Vi møter Rakel på klinikken i Sandvika der hun jobber sammen med sine omtrent 20 kolleger. Hennes vei til ortopediingeniøryrket startet i 2018 med en treårig bachelorutdanning ved OsloMet. Den toårige turnusen hos OT fullførte hun høsten 2023.

Alt falt på plass

Rakel forteller at hun lenge var i villrede og syntes det var vanskelig å velge en studieretning. Da hun oppdaget Ortopediingeniørstudiet, falt alt på plass.

Jeg har alltid visst at jeg vil jobbe med noe der jeg får møte og være sammen med folk, skape ting med hendene, og få lov til å være kreativ.

Som ortopediingeniør får hun jobbe med alt dette, hver dag. Og som en bonus, forteller hun, får man en god dose realfag og problemløsing å bryne seg på. En faglig utfordring eller grublis dukker til stadighet opp.

Stortrivdes på studiet

På OsloMet hadde de bare 16 studieplasser i hvert "orto-kull". Det gjorde at de ble en sammensveiset gjeng studenter, og de fikk tett oppfølging av underviserne. Studiet er praktisk rettet, og hun forteller at de kom kjapt i gang med både pasientkontakt og produksjon av ortopediske hjelpemidler.

Jeg likte de praktiske og kliniske fagene best. Teorien er viktig å ha på plass, men pugging av formler og latin har ikke helt samme appell som å få lage et hjelpemiddel til en pasient og se hvordan det fungerer i praksis.

På skolen går man tre år, så starter en toårig turnustjeneste. Turnus er en praktisk opplæring ved en bedrift, og den må gjennomføres før man kan søke autorisasjon som Ortopediingeniør.

Noen fag viktigere enn andre

Rakel forteller. - Uten en god forståelse av anatomi og biomekanikk kommer du ingen vei i vårt fag. De er grunnsteinene vi bygger alt det andre på. For henne personlig, var det særlig relevant å lære om ortopediske hjelpemidler til barn med cerebral parese, siden det er noe hun jobber mye med nå.

Bilde av plakat som viser menneskets anatomi

Fokuset på turnusen kom sent i utdanningen

Rakel var alltid klar over at det krevdes toårig turnus hos en bedrift etter bachelor-studiet, men hun tenkte og snakket lite med medstudentene sine om det de første to årene. Kullet mitt var en super gjeng uten noe streberkultur eller konkurranse mellom seg. De fleste hadde en innstilling om at de ville bli godt kjent med bransjen, før de tok stilling til hvor de ønsket å ha sin turnus.

Hun forteller. - Det er klare retningslinjer for hvordan turnustiden skal gjennomføres. Disse fikk vi god innføring i på skolen. Når det kom til å skaffe turnusplass, så ordnet vi det på egenhånd. Universitetet kunne bistå med hjelp til søknadsprosessen for de som ønsket det, men mitt inntrykk var at folk løste det meste sjøl.

Rakel og Ida på sliperommet

 

Rakels vei til turnusplass

Det er viktig å være klar over at det er ens eget ansvar å skaffe turnusplass. Utover praksisperiodene, møter man gjerne representanter for ulike bedrifter på messer og lignende. Der plukker man fort opp hvem som ønsker å rekruttere turnuser. 

Om man sender mail eller ringer rundt til ortopediske verksteder og spør om en omvisning og en samtale om turnus, er det nok få som er vanskelige å be.

Hun fikk tilbud om turnusplass da hun var i praksis de 1. og 2. studieåret, men da var det for tidlig for henne å bestemme seg.

Rakel sendte aldri søknad eller CV noe sted, men forteller at det nok er den vanligste måten å gå fram på. I hennes 3. praksisperiode kom hun til en arbeidsplass hvor hun stortrivdes umiddelbart. Hun bestemte meg raskt for at hun ønsket å ha turnusen sin der, men før hun gjorde det, brukte hun de seks praksisukene til å vise hva hun var god for.

Det er en liten bransje, og det var allerede en stor trygghet for mitt kull å vite at man var ønsket.

Da det var et halvt år igjen av studiet, spurte hun klinikklederen Nicolai ved Ortopediteknikk i Sandvika om de hadde plass til henne der. - Det var jo veldig praktisk å søke et sted jeg allerede var kjent med, og så ble intervjuprosessen mye lettere, forteller hun.

Bilde av Sandvika Bru ikke langt fra klinikken

 

Tilbud uten bindinger 

Medlemmene i Ortopeditekniske Virksomheters Landsforbund (OVL) er enige om å ikke gjøre avtaler med studentene, som inneholder bindinger. Ortopediingeniørutdanningen ved OsloMet anbefaler det samme, og det råder en generell skepsis blant arbeidstagerforeninger mot å inngå avtaler om økonomiske støtte i studietiden mot slike bindinger. Les om Ortopediteknikk sin tilnærming til dette.

Rakel forteller at noen verksted tilbød studenter økonomisk støtte gjennom studiet, mot flere års binding etter endt turnusperiode.

For meg var det uaktuelt å binde meg til et sted før jeg hadde rukket å bli trygg i faget og kjent med mulighetene mine.

Et tilbud hun fikk inkluderte støtte og binding, men hun undersøkte det ikke nærmere fordi det uansett ikke var aktuelt for henne å jobbe i den aktuelle landsdelen. - Ja, jeg er Oslo-jente, og kommer nok aldri til å flytte på meg. Heldigvis er det mange klinikker i Oslo-området, så jeg var egentlig aldri bekymret for å stå uten turnusplass.

Alt er veldig oversiktlig i turnusperioden

Rakel forteller at alle bedriftene forplikter seg til å følge de offisielle retningslinjene for turnustjenesten. Hun tillater seg allikevel å skryte av hvor god hovedveileder hun hadde gjennom sin turnustid i Ortopediteknikk.

