter i flere av de mest krevende markedssegmentene". > Det er jevn teknologisk utvikling på området, og som eneste spesialhjelmprodusent i Norge, tar Raquel og Ortopediteknikk i bruk dette og får gode resultat. > Vi produserer hjelmer hovedsaklig ved klinikkene våre i Oslo og Tønsberg. Er du helsepersonell eller bruker/pårørende - ta kontakt på e-post eller telefon, eller bruk kontaktskjemaet nederst på siden. > Ortopediteknikk Ryen, Oslo https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-ryen > e-post Raquel Rodrigo Martinez mailto:raquel.rodrigo.martinez@ortopediteknikk.no?subject=Henvendelse%20ang%C3%A5ende%20hjelmer > Telefon 22 03 56 00. > Ortopediteknikk Vestfold og Telemark https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/vestfold-og-telemark/ortopediteknikk-tonsberg > e-post til avdelingen mailto:vestfold@ortopediteknikk.no?subject=Henvendelse%20om%20hjelmer. > Telefon 33 01 76 00 tel:33017600 > Ønsker du å få praktisk og relevant informasjon fra oss en gang per måned? Meld deg på nyhetsbrevet vårt "Historier" her. https://ortopediteknikk.us21.list-manage.com/subscribe?u=eedd66a0ba1f83e3dd76f7807&id=8d741217b8 - [Tre tips for en god samtale med behandleren din](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/tre-tips-for-en-god-samtale-med-behandleren-din): En god samtale med behandleren din er viktig for at de ortopediske hjelpemidlene dekker behovet ditt. Her er tre konkrete tips for å styrke kommunikasjonen og samarbeidet. > ![Bilde av samtale mellom bruker og behandler](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133513-1705999205/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/DSC09685.jpg%20%28large%29.jpg ) > Les mer om personlig behandling hos Ortopediteknikk i Oslo https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/detaljene-som-teller-personlig-tilpasning-hos-ortopediteknikk 1. Det dummeste du kan si er ingenting > Når du møter behandleren din, er det viktig å være klar og tydelig om dine behov og mål. Tenk igjennom konkrete utfordringer du ønsker å løse. Jo mer informasjon du gir, desto bedre kan behandleren tilpasse løsningene til akkurat dine behov. > Dette er det lurt om du gjør hver gang du er hos oss, ikke bare den første. 2. Vær aktiv i tilpassingsprosessen > Engasjer deg, still spørsmål, gi tilbakemeldinger og vær åpen for å prøve ut ulike alternativer. Behandleren din har ekspertise, men din personlige opplevelse og preferanser er like viktig. Jo mer du deltar, desto bedre kan hjelpemidlene tilpasses deg. 3. Ta egne initiativ i oppfølgingen > Når hjelpemidlet er tilpasset og tatt i bruk, er kontinuerlig kommunikasjon nøkkelen. Gi tilbakemeldinger om hvordan de fungerer i dagliglivet, og informer behandleren din om eventuelle endringer i behovet ditt, eller kanskje du har satt nye mål? > Regelmessige oppfølgingsmøter sikrer at hjelpemidlene fortsatt er optimale og gir rom for justeringer når det er nødvendig. Det kan være lurt å bestille time når behovet oppstår, ikke vent til neste planlagte time hvis det er lenge til. Vi er her for deg > Å ha en åpen og konstruktiv dialog med behandleren din er viktig for at du får mest mulig ut av hjelpemidlene dine. Ved å følge disse tre rådene, kan du styrke samarbeidet. Var det noe du tenkte du skulle snakket med oss om? Ønsker du å få praktisk og relevant informasjon fra oss en gang per måned? Meld deg på nyhetsbrevet vårt "Historier" her. https://ortopediteknikk.us21.list-manage.com/subscribe?u=eedd66a0ba1f83e3dd76f7807&id=8d741217b8 - [Spesialkunnskap om klumpfot og ortopediske hjelpemidler](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/spesialkunnskap-om-klumpfot-og-ortopediske-hjelpemidler): Ortopediingeniørene Karen Strand og Gro Agersborg er to av flere i Ortopediteknikk, som har en spesiell interesse for klumpfot og ortopediske hjelpemidler. > ![ ](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133536-1706086776/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/Gro%20og%20Karen%281%29.jpeg%20%28large%29.jpeg Gro og Karen har jobbet med klumpfot og ortopediske hjelpemidler i mange år og samarbeider med lokale sykehus i Oslo-området) > Klumpfot kan normalt sees på ultralyd fra uke 18 > På spørsmålet hva klumpfot er, forteller ingeniørene våre at det er *en relativt sjelden medfødt fotfeilstilling hvor knoklene i foten står i en unormal posisjon i forhold til hverandre*. For ordens skyld opplyser de om at "definisjonen" er den som står på Oslo universitetssykehus HF https://www.oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/klumpfot/ sine sider. > Videre leser man at "*s**ener og leddbånd er i tillegg for korte og stramme, og leggmusklene er mindre utviklet enn normalt. Barnets fot står i spissfotstilling samtidig som at forfoten er dreiet innover. Klumpfoten kan variere fra en mild til en meget stiv feilstilling*". > Vi har fått tillatelse til å lenke til denne filmen på omlag 5 minutter som forklarer det meste, og veldig godt. > Behandling av klumpfot > På det offentlige nettstedet Helsenorge https://www.helsenorge.no/sykdom/muskel-og-skjelett/klumpfot/ kan man lese at 1,4 av 1000 barn blir født med klumpfot. I Norge betyr dette anslagsvis 50-60 barn i året. > Karen og Gro forteller at klumpfot normalt kan ses på ultralyd fra uke 18, men endelig diagnose settes ikke før etter fødsel. Behandlingen starter også gjerne så fort som mulig, gjerne allerede den første uken. > I Norge behandles klumpfot først ved sykehus. Involverte er normalt ortoped, fysioterapeut og ortopediingeniør. Behandlingen kan omfatte seriegipsing, skinnebehandling, ortoser, fysioterapi og annet. > I Oslo-området samarbeider Ortopediteknikk med Akershus Universtitetssykehus og Ullevål Sykehus om behandling av klumpfotbarn. Der deltar våre ingeniører på tverrfaglige klinikker sammen med barneortopeder og fysioterapeuter. Et slikt samarbeid har Ortopediteknikk også med sykehus flere andre steder i landet. Hvilken rolle har ortopediingeniøren og når kommer vi inn i forløpet? > - Som ortopediingeniører kommer vi normalt inn i bildet når barnet er ca 3 måneder gammelt. Da er de som oftest ferdige med gipseperioder og eventuelt operasjon. Ortopediingeniøren er normalt den som leverer og tilpasser hjelpemidlene barna skal bruke, forteller Gro. > Vi møter barna hyppigst i starten av behandlingen hos oss. Når de er små kan de være innom en gang i måneden. Etter hvert som de blir eldre handler det normalt om tverrfaglig oppfølgning hver 3. eller 6. måned frem til de er 5 år. Etter dette, kanskje en gang i året og etter behov. Barna bruker ortoser vanligvis frem til fylte 5 år, men noen må fortsette med ortoser i flere år etter det. > NAV dekker normalt all behandling av klumpfot. > Barn med klumpfot og fysisk aktivitet > Karen forteller, - Erfaringen vår tilsier at barn med klumpfot i utgangspunktet kan være med i aktiviteter på lik linje med andre barn på samme alder. Noen barn med klumpfot kan bli fortere slitne i foten/ føttene enn friske barn, så det er lurt å se an litt. Og, for noen barn kan det være vanskelig å gå i ujevnt terreng eller i oppoverbakker. Ortopediske spesialsko og fotsenger > Dersom barna trenger hjelpemidler til én eller begge føtter, er det ikke uvanlig at man bruker spesialsko som avlaster og korrigerer feilstillinger. Noen barn har to nokså ulike føtter, man kan ha bredere føtter enn normalt, andre igjen trenger ekstra stabile sko. Dette kan spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/spesialsko og fotsenger https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/gar-ikke-en-meter-uten-fotsengene-minehjelpe med. > Opparbeidet kunnskap og erfaring etter studiet > Gro og Karen forteller at det nokså begrenset undervisning om denne tilstanden i ortopediingeniør-studiet. Diagnosen blir gjennomgått, men det ingen fordypning i dette. Det betyr at dette er en kunnskap ikke alle har. > Så i tillegg til lang erfaring med klinisk arbeid, drar Gro, Karen og andre kolleger i Ortopediteknikk ofte på kurs og kongresser hvor de henter med seg og deler kunnskap med kollegene sine.Som oftest er kongressene internasjonale og i utlandet. > Behandling og hjelpemidler til klumpfot nødvendigvis er et nisjefelt sammenliknet med mange andre diagnoser. Men de forteller stolt, at i forhold til antallet årlige tilfeller, har vi svært mange som kommer til oss. Vi tror det er fordi vi har god kunnskap om dette. Hvem kan du kontakte i Ortopediteknikk? > Har du spørsmål eller ønsker kontakt med oss - som privatperson eller helsepersonell - foreslår vi at du henvender deg direkte til avdelingene våre i Oslo, Stavanger, Tønsberg, eller Lillestrøm. https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ > Du kan også bruke kontaktskjemaet nederst på siden, da når du oss sentralt i Ortopediteknikk. > Relevante lenker > Klumpfot - Helsenorge https://www.helsenorge.no/sykdom/muskel-og-skjelett/klumpfot/#oppsummering > Klumpfot - Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no) https://www.oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/klumpfot > Klumpfot, Nordbyhagen - Akershus universitetssykehus HF (ahus.no) https://www.ahus.no/behandlinger/klumpfot/ > Klumpfot – Store medisinske leksikon (snl.no) https://sml.snl.no/klumpfot > Facebook - det finnes en gruppe på Facebook https://www.facebook.com/groups/103910945200 - [- Jeg går ikke en meter uten](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/gar-ikke-en-meter-uten-fotsengene-mine): Trevor (41) fra Oslo går ikke en meter uten de ortopediske fotsengene sine. For ham var de avgjørende for å kunne fortsette i jobben han er glad i. > ![Trevor på arbeid](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133815-1709721342/Artikkelbilder/ECRPE8041%5B1%5D.JPG%20%28large%29.jpg ) > I aktivitet hele tiden > Trevor er i starten av førtiårene, pappa og på føttene mesteparten av dagen. Han er aktiv og har drevet med idrett siden han var ung. Han har en nokså fysisk jobb, han trener yoga flere ganger i uken, og har i flere år trent fotballlag. Selv har han vært semi-proff fotballspiller i flere år. Man kan lett se at han er fysikk sterk og har masse energi, og han er opptatt av å fortsette å ha det slik. > Trevor bruker fotsenger fordi føttene hans av ulike årsaker trenger avlastning https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/. Han er vant til å bruke fotsenger hver dag, privat og på jobb. Fordi han selv har så stor nytte av de, innrømmer han at han ofte, og litt demonstrativt, gjør et poeng av at han bruker de. Så hver gang han bytter sko på jobb, flytter han fotsengene over i verneskoene sine foran kollegene. Etter én dag i fornøyelsesparken > På ferie med familien i sommer, vandret de en hel dag rundt på Universal Studios i Florida, ikke langt fra hans opprinnelsesland. Han kan ikke helt forklare hvorfor han ikke brukte de den dagen, men åtte timer på beina uten fotsengene var "dårlig medisin", forteller han. > Nærmest hele kroppen verket, ikke bare beina. Gjett om jeg brukte de neste dag! > For meg var det ikke nedvendigvis føttene som hadde det værst, resten av kroppen verket fordi jeg hadde kompensert for at jeg ikke hadde de på. Jeg var både utslitt og følte meg litt ute av balanse, forteller han. Mer enn en såle du får i sportsbutikken > Peter Strøm er Ortopediingeniør og jobber ved Ortopediteknikk på Ryen i Oslo. Fotsenger er en av fagområdene han intereresserer seg mest for. Han innrømmer at han er litt glad i å "nerde" på dette. Han har jobbet med forskjellige typer barne- og voksenortoser i mange år, og den siste tiden har han jobbet klinisk, nesten bare med fotrelaterte problem. > https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133864-1709884014/Artikkelbilder/Voxelcare%20skannesekvens%281%29.mp4 > *Video som illustrerer skanningprosessen som skjer etter innledende undersøkelser* > Mange kan tilpasse en såle til et barn med lettere vridd ankel, men ikke alle kan behandle en komplisert feilstilling. > Da ortopediteknikk i 2023 implementerte digitalisering av sin fotsengproduksjon ledet Peter implementeringsprosjektet ved avdelingen i Oslo, det som den gang besto av Ryen, Rygge, Gran og Lillestrøm. > https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133874-1709884478/Artikkelbilder/Videoer/Fres%20uten%20lyd%281%29.mp4 > *Fotsengene freses ut av et materiale før videre bearbeiding* > Peter forteller at han har tro på å virkelig fordype seg i et fagområde. - Det kan høres ut som om jeg bare jobber med fotsenger, det stemmer ikke, men jeg har modellert og tilpasset nokså mange nå, og underveis har det gått opp for meg hvor viktige de kan være. Han har opplevd å få mange vanskelige caser inn på behandlingsrommet, mennesker som har strevd i mange år, kanskje vært andre steder først. Da er følelsen ekstra god når man lykkes. > https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133808-1709714897/Artikkelbilder/Videoer/431459911_25167974919483561_2378729322879750887_n%281%29.mp4 > *Slik kan en fotseng se ut når de er klare til bruk* Sertifisert kompetanse og individuelle behandlingsløp > Som Ortopediingeniør går man først et treårig bachelorstudie og deretter to års turnustid, før man kan få autorisasjon som Ortopediingeniør. Under studiet har man undervisning i anatomi, biomekanikk og sykdomslære. En del av utdanningen er konsekvensforståelsen, nettopp at en for eksempel en fotseng ikke bare påvirker foten men hele ganganatomien. > Ved første konsultasjon gjør vi en grundig undersøkelse, blant annet palperer vi (fysisk undersøkelse), vi kartlegger brukerens mobilitet, sjekker smerter og enda litt, før vi så skanner foten. Videre følger 3D-modellering i programvaren vår, produksjonen foregår deretter som oftest på verkstedet ved avdelingen. Når fotsengen er produsert, blir brukeren innkalt for tilpassing, og etter en tids bruk kanskje en runde med justeringer. > Utdanningen og kunnskapen skiller oss fra tilbud man får i den vanlige sportsbutikken > Det blir en egen oppfølgingsplan for hver enkelt pasient. Selv om vi lager mange fotsenger i løpet av et år er det ikke å sammenlikne med samlebåndsproduksjon, hvert hjelpemiddel er individuelt utformet og tilpasset. > *Peter Ström er Ortopediingeniør ved avdelingen på Ryen i Oslo.* > Når det er sagt, fotsenger er ikke nødvendig for alle. Vi ser blant annet at vårt og fysioterapeuters tilbud kan utfylle hverandre godt. Litt grovt kan man si at fysioterapeuter fokuserer på musklers egenskaper til å stabilisere en struktur, mens vi med vårt bidrag justerer hele "strukturen" slik at muskler og sener får utvikles og styrke seg fra en så korrekt posisjon som mulig. Støtte til fotsenger > Man kan enten bli henvist fra helsepersonell med henvisningsrett https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/rekvirenter-legespesialister/rekvisisjonsrett, eller man kan ta direkte kontakt med et ortopedisk verskted på privat initiativ. Prosessen er den samme, forskjellen er at det med henvisning fra spesialist kan være mulig å få dekket kostnader for hjelpemidlene gjennom offentlige refusjonsordninger. > Dersom din henviser anser at du har behov for ortopediske fotsenger, vil du få en henvisning til et ortopedisk verksted, som for eksempel Ortopediteknikk. Med søknad og vedtak får man normalt støtte til fotsenger en gang i året, i et antall år frem i tid. Det er en egenandel for fotsenger https://ortopediteknikk.no/tjenester/rettigheter-hos-nav/#Rettigheter%20hos%20NAV. > *Ortopediingeiør Rakel Morbech i Sandvika modellerer fotsenger digitalt* Ortopediteknikk valgte Voxelcare > Peter forteller, Ortopediteknikk ventet med digitalisering av fotsenger til man fant en løsning som møtte våre krav til kvalitet. Vi vurderte flere leverandører, og landet på én. For oss var det viktig at det digitale verktøyet hadde et grensesnitt som var moderne og intuitivt, og det måtte være effektiv. Vi målte kvaliteten og fikk bekreftet at den var minst like god som tradisjonelle metoder. > En annen vurdering gikk på vår egen arbeidsbelastning. Selv om vi helt sikkert parallelt kommer til å jobbe med gips i noen år fremover, er den digitale løsningen mindre fysisk belastende. I tillegg ser vi fordeler i smidigheten det gir ved reproduksjon og ikke minst renslighet i produksjon. > Det har vært en vei å gå med omstilling fra analog til digital produksjon, og vi tar med oss uvurderlig erfaring fra årevis med produksjon med avtrykk og gips. Den erfaringen vi bygger på, og lykkes med. Trevor bruker fotsengene daglig og har en klar oppfordring > Mange som kommer til et ortopedisk verskted for fotsenger gjør det på grunn av smerter i føttene eller andre problemer med gangen, slik som Trevor. Eldre personer har ofte større behov for trykkavlastning enn unge, fordi det med alderen er normalt at fettputen under tåballen flyter ut og blir tynnere, og det kan forårsake smerter bare ved vanlig gange. Peter forteller at vi ganske ofte møter brukere som opplever at artrose (slitasje) i ledd gir smerte og andre problemer. Dette anbefaler han at man snakker med sin behandler om. https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/tre-tips-for-en-god-samtale-med-behandleren-din > Folk kan bruke femti tusen på en seng, hvor mye bruker de på føttene sine? > Basert på egen erfaring, er Trevor tydelig på at det er lurt å søke hjelp tidlig. - Hvorfor gå med smerter? Det er mange som kanskje ikke er klar over at enkle grep kan hjelpe veldig mye, og raskt går det også. > For meg er mine fotsenger forskjellen mellom en utmattende arbeidsdag - og det overskuddet jeg nå kan bruke på familien og interessene mine etter jobb. Annen relevant informasjon: > Les om leverandøren av teknologien vi har valgt: http://www.voxelcare.com http://www.voxelcare.com > Les om : Rettigheter hos NAV - Ortopediteknikk https://ortopediteknikk.no/tjenester/rettigheter-hos-nav/#Rettigheter%20hos%20NAV > Les om fotsenger generelt : Fotsenger - Ortopediteknikk https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ > Kontakt oss > Peter Strøm, Rakel Morbech og andre kompetente mennesker i Ortopediteknikk i Norge finner du på alle våre avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/. Du kan også få tak i oss med kontaktskjemaet under. Ikke nøl med å kontakte oss, enten du er bruker, helsepersonell eller bare nysgjerrig. - [Ta med deg din egen historie!](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/sauer-og-hjelpemidler-i-skjonn-forening): Gunn Mari Steine fra Rogaland ønsket noe mer ut av hjelpemidlet sitt enn en fargeløs protese. "Game on" tenkte vi! > ![Bilde av sauer i vakkert landskap](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133623-1706515763/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/Originalbilde%20sauer%281%29.jpg ) > På Ryfylke finnes det sau, mange sau, og der det finnes sau, finnes det sauebønder. > Et personlig hjelpemiddel kan som oftest lages i mer enn én farge, og det "finnes alltid" noen flater man kan bruke til utsmykning. Da blir løsningen enda mer personlig. > Gunn Mari Steine ville gjøre noe mer ut av protesen sin, og da hun skulle få ny, ba hun oss om å få med et bilde som fortalte noe om hennes liv, landskapet rundt henne, og sauene hennes. Det fikset vi, og skal vi være ærlige ble vi ganske fornøyde. Det ble hun også. > Vi spurte om vi kunne fortelle andre om dette, og "det syntes hun var bare kjekt". > Så, tusen takk til deg som lot oss dele! Men - hva med deg som leser dette? > Du som snart skal til oss igen, eller kanskje for første gang; har du et minne eller en tanke du har lyst til å ha med deg over alt? > Finn frem et bilde eller en illustrasjon og fortell din behandler om ideen din! > Vi synes det er stas å få lov til å gjøre dette for deg! > Les også: Tre tips for en god samtale med din behandler! https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/tre-tips-for-en-god-samtale-med-behandleren-din - [Ortopediingeniører med interesse for MS](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ortopediingeniorer-med-en-ekstra-interesse-for-ms): Magnus Greff og Johanna Nilsson er Ortopediingeniører hos Ortopediteknikk i Oslo. Begge har en spesiell interesse for MS og ortopediske hjelpemidler, og kunnskapen etterspørres. > ![Portrettbilde av Magnus og Johanna på verkstedet i Oslo](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133760-1707397722/Artikkelbilder/Bilder%20fra%20avdelinger/Magnus%20og%20Johanna%202.JPG%20%28extra_large%29.jpg ) > *Skrevet av Erik Senstad mailto:Ryensvingen 6?subject=Kontakt%20fra%20hjemmeside%20-%20artikkel%20om%20MS%20og%20Ortopediske%20hjelpemiddel, Ortopediteknikk AS.* > *Svenske Johanna Nilsson (34) og Magnus Greff (49), sønnen til en av Ortopediteknikks norske grundere, er ofte å se i tospann på Ryen. Ortopediingeniørene, begge utstyrt med skarpe blikk, moderne løsninger og tildels tørr humor, er alltid underholdende å slå av en prat med. * > *Vi skal bli bedre kjent med Johanna og Magnus, men først litt om MS og hjelpemidler.* MS og ortopediske hjelpemidler > *Multippel Sklerose (MS) er en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet. Ved MS blir selve «ledningssystemet» skadet og det gjør at nervesignalene forstyrres eller blokkeres. (Helsenorge.no) https://www.helsenorge.no/sykdom/skader-og-sykdommer-i-hjernen/multippel-sklerose-ms/* > Johanna forteller, - det er ikke uvanlig for MS-brukere at de har nedsatt muskelstyrke og redusert gangevne. Man kan også ha utfordringer med hendene, for eksempel redusert grep og finmotorikk, og man kan oppleve muskelspasmer. > For en litt dypere forståelse for diagnosen, anbefalte de å se denne informasjonsfilmen som ligger åpent på MS Forbundet http://www.ms.no/ sin Youtube-kanal. > *Filmen er publisert med tillatelse fra den norske MS Forbundet* > Etter at en MS-diagnose er satt, får man som regel først fysikalsk behandling. Man er gjerne under oppfølging av sin nevrolog for medisinering og kartlegging av eventuell sykdomsprogresjon, forteller de. Men på et tidspunkt vil normalt kroppen trenge hjelp, da er vi der. De yngste pasientene kommer til oss en kort stund etter sykdomsdebut, da gjerne i 40-årene. > På et tidspunkt vil normalt kroppen trenge hjelp, da er vi der. Fritt valg av leverandør og gode samarbeidspartnere > I Norge kan man velge hvem som skal levere sine ortopediske hjelpemidler innenfor helseforetaket, så det betyr at man kan ta med seg søknaden eller vedtaket dit man vil og få vurdering og tilpassing av utstyr. > - Vi møter som oftest brukerne etter de har vært hos spesialisthelsetjenesten og fått en søknad på hjelpemidler. Det kan de få fra ortoped, nevrolog eller andre andre rekvirenter- eller spesialister, forteller de. Flere kommer også til Ortopediteknikk ved at deres fysioterapeut tar direkte kontakt med oss. > Alt som kan forenkle hverdagen for en person med MS gir meg glede og motivasjon i min jobb. > Mange rekvirenter vet hvem vi er og hvordan de skal henvise, og brukere kan også ta direkte kontakt med oss for en samtale. Men, for å kunne starte opp med måltaking til hjelpemidler må man ha et vedtak om stønad. Hvis det ikke er på plass, konkluderer samtalen ofte med at brukeren må kontakte sin nevrolog for dette. > I Oslo-området har Ortopediteknikk et godt samarbeid med offentlige institusjoner som NKS https://nks-helsehus.no/Helsehus https://nks-helsehus.no/ ved A-hus, og MS-Senteret Hakadal https://www.mssenteret.no/. Vi samarbeider tilsvarende med andre helseinstitusjoner i andre deler av landet, som MS-pasient kan du ta kontakt med nærmeste avdeling https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ og finne ut mer. > Hjelpemidler til en typisk MS-pasient > Johanna og Magnus forteller at MS-pasienters behov favner vidt. De behandler mennesker i ulik alder og med veldig ulikt behov. Mange er fortsatt yrkesaktive og ønsker å være aktive i mange år fremover. Det, sier de, gjør jobben spennende og veldig meningsfull. > Når brukeren er kalt inn for vurdering på en av våre klinikker, går man gjennom en grundig undersøkelse (anamnese). Der kartlegges behov og det bestemmes hvilket hjelpemiddel som skal søkes dekket av NAV. > Dersom det er tilstrekkelig med ett prefabrikkert hjelpemiddel kan bruker få dette med seg fra denne første timen. Dersom det er behov for mer enn "hyllevare", må det enten bestilles eller spesialproduseres. Da tar vi mål og brukeren må komme tilbake. Tiden dette tar avhenger helt av behovet og løsningen. > Når tilpassingen er gjennomført gjenstår justeringer, oppfølging og vurdering om det er behov for andre hjelpemiddel. > *Ortopeditekniker Richard jobber med en ortose på verkstedet på Ryen* Oppfølging hos Ortopediteknikk > Oppfølgingen og frekvensen er ikke den samme gjennom hele behandlingsforløpet. Ved tilpassing av nytt hjelpemiddel må brukeren belage seg på 2 til 3 fortløpende konsultasjoner. Men når tilpassing og justeringer er gjort går hyppigheten raskt ned. Vi innkaller normalt våre MS-pasienter minst en gang i året for kontroll og oppfølgning. Støtte fra NAV og egenandeler > En tommelfingerregel er at alt skal behovsprøves. Vår erfaring er at med en godt dokumentert søknad, vil MS-pasienter kunne få stønad til de fleste ortopediske hjelpemidler. > Løsninger som ofte er aktuelle, er ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ortoser til over- og underekstremiteter, eksempelvis dropfotortoser, kneortoser, håndortoser, og korsett. Det er heller ikke uvanlig å få dekket fotsenger og spesialsko. > MS er en diagnose som åpner for flere ortopeditekniske løsninger, også Funksjonelle ElektroStimulerende (FES)-produkter. FES er ett hjelpemiddel Johanna og Magnus finner det spesielt interessant å jobbe med. > Elektriske ortoser krever alltid egen søknad. Fotsenger og spesialsko har per januar 2024 en egenandel på hhv kr 490 og fra kr 725 og oppover - avhengig av type. > Du kan lese generelt om Søknadsprosessen https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/soknadsprosess her, eller ta direkte kontakt med en av våre avdelinger og spørre om råd https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/spesifikt for deg. Du finner også et kontaktskjema i bunnen av artikkelen som du kan benytte. > *Johanna og Magnus demonstrerer en FES-ortose på en kollega* Tar spesielt hensyn til brukeren i en vanskelig situasjon > Med søknad i hånden er uansett en gratis konsultasjon innen rekkevidde. Ved noen tilfeller, hvor vi ser at søknaden kan antas å ende med støttevedtak, starter vi prosessen allerede ved første møte. Med i Nevronet siden 2022 > NevroNet - Oslo universitetssykehus HF https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/nevroklinikken/nevrologisk-avdeling/nevronet er en digital plattform hvor man enten som MS-pasient, har dystoni eller nevromuskulære diagnoser, finner kontaktinformasjon og hjelp på veien videre. Både Johanna og Magnus er oppført i Fagpersonregisteret. > Plattformen er et samhandlingsprosjekt som skal heve kompetansen, og bedre samhandlingen mellom kommune og spesialisthelsetjenesten i Oslo kommune. > Som fagpersoner er vi begge inkludert i utviklingen av Nevronet. Vår rolle her er å være en tilgjengelig samarbeidspartner for fagmiljøene, og behandler for brukere. > https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/nevroklinikken/nevrologisk-avdeling/nevronet > Samarbeidet oppleves som en anerkjennelse av vår kompetanse, og det er en tillit vi ikke behandler med lettvinthet. Fagpersonene Johanna og Magnus > Johanna Nilsson tok sin Ingeniørutdanning i Sverige, og har jobbet med ortoser siden 2016. Ortoser ble tidlig hennes «grej» under turnusen ved Ortopediteknikk i Tønsberg. Ikke bare på grunn av kollegene som veiledet henne, men også fordi hun liker kompleksiteten. > *Det byr på mye utfordringer og man er nødt til å både tenke biomekanisk og kreativt* > Hun legger til: - for ikke å snakke om den kosmetiske biten! Man må lage noe som både fungerer, men som også ser bra ut. Ortoser er utrolig gøy og utfordrende, så valget å jobbe med det ble enkelt for meg. Nå jobber hun mest med voksenortoser, og brenner ekstra for elektriske ortoser og utvikling på området. Fremfor alt, sier hun, at hun elsker å hjelpe sine pasienter med utfordringene de har i hverdagen. > Magnus Greff startet som tekniker-lærling i Ortopediteknikk i 1993 og tok sitt fagbrev innen ortoser. Han utdannet seg deretter seg til Ortopediingeniør i 2004, og gikk sine to år med turnus hos Ortopediteknikk frem til 2006. Han forteller at det allerede fra lærlingtiden har vært ortoser som har ligget ham nærmest. Magnus har siden arbeidet ved flere av OT sine avdelinger i Førde og Sandvika, han jobber idag mest med voksne. > *Vi møter mange brukere, prøver mange ulike løsninger, og deler mer enn gjerne kunnskapen og erfaringene våre. *Enkelte av våre brukere har vi faktisk også møtt de gangene vi har holdt foredrag Holder foredrag og presentasjoner > Med jevne mellomrom får de forespørsler om å holde foredrag om ulike tema eller løsninger de jobber med. Da er det sjelden nei å få fra de, for selv om de ved første øyekast kan virke litt introverte brenner de for å dele sin kunnskap om faget som de brenner sterkt for. > Magnus kan kontaktes på magnus.greff@ortopedikteknikk.no mailto:magnus.greff@ortopedikteknikk.no?subject=Henvendelse%20fra%20hjemmeside%20-%20MS%20og%20Ortopediske%20hjelpemidler eller 23 00 56 00 > Johanna kan kontaktes på johanna.nilsson@ortopediteknikk.no mailto:johanna.nilsson@ortopediteknikk.no?subject=Henvendelse%20fra%20hjemmeside%20-%20MS%20og%20Ortopediske%20hjelpemidler eller telefon 23 00 56 00. Ortopediteknikk jobber med MS-pasienter ved alle avdelinger > Vi jobber med MS-pasienter ved alle våre avdelinger i Norge. https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ Som privatperson kan du ta kontakt med oss for time eller bare en telefonsamtale, hvis du ønsker en formening om du bør oppsøke lege for videre søknad om hjelpemidler. Ta kontakt direkte eller benytt kontaktskjemaet i bunnen av artikkelen. > Som fagperson er du alltid velkommen til å kontakte oss. Hver avdeling har en fagleder som enten veileder eller ruter deg videre til en egnet fagperson.Du finner kontaktpersonene nederst på hver avdelings side https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/. Relevante artikler og lenker > Helsenorge har samlet viktig informasjon om Multippel sklerose (MS) https://www.helsenorge.no/sykdom/skader-og-sykdommer-i-hjernen/multippel-sklerose-ms/ > MS-forbundet i Norge sine sider: Sammen er vi sterkere - MS Forbundet https://www.ms.no/ > Få relevant informasjon en gang per måned rett i e-posten - meld deg på vårt nyhetsbrev https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsbrev/meld-deg-pa-vart-nyhetsbrev Brukerseminar i September 2024 > Torsdag 5 september 2024, kl 16-18 holder Ortopediteknikk et eget mini-fagseminar for brukere med MS. Foreløpig program ser slik ut: > Lett servering fra kl 1600 > Velkommen til OT, en introduksjon til MS og ortopediske hjelpemiddel > Elektriske ortoser, ved Johanna Nilsson og Magnus Greff > "Hvem har sagt det skal være enkelt", ved Alex Arvidsson https://www.alexanderarvidsson.no/ > Hvem er MS Forbundet og hva gjør vi? v/ Kommunikasjonsleder Kristi Herje Haga > Det faglige programmet starter kl 1630 og varer til 1800. Fagpersoner fra OT vil være tilgjengelige for spørsmål før og etter foredragene. Vi har satt en foreløpig grense på 35 deltagere. Fagpersoner er selvsagt velkomne, men innholdet passer best for brukere og pårørende. > Adressen er Ryensvingen 6, 0680 Oslo. > Stedet har gratis parkering og er tilrettelagt for bevegelseshemmede med rampe og heis. > Seminaret er kostnadsfritt for deltagerne. Du kan allerede nå melde deg på seminaret. https://forms.office.com/Pages/ResponsePage.aspx?id=9kPK2Kj06kC67s89Q6DNYMhtE9L4UFpMt_W9lZB1D7RUMjk3WFpKNUdXMzdITFMwVlI5T0lXUTVHUC4u Har du spørsmål eller ønsker å komme i kontakt med oss > Utfylt skjema sendes som e-post til vår administrasjon. - [Ortopediteknikk i Førde – ein klinikk for alt](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ortopediteknikk-i-forde-ein-klinikk-for-alt): Med sine over ti tusen innbyggjarar, vakkert plassert i Vestland fylke, ligg byen Førde. Her var det heilt naturleg for Ortopediteknikk å etablere seg. > ![Avdeling førde og fotterapeuten](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133924-1710748534/Artikkelbilder/Hele%20avdeling%20F%C3%B8rde%20og%20Fotterapeuten%20i%20samme%20lokale.jpg%20%28extra_large%29.jpg Ortopediingeniørane Marianne og Ninnis. Fotterapeut Laila (Førde Fotklinikk), kontorleiar Nina, Linda (J.A.Magnussen) og Ortopediingeniør og avdelingsleiar Linn Marie Leknes.) > *Skrive av **Erik Senstad* mailto:Ryensvingen%206?subject=Kontakt%20fra%20hjemmeside%20-%20artikkel%20om%20MS%20og%20Ortopediske%20hjelpemiddel*, Ortopediteknikk AS* > Allereie tidleg på 1980-talet hadde Ortopediteknikk klinisk tilbod i Førde. Kommunen var i vekst, og i 1999 fekk Ortopediteknikk sine eigne lokaler i Steinavegen. Dei siste åra har klinikken lege i Naustdalvegen. https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/vestland/ Mellom høge fjell ved utløpet av Jølstra > Førde er ein by med stødig næringsliv, eit velutvikla kulturtilbod, skular, helseinstitusjonar og eige flypass. > Som samlingspunkt for byen sin kompetanse på ortopediske hjelpemiddel, representerer dei tilsette i Ortopediteknikk tryggleik og nærleik for brukarane sine. > Avdelinga i Førde er stor med tanke på at den ligg eit stykke frå næraste storby. Ho er i dag bemanna med sju personar. Med lang erfaring handterer ortopediingeniørane Linn Marie Leknes, Marianne Abrahamsen og Ninnis Thorkildsen https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ninnis-torkildsen-ny-kapasitet-og-kompetanse-i-forde dei fleste behov. > Kontorleiar Nina har oversikt over dagane på avdelinga, og er gjerne den første ein er i kontakt med. Dina og Henrik jobbar i produksjon. > I tillegg har samarbeidspartnaren J.A Magnussen Spesialsko eiga avdeling, bemanna av skoeksperten Linda. Dei har også lokalt lager, noko som gjer det enkelt å få prøve fleire sko for å finne riktig modell og størrelse. **Kvifor reise til Bergen for å gjere det du kan få gjort her i Førde?** > Klinikken i Førde er bemanna med ortopediingeniørar kvar dag. Ingeniøren Ninnis, som tidelegare har jobba ved ein verkstad i Bergen, fortel at ho har høyrt at mange reiser heilt til både Bergen og Ålesund for behandling og oppfølging som dei kunne fått i Førde. Dei er nok ikkje klar over alt vi kan gjere lokalt. > Mange blir nok overraska over at dei kan spare seg lang reiseveg, og betydelege kostnadar ved å ta turen til klinikken vår i Førde i staden > Vi kan behandle det meste hos oss. Ofte kan vi også bistå på relativt kort varsel. Det synes mange er ein stor fordel. Det er alltid lurt å ringe oss på førhand, så ein ikkje tar seg ein bomtur, fortel Ninnis. > Kompetanse og samarbeid med lokale institusjonar > Til saman har våre ortopediingeniørar i Førde meir enn 30 års erfaring. Alle kan jobbe med alt, men kvar og ein har ei spesiell interesse for einskilde fagfelt. Avdelingsleiar Linn Marie fortel at komplikasjonar på grunn av diabetes, og behandling av dette, er noko ho lenge har interessert seg for, og samarbeidar med lokale helseinstitusjonar om. > *Vi ser mange pasientar hos oss som har opplevd og lev med slag, MS https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ortopediingeniorer-med-en-ekstra-interesse-for-ms og andre nevrologiske sjukdommar. Her har vi erfaring og kompetanse.