Diagnoser og ortopediske hjelpemidler - en slags oversikt

Husk at du alltid kan kontakte oss direkte om du har spørsmål.

En liten notis før du leser videre: Det er ingen automatikk i at den enkelte diagnose gir rett til et bestemt hjelpemiddel dekket av NAV. Dekning avhenger av rekvirentens (legespesialistens) beskrivelse av funksjonsnedsettelsen i bevegelsesapparatet og det til enhver tid gjeldende regelverk. Dette snakker du med din behandler om.

Ett og samme hjelpemiddel kan defineres både som ortopedisk (dekket av NAV), teknisk (dekket av Hjelpemiddelsentralen, HMS) og behandlingshjelpemiddel (dekkes av sykehus eller bruker). Dette avhenger av om det handler om en varig funksjonsnedsettelse, eller en kortvarig behandling. Se nettsidene våre for mer informasjon om ulike diagnoser.

Amputasjoner.

Amputasjon er en operativ fjerning av en del av et organ eller en kroppsdel. Amputasjon er en behandling som kan være livreddende og er i blant nødvendig når andre medisinske tiltak ikke fører frem. De vanligste årsakene som kan føre til amputasjon er karsykdom, diabetes, akutt skade, medfødte misdannelser og kreftsykdommer. Etter en amputasjon vil det ofte være nødvendig med en protese. Før du kan starte opptrening med protese er det viktig at du har kommet deg etter operasjonen. En amputasjon vil ofte redusere den fysiske funksjonen, men en godt tilpasset protese, kombinert med riktig trening kan kompensere for mye av funksjonstapet. Proteser dekkes av NAV. Det kreves egen søknad for særskilt kostbare protesedeler (datastyrte knær, kosmetiske proteser).

Anisomeli - benlengdeforskjell. 

En benlengdeforskjell på inntil 1 cm er å oppfatte som normalt og vil vanligvis ikke trenge å bli kompensert. Dersom man har en større benlengdeforskjell, kan det føre til smerter i rygg/bekken. Det er generell enighet om at benlengdeforskjeller over 2 cm bør behandles. Ved forskjell på over 2 cm dekker NAV oppbygg av egne sko. Lavere forskjeller kan behandles med enklere korkinnlegg eller såler.

Arthrose - slitasjegikt.

Artrose er en sykdom som rammer ledd og gjør de stive og smertefulle. Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ned. De vanligste leddene som rammes av artrose er knærne, hoftene, hendene og ryggraden. Det finnes ingen kur for artrose, men ortosebehandling kan lette plagene og gjøre det lettere å bevege seg og fungere i hverdagen. Avhengig av hvilke ledd som er affisert, kan det være aktuelt med ortoser til håndledd eller kne, samt fotsenger.

Benhinnebetennelse.

Også kalt traksjonsperiostitt eller Shin Splint. Dette er en betennelse rundt leggbeinet. Oppleves som smerte og trykkømhet, nesten krampefølelse. Lett å forveksle med voksesmerter i leggen. Kommer ofte av overpronasjon, sees ofte hos håndballjenter, men også andre som løper mye. Et enkelt løpsinnlegg som korrigerer fotstillingen er ofte nok til å bli smertefri iløpet av 3-4 uker. Dekkes ikke av NAV, med mindre det er store feilstillinger som forårsaker betennelsen

Calcaneoapofysitt.

Sterke hælsmerter hos aktive barn i 10-15-års alder, under og etter aktivitet. Også dette er en betennelse, i området der akillessenen fester seg til hælbeinet, og forsvinner når foten er ferdig utvokst. Noen leger anbefaler å kutte ut  trening i flere år når denne lidelsen rammer. Vi ser at de fleste blir umiddelbart smertefrie med enten et løpsinnlegg  med høye kanter rundt hælen eller en hælkopp i plast, og kan fortsette trening som før. Dekkes ikke av NAV. 

Calcaneovalgus.

Dette er en form for plattfot hvor hælbeinet i tillegg står skjevstilt. Som oftest er det en medfødt feilstilling. Det vanligste hjelpemiddelet er fotsenger . Dekkes av NAV hvis det er medfødt. 

Cerebral parese.

Dette er en samlebetegnelse på ulike former for utviklingsforstyrrelser på grunn av en skade i hjernen som oppstår før eller i forbindelse med fødselen eller i de to første leveårene. Det vanligste er symptomer fra musklene som gir nedsatt kraft og bevegelse. Ortoser, fotsenger, spesialsko, rigide korsett eller ståskall dekkes av NAV.