Veilederen min, Tone Øygard, fulgte meg opp tett og laget et veldig ryddig og oversiktlig program for min turnustid.

Bilde av Rakel sammen med sin veileder Tone

Alle får utnevnt en veileder som følger deg gjennom hele turnustiden, og har obligatoriske veiledningstimer med deg underveis. Veilederne drar også på nasjonale veiledersamlinger for å passe på at turnustilbudet møter de offisielle kravene. Disse finner du her : Turnus for ortopediingeniører - Helsedirektoratet 

I begynnelsen observerer man mest og jobber tett med veilederne. Jeg fikk styre det litt selv når jeg ble komfortabel med å ta større plass og jobbe mer selvstendig. Som turnuskandidat kan du gjøre det meste så lenge en autorisert ortopediingeniør følger med på prosjektet og godkjenne arbeidet før et hjelpemiddel utleveres til brukeren.

Turnustiden hos Ortopediteknikk formet meg som fagperson, jeg har oppdaget at det kliniske arbeidet gir meg mest.

På enklere hjelpemidler, som fotsenger og innleggsåler, var hun komfortabel med å jobbe selvstendig etter noen få måneder. På større hjelpemidler hadde hun alltid med en kollega, men etter hvert som hun ble varm i trøya kunne kollegaene ha en mer observerende rolle. Pass i alle fall på at du får vært med på alt du har lyst og mulighet til mens du er i turnus, forteller hun.

Rakel modellerer i Voxelcare-programvaren


Til tross for at turnustiden er regulert i utdanningsløpet, er det viktig at man selv er klar over egne rettigheter. - Din viktigste oppgave er å suge til deg mest mulig kunnskap og at du tar ansvar for egen utvikling som fagperson, forteller hun.

Du er ikke turnuskandidat for å være billig arbeidskraft, du er der for å lære.

Arbeidsmiljø var viktig da hun skulle velge turnussted

For Rakel var arbeidsmiljø en avgjørende faktor. - Jeg ønsket meg til et mindre sted hvor man jobber tett med hverandre. Kollegaene mine gjorde et kjempegodt inntrykk da jeg var her i praksis, forteller hun. - I tillegg var det er stort pluss at Ortopediteknikk har et tett samarbeid med lokale rehabiliteringssentre, sykehus, fysioterapeuter og ortoped. Det var et stort trekkplaster å få jobbe med barnepasienter, for ikke alle verksteder i området jobber med barnehjelpemidler.

Jeg visste jeg ville få jobbe tverrfaglig og med en variert gruppe pasienter, og her er det heller ingen terskel for å be om hjelp, så jeg følte fra dag én at jeg kunne huke tak i hvem som helst.

Jeg synes det er trygt og godt å ha erfarne folk å støtte meg på. Om jeg får inn større prosjekter av typer vi ikke ser like ofte, vil jeg fortsatt i dag spørre om å ha med en kollega, selv om jeg nå er ferdig med utdanningen og autorisert, forteller Rakel.  

Tilpassing av et hjelpemiddel til et barn

Jobbet flere steder i turnustiden

- Jeg var i hovedsak hos Ortopediteknikk Sandvika og på våre utreiseklinikker på rehabiliteringsstedene som vi har et tett samarbeid med. I tillegg fikk jeg mange muligheter til å dra til Ortopediteknikks andre avdelinger på Ryen og i Tønsberg for å ta kurs eller være med i produksjon der.

Jeg fikk opplæring i armhjelpemidler og ortopedisk sydd fottøy hos samarbeidspartnerne NTO på Hamar og NOF i Fredrikstad. Her tror jeg Ortopediteknikk skiller seg litt ut ved at det er mange ulike miljøer innenfor samme bedrift, og at man har kolleger over hele landet som man kan samarbeide med.

En stor fordel med lønn i turnustiden

Rakel forteller, - I et femårig utdanningsløp er det jo en kjempebonus at de to siste årene er i lønnet opplæring. Flere gode venner begynte fem-årige masterløp i andre studieretninger.

De ble rimelig misunnelige da jeg fortalte at jeg fikk lønn de to siste årene av min utdanning, mens deres studielån vokste.

Turnustiden tar en gang slutt

Gjennom turnusperioden jobber man med turnusoppgaven. Man velger seg et emne man ønsker å fordype seg i, og får satt av tid til å sette seg inn i relevante pasientkasus og faglitteratur om emnet. Den må være fullført og godkjent før du kan søke autorisasjon. I tillegg skal din veileder skrive under på at turnusopplegget til din bedrift møter alle de offisielle kravene.

Bilde fra verkstedet i Stavanger
 
Kultur og trivsel 

- Jeg har stortrivdes i Ortopediteknikk Sandvika! Jeg ble mottatt med åpne armer og raskt inkludert inn i både det sosiale miljøet og i faggruppene. 

Det ble naturlig for Rakel og Nicolai å snakke om fast jobb etter turnustiden. Ingen av de var egentlig i tvil om at Rakel og OT var en god match.

De hadde en kultur for å samarbeide om vanskelige saker og bruke hverandres kompetanse for alt den er verdt.

Alle som møter henne opplever den blide og løsningsorienterte personen hun er, og det kommer oppå at hun er flink i faget og at hun får til et godt samarbeid med brukerne sine.

Det er ikke vanskelig å se at Rakel både trives med- og settes pris på av sine kolleger.

Rakels offisielle stempel

 

Les mer om å jobbe i Ortopediteknikk
Kontakt oss om turnusplass

Ønsker du å få praktisk og relevant informasjon fra oss en gang per måned? Meld deg på nyhetsbrevet vårt "Historier" her.