* > Marianne er spesielt interessert i barneortoser, fortel ho. Proteser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/er ikkje akkurat ukjent for Ninnis, som har lang erfaring frå ein ortopedisk verksemd i Bergen. Ho har også jobba mykje med vaksne skinnepasientar (ortosar https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/). > Våre fagpersonar er jamnleg å treffe på Sentralsjukehuset i Førde, og i Lærdal. Spesialskoavdeling med lokalt lager > https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/ > Samarbeidspartneren J.A.Magnussen har eige avdeling for sine ortopediske spesialsko i same lokale som Ortopediteknikk. Med stort utval og eige lager har dei det meste tilgjengeleg. Det dei ikkje har kan dei skaffe på kort varsel. Komplette avdelingar for spesialsko finst ikkje over alt, fortel Linn Marie. Les meir om spesialsko her. https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/ **Fotsengfres og fotterapeut i same etasje** > Alle ortopediingeniørane har kompetanse og erfaring med fotsenger, herunder digital skanning og modellering. Nyleg har det blitt installert ein digital fotsengfres, noko som gjer det mogeleg å produsere fotsenger lokalt. Les meir om fotsengar her https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/. > https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133874-1709884478/Artikkelbilder/Videoer/Fres%20uten%20lyd%281%29.mp4 > I mange år no, har fotterapeut Laila Fluge Bortheim, vore i same lokale som oss. Det er ei stor fordel å ha Laila her ilag med oss. Vi hjelper kvarandre når det trengs, og det er fint med kort veg mellom oss - for mange av pasientane våre, fortel Linn Marie. > Time hjå fotterapeuten bookar du på telefon 90 58 50 31. Sunnfjord er heim for dei fleste av oss > Alle dei tilsette med unntak av ei, bur i Sunnfjord. Det er viktig med lokal forankring, og det er fint å kunne sørgje for lokale arbeidsplassar, fortel avdelingsleiar Linn Marie, som for tida er i barselpermisjon. > Vi har vore her i mange år, og sjølv om vi har travle dagar, så gleder vil oss til å gå på jobb. > Det er godt å vere så mange tilsette som vi er i klinikken. Vi er flinke til å ta vare på kvarandre, og brukarane våre sjølvsagt! > Teamkjensle og samhald betyr mykje for oss. Vi trur dette er noko ein kjenner på stemninga når ein kjem inn dørene hos oss på Elvetorget kjøpesenter. > Kontakt oss > Anten du er helsepersonell eller privatperson kan du få tak i oss for time, spørsmål, eller henvisningar. > tel: 57722484 tel:57722484 > e-post forde@ortopediteknikk.no mailto:forde@ortopediteknikk.no?subject=Kontakt%20fr%C3%A5%20heimesida%20-%20Artikkel%20om%20Ortopediteknikk%20i%20F%C3%B8rde > Du kan og nytte konktaktskjema under. - [Ortopediteknikk på BUF Årsmøteseminar - 11-13 mars 2024](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ortopediteknikk-pa-buf-arsmoteseminar-11-13-mars-2024): Takk for at du besøkte oss på utstillingen vår. Her har vi samlet kontaktinformasjon og relevante artikler for deg som deltok. > ![Bilde av utstillingen](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133904-1710145411/Artikkelbilder/Image%20%282%29.jpg%20%28large%29.jpg ) > Klumpfot og ortopediske hjelpemidler https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/spesialkunnskap-om-klumpfot-og-ortopediske-hjelpemidler > I Oslo-området samarbeider Ortopediteknikk med Akershus Universtitetssykehus og Ullevål Sykehus om behandling av klumpfotbarn. Der deltar våre ingeniører på tverrfaglige klinikker sammen med barneortopeder og fysioterapeuter. Et slikt samarbeid har Ortopediteknikk også med sykehus i Vestfold og Telemark, og Rogaland. https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/spesialkunnskap-om-klumpfot-og-ortopediske-hjelpemidler Hjelmer som ortopediske hjelpemiddel > Visste du at spesialtilpassede hjelmer kan klassifiseres som ortopediske hjelpemidler? Ortopediteknikk er en av få i Norge som har kompetanse på dette. I denne artikkelen kan du lese om hva som kjennetegner våre spesialihjelmer, hvilke behov de kan dekke, hvem som kan trenge de, og litt om prosessen med å lage de. https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/hjelm-som-ortopedisk-hjelpemiddel Godt samarbeid med fysioterapeuter om fotsenger https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/gar-ikke-en-meter-uten-fotsengene-mine > Vår erfaring er at fysioterapeuters og vårt tilbud kan utfylle hverandre godt. https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/fotsengerOrtopediteknikk kan med ortopediske hjelpemidler bidra med å justerer hele "strukturen" slik at muskler og sener får utvikles og styrke seg fra en så korrekt posisjon som mulig. Spesialsko > https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/ > Når foten ikke passer i vanlige konfeksjonssko, kan spesialsko være en løsning. Spesialsko har en rekke egenskaper utover skoene man finner i vanlige butikker. https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/ Lestene er gjerne bredere og har større volum, skoene har god hælkappe, støtte i fotbuen og generelt laget av gode og solide materialer. Forskning på effekten av ortoser ved to ulike diagnoser > Vi har her lenket til to ulike forskningsartikler som kan være relevante for din faggruppe. Om plattfot og ortosebruk. > Klinisk oppsummering i forhold til ortoser: Redusert funksjon, stive eller smertefulle plattføtter bør henvises til radiologisk eller ortopedisk vurdering. Fotsenger eller ortoser er et hensiktsmessig behandlingsalternativ. Fleksible, asymptomatiske plattfot er ikke et problem. Pediatric Flatfoot: Is There a Need for Surgical Referral? (nih.gov) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC10253660/pdf/jcm-12-03809.pdf. Om CP og ortosebruk.** ** > Klinisk oppsummering i forhold til oropsebruk: På nåværende tidspunkt er det ikke nok forskning til å sammenligne spesifikke design av hjelpemidler, men AFO'er viser generell forbedring i motoriske funksjoner, gange og balanse sammenlignet med ikke-bruk. Bedre kvalitet i forskning er nødvendig. Efficacy of Lower Limb Orthoses in the Rehabilitation of Children Affected by Cerebral Palsy: A Systematic Review (nih.gov) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC10887911/pdf/children-11-00212.pdf. Tverrfaglig samarbeid > https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ > Ortopediteknikk er representert med ortopediingeniører, ortopediteknikere og flere faggrupper ved våre avdelinger over store deler av landet https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/. Vi tilbyr i all hovedsak den samme behandlingen hvor vi har klinikker. Vi samarbeider vi med mange fagmiljøer og behandlingsinstitusjoner i nærområdene våre, spør oss! Nyttig informasjon for helsepersonell > https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/ > Her finner du nyttig informasjon spesielt for deg som er helsepersonell. https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/ Du kan alltid ta kontakt med oss dersom det er spørsmål omkring søknader, regelverk eller behandlingsmetoder. Etabler gjerne kontakt med fagleder eller teamledere på din nærmeste avdeling, slik at du kan ringe direkte til riktig person når du vil ha svar raskt Du møtte oss på konferansen > Jan Olav Lohne mailto:jan.olav.lohne@ortopediteknikk.no?subject=Kontakt%20fra%20landingsside%20for%20BUF%20%C3%85rsm%C3%B8teseminar%2C%20Mars%202024, Ortopediingeniør og kvalitetssjef, Ortopediteknikk AS > Rakel Morbech mailto:rakel.morbech@ortopediteknikk.no?subject=Kontakt%20fra%20landingsside%20for%20BUF%20%C3%85rsm%C3%B8teseminar%2C%20Mars%202024, Ortopediingeniør Sandvika > Gro Agersborg mailto:gro.agersborg@ortopediteknikk.no?subject=Kontakt%20fra%20landingsside%20for%20BUF%20%C3%85rsm%C3%B8teseminar%2C%20Mars%202024, Ortopediingeniør i Oslo/Ryen > Karen Strand mailto:karen.strand@ortopediteknikk.no?subject=Melding%20-%20BUF, Ortopediingeniør Oslo/Ryen > Erik Senstad mailto:erik.senstad@ortopediteknikk.no?subject=Melding%20-%20BUF%202024, Salgs- og Markedssjef i Ortopediteknikk AS > Våre 16 klinikktilbud i Norge > Er du fagperson og vil sparre med oss? > Ønsker du oss på besøk der du jobber? > Vil du at en av dine pasienter skal få kontakt med oss? > Her finner du alle våre avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ > Du kan også bruke kontaktskjemaet under for alle henvendelser. - [Gruppetrening for protesebrukere - Stavanger](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/gruppetrening-stavanger): Vi arrangerer gruppetrening for protesebrukere på Mariero, les mer og meld deg på med skjemaet nederst på siden > ![en protesebruker og en ortopediingeniør forbereder seg på gåøvelser](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133334-1705330029/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/DSC04216.jpg%20%28extra_large%29.jpg ) > Gruppetrening for protesebrukere > I Ortopediteknikk har vi jobbet med proteser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/ siden 1980. Våre fagfolk bruker både tradisjonelle og digitale teknikker, og vi sverger til det som gir den beste løsningen for den enkelte. Helt leverandøruavhengige er vi også. > I vårt moderne treningsrom i Breidablikkveien https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/rogaland/ortopediteknikk-stavanger kan du også bli med på gruppetrening tilpasset deg. > Trening ledes av fysioterapeut med mer enn 10 års erfaring fra rehabilitering av protesebrukere > Trening er gratis og alle er velkomne uavhengig av hvor man har fått protesen sin > Treningen tilpasses deltagernes behov og er for både barn og voksne. > Datoer settes opp i samråd med deltagerne > Du kan ta med deg en venn eller annen støtte, eller en fagperson om du ønsker det. Ortopediteknikk har eget fagpersonell tilgjengelig. > Har du spørsmål kan du sende e-post til helge.walaunet@ortopediteknikk.no mailto:helge.walaunet@ortopediteknikk.no?subject=Kontakt%20fra%20skjema%20p%C3%A5%20nettside-%20Gruppetrening%20for%20protesebrukere%2C%20Stavanger eller ringe oss på 51 88 56 60 tel:51885660 Meld din interesse ved å fylle ut skjemaet under - [Hverdagsmagi i Nesfjellet](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/hverdagsmagi-i-nesfjellet): Det er forskjell på "alpinister" og Alpinister. På Nesfjellet møttes en Alpinist og to av landets flinkeste protesespesialister for å skape litt hverdagsmagi. > ![Bilde av Hege, Lars Christian og Thomas på toppen av heisanlegget](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134022-1711096999/Artikkelbilder/IMG_1015.jpeg%20%28extra_large%29.jpeg ) > *skrevet av Erik Senstad, Ortopediteknikk AS* > *Thomas Langbråten (Ortopeditekniker) og Lars Christian Beck (Ortopediingeniør) fra Ortopediteknikk på Rygge i Østfold https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-ostfold, sitter i bilen på vei opp til Nesfjellet for å møte Hege. * Mistet foten > Etter en ulykke for to år siden måtte beinet til Hege til slutt amputeres under kneet. Hun forteller om opplevelsen som dramatisk, smertefull, at hun både hadde flaks og uflaks, og at ulykken har fått en del følger. > Det ble flere opphold på Unicare Fram i Bærum. Hun opplevde komplikasjoner som kunne ført til enda større konsekvenser, og det tok lang tid før ting gikk seg til og ble bedre. Det gikk opp og ned, men stadig fremover. > Ett av målene hennes var å komme seg på ski igjen så fort hun kunne. Hun kjører fort på ski, og har store krav til sin spesiallagde slalomprotese. Akkurat nå finner hun finner ikke balansen på skiene, og da forsvinner flyten og følelsen, og litt av gleden ved å sette utfor. > Se litt film fra testing i Nesfjellet her: > https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134044-1711098836/Artikkelbilder/Videoer/HEGE%20Slalomprotese%20godkjent%281%29.mp4 Usikker på om hun ville fortelle historien sin > Det synes knapt på Hege at hun bruker protese. Jeg var faktisk usikker på om det var henne jeg skulle møte da hun kom gående. > Hun er litt stille som person, ønsker ikke oppmerksomhet, og var først litt usikker på om hun egentlig ville fortelle historien sin. > Jeg er bare en vanlig jente fra bygda vettu > Etter å ha drukket kaffe og snakket litt sammen, er hun allikevel komfortabel med å fortelle, og hun viser noen bilder, forteller og forklarer. Hun virker uanfektet, men det er sterk kost for en vanlig gutt fra byen. Alltid vært aktiv > Hege forteller at hun nærmest har vokst opp i alpinanlegget på Haglebu i Eggedal i Buskerud. Det har vært mest "nedoverski", men også mye langrenn. Som voksen flytta hun opp til Nesbyen hvor hun bor med barna sine. > Hun har jobbet på Nesfjellet Alpinsenter siden 2017. Flere kolleger er innom mens vi snakker, og det er tydelig at de setter pris på hverandre. Det føles som en hyggelig arbeidsplass, ikke minst er det perfekt for en som liker å stå på ski. > Utstyret må funke > Etter å ha bytta en del på protesen for noen uker siden, er det noe som ikke stemmer. Det må fikses, og det gjøres best der den brukes, i bakken. Flaks for oss er det nesten blå himmel og sol idag. > Lars Christian og Thomas har samarbeidet med Hege om protesen i lang tid. De er nærmest gamle kjente, og det deles ut et par varme klemmer når de møtes i caféen i bunnen av bakken. > Det tar ikke lang tid før det diskuteres hva som skal gjøres. De snakker om vinkler og kraftoverføring, det dukker opp fremmedord som fleksjon, bar, vandring. Jeg plukker frem kameraet og tar noen bilder i stedet. > Smilet kommer tilbake > Så er det ut i bakken. I starten får hun ikke ordentlig kraft til å tråkke seg inn i bindingen en gang. Balansen er først ikke på plass i svingene, og etter hvert blåser det så friskt at stolheisen må stenges. Men Nesfjellet har flere heiser og Hege vet hvor de skal. > De stopper underveis og diskuterer, det justeres og kjøres. Etter fem turer og ulike justeringer smiler Hege igjen. Det er rett og slett stort å være med på. > Mange års erfaring > Thomas og Lars Christian har mange års erfaring med proteser. De lager flest hjelpemidler til "helt vanlige folk", men også til flere toppidrettsutøvere. De er stødige fagfolk, og det lyser både ydmykhet og selvtillit av samtalen med Hege. > Vi blander gjerne tradisjonelle metoder og helt nye teknikker for å komme i mål > Thomas forteller at de blant annet har vært med på å utvikle "cutting edge" langrennsproteser over flere år. En av de, kan de stolt fortelle, er det en norsk verdensmester som står på. Langrennsprotese neste > Hege forteller at hun også har lyst på langrennsprotese, hun vil kunne skøyte igjen, og det lar seg ikke så enkelt gjøre med en helt vanlig protese. Lars Christian kan fortelle at ordningen med aktivitetsproteser er endret, til det bedre for brukerne, og de avtaler å se på det neste gang de møtes. > Jeg spør Hege om vi kan ta en tur til så jeg kan ta noen flere bilder. Det tar ikke mange tidelene før hun smiler og sier JA! klart det! > I Ortopediteknikk jobber vi med proteser ved alle våre avdelinger. https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ > Thomas og Lars Christian jobber ved vår klinikk på Rygge. https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ortopediteknikk-ostfold > Ta kontakt med oss om du vil, vi er her for deg. - [Kort vei til kompetanse i Kongsvinger](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/kort-vei-til-kompetanse-i-kongsvinger): På nyåret 2024 flyttet Ortopediteknikk med Marit Reitan (27), inn i nye lokaler på Kongssenteret. Med kort vei til moderne lyse lokaler og et godt samarbeid med Nemus, ser Marit lyst på fremtiden. > ![Bilde av klinikkrommet med Marit uklart i bakgrunnen](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134129-1713352678/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/IMG_E1550%5B1%5D.JPG%20%28extra_large%29.jpg ) > **Hjemlengsel** > Kongsvinger er en rolig by i Innlandet, kommunen har omlag 18 tusen innbyggere. En av byens viktigste landemerker, festningen, ble bygget på 1600-tallet, men byens historie strekker seg mange hundre år bakover. En drøy time i bil fra Oslo og bare noen kilometer fra svenskegrensen, midt i skogen, og på begge sider av Glomma, byens pulsåre. > Marit Reitan er 27 år, født og oppvokst her. Hun har alltid hatt en dragning mot skogen og fjellet. Kongsvinger er en del av henne. > **Dannelse og utdannelse** > Som ung var Marit både sporty og litt kulturell. Hun interesserte seg for svømming, friluftsliv og musikk, noe hun har tatt med videre som voksen. Etter videregående tjenestegjorde hun et år i kongens klær, som for alle andre unge voksne var dette både nyttig og lærerikt. > Jeg har alltid hatt en dragning mot skogen og fjellet. Kongsvinger er en del av meg. > Hun studerte ett år Helseledelse i Oslo, hun kjente allerede da på at hun ikke trivdes like godt i storbyen som hjemme på Kongsvinger. Men utdannelse skulle hun ta. **Interesse for mennesker og teknologi** > Det ble en treårig Ortopediingeniør-utdanning i Jönkøping, Sverige. På spørsmål om hvorfor hun valgte akkurat dette, forteller hun at hun liker kombinasjonen «mennesker og teknologi». Det var litt tilfeldig at oppdaget hun yrket på en messe, men det tok ikke lang tid før hun skjønte at hun hadde valgt rett. > Med det faglige i bunn, må jeg også være oppriktig interessert og bli litt kjent med pasientene mine for at jeg skal kunne gi riktig behandling. Det passer meg godt, forteller hun. > Det er også litt spennende å være av den «nye» generasjonen fagfolk i bransjen. > Det går et slags skille mellom de som har jobbet 40 år med tradisjonelle metoder og de som har vokst opp med- og automatisk omfavner det digitale. Personlig velger jeg både tradisjonelle og digitale tilnærminger. Jeg går for det som gir mest mening for brukeren. Det er viktig å kunne begge deler sier hun. **Kort vei to dager i uka** > Klinikken til Ortopediteknikk https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/ er bemannet av Marit fast to dager per uke. Jeg jobber med pasienter som trenger alt fra ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/og proteser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/til spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/og fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/, forteller hun. Samarbeidet med fysioterapeutene på NEMUS https://nemus.no/kongsvinger/er veldig godt, og i tillegg samarbeider jeg med en lokal fotterapeut. - Det er veldig flott for alle med dette tverrfaglige samarbeidet. > Jeg jobber med pasienter som trenger alt fra ortoser og proteser til spesialsko og fotsenger > Jeg gjør det meste her, jeg tar blant annet alle førstekonsultasjoner her. Noen caser tar jeg med i Lillestrøm for å løse de sammen med kollegene mine der. Vi har også Ortoped Håkon Sjøbrend her i Kongsvinger med jevne mellomrom, forteller hun. > **«Vegg-i-vegg» med sykehuset** > Vi har et stort tilstrømmingsområde, og brukere kommer fra hele distriktet, Eidskog, Grue, og Odalen. Å kunne spare mange timers reisevei gir mening, i tillegg ligger vi jo nærmest vegg-i-vegg med sykehuset. > Det kommer mange pasienter fra sykehuset hit med henvisninger, forteller hun. > - Som med nesten alt annet er det fritt behandlingsvalg også på våre helsetjenester. Derfor setter mange stor pris på å kunne ta den mye kortere turen hit. > Det er litt nytt med et ortopediteknisk tilbud her i byen. Vi startet for et knapt år siden, allerede nå har vi knappe to ukers ventetid. **Må være allsidig** > Som en underavdeling til Ortopediteknikk på Lillestrøm https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/oslo-viken-innlandet/, må Marit organisere en del selv. Mye av det administrative håndteres i Lillestrøm, som timebooking for eksempel. Hun er på klinikken i Lillestrøm tre dager i uka, det blir litt reisevei av det, men det er også viktig for henne å være del av et større fagmiljø, forteller hun. > Det er ikke alle bedrifter som ville gitt en ung person som meg en slik mulighet > Man blir litt sin egen daglige leder her ute, og det trives jeg med. Det var veldig gøy å få sjansen til å etablere klinikk her i byen, forteller hun. Hun liker tanken på at firmaet satser på henne som ung, og gir henne både ansvar og muligheter. > **Ortopediteknikk og NEMUS viktige for hverandre** > Magnus Bergersen er Fysioterapeut og klinikkeier ved NEMUS http://nemus.no/kongsvinger/ Kongsvinger. Han forteller, - Vi er veldig glade for å ha med Marit inn i det tverrfaglige teamet på NEMUS. > Det å være flere profesjoner under samme tak gjør at vi kan gi pasientene et best mulig tilrettelagt behandlingsforløp. > - Ofte kan det være flere tiltak som sammen gir det beste resultatet. Marit med sin kompetanse vil kunne være med å hjelpe og effektivisere opptreningsforløp for pasienter som går til opptrening hos for eksempel fysioterapeuter ved klinikken. > Flere pasienter har også gitt tilbakemelding på at tverrfaglige vurderinger oppleves som en trygghet og kvalitetsstempel. - Med Marit sin kompetanse har vi enda bredere kompetanse når det kommer til å utrede og behandle plager fra nerve-, muskel- og skjelett-systemet . > Vi er glade for samarbeidet som er startet mellom Ortopediteknikk http://ortopediteknikk.noog NEMUS Kongsvinger. **Fremtiden** > Marit fullførte Ortopediingeniør-utdanningen i 2020, hun gikk deretter sin 2-åringe turnus i Kristiansand. Tiden på Sørlandet gjorde henne selvstendig og hun bygget seg opp faglig. Men noe manglet, hun lengtet tilbake til Østlandet, til skogen, kulda og snø. > Nå har jeg det som plommen i egget! > Jeg er en del av et flott miljø i Ortopediteknikk i Lillestrøm, og kan samtidig bo her. Vi har kjøpt hus i Kongsvinger, jeg kan sykle og gå til jobb og jeg har tid til hobbyene mine. > Hun liker å ha landet litt, hjemme i Kongsvinger. > Ønsker du kontakt med oss kan du bruke kontaktskjemaet under. - [Ung og leder i Ortopediteknikk](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ung-leder-i-ortopediteknikk): I Ortopediteknikk rommer vi ulike bakgrunner, motivasjoner, aldre og ferdigheter. Noen må lede oss. I Stavanger inntok Sander Stuvik rollen som produksjonsleder i en alder av 26 år. > ![Sander i produksjon i Stavanger](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134175-1713442025/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/DSC04311%20%28002%29.jpg%20%28large%29.jpg ) > Har vandret i gangene i noen tiår > Terje Bjørnsen (61) er avdelingsleder i Rogaland, og har jobbet i Ortopediteknikk siden 1990. Først på Sandnes Sykehus, og deretter i 1993 ved tidligere Sentralsykehuset i Rogaland, nå Stavanger Universitetssykehus (SUS). > Så langt har jeg jobbet her i 34 år, noen år til skal det vel bli, smiler han lurt. > At det har blitt så mange år, er både på grunn av kjekke og utfordrende arbeidsoppgaver og ikke minst kjekke kollegaer, forteller han. > Hovedavdelingen i Rogaland, med 27 ansatte, ligger i dag på Mariero. Her finnes klinikk og fagfolk, og her produseres alle ortopediske våre hjelpemidler. Ledergruppen i Rogaland befinner seg her. > Terje forteller at de også har avdeling på Sandnes, og klinikker på SUS, i Egersund, og på Revmatismesykehuset i Haugesund, i tillegg til flere andre viktige besøkssteder i Rogaland. Vi har meget godt samarbeid med dyktige fagfolk på alle disse stedene. > Yngre mennesker i lederstillinger > - Vi skal skape verdier og lage gode hjelpemidler. Samtidig som at det er vårt samfunnsoppdrag, må vi ha fokus på å ha det meningsfullt og gøy i jobben. Det kan bety så mangt, forteller Terje. > Vi har en jobb å gjøre, og personlig liker jeg at ting har litt struktur. > Det strukturerte og hverdagslige er heldigvis mulig å kombinere med faglige utfordring og personlig utvikling. Han fortsetter, - vi må passe på at vi fornyer oss og kan tilby spennende oppgaver til de som ønsker det. > Å få nye mennesker inn i selskapet, eller å rekruttere internt, er to fine måter å fornye seg på. Når folk rundt oss vet at vi gjør det, er det også en fin måte å tiltrekke seg nye flinke mennesker på, forteller han. > I Ortopediteknikk velger vi å gi muligheter, og rekrutterer gjerne internt. Terje tenkte at når tiden kom, ville han se på muligheten for å inkludere yngre mennesker i ledergruppen. > Mennesker først i vår strategi > Ortopediteknikk sin strategi sier tydelig at vi vil utvikle våre folk. Etter å ha vært i OT i 34 år, forventer Terje "det ene og det andre" fra sine kolleger, uten at han er helt spesifikk på hva han legger i det. Men som avdelingsleder, forteller han, må jeg alltid tenke – hvem kan gjøre denne jobben? Det har blitt en kontinuerlig prosess sammen med ledergruppen. > En person seilte opp som en fremtidig lederkandidat allerede da han begynte i Ortopediteknikk. Han var oppriktig interessert i faget og kom med mange gode forslag på hvordan vi kunne bli enda bedre. Det gjorde inntrykk, for i tillegg var han ganske ung. > Velsignet med gode lederegenskaper, var han også flink til å utfordre både meg og fagleder på avdelingen, og det på mange plan. Det skadet heller ikke at han var veldig hyggelig og at latteren hans kunne høres lang vei. > Høsten 2023 dukket anledningen han hadde ventet på opp. > Sander (26) Produksjonsleder > Sander forteller, - Jeg begynte min karriere som industrimontør i "Åljå¨". Jeg trivdes i den hektiske petroleumsindustrien, men holdt alltid øynene åpne for annet, noe som var meningsfullt og givende på en annen måte. > Etter et intervju hos Ortopediteknikk, fikk jeg følelsen at, det de holder på med her, det har jeg lyst å være med på Leder for kolleger som er dobbelt så gamle som ham > Sander startet sin karriære i Ortopediteknikk i 2017. Uavhengig av rolle, forteller han, var det å være ung, og komme inn i et firma der "alle" hadde jobbet lenge, utfordrende og givende på samme gang. > Sander forteller at han raskt grep muligheten til å lære av de erfarne kollegaene sine. Han forsto at det å lære den "gamle" metoden kunne gi ideer til nye, samtidig viste det respekt for firmaets tradisjoner. Den holdningen tror jeg var viktig for å bygge tillit hos kollegene mine, sier han. > Jeg tror det er viktig å finne en balanse med det som allerede fungerer bra i firmaet, og være åpen for nye ideer > - Det var kollegene og lederne mine som ga meg sjansen til å lære om faget og bransjen. Jeg likte å ta på meg ansvar og oppgaver. Jeg var proaktiv og tok initiativ til å løse problemer.  Det ga rett og slett mersmak å se at jeg som ansatt både kunne- og fikk påvirke. Jeg fikk rett og slett bidra til firmaets suksess. > Sander forteller at han hadde et ønske om å ta enda mer del i beslutningsprosesser, han ønsket å bli en del av ledergruppen. Det ble han. Nå sitter han sammen med gode og erfarne ledere og opplever å få støtte, til seg og teamet sitt. > Produksjonslederrollen var et lykketreff for ham. Tanker om ledelse > På spørsmål om hva han tenker er oppskriften for å lykkes som leder og som ortopedisk verskted i Rogaland, tenker han seg om før han svarer. > - Jeg mener man bør ha en klar visjon for fremtiden og sette tydelige mål. Det kan høres ut som en floskel, men det er veldig viktig. Ting blir lettere når alle vet i hvilken retning vi skal. > For å lykkes både som leder og som firma, tror jeg det kreves både hardt arbeid, dedikasjon og en stor innsats for å forbedre seg og tilpasse seg endrede forhold og behov. Kommunikasjon begge veier er viktig. > Jeg tror de fleste har godt av å ha en mentor > Jeg tror også de fleste har godt av å ha en mentor, enten en med erfaring, eller noen man ser opp til som man kan lære av. En mentor trenger ikke å være lederen din, eller en kollega, bare en du kan sparre med. > Jeg har Terje som min mentor. > Gjennomsnittsalderen i Rogaland > Terje forteller at gjennomsnittsalderen i avdelingen er nokså høy, så vi er nødt til å tenke fremover på hvem som skal gjøre hva. Ingen panikk, men vi ser at vi kommer til å trenge flere Ortopediingeniører, Ortopediteknikere, og kontorpersonell. > Alle vil jobbe et sted hvor folk har det bra. > Det er en god ide å investere i sine ansatte hele tiden, sier han. Alle vil jobbe et sted hvor folk har det bra, og Terje har sammen med ledergruppen fokus på muligheter og trivsel. > Les også artikkelen utdanning.no har skrevet om Sander og yrket https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/ortopeditekniker_1 - [Noe å være stolte av!?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/en-film-som-nesten-sier-alt): Vi har bestemt oss for å løfte frem ortopediteknikk og bransjen vår. Vi ønsker å gjøre det så det lyser stolthet av faget, kollegiet, og av alle som kommer til oss. > Vi gikk i tenkeboksen for å finne ut hvordan, dette er ett av resultatene. > Fredag 3. Mai 2024 lanserte vi denne korte filmen. Den skaper følelser hos oss. > I filmen får du et møte med tre personer som inspirerer og utfordrer oss. Tone Wenche, Trygve og Cecilie, tre mennesker som bare er seg selv, og som får oss til å føle stolthet av det vi gjør. De er ekte mennesker, med ekte historier. > Vi er 180 kolleger. Ortopediingeniører, Ortopediteknikere, lærlinger, turnuser, praksisstudenter- og elever, Sykepleiere, Fysioterapeuter, Helsesekretærer, Fotterapeuter og kontorpersonale. > Vi har bestemt oss for å gjøre en forskjell ved å gi mennesker frihet gjennom fysisk bevegelse. > Kan du høre at vi heier på deg? - [Golf er for alle!](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/golf-er-for-alle): Golf er for alle - det ble bevist av Cato Zahl Pedersen og 25 engasjerte deltagere torsdag 13. Juni 2024 på Gamle Fredrikstad Golfklubb > ![Cato Zahl Pedersen får instruksjoner av en golf-pro](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134316-1718356535/Artikkelbilder/IMG_E3276%5B1%5D.JPG%20%28extra_large%29.webp Cato Zahl Pedersen får instruksjoner av en golf-pro) > Brukerorganisasjonen MOMENTUM, Norges Golfforbund, Gamle Fredrikstad Golfklubb og Ortopediteknikk gikk sammen og organiserte Åpen Golfdag for amputerte og deres ledsagere. > Generelt er det lurt å være fysisk aktiv. Om nivået er at man vil ut av sofaen, gå på café eller komme seg ut i naturen spiller ingen rolle. Den beste treningen er den du har gjort. > En sak er å komme seg opp og gå, for eksempel etter en operasjon eller amputasjon, en annen er å drive idrett. Golf er en idrett for så godt som alle. > Det ble planlagt og gjennomført et lavterskel-arrangement hvor det var mulig for golfere på alle nivåer å delta. Like mye handlet det om å treffes og ha noen hyggelige stunder sammen. > Det var meldt regn, til tross ble det rekorddeltagelse. Været *ble *godt, stemningen var upåklagelig og golfballene fløy! Det gjorde heller ikke noe at Cato Zahl Pedersen gjestet arrangementet og prøvde golf for første gang! > Latteren satt spesielt løst da noen begynte å diskutere (golf) handicap med noen av klubbens faste medlemmer! > Takk for en super dag MOMENTUM, Norges Golfforbund, Gamle Fredrikstad Golfklubb og alle som deltok! > Ønsker du å være aktiv, men er usikker på hvordan, ta kontakt med oss! - [Veien opp av rullestolen](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/veien-opp-av-rullestolen): Blind vold gjorde Stian Stage rullestolavhengig i en alder av 22. Men den unge eliteutøveren i enduro lot seg ikke knekke så lett. I 2021 fikk han som den første i Norge såkalte C-Brace-ortoser på begge bein. Nå går han stadig lengre strekninger for egen maskin. > ![Stian portrettbilde](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134355-1719904497/Artikkelbilder/20240416_130303%281%29.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > Det kan se ut som det reneste mirakelet når Stian spenner skinner på begge bein, før han reiser seg fra rullestolen og går med et tilnærmet normalt ganglag. Denne dagen er han på gåtrening på Ortopediteknikks avdeling på Lillestrøm, og får oppmuntrende ord og noen små korreksjoner fra fysioterapeut Håkon. > Stian går opp og ned trapper, og lange strekk opp og ned den slake bakken utenfor lokalet. Han ser ikke det minste sliten ut – men veien hit har likevel vært lang og tung. Slått ned på hytte > I 2019 var Stian en svært lovende motocross- og enduro-utøver helt i starten av idrettskarrieren. I tillegg var han nyutdannet billakkerer i full jobb. Motorsykler var den store lidenskapen. > Jeg har jo skrudd på sykler siden jeg var guttunge, så det var en naturlig vei å gå, forteller Stian. > Livet så med andre ord ut til å gå på skinner, helt til den ulykksalige vårkvelden. Stian vet fortsatt ikke hvorfor det skjedde. - Det var lørdag, og vi var ute og kjørte bil. Dagen etter skulle jeg på trening så jeg skulle tidlig hjem, men på veien skulle vi plukke opp noen fra en hytte. Det skulle bare ta noen minutter, forteller Stian. > På hytta befant det seg en person som var ute etter bråk. Kanskje var han rusa, Stian vet ikke og han kjente ham ikke fra før. Uten foranledning fikk Stian et knyttneveslag i ansiktet så han falt og svimte av. Deretter fortsatte mishandlingen mens han lå nede. Stian fikk omfattende nakkeskader og måtte hentes av ambulanse. > Da jeg våknet på sykehuset og skjønte hvor skadd jeg var, var min første tanke at “nå kan jeg aldri kjøre sykkel igjen”, forteller Stian. Fra fortvilelse til håp > Dette ble starten på noen tunge måneder, med mørke tanker, fortvilelse og på toppen også rettssaken. Gjerningsmannen ble dømt, men Stian fikk ikke tilbake førligheten i beina av den grunn. > Legene ga ham lite håp om å kunne gå igjen, men anbefalte ham å trene så mye han orket for å kanskje få litt bedre livskvalitet. Han trodde at han skulle bli sittende i rullestolen for alltid. > Det første lyspunktet kom vel da jeg var på rehabilitering på Ahus. Fysioterapeuten kjente en som jobbet på Ortopediteknikk i Lillestrøm, og ringte for å spørre om de kanskje kunne hjelpe. > De første forsøkene > Og det var hjelp å få. Ortopediingeniør Ina Dybvig-Dahl ved Ortopediteknikk i Lillestrøm husker det første møtet godt. > Da Stian kom til meg klarte han verken å stå eller flytte beina framover. Men han var motivert! > Vi måtte bare begynne å prøve ut ting., og vi begynte med enkle hjelpemidler. Stian hadde lite muskelstyrke etter ulykken og for å få ham opp i stående måtte de første skinnene være stive fra lysken og ned. > Skinnene fungerte for så vidt greit i en tidlig fase for å få ham opp fra stolen, men etter hvert som han trente seg opp og ble sterkere og mer aktiv, ble det vanskelig å forflytte seg med to stive bein, sier Ina. > Neste forsøk ble derfor skinner med en hælsensor som sørget for at kneleddet vekselvis løste seg ut og stivet av når han gikk. Det var en forbedring, men vi var fortsatt ikke fornøyde. > Det er en utfordring å gå med to lange skinner, og at vi nå hadde låst opp kneleddet i svingfasen, utgjorde en risiko for fall. Vi var ikke i mål, sier Ina, noe Stian bekrefter. - De funket bra på plant underlag og hvis jeg bare gikk rett fram. Problemet oppstod hvis jeg snudde meg for raskt eller hvis underlaget var ujevnt, forteller han. > Hvis ikke hvert eneste steg var helt likt, kunne ortosen finne på å låse seg. Jeg har gått på huet i grusen noen ganger Gjennombrudd > De diskutere muligheten for å teste C-Brace, en løsning Ina er sertifisert for. Det spesielle med denne ortosen var at den har en innebygd brems, slik at den ikke bare enten er helt åpen eller helt lukket. Det minimerer risikoen for fall. Men Ina var usikker på om det ville fungere for ham. > Ingen andre i Norge brukte slike ortoser på begge bein på det tidspunktet > - De ville være utfordrende å gå med, og det var ingen selvfølge at Stian ville få det til. Men vi ble enige om å prøve. Stian er jo litt gæren, sier Ina med en latter. Det har ingen av de angret på. Mange timer > - Når Stian nå kommer ruslende inn til meg uten rullestolen.. det er jo motiverende, sier Ina. Hun gir Stian mye kudos for at han er så engasjert og legger ned så mye egeninnsats. Det ligger mange, mange timer med trening bak, antakelig tusenvis. > Stian er en uredd testpilot og bidrar aktivt i tilpassingen og justeringen av hjelpemidlene. Det gjør det veldig gøy for oss fagfolk! > https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134383-1719906461/Artikkelbilder/Videoer/FullSizeRender%281%29.mp4 > Ina og Stian jobber også med et sett ortoser for at han skal kunne kjøre motorsykkelen sin enda litt hardere enn han gjør idag. For Stian er selvsagt i gang med å kjøre motorsykkel igjen, selv om han – i alle fall foreløpig – er langt unna nivået han hadde da han kjørte aktivt. Vil hjelpe andre > Livet på motorsykkelen blir aldri det han så for seg før skaden, men Stian har i mellomtiden fått noen nye interesser. Samarbeidet med Ina på Ortopediteknikk har gitt mersmak, og han sier det er viktig at flere får tilsvarende hjelp som han har fått. > Jeg er overbevist om at mange flere mennesker kunne og burde fått hjelp ved et ortopedisk verksted, men de kjenner ikke til tilbudet. Jeg håper derfor at min historie og erfaring kan hjelpe noen på veien og kanskje inspirere litt > Jeg vet at flere pasienter nå tester C-Brace, og det er jeg glad for. Faktisk vurderer jeg også å ta en helt ny retning i livet og utdanne meg innen ortopedifaget selv, avslutter Stian. - [Alpindag på SNØ 11. Desember 2024](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/velkommen-til-alpindag-pa-sno-11-desember-2024): Ortopediteknikk og MOMENTUM inviterer deg til alpindag - i samarbeid med SNØ på Lørenskog. 