Rene behandlingsortoser  (strekkortoser) som ikke bedrer funksjon må dekkes av sykehuset eller brukeren. 

Charcot.

Dette er en betennelsestilstand i ankel eller fotledd som kan oppstå hos pasienter med diabetes og nerveskade i føttene (nevropati). Den kan føre til brudd og feilstillinger. Akutt behandles dette med totalavlastende ankelortose  (TAFO) eller gips. TAFO dekkes av NAV eller sykehuset og gips dekkes av sykehuset.

Etter den akutte fasen,  dekker NAV nødvendige fotsenger, spesialsko eller ortopediske sydde sko.

Charcot-Marie-Tooth.

Charcot-Marie-Tooths sykdom (CMT) er en arvelig muskelsykdom som kjennetegnes ved økende nerveskader. Symptomene varierer i alvorlighetsgrad, men de starter ofte med svakhet i nedre del av bena, anklene eller fotbladet. Rammer begge kjønn, og regnes som en av de mest vanlige medfødte arvelige nevrologiske tilstander. Les gjerne mer på Charcot-Marie-Tooths sykdom - NHI.no

Fotsenger og spesialsko kan bidra til bedre stabilitet, og ulike ortoser kan gi støtte ved ytterligere muskelsvakhet. Fotsenger og ev. spesialsko dekkes av NAV. Noen får behov for korsett og ortoser. 

Diabetes.

Les mer om diagnosen på Diabetesforbundet sine sider. 

Les gjerne også artikkelen med Mark Miller som handler om å kanskje måtte akseptere og nyorientere seg gjennom et liv med diabetes. Her finner du en kort artikkel om diabetesføtter.

Langvarig diabetes kan gi nedsatt følelse i føtter, samt nedsatt blodsirkulasjon. Og med denne kombinasjonen er  det viktig å ikke få sår. Forebyggende arbeid er derfor viktig, det kan være viktig med trykkfordeling og romslige sko for å hindre sårdannelser. Fotsenger og spesialsko kan brukes til dette. Man kan få dekket et ekstra par fotsenger uten egenandel på visse vilkår.  I tillegg til fotsenger og spesialsko brukes også tåortoser. Ved amputasjon er det vanlig med proteser. Dette dekkes normalt av NAV

Dropfot eller peroneusskade

Dette kommer av en skade på peroneus-nerven som styrer muskaltur på fremsiden av leggen og som skal løfte fotbladet opp ved gange (dorsalflektere) .Dropfot kan også oppstå etter andre skader eller ved sykdom i nervesystemet eller i musklatur. Er tistanden varig, kan Nav gi støtte til diverse hjelpemidler for å lette gange.

Ved varige pareser dekker NAV dropfotortose, ev klenzak (skinne påmontert sko).

Dysmeli.

Dysmeli er en medfødt tilstand hvor armer og/eller ben ikke er utviklet som vanlig. Det kan være mindre/kortere ekstremiteter, sammenvoksninger eller flere fingre/tær enn vanlig. Proteser/ortoser  kan her være aktuelt for å erstatte en tapt funksjon eller legemsdel. Dette kan bli dekt av Nav.

Ehlers-Danlos Syndrom.

Dette er en arvelig bindevevssykdom, som ofte karakteriseres med overbevegelige ledd. Det kan føres til subluxasjoner ,ledd-, muskel- og nervesmerter. 

Det er svært store variasjoner, og det vil kunne gis dekning fra NAV for det meste av ortoser, fotsenger og spesialsko, hvis det er hensiktmessing for å bedre funksjon. Fra noen leverandører er det også utarbeidet egne ortoser spesifikt for personer med Ehler Danlos.

Epilepsi.

Epilepsi er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet, og er en samlebetegnelse på en rekke ulike tilstander. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall. (Helsenorge.no)

I tilfeller der hvor man er spesielt utsatt for fallskader kan det søkes om «hjelpemidler for beskyttelse av hode». NAV Hjelpemiddelsentralen kan sende en bestilling til et ortopedisk verksted. Her vil man kunne lage på mål, vurdere behovet og hvilken funksjon det skal ha, eventuelt til hvilken aktivitet. 

Fractur.

Eller benbrudd. I noen tilfeller vil sykehuset ønske tilpasning av frakturortoser. Dette kan være istedenfor gips, eller i etterkant av gips for økt avlastning/beskyttelse. Denne behandlingen dekkes av sykehusetforetakene.

Genu varum/valgum - knefeilstilling.

