Allerede når du begynner på utdanningen din, bør du tenke gjennom hva du ønsker å få ut av både den og lærlingperioden din. Det betyr at du må tenke på hvor du ønsker å ha den, og at det kan bli avgjørende for fremtiden.

Ortopediteknikk AS er en godkjent lærebedrift fordi vi ønsker å ta aktivt del i opplæringen av nytt fagpersonell. Derfor har vi jevnlig både lærlinger (Teknikerutdanningen), og turnuskandidater (Ingeniørutdanningen) i bedriften. 

Vi har snakket med Aisha Hussain og Sebastian Trana, begge 18 år og lærlinger hos oss. De har 18 måneder igjen av lærlingperiodene sine. 

Hvorfor valgte dere å bli ortopediteknikere?

Aisha: - Jeg valgte dette yrket fordi jeg har alltid hatt lyst til å jobbe innen helsesektoren, men samtidig også jobbe med et håndtverk. Da jeg fikk høre om yrket Ortopeditekniker i vg1 , synes jeg at det hørtes ut som noe som passet veldig godt for meg.

Jeg valgte yrket fordi det virket spennende med tanke på at man er med på å hjelpe folk og forbedre livet deres. Jeg valgte også yrket fordi det er veldig praktisk, forteller Sebastian. 

Kan dere fortelle hvordan man blir ortopeditekniker?

Sebastian: - Først går man vg1 Helse og oppvekst, så går man vg2 fotterapi og ortopediteknikk på Rosenvilde i Bærum hvor man kan både bli fotterapeut og ortopediteknikker. Etter det har man 2 år lærling hos en godkjent lærebedrift og til slutt tar fagbrevet når læretiden er over og da er man ferdig utdannet ortopediteknikker.

Aisha og Sebastian valgte den ene av to hovedretninger, beskrevet over. En annen vei til yrket er at man jobber enten 3 eller 5 år hos et ortopediteknisk verksted, antall år avhenger av annen relevant kompetanse og erfaring, og så kan man ta fagprøven. Felles for begge er at man skal gjennom en tid som lærling.

Bilde av ortose som tilpasses en gipsform

 

Hva inneholder studiet?

Aisha: - I vg1 lærer man om det grunnleggende innenfor helse, kommunikasjon og yrkesliv. Noen temaer vi for eksempel har hatt om i vg1, er fysisk og psykisk helse, kroppens anatomi og hvordan kroppen funker, hvordan man skal kommunisere med forskjellige aldersgrupper, og hvordan man skal være profesjonell i arbeids livet. i vg1 hadde vi også praksis i enten barnehage, barne/ungdoms skolen eller eldrehjem.

I vg2 går man dypere inn i faget man har valgt. På linjen Fotterapi og Ortopediteknikk har man undervisning om helse, funksjon og bevegelse hvor man lærer om ulike sykdommer og deformiteter, anatomi innfor fot og ben, ulike latinske begreper, man får ta imot «pasienter» som «fotterapeut» for å øve på det vi har lært i timene, og så har man praksis på ulike ortopediske verksteder for å få et større innblikk i hverdagen til en ortopediteknikker. Det er også noe repetisjon fra vg1.

Hva likte dere best med studiet?

Sebastian: - Vi begge likte veldig godt praksisdagene på ortopediske verksted. Vi hadde praksis en dag i uka. Vi synes praksisen var det mest spennende, fordi man fikk se yrket utover det teoretiske som vi leste på i skolen.  

Hadde dere noen fag dere likte mindre, men som allikevel var nyttig?

Aisha: - Vi likte fellesfagene minst fordi de hadde ikke så mye med teknikeryrket å gjøre, alle fellesfagene utenom gym var veldig teoretiske.

Både Sebastian og Aisaha har tidligere fortalt at det å lære seg alle de latinske ordene og begrepene som hører til studiet, ikke var veldig spennende på skolen, men at det var helt nødvendig for å forstå samtalen med annet fagpersonell i utformingen av gode hjelpemidler. 