11. desember 2024 > ![bilde av slalomprotese](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134059-1711100723/Artikkelbilder/IMG_1081.jpg%20%28extra_large%29.jpg ) > Hvem kan delta? > NB! Arrangementet er forbeholdt personer som bruker protese eller ortose. For deg med egne ortopediske hjelpemidler for alpint > Bli med for det sosiale og for å få fininnstilt hjelpemiddelet ditt for sesongen? Det er full anledning til å ha med egen ortopediingeniør eller tekniker fra andre firma enn Ortopediteknikk. Påmelding med skjemaet er nødvendig for å kunne delta. For deg som aldri har prøvd alpint med ortopediske hjelpemidler > Bruk påmeldingsskjemaet og fortell oss hva du har behov for og lyst til å prøve, så skal vi sammen med en produktleverandør prøve å forberede utstyr til akkurat deg. Påmelding med skjemaet er nødvendig for å kunne delta. > Bindende påmelding og egenandel > Arrangementet er ressurskrevende og krever forberedelser, så påmelding er bindende og har en egenandel på kr 250,-. Egenandelen inkluderer heiskort for dagen. Man besørger i utgangspunktet egen mat. > https://forms.office.com/e/xtn1MHHEi6 > Viktig - vi har et begrenset antall plasser og alle som melder interesse med påmeldingsskjemaet får skriftlig tilbakemelding fra oss etter at vi har vurdert behov og mulighet for å gi et godt tilbud. Faglig og materiell bistand under dagen > Ortopediktenkikk AS stiller med ortopediteknikere og ingeniører fra flere avdelinger for å gjennomføre dagen med god hjelp til hver enkelt. Hver enkelt deltager får en dedikert kontaktperson å forholde seg til. > SNØ stiller med personell i bakken som tilrettelegger for heisturer og er tilgjengelige for deltagerne gjennom ettermiddagen. > Ottobock (produktleverandør) stiller med testkit for slalom og snowboard, og fagpersoner for demonstrasjon og veiledning. NB! Det er kun de ortopediske hjelpemidlene arrangørene stiller med. Ski, snowboard, tøy og annet utstyr må man selv ta med seg. > Praktisk informasjon > NB! Alle deltagere må stille med eget ski/snowboard-utstyr, og egnede klær for aktiviteten. Det er mulig å leie utstyr til alpint og snowboard for dagen, sjekk det ut på SNØ sine hjemmesider. > Møtet starter med en kort samling før vi ser på utstyr og går i bakken, vær ute i god tid. Du finner oss der beachflaggene våre står. Arrangementet varer fra kl 12-16. > Mat - deltagerne sørger for egen mat. Det er flere spisesteder på SNØ, sjekk det ut! > Mer informasjon kommer, men meld deg på allerde nå. Møt arrangørene https://ortopediteknikk.no/om-oss/ > http://momentum.nu > https://www.ottobock.com/sv-se/hem > https://snooslo.no/no - [Spesialsko - Katalogen for VÅR/SOMMER 2025 er her!](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/spesialsko-katalogen-for-var-sommer-2025-er-her): Bla deg gjennom våren og sommerens nyheter innen ortopediske spesialsko! > ![Forsidebilde spesialskokatalog](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135485-1743147569/Artikkelbilder/Magnussen%20v%C3%A5r%20sommer%20katalogforside%202025.jpg ) > Bla gjennom katalogen ved å følge denne lenken (PDF, 8MB) https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135492-1743147614/Artikkelbilder/Magnussen%20Spesialskov%C3%A5r-sommer_2025.pdf > Spesialsko har en rekke egenskaper utover skoene man finner i vanlige butikker. > Lestene er gjerne bredere og har større volum, skoene har god hælkappe, støtte i fotbuen og generelt laget av gode og solide materialer. > Hele utvalget er tilgjengelig ved alle våre avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134509-1727695617/Artikkelbilder/0608_Magnussen_h_st-vinter_2024%283%29.pdf - [Ortopediske hjelpemidler - hvem gjør hva?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/en-film-som-nesten-sier-alt-1): Hvis du befinner i en situasjon der du trenger en protese eller en ortose, hvordan går du da frem? > Hvem snakker du med aller først, må du betale for hjelpemidlet selv, hva er NAV sin rolle, hvem møter du hos Ortopediteknikk, hva om jeg trenger en fysioterapeut eller fotterapeut, hva gjør du hvis det er noe galt med hjelpemidlet ditt? > Det er mange som lurer på hvordan "systemet" fungerer. Vi kan ikke redegjøre for alt i en kort animasjonsfilm, men mye. Se denne korte animasjonsfilmen under og få et inntrykk av "hvor i løypa" du er. > Hvis du lurer på noe tar du bare kontakt med oss, bruk gjerne skjemaet under filmen. > Vi er her for deg! > Du kan bruke skjemaet under for å stille oss spørsmål, be om time, be om informasjon eller gode råd. - [Reisen - Mark Miller om å forberede seg på fremtiden](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/reisen-mark-miller-om-a-forberede-seg-pa-fremtiden): Mark Miller (68) fikk diagnosen diabetes type 1 som 17-åring, og brukte mange år på å lære seg å ta kontroll over egen tilværelse. I dag er han en høyt verdsatt foredragsholder og inspirator, både for helsepersonell og for andre kronikere. > ![Mark på golfbanen](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134741-1729846981/Artikkelbilder/Golfbilde%20Chip.JPG%20%28extra_large%29.webp ) > Mark har selv gått i mange av fellene man gjerne går i når man får en livsendrende, alvorlig beskjed. Valgene han har tatt – eller unnlatt å ta – har blant annet medført komplikasjoner og senskader, og begge beina måtte etter hvert amputeres under kneet. > I dag lever den aktive og engasjerte pensjonisten likevel svært godt med sin kroniske lidelse. Han har tatt kontroll, og øser villig av sin livserfaring og varme medmenneskelighet til den som vil lytte. Hans viktigste råd er helt enkelt å ta ansvar for egen helse – og å ta imot all den gode hjelpen som faktisk finnes. > - Livet som kroniker kan sammenlignes med en reise, der du enten kan la tilfeldigheter og ytre omstendigheter råde, eller du kan ta kontroll over hvordan du skal ha det underveis og bestemme hva som er viktig for deg. > Du må ta rollen som dirigent i ditt eget liv så langt det er mulig, sier Mark Miller. Gikk i kjelleren > Mark forteller at det er fire faser som det er viktig at både helsepersonell, pårørende og pasienten selv kjenner til, når beskjeden som endrer livet ditt slår ned som en bombe: Sjokk, bitterhet, aksept og nyorientering. Første sjokkfase inntrådte da han bare var 17 år gammel. > - Det fantes ikke diabetes type 1 ellers i min familie, men en i familien hadde dødd av leukemi. Begge mine foreldre var leger, og da jeg begynte å vise symptomer, trodde de nok at det var blodkreft jeg hadde. De bestemte seg for å la meg leve et så normalt ungdomsliv som mulig, derfor ble ikke diabetesen avdekket før jeg var 17. På den tiden var behandling og oppfølging langt dårligere enn i dag, og beskjeden fra legen var at jeg ville være heldig om jeg levde til jeg ble 40, forteller Mark. > Unggutten gikk i kjelleren. - Det var en tøff beskjed å få. Jeg hadde jo ambisjoner om å bli en god basketballspiller, gå i militæret og jeg hadde dessuten nettopp truffet en søt jente som jeg hadde lyst til å bli gammel sammen med. Skulle jeg bare bli 40 år??! > Sjokk og bitterhet – så magi > Mark gikk med andre ord rett inn i sjokkfasen. > Når du får vite livet ditt vil endre seg radikalt, er du egentlig ikke særlig mottakelig for informasjon. > Men visse ting fester seg gjerne som en tanke du rett og slett ikke blir kvitt, en tanke som dominerer livet ditt fremover. For min del var det ideen om at jeg ville dø ung. Det skulle bli styrende for valgene mine i mange, mange år, sier Mark. > Etter det innledende sjokket fulgte bitterheten. Hvorfor akkurat ham? Var det noen han kunne skylde på? Det var en tung periode for tenåringen. > Men på et eller annet tidspunkt skjer det noe litt magisk: Du forstår at du ikke kan gjøre noe med at du har en kronisk sykdom, dermed er det ditt eget tankesett som må endres. > - Du begynner å akseptere og ta grep. For min egen del satte det seg en tanke om at jeg hadde dårlig tid hvis jeg skulle rekke alt jeg ville oppleve, forteller Mark. > Nå gikk Mark inn i det han kaller nyorienteringsfasen. OK, kanskje han ikke kunne bli basketballspiller eller soldat, men han kunne da finne noe annet spennende å gjøre! > Han tok utdanning som ingeniør, fikk jobb i databransjen, giftet seg med den søte jenta si og fikk en strålende internasjonal karriere. Etter mye overveielse bestemte paret seg dessuten for å få barn. De fikk tre sønner og familien bodde i flere år i Tyskland, England og USA. Fornektelse og komplikasjoner > For Mark førte likevel de dårlige prognosene til en slags fornektelse. Han tok for eksempel aldri blodsukkermålinger, selv om han visste at han lå kronisk høyt. Han brydde seg heller ikke om diett eller andre gode råd, og han var mye på reise med alt det medførte av uregelmessige måltider og søvnforstyrrelser. > - Med kort forventet levetid ville jeg ikke at diagnosen min skulle være i fokus. Derfor fortalte jeg aldri noen ting til kolleger, kunder eller businesspartnere, og jeg tok heller ikke hensyn til sykdommen, forteller Mark. > Jeg har våknet opp på utallige utenlandske sykehus etter episoder med alvorlig lavt blodsukker, uten at noen skjønte hva som feilte meg. Mange ganger mistenkte de at jeg var ruset eller psykotisk, mens alt jeg trengte var sukker, sier Mark med en latter. > Senkomplikasjonene av dårlig regulert blodsukker begynte etter hvert å melde seg. De små blodårene i beina begynte å tette seg, og Mark mistet mer og mer følelsen i føttene. Synet ble også påvirket. Men Mark var allerede blitt 32 år gammel, og tenkte at han uansett hadde maks ti år igjen å leve. Han fortsatte som før, selv om han så smått begynte å fortelle til noen utvalgte kolleger at han hadde diabetes. Vendepunktet > Så kom vendepunktet. Etter noen år som globalt ansvarlig for et amerikansk selskap i Oregon, flyttet hele familien hjem til Norge for at guttene skulle gå på norsk videregående skole. > Det var først da jeg begynte å få oppfølging på Bærum sykehus, at jeg fikk klar beskjed: Dette går ikke lenger. De begynte å stille krav. > Mark begynte med insulinpumpe og kontinuerlig blodsukkermåling, og ble straks mer bevisst på konsekvensene av egne valg. Skulle han spise en hel rosinbolle, eller bare ta en bit? Resultatene viste seg umiddelbart. Han fikk med andre ord mer kontroll over eget liv. Åpnet opp for hjelp > 20-30 år med fornektelse hadde satt sine spor. Blodsirkulasjonen i føttene var blitt stadig dårligere, og Mark fikk sår som ikke grodde. Til slutt var det ingen vei utenom amputasjon av det ene beinet under kneet. > Som kroniker må du gjennom aksept- og nyorienteringsfasen mange ganger. Nye medisiner og teknologi kommer, men ofte også senkomplikasjoner, tilbakeslag og forverring av symptomene, forteller Mark. > Du må lære å akseptere og finne ny mestring, igjen og igjen. > Mark lærte ikke bare å ta kontrollen selv, han lærte også kunsten å ta imot hjelp. Fotterapeuter, ortopediske verksteder og helsevesenet for øvrig hjalp ham videre så han kunne både spille golf, sykle, svømme og stå på slalåm igjen. Han så at med litt mer planlegging, og litt mer hjelp, var det mye han fortsatt kunne gjøre, selv med ett bein mindre. > Det heter at “en lukket hånd får ingen hjelp”. > - Jeg måtte være mottakelig for hjelpen som faktisk finnes. Det må vi alle. Hvis du tror at du ikke trenger noen, blir du både passiv og veldig alene. Husk at det er mye god hjelp å få, sier Mark med ettertrykk. Samvalg er gullstandarden > Han understreker samtidig at magien virkelig skjer når pasient og behandlere sammen diskuterer videre behandling. Stikkordet er samvalg, og det er dette Mark kaller gullstandarden innen helsevesenet. > - Målet er aktive pasienter som vet hva konsekvensene av beslutningene er. Og så ønsker vi oss behandlere som er nysgjerrige på pasientens ønsker, evner, motivasjon, begrensninger og ambisjoner. Da kan man skape behovsbasert behandling, slik at du som pasient kan forme det livet du vil ha, sier Mark. > Han bruker seg selv som eksempel. - Jeg gikk i fire år med sår som ikke ville gro, før legene i det hele tatt nevnte muligheten for amputasjon. Sårene og den evige behandlingen førte til sykmeldinger og lav livskvalitet, men da jeg endelig amputerte, var jeg tilbake i full jobb og på ski etter tre måneder. Et klart bedre alternativ for meg. > Da Mark begynte å få tilsvarende sår på det andre beinet, var han derfor helt tydelig til legen: - Null sårbehandling! Jeg vil amputere det andre også før 17 mai, for jeg skal være tilbake på jobb i august! Ønsker mer nysgjerrighet > Mark ler godt når han minnes de smått sjokkerte sykehusansatte som måtte ta inn over seg at han faktisk ønsket å amputere. > Jeg husker også godt ansiktet til kirurgen da han så meg komme gående inn på avdelingen med mine to proteser, bare noen uker etter operasjonen. > - Han ante ikke at det var normalt. Hans verdensbilde ble naturlig nok påvirket av det han så i sin hverdag på sykehuset, og han visste lite om hva som foregikk etterpå. Det kunne jeg lære ham om, forteller Mark. > For Mark er målet todelt: Aktive pasienter, som forstår konsekvensene av de ulike beslutningene, og nysgjerrige behandlere. Han tror helsevesenet er mer og mer på vei i den retningen. > - Det finnes forskningsbasert, faglig basert og erfaringsbasert kunnskap. Vi pasienter besitter det siste. Det er vi som vet hvordan det er å leve med en sykdom eller en defekt, og dette må vi formidle til våre behandlere. Ellers blir de bare sittende med forskning og fag, og det blir bare to ben i en trebent stol. > Mark fortsetter, - Vi må bringe våre ønsker og drømmer for livet til torgs. Likeledes må behandlerne være nysgjerrige på pasientens ønsker, evner og ambisjoner, slik at behandlingen blir behovsbasert. > Min ortopediingeniør og jeg snakker for eksempel sammen om smått og stort i flere timer når det skal tilpasses nye proteser. Da kan han komme med forslag og underbygge mine ønsker med nye komponenter. Han er rett og slett nysgjerrig på meg og livet mitt, og det gir meg mye bedre løsninger. > Finn din ladestasjon > En annen hjertesak og et siste råd fra Mark, er at kronisk syke må lære seg hvor og hvordan de kan hente positiv energi. > - Når vi går gjennom nye faser av aksept og nyorientering, må vi også ha noe som fyller opp ressursene våre. Det er viktig for alle, men særlig når du kommer i en ny situasjon som du ikke helt vet hvordan du skal mestre. Jeg kaller det å finne sin ladestasjon. > For noen kan det være å trekke seg tilbake og lese en bok eller gå en tur i skogen. Er du et utadvendt menneske, vil du kanskje heller gjøre noe sosialt. Du må lære å kjenne deg selv og finne ut hvor ladestasjonen din er, sier Mark. > Vi mennesker liker jo ikke forandring, men forandring der du har kontroll er en god ting. - [Ti dager i Ukraina ](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ti-utrolige-dager-i-ukraina): I Ukraina kommer mange fra fronten med store skader, og behovet for mer kompetanse innen behandling og rehabilitering er enormt. Det ville ikke ortopediingeniør Robert Westergren sitte og se passivt på. Han dro til Lviv. > ![Robert sammen med kollegene sine på sykehuset i Lviv](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134614-1728992421/Artikkelbilder/Forsidebilde%20artikkel%20Ukraina%20Robert%20W.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > (Bilder fra Robert Westergren) > Robert Westergren er opprinnelig fra Skåne, men har bodd i Norge i åtte år. Her er han teamleder for proteser ved Ortopediteknikks avdeling på Ryen i Oslo. > Ønske om internasjonal bistand > Robert forteller at Ukraina jobber aktivt for å få hevet standarden på ortopediingeniørfaget. Derfor ønsker de internasjonal bistand og opplæring av egne folk, slik at de kan yte best mulig hjelp til de krigsskadde. Skandinavia er langt framme på ortopedi-området, og denne kompetansen er svært etterspurt i Ukraina. > Jeg ønsket å bidra, gjøre noe meningsfylt. > Det sier Robert om bakgrunnen for at han forlot trygge Norge for å jobbe under krevende forhold i Ukraina. Arbeidsgiveren ga ham fri – med full lønn. > Ukrainerne ønsket først og fremst å få praktisk erfaring med hvordan vi jobber med amputerte pasienter i Norge. Standarden på behandlingen må opp, for de vil helst behandle både sivile og soldater i eget land, så langt det lar seg gjøre. > Gjennom LinkedIn fikk Robert kontakt med en ukrainsk organisasjon som driver med utdanning og utvikling av ortopediingeniørfaget. Deretter kom han i kontakt med et rehabiliteringssenter i Lviv. De ønsket hans hjelp, og så begynte hjulene å rulle. > Rent logistisk var ikke reisen til Ukraina ukomplisert. Men med fly, tog, lokal transport, mye venting og mange sikkerhetskontroller ankom Robert Ukraina og byen Lviv den 20. mai 2024. Komplisert arbeid > Før han reiste ned hadde han undervist ukrainske fagfolk digitalt, mens i Lviv jobbet han skulder mot skulder med ukrainske kolleger i ti dager. Han foreleste om biomekanikk, ga råd om behandling og jobbet hands on med pasienter. Det var lange dager og hardt arbeid, men han opplevde at de ukrainske kollegene og pasientene var svært takknemlige. > Det var mange kompliserte tilfeller som krevde en erfaren ortopediingeniør, forteller han. Pasienter med multiskader. Skuddskader og artilleriskader. Skader etter miner. Brannskader. Og ikke minst amputasjoner. > Det skjer stadig at soldatene må nødamputeres i felt. > Ved fronten må man ofte sette på turniké for å stanse blødningen og redde liv, da settes den ofte ganske høyt på låret for å stenge av lårarterien. Går det for lang tid før behandling, dør benet. Noen blir derfor høyt amputerte selv om skaden befinner seg lenger ned på beinet, forteller Robert. Fronten var langt borte og krigen veldig nærme > Selv om Lviv er langt unna fronten, er krigen høyst tilstedeværende også der. Det er portforbud mellom elleve om kvelden og fem om morgenen, og byen er helt mørklagt om natten. Sandsekker ligger stablet overalt, og viktige bygninger er beskyttet så godt det lar seg gjøre. Flyalarmen uler jevnlig, og da durer også alle mobiltelefoner med varsel om å søke dekning. > Robert fikk et brutalt møte med ukrainernes virkelighet allerede første dag på jobb. Jeg hadde så vidt kommet meg innenfor dørene før en fysioterapeut grep fatt i meg og ville at jeg skulle se på et komplekst tilfelle med en kort stump. Hun tok meg med til et pasientrom der det lå fire-fem stykker, men plutselig begynte flyalarmen og alle mobiler å ule. Pasientene skrek, for mange er jo sterkt traumatiserte. > Jeg trodde så klart at vi måtte søke dekning. Skulle vi ikke gå ned i kjelleren? Hva gjør vi med pasientene? > Men hans ukrainske kollega ba ham slappe av, og fortsatte bare med arbeidet. Dette var de vant til. Etter hvert ble faktisk Robert også vant til den nokså ekstreme situasjonen. > Tilpasningsdyktighet > Det er utrolig hvordan mennesker kan tilpasse seg. Folk i Ukraina forsøker å leve vanlige liv, og jeg forsøkte å delta i deres hverdag. Etter jobb gikk jeg på treningssenter, og så ofte ut for å spise om kvelden. Det var en veldig fin atmosfære i byen, tross alt. Deilig vårvær. Men det var spesielt å sitte på uterestaurant når flyalarmen begynte å ule og alle mobiltelefoner varslet – og så ble folk bare sittende, tilsynelatende helt uanfektet. > Det var spesielt å sitte på uterestaurant når flyalarmen begynte å ule og alle mobiltelefoner varslet – og så ble folk bare sittende, tilsynelatende helt uanfektet. > Oppholdet varte bare i ti dager, men Robert er trygg på at han fikk overført kompetanse som helsepersonellet i Lviv har nytte av i sin praktiske hverdag. Selv lærte han også en hel del. > Samhold og håp > - Jeg ble overveldet over å se hvor stor kraft det ligger i at et helt samfunn står sammen, forteller Robert. Ukrainerne har jo et mål om å vinne krigen, og den mentaliteten ligger hos alle. Derfor klarer de for eksempel å bygge opp et rehabiliteringssenter med veldig gode fasiliteter på rekordtid. > Det ligger en fantastisk kraft i samhold. > Alle bidrar på sitt vis, og mange av de skadde soldatene vil bare tilbake til fronten så raskt som mulig. Det var utrolig å se. Det ga meg håp for menneskeheten midt oppe i all elendigheten. > Flere måter å bidra på > På spørsmål om han ville reist ned på nytt drar Robert litt på det. Jeg angrer absolutt ikke på at jeg reiste, men det var en stor påkjenning for kjæresten min. Hun fortalte ikke før jeg kom hjem hvor redd hun hadde vært, og det er jeg veldig takknemlig for. > Kanskje drar jeg ned en annen gang, men det er mange måter man kan bidra på. Ortopediteknikk samarbeider med ukrainske organisasjoner om kompetanse- og erfaringsutveksling, og jeg skal så klart bidra inn i dette arbeidet. > Jeg er mer motivert enn noen gang etter å ha sett hvor stort behovet er. > Hvis du ønsker å hjelpe > Robert mailto:robert.westergren@ortopediteknikk.no?subject=Artikkel%20om%20Ukraina%20p%C3%A5%20Ortopediteknikk%20sine%20hjemmesider forteller at ønsket om hjelp fra Ukraina er stort og at han har fått spørsmål om å bidra mer og på ulike måter. Han forteller at dersom andre vurderer å gjøre noe av det samme som ham, så kan han dele mer av sine erfaringer 1:1 og eventuelt tilrettelegge for kontakt med organisasjonene der nede. - [Hvem har sagt at livet skal være enkelt?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/hvem-har-sagt-at-livet-skal-vaere-enkelt): Alexander Arvidsson (50) har alltid vært opptatt av å sette seg ambisiøse mål. Det har han fortsatt med etter at han fikk MS-diagnosen. Med foredraget «Hvem har sagt det skal være enkelt» har han blitt en ettertraktet inspirator. > ![Alex hjemme på kjøkkenet](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134786-1730967122/Artikkelbilder/462551744_1705695013562662_3802206920976718350_n.jpg%20%28large%29.webp ) > Alex har lang fartstid innen salg og ledelse. Han har hatt ulike lederroller i Schibsted, vært med på å bygge opp finn.no, og er i dag headhunter ved siden av foredragsvirksomheten. > – Helt siden jeg flyttet hjemmefra som 16-åring har jeg fått til det meste, til tross for at jeg ikke har noen utdannelse. Jeg har vært sammen med fruen i 30 år, og vi har tre flotte døtre. Både privat og yrkesmessig var livet mitt en solskinnshistorie, forteller han. > Da han selv, hans venner og kolleger begynte å høste fruktene av hard innsats og forsyne seg av livets goder, dukket det opp skyer i Alex sin horisont i form diagnosen *multippel sklerose* for 12 år siden. *MS* er en kronisk betennelsessykdom som angriper hjernen og ryggmargen. > – Det første tegnet kom da jeg var 17 år gammel og våknet uten syn på venstre øye. Den gangen var det ingen som tenkte på at det kunne skyldes betennelse på synsnerven, som er et vanlig tidlig symptom på MS, sier han. Nullvisjon > Helt siden barndommen har Alex vært en ivrig amatørbokser, og ballasten fra både lederroller og bokseringen var nyttig da Alex fikk diagnosen. > – Jeg måtte ta noen valg, og landet på at hovedmålet mitt skal være at jeg vil ha det bra uansett. Mens mitt gledesbarometer tidligere var knyttet mye opp til raske biler, båter og kule ferier, er mye av gleden rundt bil og båt er nå erstattet med kult utstyr fra Hjelpemiddelsentralen og Ortopediteknikk. > Jeg har for eksempel en stilig krykke i svart kevlar med bærter, så hvis noen går for sakte foran meg kan jeg tute på dem, gliser han. > Et av målene Alex har satt seg handler om fallteknikk. > – I 2022 og 2023 falt jeg i gjennomsnitt to ganger i måneden. Ved inngangen til 2024 satte jeg meg et mål om null fall. Jeg oppsøkte en fysioterapeut for å fokusere på gangteknikk, fallteknikk og å komme meg raskt opp igjen etter fall. 7. januar trynet jeg skikkelig, men etter det hadde jeg null fall frem til mai. For meg viser det at det nytter å sette seg mål, så lenge du er villig til å jobbe for å nå dem. Jeg kommer ikke til å slutte å falle, men ved å være mitt mål bevisst vil det vil bli færre fall, poengterer han. > **Ja-ambassadør** > Alex er også opptatt av mulighetsrom. > – Uansett hva vi skal, har vi et stort mulighetsrom for å få det til. Hvis jeg skal ut og ta en øl med kompiser må jeg – når jeg skal bestille taxi– tenke på hvor nærme den kan stoppe, hvor mange trapper jeg må gå, hvor mange skritt det er frem til bordet vårt og hvor toalettet er – det er rene maratonløpet. Men min øl smaker garantert best når jeg er på plass! > Selv om Alex ikke lenger kan kjøre bil, lufte hunden, gjøre all verdens husarbeid eller bokse like aktivt som før, er han en dedikert ja-mann. > – Det ligger i menneskets natur å velge den tryggeste utveien når vi står overfor utforinger. Nylig fikk jeg en forespørsel om å holde et foredrag som jeg svarte kjapt ja til. Først etterpå oppdaget jeg at det var halvannen time å kjøre og at foredraget skulle være på engelsk. Da var det bare å hyre en datter til å være sjåfør og en kompis som er stødigere i engelsk enn meg for å øve, sier han. > Alex starter alltid sine foredrag med låten «Gonna fly now» som spilles i den legendariske scenen i Rocky-filmen når Sylvester Stallone løper opp ei lang trapp. > Jeg bruker kanskje litt tid på å komme meg frem til scenen, men med den låten får jeg stort sett applaus når jeg er fremme! **Indre krets** > Alex drar aldri hjemmefra uten en elektrisk ortose under høyre kne. > – Den er et fancy elektrisk hjelpemiddel med fjernkontroll som sender strøm inn i beinet slik at jeg får noen ekstra prosent med løftekraft. Jeg har også noen kule skolisser som jeg kan dra i slik at de strammer seg. Nå skal jeg snart tilbake til Ortopediteknikk for å prøve en ny ortose over hele beinet, forteller han. > Alex har de siste årene testet en rekke ulike hjelpemidler hos Ortopediteknikk. > – Jeg blir alltid godt tatt imot der, og ortopediingeniørene og -teknikerne bruker tid på å finne de beste løsningene for meg. De er like sultne som meg på å hele tiden ligge fremst i løypa, og jeg er helt trygg på at de er best i klassen, fastslår han. > Siden Alex bruker tid på å skrive mailer og meldinger, er famille og venner vant til at skrivefeil kan dukke opp her og der. > – For meg tilhører Ortopediteknikk i den indre kretsen, så jeg er ikke så nøye med stavekontrollen. Jeg har faktisk min egen tavle der med merkelige og morsomme utdrag, ler han. > Uansett hvilke pasninger livet sender, mener Alex at det er bedre å lete etter fordeler og muligheter fremfor å synke ned i bitterheten. > Hvis jeg kunne velge ville jeg valgt å være helt frisk, men det er ikke et alternativ. Derfor er jeg mer opptatt av å finne ut hva som gir meg glede og hva jeg ønsker å få ut av livet mitt. > Den tilnærmingen er vinn-vinn for alle parter, sier han. - [Stafettbirken2025 - MOMENTUM og Ortopediteknikk AS](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ga-stafettbirken-sammen-med-momentum-og-ortopediteknikk): Det handler ikke om tid eller plassering, det handler om å utfordre seg selv, gjennomføre distansen og glede seg over det sammen med laget! > ![Bilde fra målgang start stafettbirken](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134866-1731935824/Artikkelbilder/Birken%209.jpg Foto: Geir Olsen/Birken) > Det handler om å skape muligheter, oppleve mestring og inspirere andre! > I Ortopediteknikk jobber vi hver dag for at mennesker skal kunne leve livene sine mest mulig som de selv vil. En del av det kan være å få et hjelpemiddel, en annen ting er å ta det i bruk. Det kan være usikkerhet rundt hva som er mulig, både i starten av et forløp, men også etter at det har gått litt tid. > Vi ønsker å sette fokus på mulighetene https://youtu.be/JO5i46QxHRY og vi ønsker å inspirere alle til å utfordre seg selv. Derfor arrangerer vi deltagelse på Stafettbirken2025 https://birkebeiner.no/no/ski/stafettbirken-ski-4x-65-km sammen med MOMENTUM. Et samarbeid mellom MOMENTUM og Ortopediteknikk AS > Sommeren 2024 tok vi kontakt med MOMENTUM http://www.momentum.nu/. Brukerforeningen organiserer personer som trenger proteser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/, ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/og som har dysmeli. Det tok ikke lang tid før vi ble enige om et prosjekt sammen. Ambisjonen ble å invitere til å delta i stafettlag på 4 personer, uavhengig av hjelpemiddel, alder, erfaring, fysisk form, og uavhengig av hvor man får hjelpemidlene sine fra (måtte ikke å være hos oss i Ortopediteknikk). > Dette ble dermed et prosjekt for hele miljøet og som alle kunne være med på. Resultatet er at vi nå er deltagere fra Tromsø i nord til Østfold i sør, til og med en svenske er påmeldt! Med oss har vi en verdensmester på para-ski, noen ganske habile skigåere, og nødvendigvis flere "nybegynnere" - i alle fall på langrenn med protese. Og det er magien, dette handler ikke om å gå på tid, det handler om å lære av hverandre, hjelpe hverandre, om å gjennomføre sammen! > Ikke minst har vi gode rådgivere tilgjengelige, blant annet i Norges Skiforbund Paralangrenn https://www.skiforbundet.no/para/. Første gang - og snart 20 påmeldte! > Fredag 14. Mars 2025 arrangeres Stafettbirken på langrenn i høyden bak Lillehammer. Stafetten har fire like lange etapper på 6,5 kilometer. Starten går kl 11:35, og både start- og målgang er inne på Birkebeiner Skistadion. Løypa beskrives ikke som alt for tung, men kan allikevel være en utfordring. En håndfull av oss gjennomfører sittende i kjelke og staker, de fleste stående. > Dette gangen ligger vi an til å stille med 20 utøvere, en herlig blanding av hjelpemiddelbrukere og fagfolk fra Ortopediteknikk. For de fleste er det første gang på Stafettbirken, og vi skal gjøre alt vi kan for å komme gjennom, sammen. Etter rennet blir det en hyggelig bankett i Lillehammer. Hei på oss! > Vi vil ha vår egen "base" med bålpanne og halmbunter inne på stadion, vi forbereder oss sammen, starter og går i mål sammen, og alle deltagere får sin egen lagdrakt i form av en skijakke med logoene våre på, til odel og eie - og videre trening! > Er du i området og har lyst til å heie på oss, så finner du oss ved å se etter beachflaggene fra MOMENTUM og Ortopediteknikk. Vi vil helt sikkert trenge litt motivasjon langs løypa også, velkommen skal du være! Tenker du selv at du vil komme deg ut på ski? > Alpin eller langrenn? I dette prosjektet handler ikke om å gå fortest, det handler heller ikke om å komme seg først ned bakken, men det å prøve, og aller helst - få det til. Hva som er din motivasjon må du selv kjenne på, og dersom du vil vite mer om hvilke muligheter som finnes, kan du gjerne kontakte oss. > Norges Skiforbund Paralangrenn https://www.skiforbundet.no/para/ er også bidragsyter i Stafettbirken-prosjektet, og kan hjelpe med gode tips og uendelig mye erfaring. > Kontakt oss med en e-post til erik.senstad@ortopediteknikk.no mailto:erik.senstad@ortopediteknikk.no?subject=Bli%20med%20p%C3%A5%20informasjonsm%C3%B8te%20om%20Stafettbirken%20sammen%20med%20MOMENTUM%20og%20Ortopediteknikk som kan hjelpe deg videre til en av våre eller til Skiforbundets rådgivere. Påmeldingen er stengt for 2025-laget > Vi begrenser oss til 20 deltagere i år. Vi ønsker å gjennomføre en gang så vi vet akkurat hva som skal til for at det skal bli et vellykket arrangement til neste år. Men, regn med å kunne melde deg på i 2026, husk å holde deg litt aktiv, og følg med på sidene våre! - [Vanlige spørsmål om ortopediske hjelpemidler (FAQ)](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/vanlige-sporsmal-faq-om-ortopediske-hjelpemidler): Vi får ofte spørsmål om hvordan og hvorfor ting er som de er, og hvorfor vi gjør som vi gjør. Her har vi samlet de vanligste spørsmålene, kanskje du finner svaret her? > Må jeg ha henvisning for å komme til dere? > Du kan få time direkte hos legespesialist eller ortopediingeniør uten henvisning. Fastlegen kan ha informasjon som likevel kan være viktig for den som skal tilpasse dine ortopediske hjelpemidler. Hvem kan få støtte til ortopediske hjelpemidler? > Spesialist må vurdere ditt behov særskilt, og initierer en søknad til NAV. Les NAV sin informasjon https://www.nav.no/protese-ortose-ortopediskesko-parykk om hjelpemidler. NAV vurderer søknaden og vedtar deretter enten støtte eller avslag på søknaden. > Hvor lenge er min NAV vedtaksperiode gyldig? > Vedtaksperioden er oftest gyldig i 5 eller 10 år. NAV sitter på dine opplysninger og kan kontaktes for nærmere informasjon. Min NAV vedtaksperiode har utløpt, hva gjør jeg nå? > Legespesialist har opprinnelig rekvirert dine hjelpemidler for 5 eller 10 år, i denne perioden kan du normalt ta ut hjelpemiddel hvert kalenderår. > Fastlege kan forlenge fullmaktsperioden i èn omgang, for nye 5/10 år. Vi utsteder papirer som du må ta med til din fastlege. Fastlege bekrefter at du fortsatt har behov for gitt hjelpemiddel ved å signere skjemaet, og du som pasient har ansvaret for å levere signert skjema tilbake til oss i Ortopediteknikk. > Når vedtaksperiode er utløpt og fastlegefornyelsen er «brukt opp», må legespesialist vurdere behovet ditt på ny, og eventuelt rekvirere ny søknad på hjelpemidler. Hvorfor må jeg søke på hjelpemidler hvert år? > NAV har gitt deg rett til å søke fornyelse årlig dersom det er behov. > Jeg ønsker å se på spesialsko, trenger jeg time? > Våre sko-avdelinger har timeavtaler, og du må booke time i forkant via epost eller telefon. Ta kontakt med en av våre avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/for timeavtale. Hva er egenandel for ortopediske hjelpemidler? > Mange ortopediske hjelpemidler dekkes fullt og helt fra NAV. > Fotsenger har en egenandel fastsatt fra NAV (pris per år 2024) på 490,- > Spesialsko har fastsatte egenbetaling (pris per år 2024) fra kr 725,- til 925,-. > Hvem eier hjelpemidlet? > Når hjelpemidlet er utlevert er det brukers eiendom og man har full råderett over det. Selger dere bandasjist artikler? > Ja, men vi selger bandasjist artikler som trenger tilpasning, derfor må du kontakte oss for å avtale time. Hva gjør jeg ved avslag søknad NAV? > Det er NAV som behandler din søknad, og det er du som pasient som har ansvaret for å sende en eventuell klage. Du kan få veiledning av ingeniør ved timeavtale her, men det er ingen garanti for gjennomslag hos NAV. Hvor ofte bør fotsenger skiftes? > De fleste pasienter fornyer fotsenger årlig etter behov. > Kan fotsenger brukes til løping? > Ja! Det er dog viktig med riktig utforming og gradvis tilvenning. Ofte er modelleringen litt "snillere" enn vanlige fotsenger, med tanke på at musklene blir belastet litt anderledes ved løping. Kan man søke om flere par fotsenger, for eksempel til fritid og jobb? > Nei. I hovedsak dekker NAV kun et par fotsenger per år, men undersøk med din arbeidsgiver om de ønsker å dekke ekstra par til arbeid. **Hvor ofte kan man få ny liner til protesen sin?** > Det er ikke et bestemt antall du får per år. Man får ny liner når man trenger det. Det er viktig som bruker å ta vare på den og vaske den så den varer så lenge som mulig, men når den er utslitt så får man ny uten kostnad. Noen sliter ut lineren raskere enn andre av ulike årsaker, og over tid trenger man kanskje også ulike typer og størrelser, det er derfor ikke alltid lurt å ha flere sett. Snakk med ingeniøren om vedlikehold og hvilket behov du har. Hvorfor må jeg ha time til skoprøving? > For å kunne yte fagmessig og profesjonell hjelp, må vi sette av tid til hver enkelt. Vi har kun spesialsko på avdelingene våre, og det krever en-til-en service. > Ved vedtak på yrkesskade, hvem dekker egenandelene? > Du må gå til ditt lokale NAV kontor for å få tilbakebetalt egenandeler du har lagt ut for. Kan jeg bare komme innom? > Vi opererer med timeavtaler, ring oss eller send en e-post i forkant, dersom du ikke har fått innkalling allerede. Går egenandel på frikort? > Ortopediske hjelpemidler er omfattet av NAV sine ordninger, ikke HELFO. Frikort og egenandelsordning gjelder derfor ikke. > Hvorfor må jeg ha time når jeg bare skal kjøpe en enkel ankel ortose? > Det er fordi det er viktig at hjelpemidlert blir tilpasset av fagpersoner, dette er for å sikre at rett modell/type blir valgt til ulike diagnoser, for å sikre at resultatet blir best mulig. Vi har ulike prefabrikkerte produkter og vil velge den som passer deg best, det finner vi ut av når vi gjør en grundig funksjonsundersøkelse. Hvorfor søkte ikke legen på sko til meg når han søkte på fotsenger? > Hvis du tilhører en av disse gruppene kan man få stønad til spesialsko; > Diabetes med fare for sår > Nevrologiske lidelser, for eksempel MS, CP > Ortosesko til ortose brukere Hvorfor øker egenandel på sko på barn som fyller 10 år? > Egenandelen er et beløp som NAV har bestemt. Beløpet, slik vi forstår det, beregnes utfra forventet kostnad for vanlige sko. > Barn i vekst har rett til stønad til fler par enn den årlige kvoten på to par, dersom det er behov for det. I disse tilfellene er det kun egenandel på de første to parene. > Kan jeg bestille Pasientreiser når jeg har time hos dere? > Vi samarbeider med NAV og kan bestille spesialtransport (ikke pasientreiser) til de som har dokumentert behov for biltransport. **Må jeg til NAV for å bytte ortopediteknisk virksomhet?