Dette er en tilstand hvor leddaksen står skjevt for å kunne ha optimal belastning gjennom kneet. Det kan være flere årsaker til disse feilstillingene, i noen tilfeller kan det være medfødt og i andre grunnet degenerative årsaker som artrose.

I de tilfellene hvor man opplever nedsatt funksjon som følge av feilstillingene kan NAV dekke kneortose. Og i noen tilfeller vil man kunne forsøke innleggssåler for å korrigere fotfeilstilling for å påvirke kneet, men disse må man dekke selv.

Girdlestoneoperasjon.

En hofteoperasjon der man fjerner deler av "leddkulen" i hofteleddet, oftest pga slitasje eller infeksjon, og der det å sette inn en hofteprotese ikke er et reelt alternativ, Dette gir stor forkortning av benet, og stiv hofte, men prosedyren utføres for å unngå smerte. Krever oftest store ombygg av sko med høydekompensasjon og rulle på sko. Endring av skotøy dekkes av NAV.

Golfalbue – medial epikondylitt.

Golfalbue er en betennelsestilstand som gir smerter på innsiden av underarmen, samt rundt den betente delen av albuen. Oppstår som følge av overbelastning, ofte ved repeterende bevegelser. Smertene oppstår ved vridning (pronasjon) og bøying (fleksjon) i håndleddet.

Tilstanden er ikke farlig, og går som oftest over av seg selv. Man bør avlaste armen i starten, og unngå bevegelser som kan føre til overbelastning. En enkel albueortose kan gi avlastning og hyppigere tilheling. Håndleddsortose kan også være effektivt. Dekkes ikke av NAV.

Hallux valgus.

Hallux Valgus er en skjevstilling av storetå mot tå nr 2. Tilstanden er svært vanlig, og operasjon er ofte ikke nødvendig. Kirurger ønsker oftest en konservativ behandling i første omgang. Det vil være viktig med stabile, brede sko. Innleggsåler eller fotsenger kan korrigere og avlaste. NAV kan i enkelte tilfeller dekke fotsenger.

Hammertå.

Hammertå, eller bøyd tå, er en feilstilling i en eller flere små tær. Tåa inntar en skjev stilling ved at det innerste leddet er bøyd oppover og det ytterste nedover. Dermed blir det trykk over det midterste leddet. Det er en ufarlig tilstand, men mange opplever smerte på grunn av trykk mot sko. Viktig med sko med god høyde i tåboks, og mykt overlær. Innleggssåler og/eller blokking av sko. Dekkes normalt ikke av NAV

Hemiplegi.

Lammelse av den ene siden av kroppen. Opptrer særlig ved hjerneslag, det vil si hjerneinfarkt og hjerneblødning, og ved andre hjernesykdommer. Følge av dette er nedsatt funksjon i ben eller arm. Kan være nødvendig med  dropfotortoser for å hindre snubling og fall, og i enkelte tilfeller kne-ankel-fot-ortoser. For arm kan det være aktuelt med skulder, albue eller håndortoser for bedring av funksjon. Dekkes av NAV

Hjerneslag.

Aktuelle hjelpemidler kan være ortoser til håndledd eller ankel, samt spesialsko og fotsenger. Vil normalt dekkes  av NAV ved varig funksjonsnedsettelse.

Hofteleddsdysplasi.

Hofteleddsdysplasi er en medfødt tilstand der en eller begge hofter er umodne, som følge av utviklingsfeil. Hofteleddsskålen er for «grunn», og lårbeinet kan lettere glippe (hoften går ut av ledd).

Oppdages tilstanden tidlig behandles barnet med pute (Frejkas, Katia) i ca. 3-6 måneder. Puten sørger for at hoftene til barnet blir holdt i abduksjon (froskestilling), og puten skal brukes 23 av 24 timer i døgnet. Sykehuset dekker dette som behandlingshjelpemiddel. Alvorlige eller sent oppdagede tilfeller trenger hofteortoser. Dette dekkes av NAV, og tilpasses ofte av ortopediingeniør. Behandles barnet innen det fyller 1 år er prognosene gode. Sent oppdagede tilfeller kan gi gangvansker eller tidlig slitasjeforandringer (artrose), samt hoftesmerter.

Klippel-Trénaunay-Syndrom (KTS).

Sjelden medfødt tilstand som kjennetegnes av at et ben eller en arm kan bli tykkere og lengre enn den andre. Kan også medføre sammenvokste fingre og tær, i noen tilfeller også færre eller flere fingre og tær. Det er store individuelle forskjeller. Andre komplikasjoner kan også oppstå, herunder hudforandringer, økt risiko for blodpropp og lymfeødem. Benlengdeforskjell er vanlig, og kan også medføre skoliose.