Ortopediteknikerlærling Emma Skjønhaug arbeider med en ortose inne på verkstedet på Ryen
 
Hva slags personer tenker dere at ortopediteknikeryrket passet for?

Begge: - En person som liker å jobbe med håndverk og jobbe veldig praktisk med andre. En person som liker å jobbe med mennesker og er villig til å lære.

Hvordan får man lærlingplass hos et ortopediteknisk verksted?
 

Man sender på et tidspunkt CV og søknad til en godkjent lærebedrift. Et bra sted å starte kan være å sende søknad til de stedene man har hatt praksis. Da kjenner bedriften deg fra før, da har man kanskje en større sjanse å få lærlingplass akkurat der, forteller Aisha.

Sebastian: - Det er veldig viktig at man er "på" selv. Det veldig sjeldent lærebedrifter legger ut stillingsannonser, så man må kanskje ringe selv eller sende en åpen søknad på e-post. Jeg tenkte at det var best å søke hos mange verksteder, fordi det er få læreplasser i Norge, også at man egentlig bare må takke ja til tilbudet man eventuelt får.

Lærlingordningen er nyttig og viktig både for elevene og lærebedriften. Det kan være konkurranse om plassene, så det er lurt å legge jobb i dette. Og, man får selvsagt hjelp og veiledning på skolen. 

Hva var viktig for dere da man skulle velge sted å være lærling?

Aisha: - Det viktigste for meg var faktisk å få lærlingplass et sted i Oslo eller nærme Oslo, siden jeg allerede er bosatt her. Da slapp jeg å flytte ut, noe som kan være veldig dyrt. Ortopediteknikk AS er en av to godkjente lærebedrifter i Oslo som hadde lærlingplass det året jeg søkte. Jeg hadde også vært her tidligere, i praksis, og likte bedriften veldig godt.

Sebastian: - Jeg hadde egentlig ikke noen preferanse på hvor jeg fikk lærlingplass, siden det er så få plasser i Norge. Men er så fornøyd med at jeg fikk hos Ortopediteknikk, da slapp jeg også å flytte hjemmefra.

Sebastian og Aisha på hver sin stol på verkstedet i Oslo

Hvilke forventinger har man til lærebedriften?

Begge: - At man jobber i et godt arbeidsmiljø med hyggelig kollegaer. Et sted hvor man får bra oppfølging og bra opplæring.

Hvordan foregår opplæringen i lærlingtiden?

Sebastian: - Det er nok litt forskjellig fra verksted til verksted, men her på Ortopediteknikk så er lærlingløpet delt inn i 4 deler. Det første året er man 4 måneder med på arbeid på proteser, 4 måneder på garnering, og 4 måneder på ortoser.

Aisha: - Det siste året er det man kaller verdiskapningssåret. Da skal man fordype seg i ett av fagområdene, og det kan gjerne være i det man ser for seg å jobbe i på sikt.

Sebastian: Jeg er på garneriet nå, hvor man lager borrelås, fikser sko, jobber med skinn og lær, og hvor man lager ankelstivere. Jeg jobber 90% av tiden selvstendig etter å ha vært her en liten stund, og jeg får veiledning hvis det er noe jeg lurer på. Det er noen småting som jeg ikke gjør, som jeg ikke har lært enda, eller er litt komplisert for meg. 

Aisha: Jeg er på proteser nå. I starten fikk jeg veldig tett oppfølging på hvordan man lage ulike typer proteser, og etter hvert fikk jeg jobbe mere selvstendig. Hvis det er noe jeg lurer på så får jeg selvfølgelig hjelp av veilederen min. Hvis det er en veldig komplisert protese, som er vanskelig å lage, er jeg heller med og observerer og deltar i prosessen istedet.

Bilde av to proteser på et arbeidsbord
 
Møter man også brukere når man er lærling?

Vi er begge på første lærlingåret, og det er foreløpig ikke så ofte, men det er noen ganger vi er med. De gangene vi er det, så er det for å få et bedre innblikk i faget og forstå hva det vi lager betyr for brukerne som skal ha det. 