** > Nei, du bestemmer selv hvor du vil gå for å få dine hjelpemidler. Har du hjelpemidler eller prosesser i arbeid på ett sted, er det en fordel om det avsluttes før du eventuelt bytter. Noen har behov for å bytte fordi man flytter fra ett sted til et annet, det kan også være at man ønsker en annen ingeniør. Det er mulig å ha bytte ingeniører innenfor samme verksted eller firma. Den ortopeditekniske virksomheten skal uansett oversende din pasientjournal til deg, så du kan ta den med til din nye ingeniør. Jeg skal bare hente ferdig produserte fotsenger, må jeg virkelig ha time for det? > Vi vil alltid ha prøvetime ved utlevering av fotsenger, første gang en er hos oss. Dett er for å sikre at fotsengene er riktige til foten din, at de ligger fint i skoa, og at det kjennes greit ut. Ved rebestillinger kan vi, dersom en ønsker det, slipe fotsengen i ønsket skostørrelse og type, og da kan de bli hentet i kundemottaket.. > Fant du ikke svar på det du lette etter? > Send en e-post til post@ortopediteknikk.no så svarer vi så snart vi kan. - [Mil etter mil](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/mil-etter-mil): Geir Bornkessel (68) valgte å fokusere på muligheter fremfor begrensinger etter at han amputerte høyrebeinet. Han går nesten 4000 kilometer i året på tur med hunden Bella. > ![Geir og hunden Bella ute på fortauet](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135004-1738154458/Artikkelbilder/Geir%20og%20Bella.jpeg%20%28extra_large%29.webp ) > Tekst: Sissel Fantoft > Turene er livskvalitet for meg, og hadde ikke vært mulig uten gode proteser, sier han. > Geir legger ned utallige timer hvert år på frivillig arbeid, både i Momentum, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og som medlem i brukerutvalget i Helse Sør-Øst. Dagene er fulle av møter, mailer og lesing av dokumenter, og det passer meg fint, for jeg er ikke typen som sitter stille. Det som driver meg er at jeg kan bidra til å gjøre situasjonen litt lettere for pasienter og pårørende, sier han. > Geir vokste opp på Vålerenga i Oslo, og begge foreldrene var politisk aktive. > – I oppveksten lærte jeg å si hva jeg mener, snakke i forsamlinger og delta i diskusjoner. Den ballasten har jeg hatt god nytte av i det frivillige arbeidet, sier han. > Hver morgen, uansett vær og temperatur, legger Geir og Bella i vei på skogstur. > Vi går mellom halvannen og tre timer, avhengig av hvor god tid jeg har. Når jeg har tidlige møter i Oslo står jeg opp klokka fire for at Bella skal få morgenturen sin, sier han. > Geirs amputasjon kalles kne-eksartikulasjon, som betyr at han mangler kneleddet. > – Jeg har en elektronisk protese utviklet i samarbeid mellom Ottobock og det amerikanske forsvaret, og som skal tåle å være i strid. Det passer til en aktiv bruker, og fungerer veldig bra for meg, sier han. Positiv innstilling > I 2003 jobbet Geir som innkjøpsansvarlig i entreprenørselskapet NCC, og brukte store deler av fritiden til trening. > – Etter en spinningtime en søndag hadde jeg så vondt i leggen at jeg dro til legevakta. Der ble det tatt røntgen som ikke viste noe galt. Mandagen reiste jeg til København på jobb, og smertene ble bare verre og verre. Da jeg kom hjem to dager senere dro jeg tilbake til legevakta, som sendte meg til sykehuset hvor det ble konstatert blodpropp i hovedpulsåren. På grunn av manglende operasjonskapasitet ble jeg sendt hjem igjen, og det var den store tabben, forteller han. > Smertene ble verre, men da Geir kom tilbake til sykehuset var det for sent å redde høyrebeinet. Åtte måneder senere kom Geir hjem med protese. > – Jeg har aldri vært bitter eller følt at livet var urettferdig. Jeg er født med en positiv innspilling, og protesene er så gode at jeg har de funksjonene jeg trenger. Hvis jeg måtte velge mellom livet før og etter amputasjonen tror jeg faktisk at jeg ville valgt dette. Tidligere var jeg som mange andre opptatt av å ha fine ting og trene mye, og jeg er slett ikke sikker på at jeg var den beste versjonen av meg selv, sier han. Eksploderer i smerte > Geir bor på Jessheim med kona Turid, og til sammen har de tre voksne barn som alle har flyttet hjemmefra. > – Turid og jeg var ungdomskjærester, og møttes igjen da vi begge var separert etter at hun sendte meg en melding på Facebook, forteller han. > Den største utfordringen i Geirs hverdag er fantomsmertene. > – Det brenner og svir 24 timer i døgnet, og flere ganger i måneden får jeg attakker hvor lillefoten eksploderer i smerter. Attakkene kommer med noen minutters mellomrom og varer i 10-15 sekunder. En slik runde varer som regel i 24 timer, og da ligger jeg i senga og hyler og vrir meg i smerter. Med årene har Turid lært seg å sperre smerteskrikene mine ute og lar meg være i fred, for hun vet at det ikke er noe hun kan gjøre. For meg er det en trygghet bare å vite at hun er der, sier han. God kjemi > Relasjonen til ortopeditekniker Thomas Langbråten og ortopediingeniør Lars Christian Beck i Ortopediteknikk er så viktig for Geir at han gjerne kjører de ekstra milene til avdelingen i Rygge for å treffe dem. > For meg er turer i skogen den største formen for livskvalitet, og det er takket være Thomas og Lars at jeg kan leve det livet jeg ønsker. De har litt ulike perspektiver og utfyller hverandre, og det er styrken deres. Sammen er vi tre det beste teamet for å finne de optimale løsningene for meg, poengterer han. > Geir definerer en god protese som et hjelpemiddel som gjør at han kan gå uten å ha vondt. > – Beinet mitt er mindre om sommeren og større om vinteren, så jeg må ofte ha nye hylser. Jeg pleier å si at god kjemi med proteseteamet øker sjansen for et godt hjelpemiddel. Thomas og Lars er definitivt de viktigste i livet mitt etter kona, ungene og bikkja! - [Griper mulighetene](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/griper-mulighetene): Tre måneder etter at han begynte med langrenn vant Nils Jostein Roaldsøy sin første konkurranse. Den spreke 61-åringen er også aktiv innen sykling og rullestolhåndball. – Jeg ser ingen grenser for hva jeg kan få til, sier han. > ![Portrettbilde av Nils Jostein](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135900-1751466171/Artikkelbilder/Nils%20jostein%20portrettbilde%202025%202.jpg%20%28large%29.webp ) > Tekst: Sissel Fantoft > Under Ski-NM på Hamar i januar 2025 stakk Nils Jostein av med sølv i både sprint og sju-kilometer i herreklassen sittende langrenn. > – Dersom jeg bestemmer meg for å satse videre skal jeg ta gull neste år. Det er absolutt en oppnåelig målsetting, fastslår han. Hårete mål > Å sette seg hårete mål er typisk for Nils Jostein. I fjor vant han SykkelBirken i paraklassen for menn. Rittet er omtrent ni mil og går fra Rena til Lillehammer. > – Det var knallhardt å sykle 84 kilometer over fjellet, og etter at jeg kom i mål satte jeg meg i bilen og kjørte hjem. Mens jeg sto dusjen fikk jeg en tekstmelding med beskjed om å innfinne meg på seierspallen for å motta gullmedaljen, ler han. > Mens for eksempel langrenn og sykling ofte er individuelle idretter, får Nils Jostein gjennom rullestolhåndballen et sosialt miljø på kjøpet. > – Laget i Elverum er kanskje Norges største parasuksess. Hver lørdag samles opp mot 30 spillere fra hele Østlandet til trening. Herrelaget spiller i tredjedivisjon og damelaget i fjerdedivisjon i den vanlige serien, og alle lagene vi møter kommer til Elverum for å spille kamper, forteller han. Han kan virkelig anbefale å prøve dette, og alle er velkomne! > Stor forandring > Nils Josteins liv så helt annerledes ut enn det er idag. Han jobbet innen bilutleie i Bergen, og på fritiden reiste han rundt på mc-treff på sin elskede Harley Davidson. > – Det gikk i øl og festing, og formen var elendig. Jeg veide sikkert 25 kilo mer enn i dag, og trening var et fremmedord, sier han. > I 2003 legger Nils Jostein ut på nok en motorsykkeltur med sin åtte år gamle datter Brita bakpå da de blir påkjørt. Brita kommer uskadd fra ulykken, men selv blir han alvorlig skadet. Det ender med at han må amputere venstrebeinet midt på leggen. > Da jeg hadde blitt vant til protesen fortsatte jeg å kjøre motorsykkel og feste. Fire år seinere ble jeg påkjørt igjen og brakk ryggen. Da solgte jeg Harley-en, forteller han. Ble utfordret av Birgit Skarstein > Nils Jostein vokste opp på Jæren, og bodde i Bergen i 20 år. Noen år etter den andre ulykken fikk han tilbud om et opphold på Beitostølen helsesportsenter, hvor han tilfeldigvis møtte Birgit Skarstein. > Hun var vanvittig inspirerende og utfordret meg til å prøve sittende langrenn for første gang, sier han. > Langrennskarrieren ble i avbrutt da Nils Jostein like etter flyttet til Spania hvor han bodde i åtte år og var en aktiv syklist. Men i 2023 flyttet han tilbake til Norge og Sjusjøen for å være nærmere datteren Brita igjen. > – På Sjusjøen er skimulighetene helt fantastiske, så jeg begynte like godt med langrenn igjen. Etter tre måneder begynte jeg på nytt å konkurrere, og vant alt jeg var med på. Alle lurte på hvem i helsike han vestlendingen var for en kar, ler han. > Høsten 2024 flyttet Niels Jostein til Elverum. Der trener han hver eneste dag. > – Det blir som regel en skitur på formiddagen, og spinning på treningssenter om ettermiddagen. Jeg håper også å komme i gang med svømming, det er fantastisk trening for oss amputerte, fastslår han. Flere kan være med i paraidrett > Niels Jostein er bekymret over manglende rekruttering til paraidretten. Som likeperson i Momentum besøker han jevnlig nyamputerte for å fortelle om tilbud og muligheter. > – Da jeg selv lå på sykehuset etter amputasjonen fikk jeg ingen slik informasjon. Det er liksom noe galt med rekrutteringen til idretten når det mest er gamlekara som vinner parakonkurranser, så der gjør Momentum en viktig jobb, sier han. > I samspill med sin ortopediingeniør og tekniker oppdaget Niels Jostein selv hvor mye han faktisk kan gjøre. > – I tillegg til den vanlige protesen har jeg en spesiallaget sykkelprotese som jeg klikker rett i pedalene på landeveissykkelen. Til terrengsykkelen fester jeg vanlige sykkelsko på protesen og klikker dem inn i pedalene, forteller han. Man trenger ikke å konkurrere > Selv om Niels Jostein driver med idrett på høyt nivå, er han overbevist om at fysisk aktivitet er positivt for alle. > – Du trenger ikke å bli best, og det finnes tilbud som passer for alle. Da jeg begynte med sykling var det fryktelig tungt i starten, men belønningen kom med mestringsfølelse og bedre form. Med god hjelp fra ortopediingeniøren din kan du prøve ut ulike hjelpemidler slik at du kan drive med det du har lyst til, poengterer han. > Denne vinteren var han med på Ortopediteknikk og Momentum sitt Stafettbirken-arrangement hvor han gikk sammen med utøvere fra Ortopediteknikk og Momentum. Totalt var det fire lag som gikk, og spennet var stort, akkurat slik skulle det være. > Det var et lavterskeltilbud hvor også nye protese- og ortosebrukere var med, det var kjempegøy! > Senere samme vinter var han også med på Ridderuka som arrangeres på Beitostolen. Det har de sikkert gjort i 50 år nå, der er det noe for alle. Det viktigste er å finne på noe, på sine egne premisser. > Det finnes muligheter for de aller fleste. Snakk med noen i miljøet om å prøve det ut, enten det er golf, langrenn, sykling, håndball, alpint eller noe helt annet. - [Kundetilfredshet hos Ortopediteknikk - vi måler kontinuerlig](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/kundetilfredshet-hos-ortopediteknikk-vi-maler-kontinuerlig): Kundetilfredshet er avgjørende for tillit. Tilfredshet er individuelt og kan måles på mange måter. Vi har alltid et forbedringspotensiale - derfor spør vi deg! > ![Ingeniør og pasient diskuterer måleresultater i et klinikkrom](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134011-1710921825/Artikkelbilder/DSC09685.jpg%20%28extra_large%29.jpg ) > Kundetilfredshetsundersøkelser – hvorfor er din tilbakemelding er viktig! > Når du kommer til oss for å få tilpasset et ortopedisk hjelpemiddel, enten det er en ortose, protese eller en fotseng, har vi ett overordnet mål: at du skal få den best mulige løsningen for dine behov. > Dette handler ikke bare om tekniske spesifikasjoner eller materialvalg – det handler like mye om din opplevelse av behandlingen, om tilliten du har til oss, og om hvor godt vi klarer å møte dine forventninger. Derfor er tilbakemeldingene dine viktige for oss. Vi ønsker alltid å bli bedre > Uansett hvor lang erfaring vi har, er det alltid rom for forbedring. Nye teknologier og behandlingsmetoder utvikles kontinuerlig, men vi kan ikke alene vite hva som fungerer best for hver enkelt pasient. Vi er derfor avhengige av å høre fra deg – hva opplever du som bra og hva kunne vært gjort annerledes? > Ved å lytte til tilbakemeldingene dine, kan vi gjøre justeringer som gir enda bedre resultat. Ros og ris er viktig > Det er alltid hyggelig å høre når vi har gjort en god jobb og du er fornøyd, men det er like viktig for oss å få vite når noe ikke fungerer. Kanskje opplever du at et hjelpemiddel ikke fungerer slik du trenger at det gjør, at det tar for lang tid å få tilpasset produktet, eller at informasjonen vi gir kunne vært tydeligere. Uten slike tilbakemeldinger er det vanskelig for oss å forbedre oss på de områdene som faktisk betyr mest for deg. Tillit er nøkkelen til gode behandlingsresultater > En av de viktigste faktorene for at forløpet med hjelpemidler skal fungere godt, er at du som bruker har tillit til oss og føler deg trygg i prosessen. Tillit handler om å vite at vi lytter til deg, at vi tar dine utfordringer på alvor. Utfordre oss gjerne, gi oss noe å tenke på! Vi vil fortsette med dette – for din skyld > Kundetilfredshetsundersøkelser er ikke en engangsgreie for oss. Det er en viktig del av vårt daglige arbeid, og vi vil fortsette med dette. > Vårt mål er ikke bare å levere ortopediske hjelpemidler – vi vil gi deg en best mulig opplevelse, fra første konsultasjon til du har fått et hjelpemiddel som fungerer for deg - og så langt frem vi kan se sammen. > Så neste gang du får en mulighet til å gi oss en tilbakemelding, vit at din mening betyr mye. Den hjelper oss å utvikle oss, den sikrer bedre behandlingsutfall, og den bidrar til at vi kan gi deg og andre kunder enda bedre løsninger. > Vi setter stor pris på din tilbakemelding – uansett om den er positiv eller negativ! > Om du ønsker å gi oss en tilbakemelding direkte, så kan du benytte skjemaet under. Ikke oppgi sensitive opplysninger i skjemaet. - [Ortopediteknikk Sandnes i nye lokaler](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ortopediteknikk-sandnes-i-nye-lokaler): Mandag 3. Mars 2025 åpnet vi dørene til nye, store og moderne lokaler i Ganddal Helsehus. Velkommen skal du være! > ![Bilde av byggets fasade](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135214-1739956139/Artikkelbilder/Gandal%20Helsehus%20%20-%20Sandnes.jpg%20%28optimized_original%29.webp Ganddal Helsehus) > Ny adresse - åpent alle hverdager > Ganddal Helsehus 3 etasje/heis > Olabakken 5, 4322 Sandnes > Åpningstider 08-15.30 mandag-fredag > Tlf 51 664483 / 51 885660 > Det er gratis parkering, bussholdeplass i umiddelbar nærhet til R44, og det tar ca 8 min å gå fra Ganddal togstasjon. Stort nyoppusset lokale > Vi ønsker alle velkomne til 500 kvm lyse og nyoppussede lokaler. Vi får mer plass, lyse trivelige behandlingsrom, god kapasitet og merkbart bedre utvalg i spesialsko. Timeavtaler > Alle som har fått time på Skeiane Helsehus etter 1. Mars blir enten informert om dette på sms dagen før eller kontaktet pr telefon. Vi stenger vår avdeling på Skeiane Helsehus fra og med fredag 28. Februar. Flotte lyse behandlingrom > Vi har flere store fine behandlingsrom hvor du får god hjelp av våre fine kolleger. > Produksjonskapasitet Her ser du ett av verkstedrommene i Sandnes, vi har mulighet til å løse det meste på stedet. > Velkommen til oss! > Kontakt oss med skjemaet under hvis du har spørsmål - [Vi inviterer våre samarbeidspartnere til Ortopediteknikk i Tønsberg](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ortopediteknikk-inviterer-samarbeidspartnere-ved-siv): Ortopediteknikk inviterer til seminar om samarbeid for våre samarbeidspartnere. Vi byr på både faglig og inspirerende innhold. > ![Bilde av digitalt skanneutstyr i bruk](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133995-1710849909/Artikkelbilder/Avdelinger%202/DSC03526.jpg%20%28large%29.jpg ) > Hvor og når > Onsdag 21. Mai 2025, Klokken 13.00 til 15.00 > Ortopediteknikk AS, Trudvangveien 67, 3117 Tønsberg https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/vestfold-og-telemark/ortopediteknikk-tonsberg Faglig program > Omvisning på avdelingen med stands, informasjon og spesifikasjoner > Ortopediteknikk deler kunnskap om ulike samarbeidsmuligheter og tar dere gjennom behandlingsforløpet fra A til Å hos oss > Foredrag fra to av våre medarbeidere som har vært i Ukraina, på jobb som henholdsvis ortopediingeniør og ortopeditekniker Seminar kun for fagpersonell > Seminaret er ment for fagpersoner som for.eksempel leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter og sykepleiere. > Fagpersonell og øvrige medarbeidere fra Ortopediteknikk vil være tilstede og tilgjengelige gjennom hele arrangementet. Påmelding nødvendig > Deltagelse er gratis og har ingen forpliktelser, men påmelding er nødvendig. Alle påmeldte vil motta en bekreftelse, og deretter en påminnelse på e-post noen dager før seminaret. Praktisk informasjon > Parkering er gratis mot registrering. > Det blir lett servering under møtet. Kontaktperson > Kontaktperson for samlingen er Avdelingsleder Jonas Kuvene, telefon 33 01 76 00 eller e-post mailto:jonas.kuvene@ortopediteknikk.no?subject=Henvendelse%20ang%C3%A5ende%20Seminar%20om%20samarbeid%20med%20SIV%20-%20mai%202025. > https://forms.office.com/e/PF0urQ9F10 - [Tilbake i sporet](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/tilbake-i-sporet): Milla (41) ble hardt skadet etter at hun ble truffet av en bil som braste inn i tribunen på et motorshow. Med ortoser på begge beina ble hun klar for å spenne på seg skiene og gi alt i Stafett-Birken. > ![Portrett Milla](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135463-1742910264/Artikkelbilder/Milla1%281%29.jpeg%20%28extra_large%29.webp ) > Tekst: Sissel Fantoft > En lørdag i april 2022 fikk Milla et impulsivt innfall, og tok med sin seks år gamle sønn på monstertruckshow på Bjerke i Oslo. > – Jeg hadde sett plakater og tenkte at det kunne være en morsom opplevelse. Jeg hadde aldri vært på et slikt show tidligere så jeg tenkte på sikkerheten, men følte meg trygg på at den var ivaretatt, forteller hun. > Bare ti minutter etter at showet startet mistet en av bilførerne kontrollen og kjørte rett inn i publikum. > – Jeg skjønte på skriket til sønnen min at dette var alvorlig. Han hadde falt ned på bakken, mellom bilhjulene, så jeg satte meg ned til ham. Da kjente jeg vanvittige smerter i beina og ble liggende, sier hun. > En lege blant publikum holdt Millas nakke i ro, mens en annen tilskuer tok vare på sønnen, som heldigvis var fysisk uskadet. De ble kjørt i samme ambulanse til Ullevål sykehus. > – Den ene kneskålen var ute av ledd, så jeg hadde ekstremt vondt. Jeg var forslått over hele kroppen, men beina var verst. Selv om det ikke var noen alvorlige brudd, hadde jeg omfattende bløtdelsskader, sier hun. **Hard påkjenning** > Den eneste behandlingen helsevesenet kunne tilby var smertelindring. > – Jeg fikk beskjed om å sette meg på ergometersykkelen da jeg ble utskrevet – det var fysisk umulig for meg å gå. Men jeg kom meg ikke opp på sykkelen fordi jeg ikke hadde bevegelighet i beina, sier hun. > Milla jobber som sykepleier på Rikshospitalet, og høsten 2022 var hun tilbake i ti prosents stilling. I dag, nesten tre år etter ulykken, jobber hun 50 prosent. > – Jeg har fremdeles konstante smerter, hovedsakelig på grunn av en skadet nerve i venstrebeinet. Jeg gikk med krykker i nesten to år og har helt sluttet med løping, som jeg var veldig glad i før ulykken, sier hun. > Flere rettssaker i kjølvannet av ulykken har også vært en belastning. > – Siden arrangørene og bilen var fra utlandet, gjelder ikke mine norske forsikringer. Det rettslige etterspillet pågår fortsatt. I tillegg til fysiske skader og konstante smerter, har ulykken vært en hard påkjenning både psykisk og økonomisk. Sønnen min har slitt med skyldfølelse, så det har vært noen tøffe år for hele familien, sier Milla, som også har en datter på 14. > Uten mannen min hadde jeg ikke klart meg. Han og resten av familien har vært en enorm støtte. > – Uten mannen min hadde jeg ikke klart meg. Han og resten av familien har vært en enorm støtte. Det jeg synes har vært aller vanskeligst er følelsen av å ikke strekke til som mamma. Jeg klarer ikke å følge opp barna på samme måte som før, og er ofte utslitt når jeg kommer hjem fra jobb, sier hun. **Gir trygghet** > For Milla har det aldri vært et alternativ å bli liggende på sofaen, selv om det kanskje ville vært mest behagelig. > – Jeg har alltid vært en aktiv person, og faste rutiner har vært viktig for meg. Derfor er jeg på jobb hver dag, selv om det er bare noen timer, sier hun. > Løping og turer i skogen er ikke lenger mulig på grunn av smertene i beina. > Høsten 2024 fikk Milla tilfeldigvis høre om Ortopediteknikk fra fastlegen. > – Standard ortoser fra apoteket fungerte ikke for meg, så jeg var veldig spent da jeg dro til verkstedet på Ryen. Der møtte jeg ortopediingeniør Magnus Greff, som satte mer ambisiøse mål enn meg for hva jeg kan få til. Det var en lettelse å møte noen som lyttet interessert og faktisk kunne hjelpe, sier hun. > Milla er fremdeles i prosess med å justere ortosene slik at de passer perfekt, men merket med én gang at de ga henne en trygghet. > – Jeg bruker dem på jobb og trening, og føler meg mye tryggere fordi jeg vet at de gir den støtten jeg trenger. Derfor tør jeg å gjøre mye mer nå enn før. Jeg er på treningssenter flere ganger i uka, og er så glad for at jeg kan gå på ski igjen, sier hun. > 14. mars stilte Milla til start i Stafett-Birken, hvor hun gikk sin etappe som en del av Ortopediteknikk og Momentums lag. > – Det var faktisk Magnus som utfordret meg til å melde meg på. Før jeg fikk ortosene ville det vært utenkelig å gå på ski, men nå har jeg lyst til å prøve slalåm også. > Ting jeg tok for gitt tidligere gir meg så mye større glede, og målet mitt er å ikke la smertene styre livet. Så får det heller blir en positiv overraskelse hvis de en dag forsvinner, fastslår Milla. > https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135483-1742910793/Artikkelbilder/IMG_7719%281%29.mp4 - [Golfdag for protese- og ortosebrukere på Nøtterøy Golfklubb 11. juni 2025](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/golfdag-for-protese-og-ortosebrukere-pa-notteroy-golfklubb): Momentum, Ortopediteknikk og Norges Golfforbund inviterer til golfdag. Har du aldri prøvd før, har spilt litt, eller er golf-frelst - dette er arrangementet for deg! > Du er herved invitert til en sosial begivenhet - med golf i fokus. Golf er nemlig for alle! Se hva vi fikk til ifjor! > Hvor og når? > Nøtterøy Golfklubb https://notteroygolf.no/, Vestfold og Telemark. > 11. Juni 2025. Oppmøte kl 11.00 > Selve arrangementet er ferdig kl 14.00. Program > Vi samles i klubbhuset og snakker oss gjennom programmet for dagen > Vi deler oss opp basert på ferdighet og øver i drivingrange, puttinggreen og korthullsbane > Vi spiser lunsj sammen, deretter kan de som ønsker spille golf videre > Praktisk informasjon > Arrangementet er tiltenkt protese- og ortosebrukere og er åpent for alle inkludert ledsagere og andre besøkende. Du er også velkommen hvis du jobber innen rehabilitering, fysioterapi eller ved andre ortopediske verksted. Ta gjerne med din egen ortopediingeniør, alle er velkomne uansett hvor du får dine hjelpemidler fra. > For de som ikke har eget golfutstyr ordner vi låneutstyr. Påmelding https://forms.office.com/e/PsYRjVh9X3 > Det er ingen egenandel og ingen forpliktelser ved å delta men påmelding er nødvendig. Bruk skjemaet du finner ved å trykke på knappen under. Du får etter hvert en påmeldingsbekreftelse og en påminnelse noen dager før. > https://forms.office.com/e/PsYRjVh9X3 - [Løfter kompetansen](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/lofter-kompetansen): I januar 2025 reiste Robert Westergren og John Ellefsen fra Ortopediteknikk til Lviv for å dele sin kunnskap med ukrainske kolleger. Møtene med krigsskadde soldater gjorde sterkt inntrykk. > ![Robert og John observerer](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135538-1744618551/Artikkelbilder/DSC_6751.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > Tekst: Sissel Fantoft > Robert Westergren er teamleder for proteser ved avdelingen på Ryen i Oslo, og reiste første gang til Lviv i Ukraina i 2024 https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ti-utrolige-dager-i-ukraina. I januar dro han tilbake sammen med ortopeditekniker John Ellefsen. > Vårt oppdrag var opplæring og trening av spesialister i vårt fagfelt i proteseforsyning av krigsskadde pasienter, forteller Robert. > Siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 har minst 50.000 ukrainere amputert et eller flere lemmer, ifølge ukrainske helsemyndigheter https://www.bbc.com/news/articles/c0q0wvyqzwdo. Ukraina ønsker å behandle flest mulig pasienter i eget land, og trenger derfor utdanning av sine fagfolk. Skandinavia ligger langt fremme på feltet. > – Vi bidrar med vår kompetanse om pasienter som har amputert nedre ekstremitet og trenger benproteser. Som en del av treningen av spesialister hjalp vi pasienter på stedet, sier Robert. > **Støtte fra arbeidsgiver** > Etter den første turen til Lviv var Robert egentlig bestemt på at han ikke skulle tilbake, blant annet på grunn av påkjenningen for samboeren hjemme. > – I fjor høst ble jeg kontaktet av Protez Hub om dette prosjektet, og kjente at jeg virkelig ønsket å bidra. Kjæresten min er selv sykepleier, og hun forstår og støtter meg, sier han. > Denne gangen var Robert bestemt på at han ikke ønsket å reise alene. > – På en intern fagdag i lokalene våre på Ryen presenterte jeg prosjektet, og fortalte at jeg gjerne ville ha med meg en ortopeditekniker. John meldte seg umiddelbart, forteller han. > – Det var rett og slett en forespørsel jeg ikke kunne si nei til, både fordi jobben vår er å hjelpe mennesker, og fordi jeg har store barn, så jeg trenger ikke å ta familiehensyn. For meg var det en trygghet at Robert hadde vært i Lviv før, og at rammene rundt finansiering og logistikk var på plass. Vi fikk til og med reiseforsikring! sier John, som til daglig jobber ved Ortopediteknikks avdeling i Tønsberg. > Begge fikk fri med lønn fra Ortopediteknikk mens de var i Ukraina. > Det er fantastisk å ha en arbeidsgiver som støtter oss slik at vi kan delta i slike prosjekter. > - Det er fantastisk å ha en arbeidsgiver som støtter oss slik at vi kan delta i slike prosjekter. Det var en forutsetning for at vi kunne reise, sier Robert. Multiskader fra miner > Robert og John reiste med fly til Krakow i Polen, og videre med buss til Lviv. > – Krigen i Ukraina er ubehagelig nær, men jeg tenkte ikke så mye over at jeg reiste til et land i krig. Jeg hadde en jobb å gjøre og var fokusert på det, sier John. > Lviv ligger vest i landet, og har vært relativt skånet for de verste russiske angrepene. > – Likevel går flyalarmen ofte og advarer om missiler eller dronesvermer som er på vei, forteller Robert. > Robert og John jobbet tett sammen med ni ortopediingeniører fra hele Ukraina. Fem krigsskadde soldater fra et stort rehabiliteringssenter utenfor Lviv deltok som pasienter. > – Samtlige var amputert. Fronten deles inn i rød, gul og grønn sone, der rød er mest utsatt. Der sendes skadde soldater til et feltsykehus hvor de får livsnødvendig behandling. De heldigste blir deretter evakuert til gul sone, hvor det er mindre risiko for nye attentater, sier opplyser Robert. > I gul sone forberedes evakuering til nærmeste sykehus, hvor amputasjon oftest utføres. > – De som jobber på feltsykehusene er ofte så opptatt av å stanse blødninger at de forbinder for høyt oppe på beinet. Dermed risikerer soldatene å amputere mer enn det som kanskje var nødvendig, sier John. > Av de fem pasientene de møtte var to låramputerte og tre leggamputerte. > – De som blir såret i krig har ofte multiskader fra miner, og dermed et helt annet rehabiliteringsforløp enn dem med mer isolerte skader. Dette er heller ikke skader vi er like vant til å jobbe med, det er mer vanlig med pasienter som har amputert på grunn av sår med dypinfeksjoner, ofte med underliggende hjerte- og karsykdom. > Hjemme i Norge jobber vi og med traumeskader, men volumene er naturlig nok små sammenlignet med i Ukraina, påpeker Robert. > Hjemme i Norge jobber vi og med traumeskader, men volumene er naturlig nok små sammenlignet med i Ukraina,. **Gull verdt** > Mange soldater velger å fortsette militærtjenesten https://apnews.com/article/ukraine-russia-war-amputee-soldiers-7926672c250a649233001d86dbdf7f31 etter amputasjonen. > – En av dem vi møtte var en 22 år gammel soldat som var fast bestemt på å returnere til fronten. Det gjorde sterkt inntrykk. De ukrainske kollegene våre fortalte at det er vanlig, for mange av de unge soldatene har ingen annen erfaring, forteller John. > Robert og John jobbet lange dager sammen med sine ukrainske kolleger, og all kommunikasjon foregikk på engelsk med tolker som oversatte til ukrainsk. > – Man blir ekstra sliten av å snakke et annet språk hele dagen, så vi innførte en fast rutine etter middag på hotellet, hvor vi to gikk en tur sammen rundt i byen. Det var deilig å snakke sitt eget morsmål igjen og debriefe litt med hverandre. Det var gull verdt, sier Robert. > – For meg var det fantastisk å dele opplevelsen med John – både fordi vi kunne reflektere og prate sammen, men også fordi vi fik maksimalt ut av tiden vi var der. > De ukrainske fagfolkene hadde enormt nytte av Johns kompetanse og lange erfaring, for de gjør det meste selv. > De ukrainske fagfolkene hadde enormt nytte av Johns kompetanse og lange erfaring, for de gjør det meste selv. Samtidig kunne jeg fokusere mer på den kliniske biten, legger han til. **Rydder opp** > Robert og John kom tilbake til Norge fulle av sterke inntrykk. > – Det faktum at ukrainerne har vært under angrep i tre år og fremdeles har motivasjonen til å lage et system for å ta imot krigsskadde pasienter best mulig er enormt imponerende. Vi møtte dyktige og dedikerte fagfolk, og for oss var det fint å kunne bidra med vår kunnskap, sier John. > – Dette er menneskene som jobber med å rydde opp etter krigens grufulle konsekvenser, hver eneste dag og i enorme mengder. De som er tilknyttet organisasjoner som Protez Hub er virkelig ildsjeler, og det er veldig sterkt å få være en del av et slikt prosjekt, tilføyer Robert. > I høst besøkte to representanter fra Protez Hub Ortopediteknikks hovedkontor på Ryen for å lære om det skandinaviske systemet for pasienter som har gjennomgått amputasjon. > – Vi har fortsatt kontakt med kollegene i Ukraina, og de er dypt takknemlige for at vi støtter deres arbeid slik at de kan tilby best mulig hjelp til sine pasienter, sier Robert. > Både han og John merker stor interesse fra norske kolleger om oppholdet i Ukraina. > – Folk blir veldig engasjerte og ønsker å bidra. Hvis vår historie kan inspirere flere til å hjelpe er det bra. > – Vårt bidrag er jo til det ukrainske folket. Økt kompetanse blant fagfolk kan føre til at pasienter som har amputert kan få et bedre liv etterpå, sier John. > **Fakta:** > Robert Westergren og John Ellefsen reiste til Lviv i Ukraina som en del av prosjektet «Moving Forward: Development of Prosthetics and Rehabilitation in Ukraine». > Prosjektet er et samarbeid mellom organisasjonene Protez Hub, War Trauma Rehabilitation Project and CF Patients of Ukraine. > Protez Hub er en ikke-statlig og ikke-kommersiell organisasjon stiftet i 2014 med mål om å bidra til utvikling for den ortopeditekniske bransjen, og sikre at kvalitetstjenester er tilgjengelige i hele Ukraina. > Målet med prosjektet er å øke kvalifikasjonsnivået til spesialister som jobber med mennesker som er berørt ved krig. > Prosjektet er igangsatt takket være IREX Ukrainian Rapid Response Fund-programmet, med støtte fra det amerikanske utenriksdepartementet. > Oppholdet varte fra 18. til 30 januar 2025. > **Slik kan du bidra:** > Protez Hub trenger støtte for å introdusere beste omsorgspraksis, kvalitetsteknikker og -teknologier gjennom videreutvikling av ortopediteknikerfaget i Ukraina. > Bistand til opplæring av fagpersonell bidrar til å øke kunnskap og kompetanse, som er avgjørende for at faget skal ha en bærekraftig fremtid i landet. > Ved å støtte ideelle organisasjoner som Protez Hub bidrar du til å sikre kvaliteten på ortopeditekniske tjenester, og at de er tilgjengelige over hele Ukraina. > Du kan lese mer her: > Besøk Protes Hub sine nettsider https://protezhub.com/en/node/8 > Les artikkelen om Roberts første reise til Ukraina i 2024 https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ti-utrolige-dager-i-ukraina - [Raising the bar in Ukraine](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/raising-the-bar-in-ukraine): In January, Robert Westergren and John Ellefsen from Ortopediteknikk traveled to Lviv to share their knowledge with Ukrainian colleagues. The meetings with war-wounded soldiers were profoundly impactful. > ![Robert og John observerer](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135538-1744618551/Artikkelbilder/DSC_6751.