Trenger ofte ortopediske hjelpemiddel i form av oppbygg, korsett ved ryggskjevhet og ortopedisk sydde sko ved større deformiteter. Dette dekkes av NAV.

Klumpfot.

Behandles av sykehuset. NAV dekker ved behov ortoser for dag og natt og spesialsko (antivarussko). Etter ferdig behandling kan det være aktuelt med fotsenger og ev. splittede skostørrelser. Dette dekker NAV. Les en lenger artikkel om emnet og hvordan vi jobber med dette i Ortopediteknikk AS.

Korsbåndsskade.

Korsbåndsskade oppstår når fremre- eller bakre korsbånd helt- eller delvis blir avrevet. I de fleste tilfeller er det fremre korsband som skades, og oppstår oftest ved vridningstraume i kneet. Fremre korsbåndsskade er den tilstanden som oftest blir operert. Bakre korsbånd er mye sterkere enn det fremre, og forekomsten er derav sjeldnere. Denne skaden behandles ofte konservativ med kneortose. Kneortose i startfasen klassifiserer som behandlingshjelpemiddel, og sykehuset dekker dette. Ved varig instabilitet dekkes ortosen av NAV.  

Lymfeødem.

Lymfeødem oppstår når det hopes opp væske sammen med proteiner i vevet utenfor årene. Ved varig opphopning omdannes væsken til fastere vev, også kalt lymfeødem. Behandles blant annet med kompresjonstøy. Ortopediingeniør kan bistå med mål til kompresjonstøy dersom en må ha spesialsydd kompresjonstøy.

Kompresjonstøy dekkes normalt sett ikke av NAV. Som følge av ødem i føtter har mange med lymfeødem vanskeligheter med å finne skotøy som passer. Her kan en ortopediingeniør bistå med tilpasning av ortopedisk sydd fottøy.

Meniskskade.

Aktuelt med kneortose. Dekkes bare av NAV dersom det er en varig instabilitet.

Metatarsalgi.

Metatarsalgi er en samlebetegnelse for forfotssmerter, ofte lokalisert under tåballene. Tilstanden kan oppstå som følger av feilbelastning, og føre til irritasjon av leddkapsler, sener og muskler under foten. Innleggssåler med tverrpute og gode sko gir ofte god lindring. Vi anbefaler også bruk av innesko med god demping. Tilstanden dekkes ikke av NAV.

Multippel Sklerose.

Les utfyllende om diagnosen på MS-forbundet sine hjemmesider. Det kan være aktuelt med ortoser, korsetter, nakkekrager, fotsenger og sko. Dette dekkes normalt av NAV. 

Her finner du en lenger artikkel om hvordan vi jobber med dette i Ortopediteknikk AS. Du kan også lese artikkelen om Alexander Arvidsson; "Hvem har sagt at det skal være enkelt?"

Nevropati / Polynevropati.

Polynevropati er en lidelse i de perifere nervene. Tilstanden rammer særlig føtter. Klassiske tegn er nedsatt hudfølelse og leddsans, prikking og stikking, følelsen av «å gå på puter», nedsatt balanse og lammelser. Tilstanden kan komme av blant annet diabetes, og som følge av cellegiftbehandling. Gir økt risiko for sårdannelse. Ved polynevropati er sårforebyggende behandling viktig. Herunder fotsenger og spesialsko, tåortoser, karbonortoser/stiv såle på sko, evt. dropfotsortose. Sårforebyggende behandling, tå-ortoser, fotsenger og ev spesialsko med stiv såle dekkes av NAV. 

Osteoporose.

Osteoporose er en tilstand som kjennetegnes av redusert skjelettstyrke, også kjent som beinskjørhet. Denne diagnosen gjør at det lett oppstår brudd i kroppen. Tilstanden oppdages oftest etter brudd har oppstått ved fall, støt, brå bevegelse, bøying eller løfting. Rammer rygg, handledd, hofte og overarm i de fleste tilfeller. Kan gi nedsatt funksjon og kroniske smerter. Pasienter med osteoporose kan ha nytte av spesialsydde spilekorsett. Dette dekkes normalt av NAV. 

Parkinsons sykdom.