Hva liker dere aller best å jobbe med?

Sebastian: - Akkurat nå liker jeg å jobbe med ankelstivere fordi det er litt mer variasjon i det enn det andre man driver med på garnering, hvor jeg er nå.

Aisha: - Jeg er på proteseteamet nå, så kanskje lage en basic protesehylse siden det ikke er så vanskelig å jobbe med, da kan jeg jobbe litt mer selvstendig. 

"Fem hjelpemidler på fem arbeidsdager"

Fagprøven er et viktig tema, noen gruer seg til den, andre gleder seg. Aisha og Sebastian har ikke tatt fagprøven enda fordi man går opp til fagprøve først på slutten av sin to års lærlingetid.

Jørgen Holte Sørlie er til daglig Produksjonsleder ved Ortopediteknikk på Ryen. Han er Leder i NOTF, og medforfatter av boken "Ortopediteknikk vg2" som brukes i den norske tekniker-utdanningen. Han jobber også som sensor. Her forteller han oss om det man skal gjennom på slutten av lærlingtiden. 

Jørgen Holte Sørlie

Fagprøven er ment å få bekreftet at eleven har tatt til seg det som trengs i skoletiden og i lærlingtiden. De skal kunne det faglige, jobbe selvstendig, planlegge og ta egne valg underveis, og de skal levere til avtalt tid. 

Selve prøven består i at man får presentert tre til fem oppgaver, og avhengig av oppgavene velges det et antall som skal fullføres i løpet av en arbeidsuke.

To sensorer så skal vurdere fagprøven din og arbeidet du gjør. Man er nødt til å dokumentere teknikker og prosesser man har valgt, gjerne med bilder, video eller annen dokumentasjon. Til slutt skal dette fremføres og hjelpemidlene man har laget skal vises frem og vurderes.  

Hva forventer lærebedriften av en lærling?

Jørgen forteller. - Man må være interessert og gjøre en innsats for å bli en god tekniker. Det er viktig å være nysgjerrig, tørre å prøve seg frem, stille spørsmål, be om å få jobbe med ting man ønsker, tilby seg å hjelpe til eller være med, ikke sitte og vente på å få jobb. Det er selvsagt viktig å være punktlig og gjøre det man har blitt enig om, men det sier vel i grunnen seg selv.

På spørsmål om Aisha og Sebastian kunne tenke seg å være veiledere selv, svarer de at - kanskje etter vi er ferdig utdanna og fått litt mer erfaring. Vi har jo vært litt veiledere for praksiselevene vi har innom noen ganger iblant.

Det er viktig at elevene og lærlingene er "litt på".

- En annen svært viktig ting er at man er en god kollega. Bare på Ryen er vi et miljø med over 60 personer fra mange bakgrunner. Vi må samarbeide godt med hverandre og ta hensyn til hverandre, både i teamene og på tvers av de. Vi vil jo ha kolleger som engasjerer seg og skaper et miljø, forteller han.

Bilde av en gruppe Ortopediteknikk-kolleger som spiser lunsj sammen

 
Vi ba Aisha og Sebastian se 5 år frem i tid

Nå har dere vært her siden sommeren og dere virker å ha kommet godt på plass, men hvordan ser det ut for dere om fem år tror dere? 

Da er vi ferdig utdanna, har litt arbeidserfaring, er forhåpentligvis fortsatt her på Ryen, flytta ut hjemmefra. Kanskje vurdere å videreutdanne seg til Ortopediingeniør? :-) 

 

________

Er du interessert i lærlingplass hos en av Ortopediteknikk sine avdelinger?
Du kan kontakte oss på e-post eller ringe Fagansvarlig ved den enkelte avdeling.
Nummeret finner du på hver enkelt avdelingsside.

 

Ønsker du å få praktisk og relevant informasjon fra oss en gang per måned? Meld deg på nyhetsbrevet vårt "Historier" her.