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > Text: Sissel Fantoft > Translated by Ortopediteknikk AS > Robert Westergren is the team leader for prosthetics at Ortopediteknikk's Ryen department in Oslo and traveled for the first time to Lviv in Ukraine in 2024 https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ti-utrolige-dager-i-ukraina. In January, he returned with his colleague and orthopedic technician John Ellefsen. > Our mission was to train and educate specialists in our field in the supply of prosthetics to war-wounded patients, Robert explains. > –Since Russia's full-scale invasion of Ukraine in February 2022, at least 50,000 Ukrainians have had one or more limbs amputated, according to Ukrainian health authorities https://www.bbc.com/news/articles/c0q0wvyqzwdo. Ukraine wants to treat as many patients as possible domestically and therefore needs to educate its professionals. Scandinavia is far advanced in this field. > – We contribute with our expertise to patients with amputated lower limbs who need leg prostheses. As part of the training of specialists, we helped patients on-site, says Robert. > **Support from the employer** > After the first trip to Lviv, Robert was initially determined not to return, partly because of the strain on his partner back home. > – Last fall, I was contacted by Protez Hub about this project, and I really wanted to contribute again. My girlfriend is a nurse herself, and she understands and supports me, he says. This time, Robert was determined not to travel alone. > – At an internal education event at our premises at Ryen, I presented the project to my colleagues and mentioned that I wanted to bring an orthopedic technician. John immediately volunteered. > – It was simply a request I couldn't refuse, both because our job is to help people, and because I have grown children, so I don't have the same need to consider family obligations. For me, it was a reassurance that Robert had been to Lviv before, and that the financing and logistics allready were in place. We even got travel insurance! says John, who works at Ortopediteknikk's department in Tønsberg. > Both were given paid leave by Ortopediteknikk while they were in Ukraine. > It's fantastic to have an employer that supports us so we can participate in such projects. It was a prerequisite for us to travel, Robert says. **Multiple Injuries from Mines** > Robert and John traveled to Lviv via Krakow in Poland, flying first and then continuing by bus. > – The war in Ukraine is uncomfortably close, but I didn't think much about traveling to a country at war – I had a job to do and was focused on that, says John. > Lviv is located in the west of the country and has been relatively spared from the worst Russian attacks. > – Still, air raid sirens often warn of missiles or drone swarms on their way, Robert reports. > Robert and John worked closely with nine orthopedic engineers (CPO’s) from across Ukraine. Five war-wounded soldiers from a large rehabilitation center outside Lviv participated as patients. > – All were amputees. The front is divided into red, yellow, and green zones, where red is the most vulnerable. There, wounded soldiers are sent to a field hospital where they receive lifesaving treatment. The luckiest are then evacuated to the yellow zone, where there is less risk of new attacks, Robert informs. > In the yellow zone, evacuation to the nearest hospital is prepared, where amputation is most often performed. > – Those who work in field hospitals are often so busy stopping bleeding that they place tourniquets high up on the thigh. Thus, soldiers risk amputating more than might have been necessary, says John. > Of the five patients they met, two were thigh amputees and three were lower leg amputees. > – Those wounded from mines often have multiple injuries, and thus a completely different rehabilitation process than those with more isolated injuries. Moreover, these injuries are not as familiar to us; it is more common to work with patients who have undergone amputations due to deep infections, often with underlying cardiovascular diseases. > While we also manage trauma injuries, the frequency of such cases is significantly lower than what is now seen in Ukraine, Robert points out. **The Power of Shared Knowledge** > Many soldiers choose to continue military service https://apnews.com/article/ukraine-russia-war-amputee-soldiers-7926672c250a649233001d86dbdf7f31 after amputation. > – One of those we met was a 22-year-old soldier who was determined to return to the front. It made a strong impression. Our Ukrainian colleagues told us that this is common, as many of the young soldiers have no other experience, says John. > Robert and John worked long days with their Ukrainian colleagues, and all communication was conducted in English with interpreters translating into Ukrainian. > – It becomes extra wearing to speak another language all day, so we introduced a routine after dinner at the hotel, where the two of us would take a walk around the city. It was nice to speak our own mother tongue again and debrief with each other. This was invaluable, says Robert. > – For me, it was fantastic to share the experience with John – both because we could reflect and talk together, but also because we made the most of the time we were there. > The Ukrainian professionals greatly benefited from John's expertise and long experience, for they do most things themselves. At the same time, I could focus more on the clinical aspect, he adds. **Cleaning Up** > Robert and John returned to Norway full of strong impressions. > – The fact that Ukrainians have been under attack for three years and still have the motivation to create a system to best receive war-wounded patients is incredibly impressive. We met skilled and dedicated professionals, and for us, it was nice to be able to contribute our knowledge, says John. > – These are the people who are cleaning up after the horrific consequences of war, every single day and in enormous quantities. Those affiliated with organizations like Protez Hub are truly passionate, and it's very powerful to be part of such a project, adds Robert. > This fall, two representatives from Protez Hub visited Ortopediteknikk's headquarters at Ryen to learn about the Scandinavian system for patients who have undergone amputation. > – We keep in touch with our colleagues in Ukraine, and they are deeply grateful that we support their work so that they can offer the best possible help to their patients, says Robert. > Both he and John notice a great interest from Norwegian colleagues about their stay in Ukraine. > People are very engaged and want to contribute. If our story can inspire more people to help, that's good, he adds. > – Our contribution is to the Ukrainian people. Increased expertise among professionals can lead to increased quality of life for patients who have undergone amputation, says John. > Facts > Robert Westergren and John Ellefsen traveled to Lviv, Ukraine as part of the project "Moving Forward: Development of Prosthetics and Rehabilitation in Ukraine." > The project is a collaboration between the organizations Protez Hub, War Trauma Rehabilitation Project, and CF Patients of Ukraine. > Protez Hub is a non-governmental and non-commercial organization founded in 2014 with the goal of contributing to the development of the prosthetic and orthotic industry and ensuring that quality services are available throughout Ukraine. > The goal of the project is to increase the qualification level of specialists who work with people affected by war. > The project was implemented thanks to the IREX Ukrainian Rapid Response Fund program. > The stay lasted from January 18 to January 30, 2025. > **How You Can Contribute** > Protez Hub needs support to introduce best care practices, quality techniques, and technologies through the further development of the orthopedic technician profession in Ukraine. Assistance in training professionals contributes to increasing knowledge and expertise, which are crucial for the profession to have a sustainable future in the country. By supporting non-profit organizations like Protez Hub, you help ensure the quality of orthopedic technical services and their availability throughout Ukraine. > Read more here > Besøk Protes Hub sine nettsider https://protezhub.com/en/node/8 - [Livets tilfeldigheter](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/livets-tilfeldigheter): Ortopediingeniør Andrew Ritchie (39) fant kjærligheten i Norge og ble værende etter et studieopphold. Han har med seg ekspertise innen områder som osseointegrasjon, barn med dysmeli og toppidrett til Ortopediteknikk. > ![Portrettbilde av Andy](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135724-1748957464/Artikkelbilder/Andy%202025.jpeg%20%28extra_large%29.webp ) > Tekst: Sissel Fantoft > Andrew begynte hos Ortopediteknikk AS på Ryen 1. mars, etter 17 år hos Sophies Minde. > – Jeg var klar for nye utfordringer i mindre forhold hvor jeg kan jobbe tett sammen med verkstedet. Jeg liker å være involvert i det tekniske, og her kan jeg stikke innom når som helst. Terskelen for å samarbeide er lav, og kollegene er hyggelige, erfarne, engasjerte og motiverte for å levere best mulig løsninger til pasientene, sier han. > Andrew vokste opp i landsbyen Egerton i Kent i England. Som barn drev han aktivt med terrengsykling og BMX, noe som førte til hyppige besøk på legevakta. > Det har blitt noen beinbrudd, og interessen for medisin og ortopedi våknet tidlig > Familien bodde også flere år i Sør-Afrika, og Andrew ble en ivrig surfer. > – Men jeg var livredd for å bli bitt av hai! Jeg tenkte mye på hvordan det ville være å få beinet bitt av og bruke protese. Jeg hadde først planer om å bli lege, men siden jeg alltid har vært glad i å bruke hendene, virket ortopediingeniør som en mer spennende karrierevei, sier han. > Utdanningen ved University of Salford besto av tre år på skolebenken og fjerdeåret i turnus. > – Etter seks måneder med ortosepraksis i England fikk jeg muligheten til å ta det siste halvåret med protesepraksis ved et ortopediteknisk verksted i Oslo. Jeg hadde hørt mye positivt om Norge og at undervisningen holdt et høyt nivå, så jeg tenkte at det var en unik mulighet, forteller han. > Det gikk som det måtte gå: I løpet av oppholdet traff Andrew ei norsk jente og søkte om å flytte tilbake etter siste eksamen i England. > – Siden utdanningen i Norge er femårig måtte jeg ta enda et år med turnus for å få norsk autorisasjon, sier han. Livslang relasjon > Andrew har jobbet mye med barn. > – Man samarbeidet blant annet tett med dysmeliteamet på Rikshospitalet. Barn er høyaktive protesebrukere, på samme måte som idrettssutøvere, og det stiller høye krav til protesenes funksjon og tåleevne, sier han. > Dysmeli er en medfødt tilstand hvor armer og/eller bein ikke er utviklet som vanlig. > – Å ha barn som pasienter er en livslang relasjon som starter før barnet begynner å gå. Vi er med på de store milepælene i barnets liv – når de tar sine første skritt, begynner i barnehagen og på skolen og er på sin første sykkeltur. Fordi barn vokser så fort er oppfølgingen veldig tett de første årene. Vi blir nesten som en del av familien, forteller han. > Hvert år får Andrew julekort fra flere familier med barn som har vært hans pasienter > – Barn utfordrer oss på en helt annen måte en voksne fordi de er så ærlige, og det synes jeg er gøy. Det er utrolig fint å få være med på reisen helt fra familien får en tøff beskjed, og til noen år seinere hvor aktive barn løper rundt med proteser som fungerer optimalt, sier Andrew. > Andrew har så lang erfaring i bransjen at han har opplevd å møte tidligere pasienter som selv har blitt foreldre. > – Det er veldig hyggelig. Det er fantastisk å kunne bidra til å lette veien for noen som er født med ekstra utfordringer, sier han. **Problemløser** > I hans tidligere arbeidsforhold samarbeidet man også med Olympiatoppen om teknisk støtte til hjelpemidler. I 2020 ble Andrew involvert som «problemløser». > – Tanken var å se hvordan min erfaring med å utvikle proteser kunne brukes for å forbedre tekniske hjelpemidler for toppidrettsutøvere. Jeg jobbet aller mest med roer Birgit Skarstein, som var i oppkjøring frem mot OL i Tokyo i 2021. Vi prøvde å finne ut hvordan hun kunne sitte mest mulig stabilt i båten gjennom slik at mest mulig kraft overføres for hvert åretak. Dette var helt nytt terreng for meg, så det ble en del prøving og feiling. Sammen klarte vi å finne forbedringer, og støpte et nytt sete til båten, forteller han. > Skarstein rodde inn til gull under Paralympics i Tokyo, og fikk sølv i Paris i 2024. I tillegg har hun sanket flere VM-og EM-gull med det nye utstyret. > – Jeg kan nok ikke ta æren for alle medaljene til Birgit, men det var veldig moro å jobbe så tett med en utøver på toppnivå for å finne nye løsninger, og se at de fungerte, sier han. > Andrew har også jobbet med langrennsutøvere, og med badmintonspiller Helle Sofie Sagøy som er protesebruker > – Der var jeg mer på hjemmebane, men samtidig var det utfordrende å lage en protese til virkelig høyaktivitetsbruk. Resultatet ble en protese med bedre funksjon og effekt, og Helle tok bronse i Paris, sier han. > Sagøy har selv uttalt at protesen har revolusjonert https://www.nrk.no/paralympics/paralympics-i-paris-2024_-bronse-for-helle-sofie-sagoy-1.17023709 hvordan hun beveger seg på banen. **Deler kunnskap** > I 2011 bodde Andrew et år i Kambodsja som del av et utvekslingsprosjekt i regi av Fredskorpset. > – Kambodsja er et utviklingsland som i mange år var hardt rammet av landminer, men de senere årene er det trafikkulykker og sykdommer som polio og diabetes som i hovedsak fører til amputasjoner. Jeg jobbet som lærer for førsteårsstudenter på *Cambodian School of Prosthetics and Orthotics* i Phnom Penh, og underviste blant annet om transfemoral hofteeksartikulasjon og kneeksartikulasjon både i teori og praksis. Det var et lærerikt år og en spennende erfaring, forteller han. > Det var faktisk i Kambodsja at interessen for treningsproteser ble vekket > – Jeg kom i kontakt med Thin Seng Hon, som hadde et mål om å delta i paralympics i London i 2012, sier han. > Thin endte på en sjetteplass på 100 meter, med protesen laget av Andrew. Etter oppholdet i Kambodsja fortsatte han å undervise, og er foreleser for ortopediingeniørstudentene ved Oslo Met. For meg er det viktig å dele kunnskap og erfaring med nye generasjoner, mener Andrew. > **Rett i beinet** > Helt siden han var turnuskandidat har Andrew vært interessert i osseointegrasjon, en metode for å operere inn en protese direkte i beinet, slik at den sitter fast uten hylse. Teknikken ble utviklet i Sverige på 1960-tallet. > – Jeg har samarbeidet med Sahlgrenska Universitetssykehus i Gøteborg og det svenske selskapet Integrum, som har spesialisert seg på osseointegrerte proteser. For meg som elsker å utforske mekaniske dingser og tekniske duppeditter er dette et perfekt felt å dykke ned i! fastslår han. > Siden 2021 har norske pasienter mulighet til å få utført slike operasjoner på Rikshospitalet. > – I starten var det kun låramputerte som fikk tilbudet, men for tre år siden begynte vi også å jobbe med armer og fingre, forteller Andrew. > Metoden utvikles stadig, og fungerer svært godt for mange pasienter. > – De slipper problemene knyttet til konvensjonelle hylser. Jeg tror at vi vil se en økning av slike operasjoner også i Norge fremover, sier han. - [FrisbeeGolf for protese- og ortosebrukere - Oslo 25. september 2025 - (NB! Ny dato)](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/fresbeegolf-for-protese-og-ortosebrukere-oslo-11-september-2025): Ortopediteknikk og Momentum inviterer til FrisbeeGolf på ettermiddagen 25. september i Oslo Har du aldri prøvd før, spilt litt, eller er helt frelst - bli med!! > ![Bilde av en kurv for frisbeegolf](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135939-1754570337/Artikkelbilder/IMG_0577.JPEG%20%28extra_large%29.webp ) > Vi prøver noe vi ikke har gjort før, og du er invitert. Frisbeegolf er en idrett for så godt som alle, og vil du være med - er alt du trenger å melde deg på og møte opp, kledd for dagens vær. Torsdag 25. September kl 12.00 > Ekeberg Frisbee Golfbane https://maps.app.goo.gl/GBY9RzntLYe5cEgN7 i Oslo. > Vi møtes på sletta hvor vi setter opp en liten base: her https://maps.app.goo.gl/jLPkS4GyLhnC6LLx6 > Selve arrangementet er ferdig kl 15.00. https://forms.office.com/e/WmGQCbxsbM > Program > Vi samles og snakker oss gjennom programmet > Du får en innføring i teknikk og regler for discgolf > Vi deler oss opp i team og spiller en oppvarmingsrunde > Vi samles til kaffe og boller og slapper av før vi.. > avslutter med en runde hvor vi teller kastene Praktisk informasjon > Arrangementet er tiltenkt protese- og ortosebrukere og er åpent for alle inkludert ledsagere. > Du er hjertlig velkommen hvis du jobber innen rehabilitering, fysioterapi eller ved andre ortopediske verksted. > Ta gjerne med din egen ortopediingeniør uansett hvor du får dine hjelpemidler fra. > Ta med egne discer hvis du har, vi ordner til alle andre. > Det er godt med parkeringsplass i nærheten https://maps.app.goo.gl/X9S8HB2p9y9cgFVs8, og tar du kollektivt går du av på Simensbråten https://maps.app.goo.gl/uvMsSpPuJNP2gzjj9. Påmelding > Det er ingen egenandel eller forpliktelser ved å delta men påmelding er nødvendig. Dette er fordi vi må vite at vi har nok mat og utstyr til alle.Trykke på knappen under. Du får etter hvert en påmeldingsbekreftelse og en påminnelse noen dager før. > https://forms.office.com/e/WmGQCbxsbM - [Alpindag på SNØ 19. November 2025](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/alpindag-for-protese-og-ortosebrukere-sno-19-november-2025): Vi inviterer deg som er protese eller ortosebruker til alpindag på SNØ utenfor Oslo. Påmeldingsfrist 10 oktober 2025. Du kan prøve spesialprotese for slalom eller snowboard. > ![Invitasjonsbilde](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134538-1728890312/Artikkelbilder/SN%C3%98%202.png%20%28extra_large%29.webp ) > https://forms.office.com/e/vv9ukTwzys Vi gjentar suksessen fra ifjor! > Se denne korte filmen fra alpindagen på SNØ i 2024 > I desember 2024 organiserte vi for første gang en alpindag på SNØ, og det ble en stor suksess. Vi lærte oss masse nytt om hva som skal til for å lykkes med alpint som protesebruker. Se filmen over for å få et inntrykk! Hvem kan delta? > Vi ønsker å tilrettelegge for at alle kan delta, uavhengig av ferdighetsnivå og erfaring - det er viktig for oss at alle føler seg trygge. Du som aldri har prøvd alpint med ortopediske hjelpemidler > Bruk påmeldingsskjemaet og fortell oss hva du har behov for og lyst til å prøve. Ortopediteknikk vil sammen med utstyrsleverandør vurdere hva vi kan forberede av utstyr til akkurat deg. Påmelding med skjemaet er nødvendig for å kunne delta. Du som har egne ortopediske hjelpemidler for alpint > Bli med for det sosiale og for å få fininnstilt hjelpemiddelet ditt for sesongen. Ta gjerne med din egen ortopediingeniør eller tekniker fra andre firma enn Ortopediteknikk. Påmelding med skjemaet er nødvendig for å kunne delta. > Bistand på selve dagen > Ortopediktenkikk AS stiller med ortopediteknikere, ortopediingeniører og supportcrew fra flere avdelinger. > Ottobock (produktleverandør) stiller med protese-testkit for slalom og snowboard, og fagpersoner for demo og veiledning. > SNØ har personell i bakken som tilrettelegger for heisturer og er tilgjengelige for gjennom ettermiddagen. > Hver deltager får en dedikert kontaktperson (ingeniør eller tekniker) å forholde seg til > Alle som uttrykker behov for ledsager i heisen og bakken vil få en dedikert person for det. > Program Onsdag 19. nov 2025 > SNØ https://maps.app.goo.gl/Z63dS4QJbYv65P5c9, Snøfonna 5, 1470 Lørenskog > Eget program for fagpersoner starter kl 0930. > Vi anbefaler å møte i god tid. > kl. 11:30 Oppmøte og felles lunsj > kl. 12:15 Samling med informasjon om opplegget og hjelpemidler > kl 13:00 Vi går i bakken, kjører og justerer til man er fornøyd > kl 16:00 Arrangement avsluttes https://forms.office.com/e/vv9ukTwzys Praktisk informasjon > Arrangør stiller kun med alpinhjelpemidlene. > Egenandel på kr. 300,- betales med Vips på selve dagen. > Heiskort dekkes av arrangør. > Alle deltagere må stille med eget ski/snowboard-utstyr, og egnede klær for aktiviteten. > Det er mulig å leie utstyr til alpint og snowboard for dagen, sjekk det ut på SNØ sine hjemmesider. Vi får 20% rabatt på leie. > Det er rundt 4 minusgrader i anlegget så kle deg godt i tilfelle det blir perioder med inaktivitet. > Møtet starter med lunsj og samling i 2 etasje. > Teknisk stasjon er i 1 etasje ved inngangen til bakken. > Det er mulig å oppbevare ski og sekker i 1 etasje. > Anlegget er tilpasset for rullestol. > Kommer du langveis fra kan du selv booke hotellrom vegg i vegg med anlegget (dekkes selv). Kontakt sno.koordinator@olavthon.no mailto:sno.koordinator@olavthon.no og oppgi at du er med oss og få 20% rabatt på oppholdet. > Det er tre timers gratis parkering i anlegget mot registrering Viktig om påmelding > Arrangementet krever forberedelser, så påmelding er derfor bindende. Vi har et begrenset antall plasser og hver enkelt som melder interesse med påmeldingsskjemaet får skriftlig tilbakemelding og bekreftelse fra oss når vi har vurdert muligheten for å gi et godt tilbud. Arrangementet har en egenandel på kr. 300,- > https://forms.office.com/e/vv9ukTwzys > Møt arrangørene https://ortopediteknikk.no/om-oss/ > https://www.ottobock.com/sv-se/hem > https://snooslo.no/no - [Styrker tilbudet i Østfold](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/styrker-tilbudet-i-ostfold): Hos Ortopediteknikk Østfold kan pasienter nå få vurdering og oppfølging direkte av en uavhengig ortoped – uten henvisning. Det gir både raskere og mer helhetlig hjelp. > ![Bilde fra et behandlingsrom](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135985-1758013027/Artikkelbilder/IMG_2308.JPG%20%28extra_large%29.webp ) > Ortoped Brinjar Dyresen** **jobber til daglig ved seksjon for fot- og ankelkirurgi på Sykehuset Østfold. I tillegg har han som legespesialist gjennom sitt private selskap, siden april 2025, inngått i et tverrfaglig samarbeid for pasienter som kommer til Ortopediteknikk Østfold (*) . Han samarbeider godt med ortopediingeniørene på klinikken. > – Pasientene får rett og slett to fluer i én smekk. Vi drøfter behandlingsforløp og planlegger nødvendige hjelpemidler – enten det er snakk om fotsenger, spesialsko, proteser eller avansert ortopedisk utstyr. Når vi møter pasientene sammen, får vi ulike perspektiver inn i vurderingene. Det gir oss en bedre forståelse av hva pasienten trenger – og vi kan raskt finne gode løsninger, forteller han. > **** **Rask hjelp** > For pasienten betyr dette færre ledd, raskere avklaringer og mer effektiv oppfølging. > – I motsetning til mange klinikker som har lang ventetid, tilbyr Ortopediteknikk Østfold time innen kort tid for blant annet fotsenger og spesialsko. For mange pasienter kan det gjøre en stor forskjell å få hjelp raskt – spesielt de med diabetes, nedsatt gangfunksjon eller smerter i føtter og ben, sier ortopediingeniør Linea Østenstad Haugen. > **Trenger ikke henvisning** > Ortopediteknikk Østfold har holdt til i de samme lokalene i fire år, og kapasiteten økes ytterligere når ortopeditekniker June Stensrud Øi er på plass fra 1. september. Da teller staben totalt tre ortopediingeniører og tre ortopediteknikere. > – Mange vet ikke at vi kan tilby tverrfaglig konsultasjon med ortoped, derfor ønsker vi å gjøre det kjent for både pasienter og fagmiljøer at vi har et bredt tverrfaglig tilbud – inkludert ortoped – tilgjengelig lokalt med kort ventetid, sier Thomas Langbråten, ortopeditekniker og teamleder ved klinikken. > Henvisning er ikke nødvendig – du kan ta direkte kontakt for å bestille time. Pasienter uten henvisning betaler selv for timen, men slipper å stå i lang kø for konsultasjon hos en spesialist i ortopedi i det offentlige helsevesenet. > Faglig utvikling > Ved Ortopediteknikk Østfold er de også opptatt av å utvikle seg faglig, og både de og ortopeden lærer av hverandre når de jobber sammen. Brinjar beskriver arbeidsmiljøet som dynamisk og lærerikt: > – Det er annerledes enn sykehushverdagen, og jeg lærer mye om hjelpemidler, regelverk og praktisk tilpasning. Det gir meg bedre forutsetninger også i sykehusrollen. > Linea nikker enig: > – Jeg lærer mye av å jobbe sammen med Brinjar. Samarbeidet gir både personlig utvikling og bedre pasientbehandling, påpeker hun. > **Mer effektivt** > Trygve Toskedal Larsen amputerte venstrebeinet etter en motorsykkelulykke i 2001. Han er aktiv idrettsutøver og fremhever det tette samarbeidet med Thomas som avgjørende for hans prestasjoner. > – Jeg har vanlig gangprotese, og så har jeg spesialproteser for sykkel, snowboard, ski og løping. Thomas har vært min ortopeditekniker i nesten 20 år, og jeg kjører gladelig noen timer hver vei fra Elverum for timene med ham, sier han. > Denne dagen har Trygve i tillegg fått time hos ortoped Brinjar Dyresen. Han setter pris muligheten til å møte ortoped på samme sted: > – Nå skal vi søke om spesialproteser til ski. Det at ortopeden kan ta den delen der og da, gjør at prosessen går mye raskere og enklere, fastslår han. > **Varierte behov** > Hvis pasienten ønsker det kan Ortopediteknikk sette i gang prosessen umiddelbart, i stedet for å vente inntil et halvt år på vedtaket. > – Da må pasienten være villig til å ta risikoen om at det blir avslag, slik at de må betale selv. De trenger imidlertid ikke å legge ut noe på forhånd. Dette kan være spesielt aktuelt for eksempel for pasienter som trenger fotsenger, opplyser Linea. > – Som sykehuslege skriver jeg mange søknader til NAV uten nødvendigvis å følge saken videre. Her får jeg se hvordan hjelpemidlene faktisk fungerer i praksis – og lærer mer om hva som faktisk bør søkes om. Det gjør meg til en bedre ortoped, tilføyer Brinjar. > Et bredt spekter av personer kontakter Ortopediteknikk å finne riktig ortopedisk hjelpemiddel, enten de trenger proteser, ortoser, fotsenger eller spesialsko. Noen har amputert et bein eller en arm, mens andre trenger støtte, avlastning eller kompensasjon for nedsatt bevegelighet i bein, rygg eller ledd. > **** **Mange kommer altfor sent** > Brinjar Dyresen er opptatt av forebygging – spesielt for personer med diabetes. > – Mange kommer altfor sent. Når jeg møter pasienter på sykehuset, handler det ofte om alvorlige komplikasjoner og i verste fall amputasjoner. Derfor er det utrolig viktig at pasienter med diabetes får gode sko og trykkavlastning tidlig – før problemene oppstår, sier han. > – Jeg vil heller møte diabetespasientene her enn på sykehuset, legger han til. > Han oppfordrer både pasienter og fagpersoner til å ta kontakt før det blir alvorlig: > – Har du diabetes, kan du få dekket det nødvendige hjelpemidlet via Nav. Få en vurdering før det er for sent. > **** > **Ortopediteknikk Østfold – tverrfaglig samarbeid med pasienten i sentrum** > 📍 Kort ventetid på fotsenger og spesialsko. > 📍 Tverrfaglig konsultasjon med ortoped og ortopediingeniør. > 📍 Søknader til Nav håndteres direkte. > 📍 Direkte timebestilling – du trenger ikke henvisning. > **** **Kontakt oss gjerne:** > 📞 Ortopediteknikk Østfold – 95 11 68 15 > 🌐 ortopediteknikk.no > e-post ostfold@ortopediteknikk.no mailto:ostfold@ortopediteknikk.no ?subject=Henvendelse%20fra%20hjemmeside%2Fartikkel > * Det er viktig å presisere at ortopedens private virksomhet og rolle som ansatt i Sykehuset Østfold, er to atskilte funksjoner. Det er ingen kobling mellom de to virksomhetene, og pasientenes behandlingsforløp i offentlig regi påvirkes ikke av ortopedens private aktivitet. Alle pasienter har fritt valg hvor de vil gå. - [Styrker tilbudet i Østfold](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/styrker-tilbudet-i-ostfold-1): Hos Ortopediteknikk Østfold kan pasienter nå få vurdering og oppfølging direkte av en uavhengig ortoped – uten henvisning. Det gir både raskere og mer helhetlig hjelp. > ![Bilde fra et behandlingsrom](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135985-1758013027/Artikkelbilder/IMG_2308.JPG%20%28extra_large%29.webp ) > Hos **Ortopediteknikk Østfold** kan pasienter nå få tverrfaglig vurdering og oppfølging av ortoped (*) *sammen med ortopediingeniør* – uten å måtte stå i lang kø i det offentlige. Vi tilbyr > Kort ventetid på konsultasjon, fotsenger, spesialsko, proteser og ortoser > Tverrfaglig vurdering av ortoped og ortopediingeniør i samme møte > Mulighet til å starte prosessen umiddelbart ved behov **Hvem passer tilbudet for?** > Personer med diabetes, smerter i føtter/ben, nedsatt gangfunksjon, behov for proteser eller spesialtilpassede hjelpemidler. **Henvisning fra helsepersonell** > Elektroniske henvisninger kan sendes **direkte til Østfold Ortoklinikk**. > Henvisning er ikke nødvendig, pasienter kan bestille time direkte på telefon **951 16 815** eller ostfold@ortopediteknikk.no mailto:ostfold@ortopediteknikk.no?subject=Henvendelse%20fra%20artikkel%20p%C3%A5%20hjemmeside > Du finner Ortopediteknikk her📍 Ortopediteknikk Østfold – Tørkoppveien 10 – 1570 Dilling https://maps.app.goo.gl/DNMKX2eJ28rwgzQX6 > * Det er viktig å presisere at ortopedens private virksomhet og rolle som ansatt i Sykehuset Østfold, er to atskilte funksjoner. Det er ingen kobling mellom de to virksomhetene, og pasientenes behandlingsforløp i offentlig regi påvirkes ikke av ortopedens private aktivitet. Alle pasienter har fritt valg hvor de vil gå. > **** - [Stafettbirken 2026 - bli med på informasjonsmøte!](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/stafettbirken-2026-bli-med-pa-informasjonsmote): Momentum og Ortopediteknikk gjør langrenn og Stafettbirken til noe alle kan være med på! > ![Vi gjennomførte, alle sammen!](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135879-1751376523/Artikkelbilder/Nils%20Jostein%20Roalds%C3%B8y%20-%20Stafettbirken%202025.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > Påmeldingsskjema her: > Mestring innenfor trygge rammer > Vi lærte oss ifjor at langrenn er en aktivitet for så godt som alle. Vi gjennomførte vi Stafettbirken med svært ulike forutsetninger, en av oss brukte knappe 4 minutter på etappen og andre 30, men alle klarte det. Felles var at vi forberedte oss godt, vi trente sammen noen ganger og skapte trygge rammer, og vi gikk sammen! > Se denne korte filmen om opplevelsen vi hadde sammen i 2025: > MOMENTUM og Ortopediteknikk AS gikk sammen > MOMENTUM http://www.momentum.nu/ er en brukerforening som representerer personer som trenger proteser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/, ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/og som har dysmeli. Ortopediteknikk AS er en ortopediteknisk virksomhet som kan proteser og ortoser, og sammen blir vi flinkere og flinkere til å organisere aktiviteter. > I år er det Momentum Øst, Momentum Innlandet og Ortopediteknikk som står for arrangementet , og gjett om vi gleder oss!? Det handler ikke om å gå på tid! > Dette er et prosjekt for hele miljøet og som alle kan være med på, uavhengig av hvor du får hjelpemidlene dine fra. Vi er allerede deltagere fra Tromsø i nord til Østfold i sør, til og med en svenske er påmeldt! Vi har med oss alt fra en verdensmester på para-langrenn til helt "nybegynnere" - i alle fall på langrenn med protese. > Det er nettopp dette som er magien, dette handler ikke om å gå på tid, det handler om å utforske, lære av og hjelpe hverandre, og om å gjennomføre sammen! Allerede flere påmeldte til 2026 enn ifjor > Fredag 13. mars 2026 står vi på startstreken igjen med lagjakka på, forberedte, sikkert litt spente, kanskje litt nervøse, forventningsfulle og med ett mål, at alle skal gjennomføre. > Når startskuddet går har vi gjort alt vi har kunnet i forkant, alle har med seg en ledsager som følger deg hele veien, og i mål venter sportsdrikk, bålpanne, premieutdeling, gåsehud og en god felles middag i Lillehammer sentrum etterpå. > Ifjor stilte vi 4 lag med 4 løpere i hvert, i år ser vi uttil å bli enda fler. Det er uansett et lag for alle og du er invitert! Hvem kan være med? > Alle! Hjelpemiddelbrukere, protese- og ortosebrukere, sittende og stående, fagfolk - uansett hvor du jobber, ortopediingeniørstudenter, teknikerelever, du som jobber på sykehus eller innen rehabilitering, rett og slett alle som har en tilknytning til det vi driver med. > Prosjektet dekker påmeldingen, lagtøy det du trenger av mat og drikke til arrangementet, og middagen. Du har eget skiutstyr eller vi hjeper til med å få tak i låneutstyr, og du dekker egen reise og eventuelt opphold. Informasjonsmøte (digitalt) 20. oktober kl 15.30 > Her får du vite "alt" du måtte lure på. Vi forteller om ideen, forberedelsen, selve dagen og målet. Om du etter møtet fortsatt er usikker på om du vil være med så kan du delta på noen av fellestreningene først, vi har god tid. Meld deg med skjemaet for å bli invitert til informasjonsmøtet. https://forms.office.com/e/P99f0T3vVz Hvis du har spørsmål før dette kan du kontakte du oss med en e-post til erik.senstad@ortopediteknikk.no mailto:erik.senstad@ortopediteknikk.no?subject=Bli%20med%20p%C3%A5%20informasjonsm%C3%B8te%20om%20Stafettbirken%20sammen%20med%20MOMENTUM%20og%20Ortopediteknikk eller telefon 960 98 599. Hva gjør jeg nå? > Meld deg like godt på, eller bli med på informasjonsmøte ved å **melde interesse med dette skjemaet. https://forms.office.com/e/P99f0T3vVz** **Vi sees den 20. oktober!