Parkinson er en nevrologisk sykdom som gjør at kroppen ikke lenger klarer å bevege seg normalt. Sykdommen kjennetegnes av langsomme bevegelser, startproblematikk ved bevegelse, subbete gange, dårlig balanse, skjelvinger (ofte i hender) utydelig tale og maskeansikt. Kroppen blir ofte stiv. Noen kan ha nytte av ulike ortoser. NAV dekker dette hvis det er funksjonsforbedrende. 

Patellofemoralt smertesyndrom.

Smertesyndrom i kneet som gir smerter lokalisert til forsiden av kneet, i og ved kneskålen. Diagnosen stilles enklest ved klinisk undersøkelse, da det sjelden viser noe på røntgen og annen bildediagnostikk. Rammer ofte idrettsungdom og mosjonister. Overbelastning og feilstillinger i kneet er angitt til å være hovedårsak. En enkel kneortose som støtter patella kan hjelpe. Innleggssåler kan også korrigere feilstillinger i fot og kne, som kan redusere feilbelastningen i kneet. Tilstanden er sjelden varig, og dekkes normalt sett ikke av NAV.

Pes cavus - hulfot.

Ved tilstivnet feilstilling dekkes fotsenger av NAV.

Pes planus - plattfot.

I noen tilfeller kan innleggssåle ha effekt. Dekkes ikke av NAV med mindre det er stor funksjonsnedsettelse.

Plantarfasciit.

Smertefull og ofte langvarig betennelse i og rundt senene under foten. Kommer av overbelastning, og vi ser både aktive idrettsfolk og vanlige mennesker med mye gåing på hardt underlag på jobb som får denne lidelsen. Kan være vanskelig å bli kvitt, men det ser ut til at både stabiliserende innleggssåler og ultralydveiledet needling har god
effekt, og mange blir bra iløpet av 8-10 uker. Kiropraktor med trykkbølgebehandling kan også være nyttig. For noen kan en nattskinne som strekker foten være et godt tillegg. Kortisoninjeksjoner kan hjelpe på betennelsen, men gir sjelden varig lindring. Innleggssåle som ikke dekkes av NAV.

Poliomyelitt.

Poliomyelitt er en akutt smittsom virussjukdom som angriper og ødelegger de motoriske cellene i kroppen. Sykdommen rammer særlig barn under 5 år. Noen får mindre skader, mens andre får større skader i sentralnervesystemet. De aller fleste får ingen eller lette symptom (feber, muskelsmerter, kvalme og oppkast). I teorien kan all muskulatur rammes av virusinfeksjonen, men de aller fleste blir affisert i armer og ben.

Noen blir bra etter kort tid, andre får varige skader. Vanlige deformiteter hos de som har hatt alvorlige tilfeller av polio er lammelser, benlengdeforskjell, feilstilling i kne (varus- eller valgusdeformiteter), samt skjevheter i rygg (skoliose, kyfose og kompensatorisk krumning i korsrygg). Til de som har varig funksjonsnedsettelse som følge av sykdommen kan det vere hensiktsmessig med tilpassing av ortoser (ankelortoser og ankelkneortoser), fotsenger og spesialsko, eller ortopedisk sydde sko. Noen har også behov for ortoser til rygg/nakke. 

NAV dekker lange ortoser (KAFO), fotsenger og spesialsko eller ortopediske sydde sko. Noen har også behov for korsett eller nakkekrage.

Postpoliosyndrom.

Noen opplever bedring av sin polio, og går inn i en fase med nevrologisk og funksjonell stabilitet, etter akuttfasen. Denne gruppen blir bedre av sin funksjonsnedsettelse, men kan i senere tid oppleve utmattelse, og nyoppståtte symptom lenge etter sykdommen først rammet. Det oppstår ofte muskulær ubalanse, som igjen kan gi slitasjeplager og smerter.

Ryggmargsbrokk.

Ryggmargsbrokk er en medfødt tilstand der ryggrad og ryggmargskanal hos fosteret ikke er lukket før fødsel. Det dannes et brokk som påvirker ryggmarg, ryggrad og hjernen. Kalles også myelomeningocele eller spina bifida. Alvorlighetsgraden varierer, og symptomene varierer fra person til person. Kjennetegnes ofte av lammelser, nedsatt følelse, feilstillinger i hofte og bein, skjevhet i rygg (skoliose).

Noen trenger ulike ortopediske hjelpemidler, herunder ankel- og kneortose, ståskall, korsett, fotsenger og spesialsko. Dette dekkes av NAV.

Schlatters sykdom.