** - [Spesialsko - Katalogen for høst/vinter 25/26 er her!](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/spesialsko-katalogen-for-host-vinter-25-26-er-her): Bla deg gjennom sesongens nyheter innen ortopediske spesialsko! > ![Forsidebilde katalog fra J A Magnussen](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136117-1760528493/Artikkelbilder/Forsidebilde%20JAM%20katalog%20h%C3%B8st%20vinter%202025%2026.jpg ) > Bla gjennom katalogen ved å følge denne lenken (PDF, 7MB) https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136114-1760528083/Dokumenter/2708_Magnussen_h%C3%B8st-vinter_2025.pdf > Spesialsko har en rekke egenskaper utover skoene man finner i vanlige butikker. > Lestene er gjerne bredere og har større volum, skoene har god hælkappe, støtte i fotbuen og generelt laget av gode og solide materialer. > Hele utvalget er tilgjengelig ved alle våre avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134509-1727695617/Artikkelbilder/0608_Magnussen_h_st-vinter_2024%283%29.pdf - [Suksess med felles seminar](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/suksess-med-felles-seminar): Gjennom flere år har miljøet rundt personer med diabetes belyst paradokset at man amputerer mange diabetesføtter fremfor å forebygge. > ![Kristin blir intervjuet av Jimmy fra The Human Aspect](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136134-1764321249/Artikkelbilder/GetAttachmentThumbnail.jpg%20%28optimized_original%29.webp ) > Hvorfor amputerer vi så mange diabetesføtter? > Den medisinske forklaringen til amputasjoner og hvilke forebyggende tiltak som har effekt er veldokumentert, men finansiering til forebygging er per idag ikke på plass. Dette var vi enige om å sette fokus på. Nå etterspørres det handling. Når gode krefter samles > Diabetesforbundet https://diabetes.no/, Fotterapeutforbundet https://www.delta.no/yrke/fotterapeutforbundet, Momentum http://momentum.nuog Ortopediteknikk gikk på vårparten 2025 sammen om å søke midler fra Stiftelsen Dam - for støtte til å gjennomføre et seminar for å sette lys på akkurat dette > Støtte ble vedtatt og arbeidet igangsatt. I tillegg til at seminaret ble avholdt fysisk i lokalene til Legenes Hus i Oslo, ble det også bestemt at det skulle streames digitalt, det åpnet for vesentlig større deltagelse. Miljøet viste interesse > Med tilsammen 278 (!) påmeldte, fordelt på 101 privatpersoner og 177 profesjonelle aktører fra flere fagmiljøer, og fra hele landet, ønsket vi velkommen til kunnskapsdeling og refleksjon, ettermiddagen 26. november. Slik var programmet: > - En personlig historie om amputasjon og en ny livstilværelse > - Diabetes som sykdom og samfunnsøkonomiske effekter > - Forebygging hos fotterapeut og ortopediingeniørens hjelpemidler > - Erfaringen med Digital Hjemmeoppfølging i forebyggingsøyemed > - Panelsamtale med helsepolitikere Kunnskap og tverrfaglighet > Gjennom ettermiddagen presenterte representanter fra flere faggrupper sin kunnskap om diabetes, implementering av digitale teknologier for hjemmeoppfølging, fotterapeutens virkemidler og ikke minst ortopediingeniørens hjelpemidler. > En viktig symbolikk som ble bemerket i flere tilbakemeldinger, var at fotterapeuten og ortopediingeniøren sto sammen på scenen og fremsnakket hverandres roller og oppfordret til lav terskel for kontakt og samarbeid. Politisk gjennomslag? > Antallet deltagere var i seg selv et viktig signal til politikerne om at dette er et tema de nå må se nærmere på. Inger M. Paulsen, Fotterapeutforbundets egen leder inviterte til panelsamtale med Politisk rådgiver i Diabetesforbundet, Camilla Aase, og to stortingspolitikere. > Fra Arbeiderpartiet stilte Sander Delp Horn og fra Fremskrittspartiet Kristian Eilertsen, begge ferske stortingspolitikere, men skarpe hoder og medlemmer av Helse og omsorgskomiteen, som i disse dager jobber med kommende statsbudsjett. > Ett tydelig budskap fra arrangementet til politikerne var: Forebygging gir mening for pasienten, for behandlerne og det ligger god samfunnsøkonomi i det. > Behandling av fotterapeut med diabeteskompetanse må inn i egenandelsforskriften. > Politisk rådgiver Camilla Aase var klar i sin anbefaling, forebygging må inn i forskriften og med det - økonomiske midler på plass, av hensyn til pasientene. Nå ligger forslaget i hendene til politikerne, og det blir fulgt opp av forbundene. Takk > I Ortopediteknikk er vi opptatt av å ha tett kontakt og forståelse mellom miljøene rundt og oss, vi må gjøre hverandre gode. > Vi retter derfor en stor takk til Diabetesforbundets Ingvild Eilertsen og Camilla Aase, Fotterapeutforbundets Inger M. Paulsen og Kathrine Rosenberg, Amund Leinaas fra Vestre Viken HF, og Momentums Catrin Alhaug og Maren Raiby for et vellykket samarbeid. En spesiell takk går til Kristin, som stilte opp med sin egen personlige historie. > Sammen går vi foran! > Seminaret er spilt inn og vil bli tilgjengeliggjort i løpet av desember 2025. For de som meldte seg på vil det bli sendt ut et kompendie av presentasjonene. - [På samme lag](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/pa-samme-lag): Hvert år i mars samles hundrevis av deltakere til Ridderuka på Beitostølen. – Det er den mest inkluderende idrettsarenaen som finnes, fastslår generalsekretær Martin Feiring Sletten i foreningen Ridderrennet. > ![Portrettbilde av Martin Sletten](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136217-1768299312/Dokumenter/Stillingsutlysninger/Martin%20Sletten%20Ridderrennet%2C%20tatt%202025.JPG%20%28extra_large%29.webp Martin Sletten, Generalsekretær Ridderrennet) > Tekst: Sissel Fantoft > Ridderuka er verdens største, årlige vintersportsamling for mennesker med syns- og bevegelsesutfordringer. I mars var 1200 mennesker samlet på Beitostølen til ei uke fylt med vinterlek, konkurranser og hyggelig samvær. > – Målet med Ridderuka er å skape en samling som er hundre prosent tilrettelagt for målgruppa – i stedet for at de skal tilpasse seg slik de ofte må ellers, forteller Martin. > I år var deltakere fra ni nasjoner samlet på Beitostølen. > – I tillegg til nordmenn kom det deltakere fra blant annet England, USA, Tsjekkia, Danmark og El Salvador. Det er fantastisk å se samspillet mellom deltakerne, arrangør, samarbeidspartnere og frivillige gjennom uka, sier han. Mestring og glede > Martin har alltid vært aktiv, og blant annet drevet med fotball, langrenn og triatlon. > – Jeg fant etter hvert ut at jeg var bedre til å fortelle andre hva de skulle gjøre, så trenerrollen passet meg bra, forteller han. > Som trener for paralandslaget i langrenn var Martin del av trenerteamet under Paralympics 2018. Han er utdannet innen økonomi og kommunikasjon, og har lang erfaring innen lederutvikling og rekruttering. Stillingen som generalsekretær i foreningen Ridderrennet var en enestående mulighet til å kombinere kompetansen fra både yrkeslivet og frivilligheten. > – Jeg begynte i et fireårs åremål i november 2024, og må fremdeles nesten klype meg i armen over hvor heldig jeg er. Til daglig er det kun jeg som jobber i foreningen, med alt fra økonomi og administrasjon til å søke om midler og koordinere samarbeid med en rekke aktører, forteller han. > I løpet av året går en rekke arrangementer av stabelen i regi av Ridderrennet og deres samarbeidspartnere. > – Forsvaret, Lions, Beitostølen Helsesportsenter og Norges Idrettshøgskole er bare noen av aktørene vi samarbeider med, i tillegg til en stor gruppe frivillige. Norges Idrettshøgskole er ansvarlig for ledsagertjenesten, og sender opp 250 studenter som ledsagere. > Ridderuka er rette og slett et maskineri av samarbeid, og det er helt fantastisk å se hvordan alt flyter slik at deltakerne får oppleve ekte mestring og glede, sier han. Inkludering fungerer > Barnas Ridderuke ble i januar arrangert for 43. gang og er et tilbud til barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser. De seks deltakerne i seersuksessen «Team Pølsa» har alle deltatt her. > – 50 studenter fra Høgskolen på Vestlandet og lærlinger fra Frambu kompetansesenter, samt elever fra Lidar skule er instruktører og ledsagere for barna hele uka. Det er enormt å oppleve hvordan både barna og studentene vokser dag for dag. Barnas Ridderuke er for meg det synligste beviset på at inkludering fungerer – det trenger faktisk ikke å være så vanskelig, sier Martin. > Arrangementene Foreningen Ridderrennet står bak skaper mange gåsehudøyeblikk i løpet av året. > – Ridderuka er som «Team Pølsa» med 300 deltakere i stedet for seks, påpeker han. > Tidligere ble aktivitetene under Ridderuka sendt på NRK, men de senere årene har oppmerksomheten blitt mindre i kjølvannet av en mer fragmentert mediehverdag. > – Grunnen til at jeg søkte denne jobben var at veldig få under 40 år har hørt om Ridderrennet, og enda færre kjenner til Barnas Ridderuke, Riddercamp og de andre arrangementene vi står bak. Det ønsket jeg å gjøre noe med, uten at jeg hadde en klar plan, sier han. «Team Pølsa»-effekten > Samtidig som Martin startet i jobben i Foreningen Ridderrennet begynte NRK sendingen av «Team Pølsa». > – Effekten av programmet har definitivt påvirket hverdagen min – vi driver jo med akkurat det samme: Lager trygge rammer hvor folk kan utvikle og utfordre seg, kjenne på mestring og skuffelse i trygge rammer, og oppriktig glede over å få til noe sammen. Det er mye enklere å forklare for politikere og andre etter at «Team Pølsa» gikk på TV, sier Martin. > NRK har allerede bekreftet at det blir sesong 2 av «Team Pølsa». > – Programmet har bidratt til å bryte ned noen barrierer, og det er viktig i vår tid med folk som president Trump som går til angrep på mangfold. Jeg føler at både foreningen Ridderrennet og «Team Pølsa» representerer det stikk motsatte, og det er jeg stolt av å være en del av, sier Martin. > I en utrygg verden er det viktigere enn noen gang å jobbe for at ingen faller utenfor, mener han. > – Min hovedmålsetting er at foreningen Ridderrennet skal være en ledestjerne for aktører fra paramiljøene, politikere med engasjement for idrett og arbeidsliv, organisasjoner og frivillige. Ridderuka er landets største breddearrangement for personer med syns- og bevegelseshemming, og har en unik status etter mer enn 60 års virksomhet, opplyser han. > Fakta om Foreningen Ridderrennet: > Ridderrennet ble etablert av musiker og idrettsaktivist Erling Stordahl, som selv var blind. Det første rennet gikk av stabelen i 1964. > Ridderrennet ble etter hvert en del av vintersportuka Ridderuka, som ble arrangert for første gang i 1968. > Foreningen Ridderrennet er i dag en medlemsbasert, selveiende og frittstående forening med formål å skape glede og engasjement. > Arrangerer blant annet Ridderuka, Barnas Ridderuke og Riddercamp. > Ridderuka har vokst til å bli verdens største årlige vintersportsuke for personer med syns- og bevegelseshemminger, og avsluttes med Ridderrennet. > Besøk hjemmesiden til Ridderrennet: Ridderrennet https://www.ridderrennet.no/ > Følg Ridderrennet på facebook: Ridderrennet på Facebook https://www.facebook.com/ridderrennet - [Over 200 pasienter vurdert](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/over-200-pasienter-vurdert): Etter at prosjekt åtte av «Risikovurdering diabetesføtter» ble gjennomført hos Ortopediteknikk på Ryen i Oslo 22. januar, har nå 212 pasienter med diabetes fått vurdert føttene for lav, moderat eller høy risiko for diabetesfotsår. Hele 96 fagpersoner har bidratt. > ![Prosjektdeltagerne på Ryen 22. januar 2026](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136279-1770728247/Artikkelbilder/Bilder%20fra%20avdelinger/Risikofot%2001.JPEG%20%28large%29.webp ) > Prosjekt risikovurdering diabetesføtter, Tekst og foto: Anette Haugen > – Dette er et fantastisk prosjekt, som burde være et offentlig tilbud til pasienter med diabetes i alle kommuner i landet. Alle amputasjoner som foretas på grunn av diabetesfotsår koster mye. Ved bedre oppfølging og forebygging kunne samfunnet vært spart for mye penger, sier Dag Erik Andersen (66), som selv er benamputert og sitter i Diabetsforbundet i Vestfold, avdeling Stokke. > Hans historie er helt kort at han fikk påvist diabetes type 2 i år 2000. Da han i 2022 fikk et bittelite sår nederst på siden av foten, trodde han det ville forsvinne ved egenbehandling, men til slutt bar det til legevakten og videre til sykehuset. Der amputerte de først bare litt av foten, men i løpet av tre uker måtte det ene benet amputeres under kneet. > **Kunne vært unngått** > Etter amputasjonen ble Dag Erik Andersen trillet inn på Stavern kysthospital, der han en måned senere gikk ut med protese. Men selv om ting etter forholdene har gått greit, har det vært tøft. En ting er fantomsmertene, men du må også legge om hele livet. Blant annet har han vært nødt til å gi opp seiling, som var en stor lidenskap. Han har vært på store seilas, også over Atlanteren. > Noe annet er at amputasjonen skjedde under covid, der han ble liggende helt alene på sykehuset, uten besøk av familie og venner. Det ble god tid til å tenke, ikke minst på hvorfor han ikke hadde fått informasjon om hvor ille det kan gå om du ikke passer på føttene når du har diabetes. På spørsmål om han tror amputasjonen kunne vært unngått, svarer han: > *- Det er ikke tvil om det. Hadde jeg fått den informasjonen jeg skulle, hadde aldri dette skjedd. Noen burde fortalt om hvor alvorlig diabetes er, både når det gjelder føtter, syn med mer.* > Da han etter en del år meldte seg inn i Diabetesforbundet og ble aktiv i lokallaget i Vestfold, avdeling Stokke, har han selv bidratt med å gi informasjon til andre, ikke minst gjennom prosjektet *«Risikovurdering diabetesføtter». *Her har han stilt opp som frivillig både under de to første prosjektene i Tønsberg, der det hele startet i 2022, og nå i Oslo. > **Oppstarten** > En annen som var til stede på Ryen og som var med på å registrere de 29 pasientene som kom for å få risikovurdert føttene, var Dagfinn Østbye (74). Han er både leder i Diabetesforeningen Vestfold, avdeling Stokke, styremedlem i fylkeslaget, aktiv i Diabetesforum – og med på å holde Start-kurs for pasienter som nylig har fått en diabetesdiagnose. Han var også, sammen med fotterapeut Karina Solheim, opphavsmann til prosjekt *«Risikovurdering diabetesføtter».* > – Min diabetes type 1 ble oppdaget i 1953 da jeg bare var halvannet år gammel. Jeg har egentlig ingen dårlige minner relatert til det. Jeg husker blant annet jeg var på sommerleir for barn med sukkersyke, som det het den gang. Der lærte de ungene hvordan de skulle stelle føttene og klippe neglene for å unngå sår, forteller han. > Helt siden 1979 har Dagfinn Østbye vært tillitsvalgt i Diabetesforbundet lokalt. Om han har hatt andre senkomplikasjoner relatert til diabetes, blant annet med øynene, har han i alle år tatt god vare på føttene og gått fast til fotterapeut. Det var også slik prosjekt *«Risikovurdering diabetesføtter» *kom i gang. Han forklarer: . > Jeg satt med føttene i vann hos Karina da vi begynte å snakke om hva vi kunne gjøre for å få flere til å sjekke føttene. > Da kom ideen om å invitere til en gratis fotsjekk. Vår lokalforening sponset 7500 kroner til de første pasientene, så er vi svært takknemlige for all sponsingen som er gjort av andre senere – og at alle fagpersoner som har blitt spurt om å stille har vært så positive. De har samtidig gitt tilbakemelding om at de selv har lært mye av det tverrfaglige samarbeidet. > **Gjennomføringen** > Det var altså det åttende og foreløpig siste prosjektet som ble gjennomført hos Ortopediteknikk på Ryen i Oslo 22. januar. Cirka 20 fagpersoner, inkludert fotterapeuter med diabeteskompetanse, ortopediingeniører, sykepleiere og ortoped jobbet tverrfaglig for å vurdere føttene til 29 pasienter med diabetes for lav, moderat eller høy risiko for diabetesfotsår. > Invitasjon til å delta var i forkant sendt ut til medlemmer av Diabetesforbundet Oslo Øst, der kriteriene var at man var over 45 år og ikke hadde vært på sykehuset for fotsår de siste femten månedene. Ved ankomst ble pasientene registrert og først sendt inn til en fotterapeut, som gjorde en standard risikovurdering, ved å sjekke puls, teste for nevropati med monofilament, etc. > For noen sluttet kontrollen her, om risikovurderingen var lav, andre ble sendt videre til sykepleier for Doppler-test og eventuelt ankel-arm-indeks. To ortopediingeniører og en ortoped sto også klare til å ta imot de som hadde behov for hjelp og råd fra dem. **Resultatet fra Ryen** > Undersøkelsen av de 29 personene viste at 17 hadde lav risiko for utvikling av diabetesfotsår, åtte moderat og fire høy risiko. Etter sjekk hos fotterapeut var 30 prosent innom ortopediingeniør og ortoped for vurdering til hjelpemidler. Sykepleierne bisto på sju screeninger med Doppler, og minst tre personer fikk utført ankel-arm-indeks. > De som har vært med på å støtte prosjektet økonomisk og/eller med fagpersoner, er Fotterapeutforbundet, Diabetesforbundet, IFID og NIFS. I tillegg har ulike ortopeditekniske virksomheter stilt med lokaler og fagpersoner, slik som Ortopediteknikk Ryen. > ***PS:**** Det vil nå bli gjort en oppsummering og sammenstilling av alle de åtte prosjektene som er gjennomført. * - [Drømmesignering i Lillestrøm](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/drommesignering-i-lillestrom): Med fysioterapeut Joakim Hast (44) på laget har Ortopediteknikk Romerike utvidet fagkompetansen. Sammen med ortopediingeniører, ortopediteknikere og legespesialist gir dette nye muligheter for tverrfaglig oppfølging. > ![Joakim Hast og Fagleder Ina Dybvig-Dahl i resepsjonen på Ortopediteknikk Lillestrøm](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136379-1771488546/Artikkelbilder/Bilder%20fra%20avdelinger/IMG_0788.JPG%20%28extra_large%29.webp Joakim Hast og Fagleder Ina Dybvig-Dahl i resepsjonen på Ortopediteknikk Lillestrøm) > Tekst: Sissel Fantoft > Foto: Erik Senstad > Joakim Hast startet i full stilling ved Ortopediteknikk Romerike 1. desember 2025, som den første fysioterapeuten ved avdelingen. Han kommer fra Ortopedisk Klinikk ved Ahus, og har 20 års erfaring innen ortopedi, rehabilitering og tverrfaglig oppfølging. > – Jeg har vært lenge på Ahus og trivdes godt der, men etter mange år kjente jeg at tiden var inne for et skifte. Jeg har jobbet tett med ortopediingeniører i mange år, og Ortopediteknikk var et fagmiljø jeg kjente godt fra før, sier han. > Ortopediingeniører fra Ortopediteknikk er ukentlig til stede på Ahus og samarbeider tett med fagmiljøene der om oppfølging av pasienter. Lang erfaring > Joakim er utdannet fysioterapeut fra Nederland og har bakgrunn som ishockeyspiller. På Ahus har han arbeidet både på sengepost og poliklinikk, med pasienter innen blant annet bruddbehandling, kneskader, amputasjoner og opptrening etter operasjoner. Han har også vært med på å etablere en tverrfaglig amputasjonspoliklinikk der lege, sykepleier, ortopediingeniør og fysioterapeut samarbeider tett om oppfølging av pasientene. > – Mange tenker at når man får en protese, så er man ferdig. Men det ligger mye arbeid bak god funksjon. Trening, styrke og tilpasning er avgjørende, særlig ved låramputasjoner, der energiforbruket ved gange er 65 prosent høyere med protese, sier han. Tett samarbeid > Som del av Ortopediteknikk Romerike bidrar Joakim med funksjonsvurderinger, ganganalyse, styrketesting og treningsoppfølging. Dette gir et bredere faglig grunnlag i vurderingen av ortopediske hjelpemidler. > – Vi kan teste pasientene, justere løsningene og teste på nytt for å se effekt. Det gir bedre forutsetninger for at hjelpemidlene brukes riktig og fungerer slik de er ment, forklarer han. > Det tette samarbeidet med ortopediingeniører og ortopediteknikere er givende, mener Joakim. > – De er svært dyktige på de tekniske løsningene, mens jeg ser mer på hvordan kroppen fungerer i bevegelse og hva som bør trenes for å utnytte hjelpemiddelet best mulig. Når vi vurderer dette sammen, får vi flere perspektiver på samme problemstilling, poengterer han. > Et bevisst valg > Avdelingsleder Karl-Fredrik F. Dybvig-Dahl forteller at ansettelsen av fysioterapeut er resultatet av et langsiktig ønske om å utvikle tilbudet i Lillestrøm. > Joakim tilfører viktig kompetanse, spesielt innen rehabilitering, funksjonstesting og opptrening, sier Karl Fredrik. > Ortopediteknikk Romerike kan nå tilby et skreddersydd tverrfaglig oppfølgingsregime for både eksisterende og nye brukere, noe som vil gi hele avdelingen et stort løft. > Karl-Fredrik peker også på økte krav i rammeavtalen med Nav, blant annet til kontroller og dokumentasjon av at hjelpemidler gir forventet effekt. > – Da er det en stor fordel å ha en fysioterapeut med lang erfaring som kan gjennomføre tester, både med og uten hjelpemiddel, og dokumentere resultatene, påpeker han. > Tverrfaglighet i praksis > Med fysioterapi som en del av avdelingen åpner det seg også nye muligheter for samarbeid med fysioterapiklinikker og rehabiliteringsmiljøer på Romerike. > – Vi har allerede gode samarbeid, blant annet med Ahus, og ønsker å videreutvikle kontakten regionalt. Joakims store nettverk i området vil også være verdifullt for oss, sier Karl-Fredrik. > For Joakim har overgangen fra sykehus til ortopediteknisk virksomhet vært positiv. > Det er en annen måte å jobbe på, og jeg trives veldig godt og lærer mye. > Jeg gleder meg veldig til fortsettelsen, sier han. > Ortopediteknikk Romerike > Måltaking og tilpassing av ortopediske hjelpemidler. > Samarbeid med ortoped Håkon Sjøbrend. > Tverrfaglig konsultasjon med ortoped, fysioterapeut og ortopediingeniør. > Ortopediske sydde sko i samarbeid med NOF. > Adresse Romerike Helsebygg, Dampsagveien 4, Lillestrøm > Telefon 63 80 20 00 > e-post lillestrom@ortopediteknikk.no mailto:lillestrom@ortopediteknikk.no?subject=E-post%20fra%20artikkel%20om%20Fysioterapeut%20i%20LIllestr%C3%B8m - [Vil du være med?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/vil-du-vare-med): I 2025 arrangerte Ortopediteknikk Tønsberg, Momentum og Tønsberglivet moteshow under Tønsbergfest. Det ble en stor suksess, og vi gjør det igjen i 2026! > ![Festdag i Tønsberg](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136435-1771491192/Artikkelbilder/7D9A3561.jpg%20%28extra_large%29.webp Alle på torget heiet frem dagens modigste klesmodeller) > Lørdag 6. juni 2026 Meld deg på som deltager! https://forms.office.com/e/1gsbBtSSGw > Med masse tilskuere og til jublende omtale, banet et knippe personer, som også er hjelpemiddelbrukere, veien for motevisning med selvtillit for hele Tønsberg. Les her om en av modellene sin opplevelse https://www.facebook.com/karen.reite/posts/pfbid0yss8QxzhecjYvzu4hLgL9jszCYL7CZBoMmRXHLFqm9S7j1kb4cdJJUZfjHyxd4Wzl. > https://www.facebook.com/karen.reite/posts/pfbid0yss8QxzhecjYvzu4hLgL9jszCYL7CZBoMmRXHLFqm9S7j1kb4cdJJUZfjHyxd4Wzl **Motevisning der modellene er unike** > Vi inviterer nå deg til å delta på en annerledes og viktig motevisning – der stil, identitet og mangfold står i sentrum. Modellene på catwalken er vanlige modeller, og personer med funksjonsvariasjoner og synlige hjelpemidler. > Dette er en motevisning som handler om mer enn klær. Den handler om inkludering, synlighet og å utfordre snevre forestillinger om hvem mote er for. Alle skal kunne pynte seg og føle seg stolte av den man er, vi krever med dette plass i rampelyset. Velkommen til en visning som løfter frem mangfold, mestring og menneskene bak uttrykket. > Bli med på catwalken du også, vi trenger både kvinner og menn > Alle som deltar får tilpasset klær fra en lokal forretning i forkant. Alle får tilbud om sminke og styling fra lokal salong samme morgen, og som en ekstra takk får du gratis konsertbilletter til enten DumDumBoys eller Jarle Bernhoft, marker i påmeldingen hva du ønsker. Rammen er Tønsbergfest 2026 > Arrangementet er lørdag 6. juni 2026 i Tønsberg sentrum. Motevisningen starter kl. 12.00. > Påmelding eller spørsmål? > For mer informasjon, kontakt Jonas Kuvene, avdelingsleder i Ortopediteknikk Vestfold og Telemark på e-post mailto:jonas.kuvene@ortopediteknikk.no?subject=Interesse%20for%20moteshow%202026 eller telefon 33017600. Vi vil holde et informasjonsmøte i god tid i forveien, for å avtale alt som trengs. Hvis du er usikker, men har lyst til å delta på informasjonsmøtet, så er du hjertlig velkommen til det. > Hvis du allerede vet at du vil stå på den røde løperen, kan du melde deg på med dette skjemaet https://forms.office.com/e/1gsbBtSSGw. - [Spesialsko - Katalogen for vår/sommer 2026 er her!](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/spesialsko-katalogen-for-var-sommer-2026-er-her): Bla deg gjennom sesongens nyheter innen ortopediske spesialsko! > ![forside skokatalog vår sommer 2026](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136485-1772456519/Artikkelbilder/Skokatalog%20v%C3%A5r%20sommer%202026.jpg ) > Bla gjennom katalogen ved å følge denne lenken (PDF, 8MB) https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136491-1772456731/Filer/JAM%20Skokatalog%20v%C3%A5r%20sommer%202026.pdf > Spesialsko har en rekke egenskaper utover skoene man finner i vanlige butikker. > Lestene er gjerne bredere og har større volum, skoene har god hælkappe, støtte i fotbuen og generelt laget av gode og solide materialer. Her er det viktigste du trenger å vite om spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/spesialsko. > Hele utvalget er tilgjengelig ved alle våre avdelinger https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ - [Golfdag på Nordhaug i Bærum 28. mai 2026](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/golfdag-for-protese-og-ortosebrukere-pa-nordhaug-i-barum-28-mai-2026): Ortopediteknikk, Momentum og Norges Golfforbund inviterer til golf- og aktivitetsdag. Har du aldri prøvd før, spilt litt, eller er golf-frelst? Dette er arrangementet for deg! > ![Nordhaug Golfbane sett fra luften i vakre landlige omgivelser](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136504-1773144494/Filer/Nordhaug%20Golfklubb%20i%20B%C3%A6rum.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > Hvor og når? > Nordhaug Golfklubb https://nordhauggk.no/, Bærum 28. mai 2026. > Oppmøte og kaffe fra kl 10.00 > Programmet starter kl. 11.00 og dagen avsluttes rundt 15.00 > https://forms.office.com/e/qFYk82e47c > Med denne tredje gangen på rad er det nå blitt en tradisjon. Du er herved invitert til en sosial læringsaktivitet med golf i fokus. Golf er nemlig for alle, bare se hva vi vi har fått til tidligere! > Program > Vi samles i klubbhuset kl. 11.00 og presenterer arrangørene > Vi snakker oss gjennom dagens program med innleid Pro Rachel Raastad > Vi deler inn i grupper basert på oppgitte ferdigheter (en instruktør per gruppe) > Vi øver i drivingrange og puttinggreen, evt. golfsimulator. > Vi spiser lunsj sammen kl. 13.00 (gratis) > Aktivitet etter eget ønske, mulighet for å spille på 9-hullsbanen > Praktisk informasjon > Arrangementet er tiltenkt hjelpemiddelbrukere og fagfolk, og er åpent for alle inkludert ledsagere. Du trenger ikke eget golfutstyr. > Vi stiller med instruktører og tilpasser opplegget etter evne og mobilitet (anlegget er tilrettelagt for rullestol) > Prøv drivingrange, putting green, og golfsimulator > Det blir mulighet for å prøve Paramotion (Golfrullestol) > Du kan prøve armprotese for golf/grip med Pro Monica Gundersrud > 9-hullsbane mulig å spille etter 1400, til hyggelig pris kr 300,- etter reservasjon > (du må ha medlemskap ien golfklubb og reservere tid i Golfbox) > Ta gjerne med din egen ortopediingeniør, alle er velkomne uansett hvor du får dine hjelpemidler fra. > Det er mulig å delta bare for å observere og ta seg en kaffekopp også > Fagfolk er velkomne > Er du ingeniør, tekniker, fysioterapeut, ergoterapeut, lege, sykepleier? Du er hjertlig velkommen enten du jobber som fastlege, i primærhelsetjeneste, innen rehabilitering eller ved andre ortopeditekniske virksomheter. > https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136497-1773144377/Filer/Hole%20in%20one%281%29.mp4 Påmelding > Det er ingen egenandel og ingen forpliktelser ved å delta men påmelding er nødvendig. Bruk skjemaet du finner ved å trykke på knappen under. Du får etter hvert en påmeldingsbekreftelse og en påminnelse noen dager før. > https://forms.office.com/e/qFYk82e47c - [Seminar om diabetes og sårbehandling, Sandvika 22. april 2026](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/seminar-om-diabetes-og-sarbehandling-sandvika-22-april-2026): Ortopediteknikk i Sandvika inviterer til seminar for helsepersonell, temaet er tverrfaglig samarbeid om personer med diabetes. > ![Invitasjonsbilde](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136524-1773233528/Artikkelbilder/Diabetes%20og%20s%C3%A5rbehandling.tif%20%28optimized_original%29.webp ) > Hvor og når > Ortopediteknikk AS, Løkketangen 12b, 1337 Sandvika. > Onsdag 22. April 2026 - kl. 16.30 - 19.30 > Det blir servert lett middag ved oppmøte, oppstart faglig program presis kl 17.00 > https://forms.office.com/e/xzzRSdxATR Faglig program > Velkommen ved Fagleder Kjersti Greff og Avdelingsleder Nicolai Bjørgo > Diabetiske fotsår, ved Sårsykepleier Kristin Brennesvik Hanevold, Bærum Sykehus > Risikovurdering og forebygging av diabetes fotsår, ved Fotterapeut Karina Solheim > - pause - > Ortopeditekniske tiltak, ved Fysioterapeut og turnus ortopediingeniør Trine Skjervold Paulsen > "Diabetiske fotsår i et psykologisk perspektiv" ved Jon Haug, Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos > Omvisning på klinikken og i produksjonslokalene for de som ønsker dette. > Program med forbehold om mindre endringer. Seminar kun for fagpersonell > Seminaret er ment for fagpersoner, eksempelvis sykehusleger, legespesialister, fastleger, fysioterapeuter, kiropraktorer, ergoterapeuter med flere. Fagpersoner fra andre ortopeditekniske virksomheter er også velkomne. Fagfolk og øvrig personell fra Ortopediteknikk og samarbeidspartnere vil være tilstede og tilgjengelige gjennom hele arrangementet. Påmelding nødvendig > Deltagelse er gratis og har ingen forpliktelser, men påmelding er nødvendig. Alle påmeldte vil motta påmeldingsbekreftelse og senere en påminnelse om arrangementet på e-post nært i tid til seminaret. Vi har plass til om lag 25 deltagere. Praktisk informasjon > Med buss eller tog til Sandvika Stasjon er det 2 minutter å gå til Ortopediteknikk. Kommer du i egen bil er det godt med betalingsplasser i underetasjen. Kontaktperson > Kontaktperson for samlingen er Fagleder og ortopediingeniør Kjersti Greff i Ortopediteknikk, telefon 67 80 50 50 eller e-post mailto:kjersti.greff@ortopediteknikk.no?subject=Henvendelse%20ang%C3%A5ende%20Proffkundeseminar%20Ortopediteknikk%20Sandvika%2022.%20april%202026. > https://forms.office.com/e/xzzRSdxATR - [Sykkeldag i Oslo 21. mai 2026](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/sykkeldag-i-oslo-21-mai-2026): Ortopediteknikk, Momentum, Quality Care, Skeno og SmartBreak inviterer til sykkeldag ved Norges idrettshøyskole på Sogn. Har du tenkt at sykling ikke er noe du kan drive med lenger, tenk på nytt! > ![Bli kjent med sykler som får de fleste av gårde](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136535-1773753343/Artikkelbilder/QC.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > Hvor og når? > Norges Idrettshøyskole ved Sognsvann (linken viser nøyaktig hvor på NIH https://maps.app.goo.gl/5Rgjv54HNuADRUUY6) > 21. Mai 2026, oppmøte og kaffe fra kl 11.00 > Programmet starter kl. 11.30 og avsluttes ca.15.30 > https://forms.office.com/e/HqVCLVjwan > Sykling har en sterk tradisjon i Norge. Etter skade eller sykdom er det fort gjort å tenke at dette ikke er aktuelt lenger. Vi utfordrer den tanken, og vil i samarbeid med flere leverandører gi deg mulighet til å lære mer om- og prøve ulike sykkeltyper. Arrangementet er for voksne og barn. Praktisk informasjon > Vi starter aktivitetene kl 11.30, vi presenterer arrangørene > Informasjonsmateriell er tilgjengelig > Vi deler inn i grupper og gir innføring i - og prøver sykler > Det blir mulig å sykle på jevnt underlag og i terrenget > Det blir mat og drikke i løpet av arrangementet > Det er mulig å parkere inne på oppmøteplassen > Det er tilgang til toalett for deltagerne > Det rigges telt i tilfelle regnvær > Hva kan du oppleve? > Arrangementet er ment for både hjelpemiddelbrukere og fagfolk, og er åpent for alle - inkludert ledsagere. Du trenger ikke egen sykkel, men hvis du har egen, ta den gjerne med. > Quality-Care AS https://quality-care.no/ stiller med et stort utvalg spesialsykler (hovedsaklig med 3 hjul) for ben- og håndkraft, også for korte personer og barn. > Skeno AS https://www.skeno.no/ stiller med tradisjonelle sykler (2 hjul) som kan tilpasses nedsatt funksjonsevne i overkroppen. > SmartBreak AS https://smartgroup.no/smartbrake/ stiller med sykler påmontert trådløst bremsesystem til nytte når grep blir for tungt, reaksjonstiden varierer eller en ledsager må hjelpe til. > Ortopediteknikk AS http://ortopediteknikk.no har fagfolk tilstede for spørsmål og hjelp gjennom dagen. > Ta gjerne med din egen ortopediingeniør, alle er velkomne uansett hvor du får dine hjelpemidler fra. Det er mulig å delta bare for å observere og ta seg en kaffekopp også. > Interessert som fagperson? > Er du fysioterapeut, ergoterapeut, lege, sykepleier, ingeniør, tekniker eller annet? Du er hjertlig velkommen uavhengig av hvor du arbeider, i primær- eller spesialisthelsetjenesten, innen rehabilitering eller ved andre ortopeditekniske virksomheter. Påmelding > Det er ingen egenandel eller forpliktelser ved å delta men påmelding er nødvendig. Bruk skjemaet du finner ved å trykke på knappen https://forms.office.com/e/HqVCLVjwanunder. Du får en påmeldingsbekreftelse og en påminnelse noen dager før. > Vi har plass til maks 25 deltagere som skal sykle. Påmeldingsfrist er 10. mai 2026. > https://forms.office.com/e/HqVCLVjwan - [En dag på hjul - Stavanger 15. september 2026](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/en-dag-pa-hjul-stavanger-15-september-2026): Sykling og langrenn står sterkt i Rogaland, og begge deler er noe for alle. Bli med og prøv spesialsykler og piggekjelker. > ![Spesialsykler ](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136740-1781258828/Artikkelbilder/IMG_9770.JPG%20%28extra_large%29.webp ) > Hvor og når? > Sandnes Idrettspark, på Gymnasbanen https://maps.app.goo.gl/FxvXVA7ewXTNLGys9 ved Giskehallen. > 15. september 2026. Arrangementstart kl. 11:00. > Det er ingen deltageravgift, men påmelding er nødvendig. > https://forms.office.com/e/KLM26FYegz > Etter skade eller sykdom er det ofte man tenker at ulike idretter ikke er aktuelle lenger. Vi utfordrer den tanken, og i samarbeid med leverandører av spesialsykler og utstyr, og piggekjelker, gir vi deg mulighet til å lære mer om og prøve ulike løsninger. > Program > 11:00 Kaffe, gjærbakst og utstilling > 11:30 Vi ønsker velkommen og presenterer arrangørene > 11:45 Tilpassing og utprøving av sykler, utstyr og piggekjelker > 13:00 Felles lunsj > 13:40 Vi sykler og pigger i kolonner i området > 15:30 Vi takker for dagen > Praktisk informasjon > Arrangementet er ment for hjelpemiddelbrukere, pårørende og fagfolk. Sykler og utstyr passer barn og voksne. Alle er velkomne uansett hvor man får dine hjelpemidler fra, og ta gjerne med din egen ortopediingeniør. > Du trenger ikke egen sykkel eller kjelke, men ta med hvis du har. Vi stiller med instruktører og tilpasser etter din evne og mobilitet. Ortopediteknikk stiller med egne ortopediingeniører og teknikere for spørsmål og hjelp gjennom dagen. > Det er tilgang til toaletter i Giskehallen https://maps.app.goo.gl/1j5yqjRXg9fFK38Z8som ligger i umiddelbar nærhet til banen og parkeringsplassen. > Du kan prøve spesialsykler med 2 og 3 hjul, alle har mulighet for elektrisk fremdrift (fra QualityC are og Skeno) > Du kan prøve piggekjelker for langrenn (med hjul) som fungerer på både asfalt og grusvei (fra Spike og Skeno) > Du kan teste ulike grepsforsterkere og støtter, og et trådløst bremsesystem som krever lite kraft.(fra SmartBrake og Skeno) > Få informasjon om ulike løsninger for ortopediske hjelpemidler for sykler og kjelker > Vi har rom for ca. 40 deltagere, og det er mulig å delta bare for å observere og ta seg en kaffekopp. > Interessert som fagperson? > Er du fysioterapeut, ergoterapeut, lege, sykepleier, ingeniør eller tekniker? Du er hjertlig velkommen uavhengig av hvor du arbeider, i primærhelsetjeneste, innen rehabilitering eller ved andre ortopeditekniske virksomheter. > Påmelding > Det er ingen egenandel eller forpliktelser ved å delta men påmelding https://forms.office.com/e/KLM26FYegzer nødvendig. Bruk skjemaet du finner ved å trykke på knappen under. Du får etter hvert en påmeldingsbekreftelse og en påminnelse noen dager før. Påmeldingsfrist er lørdag 5. september 2026. > https://forms.office.com/e/KLM26FYegz > Dersom du har spørsmål til arrangørene eller vil komme i kontakt i forkant kan du sende en e-post til erik.senstad@ortopediteknikk.no mailto:erik.senstad@ortopediteknikk.no eller ringe +47 960 98 599. - [Seminar for fysioterapeuter, ergoterapeuter og leger](https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/seminar-for-fysioterapeuter-ergoterapeuter-og-leger): Ortopediteknikk inviterer fagpersonell til seminar om muligheter og bruk av ortopediske hjelpemidler ved behandlingsmiljøer og institusjoner > ![invitasjonsbilde](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/136614-1779195136/Artikkelbilder/Seminar.tif%20%28optimized_original%29.webp ) > 19. august 2026 > Ortopediteknikk AS, Ryensvingen 6, 0680 Oslo > Oppmøte fra 16.00, programstart 16.45 (ferdig 1830) > Påmelding > Vi ønsker at du melder deg på med vårt **påmeldingsskjema** https://forms.office.com/e/tCMSBUAPhM. Du får påmeldingsbekreftelse på e-post, og mer informasjon når det nærmer seg. > Program > Vi inviterer til kveldsseminar med mulighet for omvisning, mat og et faglig relevant program. Samlingen er gratis og har ingen forpliktelser. > **Amputasjon - medisinsk tilnærming** > Ved Jonas Rydinge, Overlege OUS > **Hvem gjør hva ved en ortopediteknisk virksomhet?** > **Diagnoser og hjelpemidler, en oversikt** > - Pareser og ortoser > - Amputasjoner og proteser > - Diabetesfoten, deformiteter og ortopediske fotsenger. > Dersom du ønsker omvisning i klinikk og verksted, angir du det i påmeldingsskjemaet. Fagpersonell fra Ortopediteknikk vil være tilgjengelig før og etter det faglige programmet.Bli bedre kjent med Ortopediteknikk før du kommer > Spørsmål? > Ta kontakt med Håkon Drag (fysioterapeut) på e-post hakon.drag@ortopediteknikk.no eller telefon 23 03 56 00. > Husk å benytte påmeldingsskjemaet https://forms.office.com/e/tCMSBUAPhM. Vi gleder oss til å se dere! > Med vennlig hilsen teamet ved Ortopediteknikk Oslo, Ryen. - [Diagnoser og ortopediske hjelpemidler - en slags oversikt](https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/diagnoser-og-ortopediske-hjelpemidler-en-oversikt): Vi har satt sammen en kort liste i alfabetisk rekkefølge - over diagnoser vi møter med jevne mellomrom, og knytter de til hjelpemidler som kan være aktuelle. > ![Bilde av plakat på en vegg](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133381-1705658452/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/Anatomi.jpg%20%28extra_large%29.jpg ) > Husk at du alltid kan kontakte oss direkte https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ om du har spørsmål. > En liten notis før du leser videre: Det er ingen automatikk i at den enkelte diagnose gir rett til et bestemt hjelpemiddel dekket av NAV. Dekning avhenger av rekvirentens (legespesialistens) beskrivelse av funksjonsnedsettelsen i bevegelsesapparatet og det til enhver tid gjeldende regelverk. Dette snakker du med din behandler om. > Ett og samme hjelpemiddel kan defineres både som ortopedisk (dekket av NAV), teknisk (dekket av Hjelpemiddelsentralen, HMS) og behandlingshjelpemiddel (dekkes av sykehus eller bruker). Dette avhenger av om det handler om en varig funksjonsnedsettelse, eller en kortvarig behandling. Se nettsidene våre for mer informasjon om ulike diagnoser. Amputasjoner. > Amputasjon er en operativ fjerning av en del av et organ eller en kroppsdel. Amputasjon er en behandling som kan være livreddende og er i blant nødvendig når andre medisinske tiltak ikke fører frem. De vanligste årsakene som kan føre til amputasjon er karsykdom, diabetes, akutt skade, medfødte misdannelser og kreftsykdommer. Etter en amputasjon vil det ofte være nødvendig med en protese. Før du kan starte opptrening med protese er det viktig at du har kommet deg etter operasjonen. En amputasjon vil ofte redusere den fysiske funksjonen, men en godt tilpasset protese, kombinert med riktig trening kan kompensere for mye av funksjonstapet. Proteser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/dekkes av NAV. Det kreves egen søknad for særskilt kostbare protesedeler (datastyrte knær, kosmetiske proteser). Anisomeli - benlengdeforskjell. > En benlengdeforskjell på inntil 1 cm er å oppfatte som normalt og vil vanligvis ikke trenge å bli kompensert. Dersom man har en større benlengdeforskjell, kan det føre til smerter i rygg/bekken. Det er generell enighet om at benlengdeforskjeller over 2 cm bør behandles. Ved forskjell på over 2 cm dekker NAV oppbygg av egne sko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/spesialsko. Lavere forskjeller kan behandles med enklere korkinnlegg eller såler. Arthrose - slitasjegikt. > Artrose er en sykdom som rammer ledd og gjør de stive og smertefulle. Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ned. De vanligste leddene som rammes av artrose er knærne, hoftene, hendene og ryggraden. Det finnes ingen kur for artrose, men ortosebehandling kan lette plagene og gjøre det lettere å bevege seg og fungere i hverdagen. Avhengig av hvilke ledd som er affisert, kan det være aktuelt med ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/til håndledd eller kne, samt fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/. Benhinnebetennelse. > Også kalt traksjonsperiostitt eller Shin Splint. Dette er en betennelse rundt leggbeinet. Oppleves som smerte og trykkømhet, nesten krampefølelse. Lett å forveksle med voksesmerter i leggen. Kommer ofte av overpronasjon, sees ofte hos håndballjenter, men også andre som løper mye. Et enkelt løpsinnlegg som korrigerer fotstillingen er ofte nok til å bli smertefri iløpet av 3-4 uker. Dekkes ikke av NAV, med mindre det er store feilstillinger som forårsaker betennelsen Calcaneoapofysitt. > Sterke hælsmerter hos aktive barn i 10-15-års alder, under og etter aktivitet. Også dette er en betennelse, i området der akillessenen fester seg til hælbeinet, og forsvinner når foten er ferdig utvokst. Noen leger anbefaler å kutte ut trening i flere år når denne lidelsen rammer. Vi ser at de fleste blir umiddelbart smertefrie med enten et løpsinnlegg med høye kanter rundt hælen eller en hælkopp i plast, og kan fortsette trening som før. Dekkes ikke av NAV. > Calcaneovalgus. > Dette er en form for plattfot hvor hælbeinet i tillegg står skjevstilt. Som oftest er det en medfødt feilstilling. Det vanligste hjelpemiddelet er fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/. Dekkes av NAV hvis det er medfødt. Cerebral parese. > Dette er en samlebetegnelse på ulike former for utviklingsforstyrrelser på grunn av en skade i hjernen som oppstår før eller i forbindelse med fødselen eller i de to første leveårene. Det vanligste er symptomer fra musklene som gir nedsatt kraft og bevegelse. Ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/, fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/fotsenger, spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/, rigide korsett eller ståskall dekkes av NAV. > Rene behandlingsortoser (strekkortoser) som ikke bedrer funksjon må dekkes av sykehuset eller brukeren. Charcot. > Dette er en betennelsestilstand i ankel eller fotledd som kan oppstå hos pasienter med diabetes og nerveskade i føttene (nevropati). Den kan føre til brudd og feilstillinger. Akutt behandles dette med totalavlastende ankelortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ (TAFO) eller gips. TAFO dekkes av NAV eller sykehuset og gips dekkes av sykehuset. > Etter den akutte fasen, dekker NAV nødvendige fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/, spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/eller ortopediske sydde sko. Charcot-Marie-Tooth. > Charcot-Marie-Tooths sykdom (CMT) er en arvelig muskelsykdom som kjennetegnes ved økende nerveskader. Symptomene varierer i alvorlighetsgrad, men de starter ofte med svakhet i nedre del av bena, anklene eller fotbladet. Rammer begge kjønn, og regnes som en av de mest vanlige medfødte arvelige nevrologiske tilstander. Les gjerne mer på Charcot-Marie-Tooths sykdom - NHI.no https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/arvelige-og-medfodte-tilstander/charcot-marie-tooth-sykdom > Fotsenger og spesialsko kan bidra til bedre stabilitet, og ulike ortoser kan gi støtte ved ytterligere muskelsvakhet. Fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/og ev. spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/dekkes av NAV. Noen får behov for korsett og ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Diabetes. > Les mer om diagnosen på Diabetesforbundet https://www.diabetes.no/hva-er-diabetes/sine sider. > Les gjerne også artikkelen med Mark Miller https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/reisen-mark-miller-om-a-forberede-seg-pa-fremtiden som handler om å kanskje måtte akseptere og nyorientere seg gjennom et liv med diabetes. Her finner du en kort artikkel om diabetesføtter https://ortopediteknikk.no/tjenester/andre-tjenester/diabetesfotter. > Langvarig diabetes kan gi nedsatt følelse i føtter, samt nedsatt blodsirkulasjon. Og med denne kombinasjonen er det viktig å ikke få sår. Forebyggende arbeid er derfor viktig, det kan være viktig med trykkfordeling og romslige sko for å hindre sårdannelser. Fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/og spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/kan brukes til dette. Man kan få dekket et ekstra par fotsenger uten egenandel på visse vilkår. I tillegg til fotsenger og spesialsko brukes også tåortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Ved amputasjon er det vanlig med proteser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/. Dette dekkes normalt av NAV Dropfot eller peroneusskade > Dette kommer av en skade på peroneus-nerven som styrer muskaltur på fremsiden av leggen og som skal løfte fotbladet opp ved gange (dorsalflektere) .Dropfot kan også oppstå etter andre skader eller ved sykdom i nervesystemet eller i musklatur. Er tistanden varig, kan Nav gi støtte til diverse hjelpemidler for å lette gange. > Ved varige pareser dekker NAV dropfotortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/, ev klenzak (skinne påmontert sko). > Dysmeli. > Dysmeli er en medfødt tilstand hvor armer og/eller ben ikke er utviklet som vanlig. Det kan være mindre/kortere ekstremiteter, sammenvoksninger eller flere fingre/tær enn vanlig. Proteser/ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ kan her være aktuelt for å erstatte en tapt funksjon eller legemsdel. Dette kan bli dekt av Nav. Ehlers-Danlos Syndrom. > Dette er en arvelig bindevevssykdom, som ofte karakteriseres med overbevegelige ledd. Det kan føres til subluxasjoner ,ledd-, muskel- og nervesmerter. > Det er svært store variasjoner, og det vil kunne gis dekning fra NAV for det meste av ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/, fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/og spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/, hvis det er hensiktmessing for å bedre funksjon. Fra noen leverandører er det også utarbeidet egne ortoser spesifikt for personer med Ehler Danlos. Epilepsi. > Epilepsi er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet, og er en samlebetegnelse på en rekke ulike tilstander. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall. (Helsenorge.no) > I tilfeller der hvor man er spesielt utsatt for fallskader kan det søkes om «hjelpemidler for beskyttelse av hode» https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/hjelm-som-ortopedisk-hjelpemiddel. NAV Hjelpemiddelsentralen kan sende en bestilling til et ortopedisk verksted. Her vil man kunne lage på mål, vurdere behovet og hvilken funksjon det skal ha, eventuelt til hvilken aktivitet. Fractur. > Eller benbrudd. I noen tilfeller vil sykehuset ønske tilpasning av frakturortoser. Dette kan være istedenfor gips, eller i etterkant av gips for økt avlastning/beskyttelse. Denne behandlingen dekkes av sykehusetforetakene. Genu varum/valgum - knefeilstilling. > Dette er en tilstand hvor leddaksen står skjevt for å kunne ha optimal belastning gjennom kneet. Det kan være flere årsaker til disse feilstillingene, i noen tilfeller kan det være medfødt og i andre grunnet degenerative årsaker som artrose. > I de tilfellene hvor man opplever nedsatt funksjon som følge av feilstillingene kan NAV dekke kneortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Og i noen tilfeller vil man kunne forsøke innleggssåler https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ for å korrigere fotfeilstilling for å påvirke kneet, men disse må man dekke selv. Girdlestoneoperasjon. > En hofteoperasjon der man fjerner deler av "leddkulen" i hofteleddet, oftest pga slitasje eller infeksjon, og der det å sette inn en hofteprotese ikke er et reelt alternativ, Dette gir stor forkortning av benet, og stiv hofte, men prosedyren utføres for å unngå smerte. Krever oftest store ombygg av sko med høydekompensasjon og rulle på sko. Endring av skotøy dekkes av NAV. > **Golfalbue – medial epikondylitt.** > Golfalbue er en betennelsestilstand som gir smerter på innsiden av underarmen, samt rundt den betente delen av albuen. Oppstår som følge av overbelastning, ofte ved repeterende bevegelser. Smertene oppstår ved vridning (pronasjon) og bøying (fleksjon) i håndleddet. > Tilstanden er ikke farlig, og går som oftest over av seg selv. Man bør avlaste armen i starten, og unngå bevegelser som kan føre til overbelastning. En enkel albueortose kan gi avlastning og hyppigere tilheling. Håndleddsortose kan også være effektivt. Dekkes ikke av NAV. Hallux valgus. > Hallux Valgus er en skjevstilling av storetå mot tå nr 2. Tilstanden er svært vanlig, og operasjon er ofte ikke nødvendig. Kirurger ønsker oftest en konservativ behandling i første omgang. Det vil være viktig med stabile, brede sko. Innleggsåler eller fotsenger kan korrigere og avlaste. NAV kan i enkelte tilfeller dekke fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/. Hammertå. > Hammertå, eller bøyd tå, er en feilstilling i en eller flere små tær. Tåa inntar en skjev stilling ved at det innerste leddet er bøyd oppover og det ytterste nedover. Dermed blir det trykk over det midterste leddet. Det er en ufarlig tilstand, men mange opplever smerte på grunn av trykk mot sko. Viktig med sko med god høyde i tåboks, og mykt overlær. Innleggssåler og/eller blokking av sko. Dekkes normalt ikke av NAV Hemiplegi. > Lammelse av den ene siden av kroppen. Opptrer særlig ved hjerneslag, det vil si hjerneinfarkt og hjerneblødning, og ved andre hjernesykdommer. Følge av dette er nedsatt funksjon i ben eller arm. Kan være nødvendig med dropfotortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ for å hindre snubling og fall, og i enkelte tilfeller kne-ankel-fot-ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. For arm kan det være aktuelt med skulder, albue eller håndortoser for bedring av funksjon. Dekkes av NAV Hjerneslag. > Aktuelle hjelpemidler kan være ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/til håndledd eller ankel, samt spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/og fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/. Vil normalt dekkes av NAV ved varig funksjonsnedsettelse. Hofteleddsdysplasi. > Hofteleddsdysplasi er en medfødt tilstand der en eller begge hofter er umodne, som følge av utviklingsfeil. Hofteleddsskålen er for «grunn», og lårbeinet kan lettere glippe (hoften går ut av ledd). > Oppdages tilstanden tidlig behandles barnet med pute (Frejkas, Katia) i ca. 3-6 måneder. Puten sørger for at hoftene til barnet blir holdt i abduksjon (froskestilling), og puten skal brukes 23 av 24 timer i døgnet. Sykehuset dekker dette som behandlingshjelpemiddel. Alvorlige eller sent oppdagede tilfeller trenger hofteortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Dette dekkes av NAV, og tilpasses ofte av ortopediingeniør. Behandles barnet innen det fyller 1 år er prognosene gode. Sent oppdagede tilfeller kan gi gangvansker eller tidlig slitasjeforandringer (artrose), samt hoftesmerter. > Klippel-Trénaunay-Syndrom (KTS). > Sjelden medfødt tilstand som kjennetegnes av at et ben eller en arm kan bli tykkere og lengre enn den andre. Kan også medføre sammenvokste fingre og tær, i noen tilfeller også færre eller flere fingre og tær. Det er store individuelle forskjeller. Andre komplikasjoner kan også oppstå, herunder hudforandringer, økt risiko for blodpropp og lymfeødem. Benlengdeforskjell er vanlig, og kan også medføre skoliose. > Trenger ofte ortopediske hjelpemiddel https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/i form av oppbygg, korsett ved ryggskjevhet og ortopedisk sydde sko ved større deformiteter. Dette dekkes av NAV. Klumpfot. > Behandles av sykehuset. NAV dekker ved behov ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ for dag og natt og spesialsko (antivarussko). Etter ferdig behandling kan det være aktuelt med fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ og ev. splittede skostørrelser. Dette dekker NAV. Les en lenger artikkel om emnet og hvordan vi jobber med dette https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/spesialkunnskap-om-klumpfot-og-ortopediske-hjelpemidler i Ortopediteknikk AS. Korsbåndsskade. > Korsbåndsskade oppstår når fremre- eller bakre korsbånd helt- eller delvis blir avrevet. I de fleste tilfeller er det fremre korsband som skades, og oppstår oftest ved vridningstraume i kneet. Fremre korsbåndsskade er den tilstanden som oftest blir operert. Bakre korsbånd er mye sterkere enn det fremre, og forekomsten er derav sjeldnere. Denne skaden behandles ofte konservativ med kneortose. Kneortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ i startfasen klassifiserer som behandlingshjelpemiddel, og sykehuset dekker dette. Ved varig instabilitet dekkes ortosen av NAV. **Lymfeødem.** > Lymfeødem oppstår når det hopes opp væske sammen med proteiner i vevet utenfor årene. Ved varig opphopning omdannes væsken til fastere vev, også kalt lymfeødem. Behandles blant annet med kompresjonstøy. Ortopediingeniør kan bistå med mål til kompresjonstøy dersom en må ha spesialsydd kompresjonstøy. > Kompresjonstøy dekkes normalt sett ikke av NAV. Som følge av ødem i føtter har mange med lymfeødem vanskeligheter med å finne skotøy som passer. Her kan en ortopediingeniør bistå med tilpasning av ortopedisk sydd fottøy. Marfan syndrom > Marfan er en arvelig bindevevssykdom som påvirker blant annet påvirker skjelettet. Syndromet skyldes en mutasjon i FBN1-genet som gir svekket bindevev. Det kan føre til leddhypermobilitet og instabilitet, skoliose og andre ryggdeformiteter, og fotproblemer. Ortopediske hjelpemidler som kan være aktuelle er ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ortosertil ankel, fot og kne, korsett https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/usynlig-stotteog fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/fotsenger. Meniskskade. > Aktuelt med kneortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Dekkes bare av NAV dersom det er en varig instabilitet. > Metatarsalgi. > Metatarsalgi er en samlebetegnelse for forfotssmerter, ofte lokalisert under tåballene. Tilstanden kan oppstå som følger av feilbelastning, og føre til irritasjon av leddkapsler, sener og muskler under foten. Innleggssåler med tverrpute og gode sko gir ofte god lindring. Vi anbefaler også bruk av innesko med god demping. Tilstanden dekkes ikke av NAV. Multippel Sklerose. > Les utfyllende om diagnosen på MS-forbundet https://www.ms.no/om-ms/ sine hjemmesider. Det kan være aktuelt med ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/, korsetter, nakkekrager https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/, fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ og sko. Dette dekkes normalt av NAV. > Her finner du en lenger artikkel om hvordan vi jobber med dette https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/ortopediingeniorer-med-en-ekstra-interesse-for-ms i Ortopediteknikk AS. Du kan også lese artikkelen om Alexander Arvidsson; "Hvem har sagt at det skal være enkelt?" https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/hvem-har-sagt-at-livet-skal-vaere-enkelt Nevropati / **Polynevropati.** > Polynevropati er en lidelse i de perifere nervene. Tilstanden rammer særlig føtter. Klassiske tegn er nedsatt hudfølelse og leddsans, prikking og stikking, følelsen av «å gå på puter», nedsatt balanse og lammelser. Tilstanden kan komme av blant annet diabetes, og som følge av cellegiftbehandling. Gir økt risiko for sårdannelse. Ved polynevropati er sårforebyggende behandling viktig. Herunder fotsenger og spesialsko, tåortoser, karbonortoser/stiv såle på sko, evt. dropfotsortose. Sårforebyggende behandling, tå-ortoser, fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ og ev spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/med stiv såle dekkes av NAV. Osteoporose. > Osteoporose er en tilstand som kjennetegnes av redusert skjelettstyrke, også kjent som beinskjørhet. Denne diagnosen gjør at det lett oppstår brudd i kroppen. Tilstanden oppdages oftest etter brudd har oppstått ved fall, støt, brå bevegelse, bøying eller løfting. Rammer rygg, handledd, hofte og overarm i de fleste tilfeller. Kan gi nedsatt funksjon og kroniske smerter. Pasienter med osteoporose kan ha nytte av spesialsydde spilekorsett. Dette dekkes normalt av NAV. Parkinsons sykdom. > Parkinson er en nevrologisk sykdom som gjør at kroppen ikke lenger klarer å bevege seg normalt. Sykdommen kjennetegnes av langsomme bevegelser, startproblematikk ved bevegelse, subbete gange, dårlig balanse, skjelvinger (ofte i hender) utydelig tale og maskeansikt. Kroppen blir ofte stiv. Noen kan ha nytte av ulike ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. NAV dekker dette hvis det er funksjonsforbedrende. > Patellofemoralt smertesyndrom. > Smertesyndrom i kneet som gir smerter lokalisert til forsiden av kneet, i og ved kneskålen. Diagnosen stilles enklest ved klinisk undersøkelse, da det sjelden viser noe på røntgen og annen bildediagnostikk. Rammer ofte idrettsungdom og mosjonister. Overbelastning og feilstillinger i kneet er angitt til å være hovedårsak. En enkel kneortose som støtter patella kan hjelpe. Innleggssåler kan også korrigere feilstillinger i fot og kne, som kan redusere feilbelastningen i kneet. Tilstanden er sjelden varig, og dekkes normalt sett ikke av NAV. Pes cavus - hulfot. > Pes cavus er en fottilstand der fotbuen er unormalt høy. Dette kan føre til dårlig støtdemping, smerter og ustabilitet. Tilstanden kan være medfødt eller forårsaket av nevrologiske lidelser, og behandling avhenger av alvorlighetsgrad – fra innleggssåler til kirurgi i alvorlige tilfeller. Ved tilstivnet feilstilling dekkes fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ av NAV. Pes planus - plattfot. > Pes planus, også kalt plattfot, er en tilstand der fotbuen er lav eller fraværende. Dette kan føre til smerter, tretthet i føttene og problemer med gange eller balanse. Tilstanden kan være medfødt eller utvikles over tid, og behandling varierer fra øvelser og fotsenger, til kirurgi i sjeldne tilfeller. I noen tilfeller kan fotsenger ha effekt, kan dekkes av NAV dersom det er stor funksjonsnedsettelse. Plantarfasciit. > Smertefull og ofte langvarig betennelse i og rundt senene under foten. Kommer av overbelastning, og vi ser både aktive idrettsfolk og vanlige mennesker med mye gåing på hardt underlag på jobb som får denne lidelsen. Kan være vanskelig å bli kvitt, men det ser ut til at både stabiliserende innleggssåler og ultralydveiledet needling har god > effekt, og mange blir bra iløpet av 8-10 uker. Kiropraktor med trykkbølgebehandling kan også være nyttig. For noen kan en nattskinne som strekker foten være et godt tillegg. Kortisoninjeksjoner kan hjelpe på betennelsen, men gir sjelden varig lindring. Innleggssåle som ikke dekkes av NAV. > Poliomyelitt. > Poliomyelitt er en akutt smittsom virussjukdom som angriper og ødelegger de motoriske cellene i kroppen. Sykdommen rammer særlig barn under 5 år. Noen får mindre skader, mens andre får større skader i sentralnervesystemet. De aller fleste får ingen eller lette symptom (feber, muskelsmerter, kvalme og oppkast). I teorien kan all muskulatur rammes av virusinfeksjonen, men de aller fleste blir affisert i armer og ben. > Noen blir bra etter kort tid, andre får varige skader. Vanlige deformiteter hos de som har hatt alvorlige tilfeller av polio er lammelser, benlengdeforskjell, feilstilling i kne (varus- eller valgusdeformiteter), samt skjevheter i rygg (skoliose, kyfose og kompensatorisk krumning i korsrygg). Til de som har varig funksjonsnedsettelse som følge av sykdommen kan det vere hensiktsmessig med tilpassing av ortoser (ankelortoser og ankelkneortoser), fotsenger og spesialsko, eller ortopedisk sydde sko. Noen har også behov for ortoser til rygg/nakke. > NAV dekker lange ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ (KAFO), fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ og spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/eller ortopediske sydde sko. Noen har også behov for korsett eller nakkekrage https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. **Postpoliosyndrom.** > Noen opplever bedring av sin polio, og går inn i en fase med nevrologisk og funksjonell stabilitet, etter akuttfasen. Denne gruppen blir bedre av sin funksjonsnedsettelse, men kan i senere tid oppleve utmattelse, og nyoppståtte symptom lenge etter sykdommen først rammet. Det oppstår ofte muskulær ubalanse, som igjen kan gi slitasjeplager og smerter. Ryggmargsbrokk. > Ryggmargsbrokk er en medfødt tilstand der ryggrad og ryggmargskanal hos fosteret ikke er lukket før fødsel. Det dannes et brokk som påvirker ryggmarg, ryggrad og hjernen. Kalles også myelomeningocele eller spina bifida. Alvorlighetsgraden varierer, og symptomene varierer fra person til person. Kjennetegnes ofte av lammelser, nedsatt følelse, feilstillinger i hofte og bein, skjevhet i rygg (skoliose). > Noen trenger ulike ortopediske hjelpemidler, herunder ankel- og kneortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/, ståskall, korsett, fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/ og spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/. Dette dekkes av NAV. Schlatters sykdom. > Dette er en betennelsestilstand i festet til den store lårmuskelen (m.quadriceps) på fremsiden av skinnbeinet, like nedenfor kneskålen. Dette gir smerter og ømhet i området ved seneinnfestingen, og det oppstår ofte en smertefull kul i området. Gir ofte økende smerter ved belastning. Rammer hyppig barn og ungdom, ofte idrettsaktive, og gutter oftere enn jenter. Diagnosen stilles basert på kliniske funn, og det trenges sjelden røntgen eller annen bildediagnostikk. > Tilstanden er ufarlig, og går som oftest over av seg selv. Kneortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/ og innleggssåler kan bidra til å bedre tilstanden. Hjelpemidlene dekkes sjelden av NAV. Skoliose. > Skoliose er små eller store skjevheter i ryggraden. Det finnes store variasjoner i alvorlighetsgrad og symptombildet. > Idiopatisk skoliose rammer barn og ungdom, oftere jenter enn gutter. Årsaken er ukjent. De fleste er moderate og krever kun oppfølging og kontroller. I de mer alvorlige tilfellene trenger barnet eller ungdommen korsettbehandling inntil skjelettmodning for å korrigere ryggradens kurvatur. > Nevropatiske skolioser kan også oppstå sekundært som følge av andre sykdommer i muskel- eller nervesystemet. Alvorlig idiopatisk skoliose behandles med rigide korsett inntil skjelettmodning. > Nevrologiske skolioser trenger ofte korsett for stabilisering og korreksjon. > Tilstivnede skolioser kan i enkelte tilfeller avlastes med spesialtilpassede korsetter. Dette dekkes av NAV. > Ideopatisk behandles med rigid korsett https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Tilstivnet avlastes med f eks spilekorsett. Dekkes av NAV. Musearm og Tenninsalbue. > Musearm er en fellesbenevnelse for smerter som opptrer ved mye bruk av pc. Gjentatte bevegelser fører til overbelastning av muskler, sener, leddbånd og nerver i armen. Dette kan medføre smerter i håndflate, håndledd, albue, skulder og nakke, herunder tennisalbue og karpaltunnelsyndrom. Vurdering av den ergonomiske situasjonen er viktig. Senebetennelser kan i enkelte tilfeller avlastes med enkle ortoser. Dekkes ikke av NAV. > Tennisalbue (lateral epikondylitt) er en betennelsestilstand som gir smerter på utsiden av underarmen, samt rundt den betente delen av albuen. Oppstår som følge av overbelastning, ofte ved repeterende bevegelser. Smertene oppstår ofte når man vrir armen, eller holder noe. Tilstanden er ikke farlig, og går som oftest over av seg selv. Man bør avlaste armen i starten, og unngå bevegelser som kan føre til overbelastning. En enkel albueortose kan gi avlastning og hyppigere tilheling. Håndleddsortose kan også være effektivt. Dekkes ikke av NAV. > Behandles med albueklype eller håndleddsortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Dekkes ikke av NAV. Trykksår. > Et trykksår er en avgrenset skade på hud- og/eller underliggende vev, vanligvis over et prominent beinutspring der hudområdet klemmes mot knokkel. Såret oppstår som resultat av trykk i kombinasjon med skjær- og strekkrefter. Oppstår ofte som følge av immobilitet. > Typiske områder for trykksår er korsbein, halebein, setet, hofte, knehase, hæler, føtter, albue og hode (sjelden). Ofte kan det gro hud over såret, og det kan avdekkes store sårhuler under huden. Kan i værste fall føre til beininfeksjon, noe som krever rask vurdering. > Trykksår på fot kan behandles med totalavlastende ankelortose https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/(TAFO) som dekkes av NAV. > Til rullestoler og senger kan det være hensiktsmessig med spesialtilpassede sits/puter eller madrasser. Dette dekkes av Hjelpemiddelsentralen. Tverrplattfot. > Fotbuen som går på tvers av forfoten er nedsunken. Kan være rigid eller fleksibel. I enkelte tilfeller kan det medføre følgeplager som metatarsalgi og Mortons nevrom. I enkelte tilfeller også økt dannelse av hard hud og ilker. Innleggssåler med tverrløft (pelotte) har god effekt. Enkle pelotter kan også limes i skoen. Dekkes normalt sett ikke av NAV. > Mangler det noe? > Du kan finne mer informasjon på våre sider om tjenester https://ortopediteknikk.no/tjenester/og hjelpemidler https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/. Tenker du at en diagnose eller et hjelpemiddel bør legges til listen - gi oss gjerne beskjed med kontaktskjemaet. > Ønsker du kontakt med oss? - [Tilpassing av ortopediske hjelpemidler](https://ortopediteknikk.no/tjenester/tilpassing-av-ortopediske-hjelpemidler/ortopediske-hjelpemidler): Vår kjernevirksomhet er ortopediske hjelpemidler - proteser, ortoser og fottøy. > ![Dame som lager gipsmodell for produksjon av ortose](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/131212-1701173203/Artikkelbilder/Bilder%20fra%20avdelinger/Ortopedi%20IMG_7871.jpg%20%28large%29.jpg ) > Vårt motto er *Livsutfoldelse - Bevegelse og muligheter på dine premisser.* Blant våre brukere finner du små barn med alvorlige medfødte lidelser, der livsutfoldelse handler om å komme opp og stå i noen minutter hver dag - og du finner maratonløpere som trenger en tilpasset innleggssåle for å kunne løpe de siste kilometerne. Vi treffer postmannen med utslitt kne etter 25 års ombæring av brev og pakker, og den krokbøyde damen som får avlastet ryggen med et korsett. > Du kan lese mer om de ulike hjelpemidlene under menyen Produkter https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/#Produkter. > En ortoser, eller skinne, kan korrigere og rette opp en feilstilling, hindre feilbelastninger og kompensere for tapt muskelkraft og funksjon i hender, føtter, rygg og nakke. > Fotsenger, spesialsko og ortopediske sydde sko defineres som ortoser. > En protese erstatter derimot en tapt legemsdel. Vi jobber mest med benamputerte, og lager proteser til alle aktivitetskategorier. > Du vil som regel møte en *ortopediingeniør *som tar mål til hjelpemidlene, og sammen med deg vurderer utformingen. En *ortopeditekniker* overtar den ferdige modellen, og produserer hjelpemiddelet før ortopediingeniøren tilpasser det ferdige produktet til deg. - [Konsultasjon hos ortopediingeniør](https://ortopediteknikk.no/tjenester/konsultasjon-hos-ortopediingenior/konsultasjon-hos-ortopediingenior): Du kan ta direkte kontakt med oss for vurdering og tilpassing av enklere ortopediske hjelpemidler og idrettsrelaterte hjelpemidler. > Det er ikke nødvendig med henvisning fra lege eller fysioterapeut, selv om det i noen tilfeller kan være til hjelp i vurderingen. > I tillegg til å ta mål til og tilpasse ortopediske hjelpemidler, kan en ortopediingeniør også gjøre vurderinger som gjelder plager knyttet til bevegelsesapparatet, og anbefale aktuelle hjelpemidler. Ingeniøren skal også kunne vurdere om det er andre tiltak som kan være mer effektive (trening, fysioterapi), eller om du bør henvises til legespesialist for nærmere utredning. > En ortopediingeniør har en 3-årig medisinsk-teknisk utdanning, etterfulgt av 2 års turnustjeneste, og dermed god kompetanse til å vurdere ulike plager. Det er likevel viktig å understreke at ortopediingeniøren ikke er en lege, og kan ikke stille diagnoser. Vi kan heller ikke henvise til offentlig spesialisthelsetjeneste eller røntgen. Dette løser vi som regel ved å skrive et notat til fastlegen din. > Mange av avdelingene har tilknyttet private legespesialister. Disse kan motta henvisning direkte fra ortopediingeniør. - [Diabetesføtter](https://ortopediteknikk.no/tjenester/andre-tjenester/diabetesfotter): For personer med diabetes og andre risikofaktorer er det spesielt viktig å passe på føttene. Vi hjelper deg! > ![Pasient og Ortopediingeiør diskuterer trykkmålinger under føttene](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134011-1710921825/Artikkelbilder/DSC09685.jpg%20%28extra_large%29.jpg ) > Hvorfor er det viktig å følge med på føttene? > For en person med diabetes vil manglende regulering av blodsukkeret kunne skade nervebanene fra føttene, og gi nedsatt følsomhet. Kombinert med feilstillinger, redusert blodsirkulasjon eller andre risikofaktorer kan trykksår, gnag eller belastninger gi varige skader i foten - i verste fall kan det føre til behov for amputasjon. Hva bør du se etter? > Har du diabetes bør du jevnlig se etter forandringer, og minst årlig få testet følsomheten under føttene. Våre avdelinger har erfarne ortopediingeniører med diabeteskompetanse og vi samarbeider med sårpoliklinikker og ortopeder om dette. > Se filmen som Fotterapeutforbundet har laget om hvordan man selv kan gjøre en innsats. "Slik tar du vare på føttene dine" https://www.youtube.com/watch?v=yTZzg41tYCk Hva kan du få hjelp til hos Ortopediteknikk? > Dersom du har det vi kaller *risikoføtter*, blir du prioritert ved timebestilling når du har behov for nødvendige ortopediske hjelpemidler eller justering av disse. > Aktuelle hjelpemidler for risikoføtter er fotsenger https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/fotsenger/, tåortoser. spesialsko https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/spesialsko/, ortopedisk sydde sko https://ortopediteknikk.no/tjenester/andre-tjenester/ortopediske-sydde-sko, eller i sjeldne tilfeller totalavlastende ortoser https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/. Ved amputasjon er det som oftest, og i tillegg, aktuelt med protese https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/proteser. Fotterapeuter > Fotterapeuter er helsepersonell som spesialiserer seg på diagnostisering, behandling og forebygging av fotproblemer. Kontakt vår nærmeste avdeling https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/ for å høre hvilket tilbud vi har. Fordyp deg > Orienterer deg om tverrfaglig samarbeid mellom ortopediingeniører og fotterapeuter i artikkelen om seminaret med tittelen "Hvorfor amputerer vi så mange diabetesføtter" https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/suksess-med-felles-seminar > Les om prosjektet "Risikovurdering diabetesføtter" https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/over-200-pasienter-vurdert i artikkelen om det åttende og foreløpig siste screeningprosjektet som ble gjennomført ved Ortopediteknikk AS på Ryen i Oslo > Ønsker du å komme i kontakt med oss, fyll ut skjemaet under: - [Ortoped eller ortopediingeniør?](https://ortopediteknikk.no/for-helsepersonell/fastlege-og-annet-helsepersonell/ortoped-eller-ortopediingenior): Hvilke pasienter kan du henvise direkte til ortopediingeniør, og hvem bør innom ortopeden først? > ![Lege som undersøker benet til pasient](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/131458-1701420590/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/iStock-842614930_high.jpg%20%28large%29.jpg ) > Til ortopediingeniør > Dersom pasienten har et avklart behov for enklere hjelpemidler som uansett ikke dekkes av NAV, kan du henvise direkte til ortopediingeniør. Eksempler på tilstander kan være > Belastningssmerter > Plattfot > Plantarfasciit > Hælsmerter hos barn (Sävers) > Metatarsalgi > Musearm > Tennisalbue > Overtråkk > Lettere ligamentskader > Pasienten betaler konsultasjon for slike vurderinger hos ortopediingeniør. > Pasienter som allerede har fått et vedtak om stønad til ortopediske hjelpemidler, kan som regel selv søke om årlig fornyelse i 5 eller 10 år. Det er altså ikke nødvendig med ny henvisning hvert år. Når fornyelsesperioden er utløpt, kan fastlege forlenge perioden med nye 5 eller 10 år. Dette holder vi kontroll med, og sender nødvendige papirer med pasieten til fastlegen sin. Se også mer utfyllende informasjon om søknadsprosessen https://ortopediteknikk.no/tjenester/rettigheter-hos-nav/rettigheter-hos-nav#Rettigheter hos NAV. > Konsultasjon i forbindelse med fornyelse av hjelpemidler dekkes av NAV, og medfører ingen kostnader for pasienten, med unntak av ev. egenandeler for fotsenger og spesialsko. - [Ortopediteknikk AS](https://ortopediteknikk.no/om-oss/ortopediteknikk-as-1): Ortopediteknikk har siden 1980 vært en av Norges mest innovative ortopeditekniske virksomheter. 