Dette er en betennelsestilstand i festet til den store lårmuskelen (m.quadriceps) på fremsiden av skinnbeinet, like nedenfor kneskålen. Dette gir smerter og ømhet i området ved seneinnfestingen, og det oppstår ofte en smertefull kul i området. Gir ofte økende smerter ved belastning. Rammer hyppig barn og ungdom, ofte idrettsaktive, og gutter oftere enn jenter. Diagnosen stilles basert på kliniske funn, og det trenges sjelden røntgen eller annen bildediagnostikk.

Tilstanden er ufarlig, og går som oftest over av seg selv. Kneortose og innleggssåler kan bidra til å bedre tilstanden. Hjelpemidlene dekkes sjelden av NAV.

Skoliose.

Skoliose er små eller store skjevheter i ryggraden. Det finnes store variasjoner i alvorlighetsgrad og symptombildet.

Idiopatisk skoliose rammer barn og ungdom, oftere jenter enn gutter. Årsaken er ukjent. De fleste er moderate og krever kun oppfølging og kontroller. I de mer alvorlige tilfellene trenger barnet eller ungdommen korsettbehandling inntil skjelettmodning for å korrigere ryggradens kurvatur.

Nevropatiske skolioser kan også oppstå sekundært som følge av andre sykdommer i muskel- eller nervesystemet. Alvorlig idiopatisk skoliose behandles med rigide korsett inntil skjelettmodning.

Nevrologiske skolioser trenger ofte korsett for stabilisering og korreksjon.

Tilstivnede skolioser kan i enkelte tilfeller avlastes med spesialtilpassede korsetter. Dette dekkes av NAV.  

Ideopatisk behandles med rigid korsett. Tilstivnet avlastes med f eks spilekorsett. Dekkes av NAV.

Musearm o Tenninsalbue.

Musearm er en fellesbenevnelse for smerter som opptrer ved mye bruk av pc. Gjentatte bevegelser fører til overbelastning av muskler, sener, leddbånd og nerver i armen. Dette kan medføre smerter i håndflate, håndledd, albue, skulder og nakke, herunder tennisalbue og karpaltunnelsyndrom.  Vurdering av den ergonomiske situasjonen er viktig. Senebetennelser kan i enkelte tilfeller avlastes med enkle ortoser. Dekkes ikke av NAV. 

Tennisalbue (lateral epikondylitt) er en betennelsestilstand som gir smerter på utsiden av underarmen, samt rundt den betente delen av albuen. Oppstår som følge av overbelastning, ofte ved repeterende bevegelser. Smertene oppstår ofte når man vrir armen, eller holder noe. Tilstanden er ikke farlig, og går som oftest over av seg selv. Man bør avlaste armen i starten, og unngå bevegelser som kan føre til overbelastning. En enkel albueortose kan gi avlastning og hyppigere tilheling. Håndleddsortose kan også være effektivt. Dekkes ikke av NAV.

Behandles med albueklype eller håndleddsortose. Dekkes ikke av NAV.

Trykksår.

Et trykksår er en avgrenset skade på hud- og/eller underliggende vev, vanligvis over et prominent beinutspring der hudområdet klemmes mot knokkel. Såret oppstår som resultat av trykk i kombinasjon med skjær- og strekkrefter. Oppstår ofte som følge av immobilitet.

Typiske områder for trykksår er korsbein, halebein, setet, hofte, knehase, hæler, føtter, albue og hode (sjelden). Ofte kan det gro hud over såret, og det kan avdekkes store sårhuler under huden. Kan i værste fall føre til beininfeksjon, noe som krever rask vurdering.

Trykksår på fot kan behandles med totalavlastende ankelortose (TAFO) som dekkes av NAV.

Til rullestoler og senger kan det være hensiktsmessig med spesialtilpassede sits/puter eller madrasser. Dette dekkes av Hjelpemiddelsentralen.

Tverrplattfot.

Fotbuen som går på tvers av forfoten er nedsunken. Kan være rigid eller fleksibel. I enkelte tilfeller kan det medføre følgeplager som metatarsalgi og Mortons nevrom. I enkelte tilfeller også økt dannelse av hard hud og ilker. Innleggssåler med tverrløft (pelotte) har god effekt. Enkle pelotter kan også limes i skoen. Dekkes normalt sett ikke av NAV.

Mangler det noe?

Du kan finne mer informasjon på våre sider om tjenester og hjelpemidler. Tenker du at en diagnose eller et hjelpemiddel bør legges til listen - gi oss gjerne beskjed med kontaktskjemaet.

Ønsker du kontakt med oss?