180 dyktige medarbeidere leverer årlig omlag sekstifem tusen individuelt tilpassede hjelpemidler, til over tretti tusen brukere. > Trykk på bildet under for å se denne korte filmen om oss og vårt univers: > Ortopediske hjelpemidler handler om å gi mulighet til livsutfoldelse og bevegelse. Arbeidet vårt handler om å møte mennesker, og forstå hvilke ønsker og drømmer som lever bak utfordringene, og sørge for at de lykkes. > For noen handler det om å kunne gå til butikken, andre drømmer om å kunne gå på ski eller spille fotball. For noen handler det om å kunne sitte eller stå noen minutter hver dag. > Av en omsetning på nærmere 0,3 milliarder kroner, utgjør hovedandelen rekvirerte hjelpemidler som refunderes av NAV. Vi leverer også til helseforetak, bedriftshelsetjenester, idrettslag og privatbetalende kunder. > Ortopediteknikk sitt mål er å være en meningsfylt arbeidsplass, en god samarbeidspartner for fagmiljøene rundt oss, og førstevalget for de som trenger ortopeditekniske hjelpemidler. > Ortopediteknikk er et privat aksjeselskap med norske eiere, vi produserer alt vi kan lokalt, og vi er stolte av å være leverandøruavhengige. - [Ortopediingeniør fra et annet land og vil jobbe i Norge?](https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/ortopediingenior-fra-et-annet-land): Hva er viktig for deg å vite før du søker deg til Norge, enten som turnuskandidat eller ferdig utdannet Ortopediingeniør? > ![Ortopediingeniør Linn Marie i samtale med bruker](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133327-1705322759/Artikkelbilder/DSC09611.jpg%20%28large%29.jpg ) > (click here for english version https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/ortopediingenior-fra-et-annet-land-english) > Ledige stillinger i Ortopediteknikk AS https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/, bruk gjerne kontaktskjemaet i bunnen av artikkelen hvis du lurer på noe. > Autorisasjon som Ortopediingeniør i Norge > Med autorisasjon som Ortopediingeniør fra det norske Helsedirektoratet, er det meste formelle på plass for å kunne jobbe som Ortopediingeniør i Norge. > Dersom du er utdannet i et annet land, anbefaler vi å ta kontakt med Helsedirektoratet. Det er lurt å gjøre det så tidlig som mulig fordi det kan være lang saksbehandlingstid, særlig hvis du er utdannet utenfor EU. > Autorisasjonskontoret vil vurdere om utdannelsen din samsvarer med de norske kravene, og hva du eventuelt mangler før du kan få norsk autorisasjon. Søk jobb i Ortopediteknikk > Ortopediteknikk er et stort selskap, og i utvikling. Vi både oppretter nye stillinger og må erstatte personer som slutter hos oss, derfor har vi til en hver tid ledige stillinger. Du finner stillingene underst i artikkelen vi har lenket til her https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/, eller du kan bruke kontaktskjemaet i bunnen av denne artikkelen.Eleanor, Chris og Frank er alle tre Ortopediingeniører med utenlandsk utdannelse, og jobber i Ortopediteknikk i Norge Krav om turnustjeneste eller relevant arbeidserfaring > For de som tar utdannelsen sin i Norge, er det krav om 2 års turnustjeneste ved en av de norske ortopeditekniske virksomhetene. For utenlandske ingeniører kan dokumentert arbeidserfaring kompensere for turnuskravet. Er du imidlertid nyutdannet fra et annet land, vil kravet om turnustid normalt også gjelde for deg. > Vilkårene for autorisasjon er i hovedsak at fagutdannelsen du har tilsvarer den norske, med tilstrekkelig veiledet praksis, at du behersker norsk eller et skandinavisk språk, og har kompetanse innen norsk samfunnsfag. Les mer om regelverket på Helsedirektoratet sine sider > Regelverk - Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/autorisasjon-og-lisens/regelverk > Turnus for ortopediingeniører - Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/turnus-for-ortopediingeniorer#referere Ortopediteknikk som lærebedrift > Ortopediteknikk AS er offisiell lærebedrift https://ortopediteknikk.no/om-oss/samfunnsansvar-1/laerebedrift/larebedrift med alt det innebærer av formelle krav til prosess og kompetanse. Vi har erfarne veiledere ved avdelingene våre, og kan være en viktig del av din faglige utvikling. > Rakel Morbeck fullførte sin turnus hos Ortopediteknikk i 2023. Her kan du lese om hennes opplevelse. Søk om turnusplass hos Ortopediteknikk > Vi tilrettelegger for turnusplasser ved alle våre hovedavdelinger, de ligger i Oslo/Ryen, Lillestrøm, Sandvika, Tønsberg, Stavanger og Førde. > K mailto:jan.olav.lohne@ortopediteknikk.no?subject=Turnusplass%20i%20Ortopediteknikkontakter du oss innen 1. november mailto:jan.olav.lohne@ortopediteknikk.no?subject=Turnusplass%20i%20Ortopediteknikk%20AS når du går det siste utdanningsåret, blir du med i hovedvurderingen. Ledige plasser etter denne datoen tildeles fortløpende. Du kan selvfølgelig også søke en stilling som ortopediingeniør dersom du har både utdanning og praksis. Da kan vi tilrettelegge for å gjennomføre kravene fra Helsedirektoratet mens du jobber. Midlertidig lisens mens du venter på autorisasjon > Man kan få lisens som gir deg mulighet til å jobbe som Ortopediingeniør mens du ordner det som behøves for å oppfylle vilkårene for autorisasjon. > Ortopediteknikk er en aktiv lærebedrift, og vil derfor legge til rette for å komme i gang med arbeidet, og deretter i mål med autorisasjonen. Vi kan bistå med gjennomføring av kurs, og du får relevante arbeidsoppgaver. Generelt om å jobbe i Norge som utenlandsk > Hvis du trenger veiledning om dette, finner du her to lenker til norske myndigheters sider om å være utenlandsk statsborger med ønske om å jobbe i Norge. > Utenlandsk - Skatteetaten https://www.skatteetaten.no/person/utenlandsk/ > Arbeidstaker som er EU/EØS-borger - UDI https://www.udi.no/skal-soke/opphold-etter-eueos-regelverket/arbeidstaker-som-er-eueos-borger/?c=bel#undefined > Tradisjon for romslige ordninger > Ortopediteknikk har lang tradisjon for å lage fleksible ordninger for de som trenger det. Lønn, pensjon og forsikringsordninger er både konkurransedyktige og gode. I Ortopediteknikk har vi også en aktiv kurs- og konferansepolitikk. Vi skal aldri slutte å utvikle oss! > Våre ansatte og deres kompetanse er vår viktigste ressurs, og dette investerer vi i Oppfølging, oppgaver og utfordringer > Enten du er i formell tunustjeneste eller gjennomfører veiledet praksis for å oppfylle kravene til å få autorisasjon, vil du få en fast hovedveileder som følger deg opp på daglig basis. > Du vil også ha veiledere for de ulike fagområdene du skal bli kjent med. I Ortopediteknikk tenker vi at vi lærer aller best når vi blir utfordret. Selvsagt skal vi utfordre deg i trygge omgivelser, og veileder er aldri langt unna. > Fleksibilitet i turnusperioden > Ved å hospitere ved flere avdelinger i Norge, og hos våre samarbeidspartnere, vil man kunne få et komplett bilde av ingeniørrollen og vårt firma. > Med klinikker i store deler av Østlandsområdet, Rogaland og Vestland vil du kunne oppleve ulike veiledere, arbeidskulturer, kompetansemiljøer og kunne glede deg over hvor variert Norge er som land. Man får selvsagt lønn i turnustiden. > Bruno og Sam kommer henholdsvis fra Portugal og Canada, og begge jobber ved Ortopediteknikk i Stavanger Yrkesstolthet som kommer deg til gode > Ortopediteknikk er et norsk selskap og har norske eiere. Vår leverandøruavhengighet betyr at våre behandlere velger den løsningen de mener brukeren har størst sannsynlighet for å lykkes med. Det betyr at du får tilgang til å jobbe med alle tilgjengelige produkter, og lærer mer. > Uavhengighet betyr at dine faglige vurderinger kommer først. Alle leverandører stiller likt når løsning skal velges, og det er våre ansattes egen faglige vurdering som ligger til grunn. > Deltidsjobb eller sommerjobb > Vi har som tradisjon å tilby deltidsjobb eller sommerjobb ved siden av studier. I Ortopediteknikk vil du få relevante arbeidsoppgaver tilpasset kompetansen din og hva regelverket sier at du kan gjøre. > Ta kontakt med oss, gjerne direkte med den avdelingen du interesserer deg for https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/, og ta en prat med avdelinglederen om muligheter. Kort om Ortopediteknikk > Ortopediteknikk grunnla sin første klinikk i Oslo i 1980. Avdelingen har siden den gang vært vår største, og her ligger også vårt hovedkontor. Idag finner du oss ved 16 lokasjoner i Norge. Vi er nærmere 160 kolleger og kan med stor stolthet skilte med å ha medarbeidere fra 20 ulike land. > Vi har mange ulike faglige bakgrunner. Vi er Ortopediingeniører, Ortopediteknikere, sykepleiere, Fysioterapeuter, Fotterapeuter, legesekretærer, funksjonærer, økonomer, og enda flere. > Grunnen til at vi trekker frem alt dette som viktig, er at vi ser på det som en styrke. Ulikheten gjør oss sterkere i møte med omgivelsene våre. I sum kan vi mer, vi forstår mer, vi oppfatter mer, vi tenker bredere, vi utfordrer hverandre, og vi heier hverandre frem. Bli en av oss! > Relevante artikler > Kanskje din reise hos oss starter i Førde, se filmen om avdelingen her https://www.youtube.com/shorts/q_S32eoJK7o > Artikkel om Rakel Morbeck sin turnus hos Ortopediteknikk i Sandvika https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/turnus-i-ortopediteknikk > Artikkel om å være ortopeditekniker-lærling hos Ortopeditekniker i Oslo https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/larling-hos-ortopediteknikk Kontaktskjema - vi tar kontakt med deg - [Turnustiden formet meg som fagperson](https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/turnus-i-ortopediteknikk): Rakel Morbech er 30 år, oppvokst på Torshov i Oslo, og jobber i dag som Ortopediingeniør i Sandvika. Det var naturlig for henne å fortsette hos OT etter turnusen. > ![Portrettbilde av Rakel Morbech](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/133483-1705911239/Artikkelbilder/Bilder%20fra%20avdelinger/Rakel%20portrett.jpg%20%28large%29.jpg ) > *Vi møter Rakel på klinikken i Sandvika der hun jobber sammen med sine omtrent 20 kolleger. Hennes vei til ortopediingeniøryrket startet i 2018 med en treårig bachelorutdanning ved OsloMet. Den toårige turnusen hos OT fullførte hun høsten 2023. * Alt falt på plass > Rakel forteller at hun lenge var i villrede og syntes det var vanskelig å velge en studieretning. Da hun oppdaget Ortopediingeniørstudiet, falt alt på plass. > Jeg har alltid visst at jeg vil jobbe med noe der jeg får møte og være sammen med folk, skape ting med hendene, og få lov til å være kreativ. > Som ortopediingeniør får hun jobbe med alt dette, hver dag. Og som en bonus, forteller hun, får man en god dose realfag og problemløsing å bryne seg på. En faglig utfordring eller grublis dukker til stadighet opp. Stortrivdes på studiet > På OsloMet hadde de bare 16 studieplasser i hvert "orto-kull". Det gjorde at de ble en sammensveiset gjeng studenter, og de fikk tett oppfølging av underviserne. Studiet er praktisk rettet, og hun forteller at de kom kjapt i gang med både pasientkontakt og produksjon av ortopediske hjelpemidler. > Jeg likte de praktiske og kliniske fagene best. Teorien er viktig å ha på plass, men pugging av formler og latin har ikke helt samme appell som å få lage et hjelpemiddel til en pasient og se hvordan det fungerer i praksis. > På skolen går man tre år, så starter en toårig turnustjeneste. Turnus er en praktisk opplæring ved en bedrift, og den må gjennomføres før man kan søke autorisasjon som Ortopediingeniør. Noen fag viktigere enn andre > Rakel forteller. - Uten en god forståelse av anatomi og biomekanikk kommer du ingen vei i vårt fag. De er grunnsteinene vi bygger alt det andre på. For henne personlig, var det særlig relevant å lære om ortopediske hjelpemidler til barn med cerebral parese, siden det er noe hun jobber mye med nå. > Fokuset på turnusen kom sent i utdanningen > Rakel var alltid klar over at det krevdes toårig turnus hos en bedrift etter bachelor-studiet, men hun tenkte og snakket lite med medstudentene sine om det de første to årene. Kullet mitt var en super gjeng uten noe streberkultur eller konkurranse mellom seg. De fleste hadde en innstilling om at de ville bli godt kjent med bransjen, før de tok stilling til hvor de ønsket å ha sin turnus. > Hun forteller. - Det er klare retningslinjer for hvordan turnustiden skal gjennomføres. Disse fikk vi god innføring i på skolen. Når det kom til å skaffe turnusplass, så ordnet vi det på egenhånd. Universitetet kunne bistå med hjelp til søknadsprosessen for de som ønsket det, men mitt inntrykk var at folk løste det meste sjøl. > Rakels vei til turnusplass > Det er viktig å være klar over at det er ens eget ansvar å skaffe turnusplass. Utover praksisperiodene, møter man gjerne representanter for ulike bedrifter på messer og lignende. Der plukker man fort opp hvem som ønsker å rekruttere turnuser. > Om man sender mail eller ringer rundt til ortopediske verksteder og spør om en omvisning og en samtale om turnus, er det nok få som er vanskelige å be. > Hun fikk tilbud om turnusplass da hun var i praksis de 1. og 2. studieåret, men da var det for tidlig for henne å bestemme seg. > Rakel sendte aldri søknad eller CV noe sted, men forteller at det nok er den vanligste måten å gå fram på. I hennes 3. praksisperiode kom hun til en arbeidsplass hvor hun stortrivdes umiddelbart. Hun bestemte meg raskt for at hun ønsket å ha turnusen sin der, men før hun gjorde det, brukte hun de seks praksisukene til å vise hva hun var god for. > Det er en liten bransje, og det var allerede en stor trygghet for mitt kull å vite at man var ønsket. > Da det var et halvt år igjen av studiet, spurte hun klinikklederen Nicolai ved Ortopediteknikk i Sandvika om de hadde plass til henne der. - Det var jo veldig praktisk å søke et sted jeg allerede var kjent med, og så ble intervjuprosessen mye lettere, forteller hun. > Tilbud uten bindinger > *Medlemmene i Ortopeditekniske Virksomheters Landsforbund (OVL) er enige om å ikke gjøre avtaler med studentene, som inneholder bindinger. Ortopediingeniørutdanningen ved OsloMet anbefaler det samme, og det råder en generell skepsis blant arbeidstagerforeninger mot å inngå avtaler om økonomiske støtte i studietiden mot slike bindinger. Les om Ortopediteknikk sin tilnærming til dette. https://ortopediteknikk.no/om-oss/nyhetsarkiv/turnuskandidater-ortopediingenior* > Rakel forteller at noen verksted tilbød studenter økonomisk støtte gjennom studiet, mot flere års binding etter endt turnusperiode. > For meg var det uaktuelt å binde meg til et sted før jeg hadde rukket å bli trygg i faget og kjent med mulighetene mine. > Et tilbud hun fikk inkluderte støtte og binding, men hun undersøkte det ikke nærmere fordi det uansett ikke var aktuelt for henne å jobbe i den aktuelle landsdelen. - Ja, jeg er Oslo-jente, og kommer nok aldri til å flytte på meg. Heldigvis er det mange klinikker i Oslo-området, så jeg var egentlig aldri bekymret for å stå uten turnusplass. Alt er veldig oversiktlig i turnusperioden > Rakel forteller at alle bedriftene forplikter seg til å følge de offisielle retningslinjene for turnustjenesten. Hun tillater seg allikevel å skryte av hvor god hovedveileder hun hadde gjennom sin turnustid i Ortopediteknikk. > Veilederen min, Tone Øygard, fulgte meg opp tett og laget et veldig ryddig og oversiktlig program for min turnustid. > Alle får utnevnt en veileder som følger deg gjennom hele turnustiden, og har obligatoriske veiledningstimer med deg underveis. Veilederne drar også på nasjonale veiledersamlinger for å passe på at turnustilbudet møter de offisielle kravene. Disse finner du her : Turnus for ortopediingeniører - Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/turnus-for-ortopediingeniorer#referere > I begynnelsen observerer man mest og jobber tett med veilederne. Jeg fikk styre det litt selv når jeg ble komfortabel med å ta større plass og jobbe mer selvstendig. Som turnuskandidat kan du gjøre det meste så lenge en autorisert ortopediingeniør følger med på prosjektet og godkjenne arbeidet før et hjelpemiddel utleveres til brukeren. > Turnustiden hos Ortopediteknikk formet meg som fagperson, jeg har oppdaget at det kliniske arbeidet gir meg mest. > På enklere hjelpemidler, som fotsenger og innleggsåler, var hun komfortabel med å jobbe selvstendig etter noen få måneder. På større hjelpemidler hadde hun alltid med en kollega, men etter hvert som hun ble varm i trøya kunne kollegaene ha en mer observerende rolle. Pass i alle fall på at du får vært med på alt du har lyst og mulighet til mens du er i turnus, forteller hun. > Til tross for at turnustiden er regulert i utdanningsløpet, er det viktig at man selv er klar over egne rettigheter. - Din viktigste oppgave er å suge til deg mest mulig kunnskap og at du tar ansvar for egen utvikling som fagperson, forteller hun. > Du er ikke turnuskandidat for å være billig arbeidskraft, du er der for å lære. Arbeidsmiljø var viktig da hun skulle velge turnussted > For Rakel var arbeidsmiljø en avgjørende faktor. - Jeg ønsket meg til et mindre sted hvor man jobber tett med hverandre. Kollegaene mine gjorde et kjempegodt inntrykk da jeg var her i praksis, forteller hun. - I tillegg var det er stort pluss at Ortopediteknikk har et tett samarbeid med lokale rehabiliteringssentre, sykehus, fysioterapeuter og ortoped. Det var et stort trekkplaster å få jobbe med barnepasienter, for ikke alle verksteder i området jobber med barnehjelpemidler. > Jeg visste jeg ville få jobbe tverrfaglig og med en variert gruppe pasienter, og her er det heller ingen terskel for å be om hjelp, så jeg følte fra dag én at jeg kunne huke tak i hvem som helst. > Jeg synes det er trygt og godt å ha erfarne folk å støtte meg på. Om jeg får inn større prosjekter av typer vi ikke ser like ofte, vil jeg fortsatt i dag spørre om å ha med en kollega, selv om jeg nå er ferdig med utdanningen og autorisert, forteller Rakel. > Jobbet flere steder i turnustiden > - Jeg var i hovedsak hos Ortopediteknikk Sandvika og på våre utreiseklinikker på rehabiliteringsstedene som vi har et tett samarbeid med. I tillegg fikk jeg mange muligheter til å dra til Ortopediteknikks andre avdelinger på Ryen og i Tønsberg for å ta kurs eller være med i produksjon der. > Jeg fikk opplæring i armhjelpemidler og ortopedisk sydd fottøy hos samarbeidspartnerne NTO på Hamar og NOF i Fredrikstad. Her tror jeg Ortopediteknikk skiller seg litt ut ved at det er mange ulike miljøer innenfor samme bedrift, og at man har kolleger over hele landet som man kan samarbeide med. En stor fordel med lønn i turnustiden > Rakel forteller, - I et femårig utdanningsløp er det jo en kjempebonus at de to siste årene er i lønnet opplæring. Flere gode venner begynte fem-årige masterløp i andre studieretninger. > De ble rimelig misunnelige da jeg fortalte at jeg fikk lønn de to siste årene av min utdanning, mens deres studielån vokste. Turnustiden tar en gang slutt > Gjennom turnusperioden jobber man med turnusoppgaven. Man velger seg et emne man ønsker å fordype seg i, og får satt av tid til å sette seg inn i relevante pasientkasus og faglitteratur om emnet. Den må være fullført og godkjent før du kan søke autorisasjon. I tillegg skal din veileder skrive under på at turnusopplegget til din bedrift møter alle de offisielle kravene. Kultur og trivsel > - Jeg har stortrivdes i Ortopediteknikk Sandvika! Jeg ble mottatt med åpne armer og raskt inkludert inn i både det sosiale miljøet og i faggruppene. > Det ble naturlig for Rakel og Nicolai å snakke om fast jobb etter turnustiden. Ingen av de var egentlig i tvil om at Rakel og OT var en god match. > De hadde en kultur for å samarbeide om vanskelige saker og bruke hverandres kompetanse for alt den er verdt. > Alle som møter henne opplever den blide og løsningsorienterte personen hun er, og det kommer oppå at hun er flink i faget og at hun får til et godt samarbeid med brukerne sine. > Det er ikke vanskelig å se at Rakel både trives med- og settes pris på av sine kolleger. > Les mer om å jobbe i Ortopediteknikk https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/ > Kontakt oss om turnusplass mailto:jan.olav.lohne@ortopediteknikk.no?subject=Turnusplass%20i%20Ortopediteknikk%20AS > Ønsker du å få praktisk og relevant informasjon fra oss en gang per måned? Meld deg på nyhetsbrevet vårt "Historier" her. https://ortopediteknikk.us21.list-manage.com/subscribe?u=eedd66a0ba1f83e3dd76f7807&id=8d741217b8 - [Rakel fra Ortopediteknikk i Sandvika intervjuet i Utdanning.no](https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/rakel-fra-ortopediteknikk-i-sandvika-far-oppmerksomhet-pa-utdanning-no): Utdanning.no er det nasjonale nettstedet for utdannings- og karriereinformasjon. Da de skulle skrive om Ortopediingeniøryrket- og studiet, valgte de å kontakte vår Rakel Morbech. > ![Rakel på messe i Oslo](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134113-1712672844/Artikkelbilder/Generelle%20bilder/Rakel%20p%C3%A5%20Messe%20i%20Oslo.jpg%20%28extra_large%29.jpg ) > Rakel jobber idag ved våre avdeling i Sandvika. Her gikk hun turnusen sin, og valgte å bli. > - Det var ikke lett å finne ut hva jeg skulle bli og jeg hadde litt flaks da jeg oppdaget dette studiet på åpen dag på OsloMet. > Det var full klaff. Jeg ville jobbe med folk, bruke kreativiteten min, ha et praktisk yrke som også inneholdt realfag og faglige utfordringer. Les hele artikkelen på utdanning.no her https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/ortopediingenior_1 > Les vår egen artikkel om Rakels opplevelse av studie- og turnustiden hos Ortopediteknikk. https://ortopediteknikk.no/om-oss/jobbe-i-ot/turnus-i-ortopediteknikk - [Når gjorde du vedlikehold på protesen din sist?](https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/hvordan-vedlikeholder-du-protesen-din): Noen minutter hver dag kan spare deg for mye frustrasjon, og ikke minst ulykker. Pass godt på protesen din og vær tidlig ute hvis du merker at noe "knirker". > ![vedlikehold av protese](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134414-1724938851/Artikkelbilder/DSC03029.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > Enten du går ti tusen eller hundre skritt om dagen, om du bruker den til hverdagsaktiviteter eller toppidrett - det er godt å vite at protesen fungerer som den skal. **Service og reparasjon av proteseutstyr ** > En fungerende protese er viktig for deg som har opplevd å miste en kroppsdel. Den gir deg mulighet til å være mobil og uavhengig, og den skal fungere hele tiden, gi deg optimal ytelse og samitidig ha lang levetid. > Det er ikke små krav, men ikke helt urimelige heller. Hos Ortopediteknikk har vi både kompetanse, kapasitet og utstyr https://ortopediteknikk.no/om-oss/, og her har du som bruker også et ansvar for å bidra til maksimal "oppetid". **Levetiden til proteseutstyr** > Proteser utsettes for daglig slitasje og avhengig av bruk og type vil de ha en viss levetid. Påkjenningene spenner fra å utsettes for ekstrem bruk, eksponering for elementene, og til alt som skjer i hverdagen din. > Regelmessig vedlikehold og reparasjon er derfor viktig for å sikre funksjonen, men også for å forlenge levetiden. Vedlikeholdsjobben er som å børste tennene, glemmer du det en dag gjør det ikke noe, men hvis du skipper jevnlig går det raskt nedover med holdbarhet og ytelse. > *Vedlikeholder du jevnlig holder utstyret lenger, og en bonus er at du tidlig kan oppdage om noe ikke er som det skal. * **Rutinemessig vedlikehold for lang levetid** > Vedlikehold handler enkelt og greit om å holde protesen i topp stand, men hva innebærer det? - Vi anbefaler jevnlig inspisering, rengjøring og justeringer forteller Robert Westergren, Ortopediingeniør og Teamleder for proteseteamet på Ryen i Oslo. Hvis du ikke er sikker på hva som kreves av ditt hjelpemiddel kan du snakke med Ortopediingeniøren eller Ortopediteknikeren din om dette, de vet. > Et større hjelpemiddel bør være innom verkstedet vårt minimum en gang per år, forteller han, gjerne oftere. Er du bruker hos oss passer vi på å kalle deg inn med jevne mellomrom, og så er det er opp til deg å kontakte oss når akutte behov oppstår. **Rask reparasjon når uhellet er ute** > Til tross for innsatsen kan man støte på uventede problemer. Noen ganger har man rett og slett uflaks og trenger øyeblikkelig hjelp selv om du har vært flink med vedlikeholdet. Da er rask respons fra deg og oss det som trengs for å minimere nedetid. > Her har du en fordel som kunde hos Ortopediteknikk, vi produserer mest mulig lokalt, det betyr at vi også har fagkunnskap og verkstedkapasitet lokalt – det er bra for deg når det haster. ** ** **Sikker tilgang til service og reparasjon** > Tilgjengelighet er viktig. Vi lager tid så raskt som mulig når det kommer til tunge hjelpemidler, og vi har god kontakt med alle de nødvendige leverandørene. Du finner kontaktinformasjonen til våre verksteder her https://ortopediteknikk.no/vare-avdelinger/. **Egen kunnskap gir uavhengighet** > Vi ønsker deg alltid velkommen til oss, samtidig ser vi at du og vi sparer både arbeids- og reisetid på at du kan gjøre mye selv. Effekten av det er også at vi kanbehandle enda flere med hjelpemidler – da er du med å dugnaden med å få Norge på beina. > Sett deg inn i vedlikeholdsinformasjonen du har fått, be gjerne om opplæring når du er hos oss, still spørsmål og prøv deg frem. Ikke bare blir du mer selvstendig, du kan også bli mer "venn med protesen". Kanskje kan du til og med hjelpe andre som trenger hjelp med sin protese. Aktivitetshjelpemidler > Aktivitetshjelpemidler kan også være ulike typer proteser. Disse er ofte ment for idrett og andre aktiviteter som kanskje sliter mer på protesen en hva normal bruk gjør. Gi derfor disse litt mer oppmerksomhet enn en "vanlig" protese. Tenk om du skulle gå glipp av en tur eller en trening som du har gledet deg til!? > Aktivitetshjelpemiddelordningen er en støtteordning gjennom NAV som gir personer med nedsatt funksjonsevne mulighet til å delta i fysiske aktiviteter ved hjelp av spesialtilpassede hjelpemidler. For personer med behov for ortopediske hjelpemidler, som for eksempel proteser, ortoser eller spesialtilpassede sko, kan denne ordningen bidra til å dekke kostnader for aktivitetshjelpemidler som fremmer mobilitet og deltakelse. > NAV vurderer søknader individuelt basert på behov og funksjonsnivå, og ordningen kan gjelde for både barn og voksne, med en egenandel for personer over 26 år. Snakk med din ortopediingeniør om mulighetene som finnes for akkurat deg. - [Usynlig støtte](https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/ortoser/usynlig-stotte): Kristin (41) lever et aktivt liv som bonde, småbarnsmor og jeger. Hun fikk påvist skoliose som ung, men fikk ingen informasjon om hjelpemidler. Et tilfeldig møte i voksen alder førte til at hun endelig fikk korsett. > ![Kristin avbildet foran en av gårdsbygningene](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/134823-1731401440/Artikkelbilder/Kristin4.jpg%20%28extra_large%29.webp ) > *Tekst: Sissel Fantoft* > Kristin og ektemannen driver en gård på Østlandet med kornproduksjon og ammekyr. I hundegården hilser familiens jakthunder velkommen, mens kaniner hopper rundt på tunet. > Paret driver gården sammen, men Kristin har ansvaret alene når mannen jobber offshore. > Å være bonde er en aktiv livsstil med tresking, såing og høsting av korn og ansvar for dyrene. Det er mye fysisk arbeid, forteller hun. > I tenårene ble det oppdaget at Kristin hadde skoliose, som er en skjevhet i ryggsøylen, fordi hun hadde smerter i ryggen. > – Den eneste behandlingen jeg fikk var noen ryggøvelser. I ungdomsårene hadde ryggen min en vinkel på mellom 30 og 40 grader, og i dag ville jeg ganske sikkert fått korsett for å forebygge ytterligere skjevhet, forteller hun. > I dag anbefales det behandling med korsett dersom ryggen har en vinkel på mer enn 20 grader. > – Den gangen var jeg bare glad for å slippe korsett fordi jeg drev aktivt med skyting på toppnivå, og en avstivet rygg ville gjort det vanskelig å fortsette med det. I dag tenker jeg at et korsett i ung alder kunne forebygget at ryggen ble enda skjevere, sier hun. **Strenge krav** > Kristin vokste selv opp på gården, som har vært i familiens eie i mer enn hundre år. Hun er utdannet agronom og har tilleggsutdanning som landbruksmaskinmekaniker og anleggsmaskinreparatør, men siden hun er yngst i søskenflokken var det ingen selvfølge at hun skulle overta gårdsdriften. > – Derfor tok jeg jobb som stuer på Gardermoen mens jeg vurdere hva jeg skulle gjøre videre. Det var tungt arbeid å lempe kofferter, men ryggen har aldri vært så sterk som da, sier hun. > Kristin bestemte seg for å søke Befalsskolen, der stilles det strenge krav til søkernes fysikk. > Jeg skjønte at jeg ikke hadde en sjanse med såpass alvorlig skoliose, så jeg dro til en ryggspesialist som fastslo at selv om ryggen var skjev så var den sterk, og derfor ingen hindring for utdannelsen. Dermed kom jeg inn, forteller hun. > Kristin utdannet seg til bakkeutstyrsmekaniker i Luftforsvaret, og fikk jobb i helikopterskvadronen på Bardufoss flystasjon. > – Jeg jobbet i Forsvaret i ti år, og tilbrakte til sammen ett år i Afghanistan før mannen min og jeg overtok gården, sier hun. > **Utsatte operasjon** > Kristin og mannen har to døtre på 7 og 8 år, og helt frem til det andre svangerskapet fungerte Kristins rygg greit i hverdagen. > – Senene i kroppen rakk ikke å trekke seg sammen mellom svangerskapene, og etter at den yngste datteren min ble født ble jeg utredet med tanke på operasjon. Kirurgen ble overrasket over at jeg fungerte såpass godt, og frarådet operasjon inntil videre. Det er jeg glad for, siden ryggen sannsynligvis ville blitt så stiv at jeg ikke lenger kunne jobbet som bonde, sier hun. > I dag er vinkelen på ryggen hennes på 64 grader. > – Det verste for meg er å sitte lenge stille, for da synker ryggen sammen og jeg får fryktelig vondt. Hvis jeg skal kjøre bil eller traktor, eller er invitert i selskap, pleier jeg å ta med et klesplagg jeg kan stappe bak ryggen for å støtte den opp, forteller hun. **Godt ivaretatt** > Kristin pleier å følge døtrene på turntrening, og der ble foreldrene invitert til å begynne på voksenturn. > – Vi var fire som meldte oss på, og jeg kom i snakk med en av de andre mødrene. Jeg fortalte at jeg har skoliose og var litt bekymret for hvordan ryggen ville tåle turning. Det viste seg at hun jobber som syerske hos Ortopediteknikk, og hun fortalte at korsett kan være et godt hjelpemiddel for meg. Det var første gang jeg hørte om det, forteller Kristin. > Hun ble invitert til Ortopediteknikks hovedkontor på Ryen i Oslo, der ble det ble tatt mål for å lage et spesialtilpasset korsett. > De tok seg av hele søkeprosessen, og jeg fikk beskjed om at de kunne begynne å sy korsettet umiddelbart fordi det var selvsagt at søknaden til NAV ville bli innvilget, sier hun. > Kristin fikk innvilget støtte til korsett i ti år, og er jevnlig i kontakt med Ortopediteknikk for justeringer og tilpasninger. > – Jeg syntes det var merkelig at jeg aldri hadde fått informasjon om korsett fra helsevesenet, men er evig takknemlig for at jeg kom i kontakt med Ortopediteknikk. Der blir jeg godt ivaretatt – jeg fikk til og med velge stoff og mønster til korsettet selv! > Jeg håper at andre med skoliose får mulighet til å begynne med korsett enda tidligere, for jeg tror det kan være til veldig god hjelp for mange, sier Kristin > Nå gjenstår bare noen siste justeringer for at det skal sitte perfekt. - [Nytt håp for behandling av fantomsmerter](https://ortopediteknikk.no/hjelpemidler/protese/nytt-hap-for-behandling-av-fantomsmerter): Mange med amputerte bein og armer sliter med fantomsmerter. På OsloMet forskes det på en ny behandling, hvor Pål Røhnebæk og andre pasienter trener på å bevege det amputerte beinet. > ![Bilde av pasient i interaksjon med forskningsverktøyet](https://ortopediteknikk.no/getfile.php/135194-1739875871/Artikkelbilder/Ny%20studie%201.jpg%20%28optimized_original%29.webp Foto: Sonja Balci) > *Artikkelen er gjengitt etter avtale med OsloMet, Faktultet for Helsevitenskap (HV), > All tekst og foto av Sonja Balci.* > Enkelte dager har det vært så vondt at det kjennes ut som noen borer inn i beinet mitt, forteller Pål Røhnebæk. > Han beskriver hvordan fantomsmertene kan være på de verste dagene. Det gjelder smerter i beinet hans som ikke lenger er der. > De fleste som opplever å få amputert bort en arm eller et bein, utvikler det man kaller fantomsmerter. Det er smerter i kroppsdeler som er borte eller som ikke lenger har fungerende nerveforsyning, men som hjernen fortsatt husker. > Slik ble det også for Pål Røhnebæk, selv om han likevel fikk det bedre etter amputasjonen. Smertene var faktisk enda verre før. > For over ett år siden måtte han amputere det venstre beinet sitt fra kneet. Da hadde han i lang tid strevd med isjias og nervesmerter nedover beinet og i tillegg en vond ankel. > Det viste seg at han hadde flere brudd i beinet som han hadde gått med for lenge. Alt dette gjorde at det ble nødvendig med amputasjon. > De første resultatene fra våre studier viser at så lite som en behandling, kan føre til akutt reduksjon av fantomsmerter, forteller Terje Gjøvaag Behandler fantomsmerter i ny studie > I dag finnes det få behandlingsmuligheter for mennesker med fantomsmerter. Ved OsloMet forskes det på en ny behandling, som har gode resultater så langt. > – Helt nye forskningsfunn viser at synet av et tilsynelatende intakt bein som beveger seg smertefritt på den amputerte siden, selv om det bare er på en skjerm, kan føre til reduksjon av fantomsmerter, sier forsker Terje Gjøvaag. > Han står bak studien sammen med stipendiat Jens-Christian Trojel Hviid. > Tilstanden kan være veldig smertefull og ubehagelig, og mange lever med kroniske fantomsmerter hele livet. Det kan også være vanskelig å behandle fantomsmerter, men behandlingen som forskerne jobber med, virker lovende. > – De første resultatene fra våre studier viser at så lite som en behandling, kan føre til akutt reduksjon av fantomsmerter, sier Terje Gjøvaag. > I studien brukes det avansert helseteknologi i behandlingen, hvor pasienten trener foran en skjerm der hjernen lures til å tro at det er et intakt ben på den amputerte siden som kan bevege seg uten smerter (se faktaboks). Kroppsdelen eksisterer fortsatt i hjernen > Behandlingen går ut på at systemet innledningsvis filmer ulike øvelser og bevegelser man gjør med det friske beinet sitt. > Systemet lager så en speilvendt versjon av denne kroppsdelen som da «erstatter» det amputerte beinet. Filmen av to intakte bein vises deretter på en stor dataskjerm foran pasienten. > – Pasienten får dermed inntrykk av å ha to intakte kroppsdeler som begge kan utføre normale bevegelser, forklarer stipendiat Jens-Christian Trojel Hviid, som skriver en avhandling om dette. > Samme metode har også vært brukt for slagpasienter. > – Vi kan si det slik at har du en kroppsdel som du ikke har beveget på flere år, så blir den stiv og vond. Den amputerte kroppsdelen eksisterer fortsatt i hjernen til folk, men den blir ikke brukt, sier Hviid. > – Etter hvert som man gjør øvelsene i denne behandlingen, får man faktisk en opplevelse av at det amputerte beinet kan bevege seg uten smerter. Merker at behandlingen hjelper > De to siste månedene har Pål Røhnebæk vært en av deltakerne i den nye studien på OsloMet. > Han har vært gjennom 16 behandlinger, og denne dagen i desember er den siste så langt. > Under øvelsene er det full konsentrasjon. > – Det er mye som sitter i hodet, sier han. > Jeg vet jo at jeg ikke har et bein, men uansett så ser jeg på skjermen at beinet og stumpen ved kneet mitt gjør øvelsene. For eksempel kan jeg flakse med tærne og dra på meg sokken. > Etter behandlingene merker han at beinet med den amputerte delen er mindre stivt. Han har fått en annen bevegelse og stabilitet når han går der hvor det er bratt. > – Jeg opplever at treningen er med på å døyve fantomsmertene. Reduserer dosene med smertestillende > Behandlingen med øvelsene er uten bivirkninger. I motsetning til sterke smertestillende, som har høy risiko for det. > – De fleste med amputasjon bruker smertestillende i større eller mindre grad, og det er skummelt med disse opiatene som er effektive, men vanedannende, sier Terje Gjøvaag. > Forskerne ser at en stor del av deltakerne i studien, reduserer dosene med smertestillende på eget initiativ i løpet av behandlingene og at fantomsmertene blir mindre. > En av deltakerne fortalte for eksempel at han i årevis hadde gått med en følelse av å ha en stein i skoen. Under en behandling simulerte de at steinen ble fjernet, og det fungerte. Endelig ble han kvitt steinen i skoen og smertene ble borte. Flest eldre som må amputere > Noen må amputere på grunn av ulykker, men de fleste er eldre med vaskulære lidelser. > Vaskulære lidelser er sykdommer i blodkarssystemet, for eksempel nedsatt blodsirkulasjon til beina. Dårlig blodsirkulasjon til beinet kan føre til sår og infeksjoner, og til slutt at man må amputere ved alvorlige tilfeller. > – Vi vet at personer med amputasjon har lavere livskvalitet enn den generelle befolkningen, og de som lider av fantomsmerter rapporterer om enda lavere livskvalitet, sier Gjøvaag. > Alt dette har noe å si for hvor selvstendige og aktive de er i samfunnet. > Det er fascinerende å se hvor mye det hjelper med mental og visuell trening. Resultatene så langt gir håp for videre forskning, sier forskeren. > I løpet av 2025 skal de også utvide studien til også å inkludere pasienter som har mistet en arm. Studien er pågående, og de rekrutterer fortsatt pasienter med både arm- og benamputasjon. Trass og humor hjelper > Pål Røhnebæk forteller at det er mye han må lære på nytt med det amputerte beinet. Blant annet må han lære seg å bruke og leve med en benprotese. > Det er nesten som å lære å gå på nytt, og i begynnelsen kan det på en måte føles som å gå på stylter. > – Men trass og galgenhumor har hjulpet meg gjennom alt, sier han. > – Og torpedoen som borer meg i beinet, han kommer heldigvis sjeldnere på besøk. Før kunne han komme både to og tre ganger i uka. Nå har han ikke vært her på fire uker. > Behandling av fantomsmerter med IVS-teknologi > I en ny og banebrytende studie på OsloMet tar forskere i bruk avansert helseteknologi i behandlingen av personer med amputasjon og fantomsmerter, såkalt Intensiv Visuell Simulerings-terapi (IVS-T). > IVS-behandlingen starter ved at systemet filmer ulike øvelser og bevegelser man gjør med det friske beinet sitt. Systemet lager så en speilvendt versjon av denne kroppsdelen som da vises på en stor dataskjerm. > På dataskjermen ser man da beinet sitt stedet for den amputerte kroppsdelen, mens den amputerte kroppsdelen skjules under dataskjermen til IVS-systemet. > Pasienten har dermed inntrykk av å ha to intakte kroppsdeler som begge kan utføre normale bevegelser. > Prosjektet heter «Intensiv visuell simulering som behandling av fantomsmerter». Trenger flere deltakere > Er du amputert og opplever fantomsmerter? Forskningsprosjektet trenger flere deltakere. Ønsker du å delta, ta gjerne kontakt med Jens-Christian Trojel Hviid på e-post mailto:jehvi7741@oslomet.no?subject=Interesse%20for%20forskningsprosjekt%20om%20fantomsmerter%20(Henvendelse%20gjennom%20Ortopediteknikk%20AS%20sine%20sider) eller direkte på telefon 944 40 140. > Seminar om fantomsmerter 27. Mars 2025 i Oslo > Les mer og meld deg på med denne lenken. Seminaret avholdes hos Ortopediteknikk på Ryen i Oslo og er åpent både for pasienter og fagfolk. ### [Kontakt oss](https://ortopediteknikk.no/om-oss/kontakt-oss/) > Ikke send sensitive opplysninger her! Vi tar kontakt med deg dersom vi trenger mer informasjon. ## [Søk](https://ortopediteknikk.no/sok/) ## [Tagger](https://ortopediteknikk.no/tagger/) ## [Logg inn](https://ortopediteknikk.no/logg-inn/) > Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nunc pulvinar diam eu sapien egestas, eget facilisis nisl ultrices.